Akuttarbeid i barnevernstjenesten – kunnskapsbasert retningslinje

Skriv ut veileder

Om retningslinjen

Barnevernstjenestens akuttarbeid er mer enn det som skjer i en akuttsituasjon. Denne retningslinjen skal også være en støtte til det akuttrelaterte arbeidet som gjøres før og etter at barnevernstjenesten har måttet håndtere en situasjon som er akutt. Retningslinjen omfatter alle situasjoner som faller inn under kapittel 4 i barnevernsloven. Den gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, i tråd med bestemmelsene i barnevernsloven § 1-2.

Formålet med retningslinjen, er å gi barnevernstjenesten et verktøy for alle faser av akuttarbeidet. Målet er god kvalitet, å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre, og å sikre likeverdige tjenester.

Bruksområde og målgruppe

Retningslinjen gir anbefalinger om

hvordan barnevernstjenesten bør gå frem når de mottar en melding, eller på annen måte blir kjent med, at et barn er i en mulig akuttsituasjon
hva barnevernstjenesten skal vurdere i ulike faser av akuttarbeid
hvordan barnevernstjenesten skal følge opp de involverte i etterkant av akuttsituasjonen, i den grad oppfølgingen kan sees i sammenheng med denne

Målgruppen for retningslinjen er den kommunale barnevernstjenesten. Retningslinjen kan også være relevant for barnevernsvaktene.

Retningslinjen bør brukes sammen med relevante deler av saksbehandlingsrundskrivet.

Hva er akuttarbeid?

I retningslinjen er akuttarbeid definert som barnevernstjenestens:

arbeid med rutiner for å forberede og øve på akuttsituasjoner
vurderinger av informasjon om at et barn befinner seg i en mulig akuttsituasjon, og om det er nødvendig å fatte et akuttvedtak
håndtering av tiltaksvalg, samt oppfølgning av barn og familie, når en akuttsituasjon har oppstått
oppfølging av barn og familie mens barnet er akuttplassert, og etter en akuttsituasjon uten plassering
oppfølging av barn og familie etter tilbakeføring, hvis det er grunnlag for å iverksette tiltak fordi barnet har vært akuttplassert

Akuttarbeidets ulike faser

Barnevernstjenesten har ulike oppgaver i de ulike fasene i akuttarbeidet. Vi har definert disse som forberedende, akutt og oppfølgende fase.

Den forberedende fasen er det arbeidet, og de aktivitetene barnevernstjenesten gjør for å forberede seg før akutte situasjoner oppstår. Dette handler både om generelle forberedelser knyttet til rutiner for akuttsituasjoner, og forberedelser knyttet til økende bekymring for det enkelte barn.

Akuttfasen er den akutte situasjonen.

Den oppfølgende fasen er arbeidet etter en akuttsituasjon. Dette inkluderer oppfølging av barnet og foreldrene:

når barnet har blitt værende i familien.
under en akuttplassering, inkludert plassering i eget nettverk.
etter akuttplassering og etter at barnet har blitt tilbakeført. Oppfølgingen må sees i sammenheng med at barnet har vært akuttplassert.

Retningslinjen omfatter alle situasjoner som faller inn under kapittel 4 i barnevernsloven. Den gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, i tråd med bestemmelsene i barnevernsloven § 1-2.

Hvis et barn må flyttes akutt ut av hjemmet er dette et av de mest inngripende tiltakene barnevernstjenesten kan iverksette. Beslutningene kan oppleves som svært belastende for de som berøres. Barnevernstjenesten har derfor strenge krav om at dokumentasjonsplikten og øvrige juridiske rammer blir ivaretatt. Se saksbehandlingsrundskrivet kapittel 3 om dokumentasjonskrav, og kapittel 4 om barnevernstjenestens vedtak.

Akutte flyttinger av barn skal kun skje når det ikke er mulig å sikre barnets trygghet på noen annen måte. Når det haster med å beskytte barnet, vil det være risiko for at rettslige prinsipper og ordinære saksbehandlingsregler settes til side, og derfor innebærer akuttarbeid at det må gjøres særlig grundige vurderinger av

kravet til nødvendighet
mildeste effektive inngrep
hensynet til barnets beste

Eksempler på momenter som kan være av betydning for akuttvurderingene:

Hva ved barnets situasjon krever håndtering straks?
- Står barnet uten omsorg? (hvilke behov har barnet da?)
- På hvilken måte blir barnet vesentlig skadelidende? (hvordan ser dette ut i den konkrete situasjonen, og hvordan påvirker dette barnets helse og utvikling?)
- Hvilket behov har barnet for beskyttelse (på hvilken måte og mot hva?)
Hva ved barnets situasjon kan forsvare at vi bruker mer tid/ikke handler straks?
Hvilke andre eller mindre inngripende tiltak enn plassering finnes?
Hva gjør at alternative tiltak eventuelt ikke kan ivareta dette barnets behov i den konkrete situasjonen?
Hva er konsekvensene av å handle nå, og hva er konsekvensen av å vente?
Hvilket alternativ er «best» eller «minst verst» for barnet?
Hvilken lovbestemmelse gjelder i det konkrete tilfellet for dette konkrete barnet?

Forsvarlig saksbehandling stiller også et skjerpet krav til at de barnevernfaglige vurderingene i akuttarbeidet er godt begrunnet og dokumentert, på en måte som sikrer etterprøvbarhet og barn og foreldres rettsikkerhet.

Kravet til begrunnelse og dokumentasjon

Hensynet bak og formålet med begrunnelsesplikten

Ved akuttvedtak stilles det store krav til en grundig begrunnelse. Kravet er skjerpet fordi slike vedtak regnes som av de mest inngripende av barnevernstjenestens virkemidler.

Hensynene bak begrunnelsesplikten er

at barnet/foreldrene skal forstå hva som er bestemt, hva det bygger på og hvorfor det ble resultatet
at det skal være mulig å kontrollere og etterprøve vedtaket

En begrunnelse innebærer at barnet/foreldrene får en redegjørelse for hva vedtaket bygger på av faktiske og rettslige forutsetninger, og en forklaring på hvorfor barnevernstjenesten har kommet til det aktuelle utfallet.

Begrunnelsen kan også føre til større grundighet og nøyaktighet i saksbehandlingen, forståelse fra barnet/foreldrene for at avgjørelsen er riktig og bedre forutsetninger for å vurdere å klage.

Hva skal begrunnelsen inneholde?

Rettslig grunnlag.
- Begrunnelsen skal vise til de rettsreglene vedtaket bygger på.
Faktiske forhold
- Hvilke faktiske opplysninger som er lagt til grunn for avgjørelsen
Barnevernsfaglige vurderinger og avgjørende hensyn
- Hvilke barnevernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn for avgjørelsen
  - hvordan barnets beste er vurdert
  - er barnet snakket med, og hvilken vekt barnets mening er tillagt.
  - Hvis barnet ikke er snakket med, skal dette begrunnes
  - Hvis vedtaket avviker fra hva som har vært barnets syn i saken, skal dette begrunnes
  - hvordan hensynet til familiebånd er vurdert
    - Hensynet til familiebånd omfatter både barnets og foreldrenes familiebånd til hverandre. I barnevernets vedtak må det komme frem at det er foretatt en reell avveining av eventuelle motstridende interesser, og hvilken vekt hensynet til familiebånd, er tillagt i vurderingene, for både barn og foreldre. Dersom tiltaket er nødvendig for å ivareta barnets beste, vil hensynet til barnet gå foran hensynet til foreldrene.
  - hvordan akuttiltak her og nå ivaretar barnets behov for omsorg eller beskyttelse
  - hvilken betydning tiltaket kan ha for videre omsorg og barnets utvikling
  - hvorfor mindre inngripende tiltak ikke anses som tilstrekkelig for å beskytte og ivareta barnet i situasjonen

Også i vedtak om hjelpetiltak er det nødvendig med et skjerpet krav til begrunnelse. En del hjelpetiltak er inngripende for familiene de retter seg mot, da de i større eller mindre grad kan oppleves som «frivillig tvang». Det kan derfor stilles spørsmål ved hvor reelt samtykket i realiteten er.

Plikten til å begrunne et vedtak følger av forvaltningsloven § 24 første ledd og barnevernsloven § 12-5. Les mer om begrunnelser i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 4.3.2

Dokumentasjonsplikt

Dokumentasjonsplikt betyr at barnevernstjenesten må synliggjøre sitt arbeid i saken, altså hva de har gjort og hvorfor de har gjort det. Akuttarbeidets inngripende karakter stiller et skjerpet krav til dokumentasjon.

Hensyn bak-, og formål med dokumentasjonsplikten

Et viktig hensyn bak dokumentasjonskravet er å sikre at barnevernstjenesten aktivt sørger for at barnets synspunkter blir innhentet i saken. Bestemmelsen må ses i sammenheng med barnets rett til medvirkning.

Nedtegning av barnevernets handlinger, skjønnsmessige vurderinger og faglige analyser underveis i saken er også

avgjørende for de muligheter barn og foreldre har til å ivareta sine interesser og synspunkter.
viktig for at barnet i ettertid skal kunne forstå sin egen historie, og hvordan og hvorfor barnevernet handlet som de gjorde.
vesentlig for barnevernstjenestens egen saksbehandling, for eksempel som grunnlag når barnevernstjenesten skal vurdere hvilke tiltak som er riktige å sette inn i en familie.
avgjørende for at andre myndigheter og organer skal kunne etterprøve, føre kontroll og tilsyn med barnevernstjenestens vurderinger og beslutninger.

Hvilke opplysninger skal nedtegnes?

alle vesentlige faktiske opplysninger, inkludert nødvendig informasjon om barnet og barnets omsorgssituasjon, hvordan barnevernstjenesten har handlet i saken, møtereferater, hvordan barnet har fått medvirke, hva som er barnets mening og vedtak som er fattet
beskrivelser av de barnevernsfaglige vurderingene og avveiningene som er gjort. Dette omfatter saksrelevante drøftinger og faglige analyser, evaluering av tiltak, hvilken vekt barnets mening og hensynet til familiebånd er tillagt i vurderingene, og lignende.
vurderinger som gjøres selv om det ikke blir gjort endringer for barnet eller familien

Barnevernstjenesten har plikt til å føre en journal for hvert enkelt barn. Dette følger av barnevernsloven § 12-4. Les mer om dokumentasjon i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 5.1

1. Barnevernstjenestens kunnskap, ferdigheter og rutiner om akuttarbeid

Barnevernstjenesten må ha kunnskap, ferdigheter og rutiner for å håndtere alle fasene av akuttarbeid.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten må ha kunnskap, ferdigheter og rutiner for å håndtere alle fasene av akuttarbeid. Barnevernstjenestens leder må ha oversikt over tjenestens samlede kunnskap, ferdigheter og rutiner, og sørge for å utvikle og opprettholde dette, slik at de ansatte kan håndtere og mestre akuttsituasjoner.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Den enkelte barnevernstjenesten bør kartlegge tjenestens samlede kompetanse. Kompetanse må utvikles og opprettholdes.

Viktig barnevernsfaglig kompetanse for å være forberedt på å håndtere akuttarbeid, er en kombinasjon av teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig erfaring.

Den barnevernsfaglige kompetansen i akuttarbeid kan for eksempel være:

å kunne vurdere risiko hos familier og barn, oppdage tidlige tegn på risiko for skjevutvikling (terskelvurderinger)
å kunne snakke med barn (barnesamtaler)
å kunne snakke med foreldre
kunnskap om traumer og redusere traumepotensialet
kunnskap om krisepsykologi og krisehåndtering
kunnskap om stress
evne til å skape trygghet og tillit i forholdet til barnet
kunnskap og ferdigheter knyttet til relasjoner
evnen til rask og systematisk kartlegging
bevissthet om personlige egenskaper, menneskesyn og holdninger
kunnskap om sikkerhetsarbeid, inkludert risikovurdering og trusselvurderinger, særlig sett i sammenheng med menneskehandel, fare for bortføring av barnet og ulike former for vold.

For å gjennomføre rett tiltak til rett tid i en akuttsituasjon, må de ansatte avveie faren for barnets liv og helse opp mot tiden de har til disposisjon. Det er terskelen for risiko for barnet som styrer denne avveiningen. I denne sammenhengen må ikke betydningen av erfaring og kompetanse undervurderes. Gjentatt erfaring med akuttarbeid øker de ansattes kompetanse om hvordan de bør gå frem. Øvelse og rutiner kan imidlertid styrke alle ansattes ferdigheter og kunnskap om hvordan de skal håndtere de ulike fasene av akuttarbeid.

Ansatte i barneverntjenesten bør øve regelmessig på å håndtere og mestre ulike typer akuttsituasjoner.

Barnevernstjenesten bør jevnlig vurdere hva det bør trenes på, hvordan det kan trenes og hvor ofte det skal trenes. I denne sammenhengen bør barnevernstjenesten ta stilling til hvordan de kan planlegge ulike aktiviteter i akuttarbeidet, både når det gjelder praktiske og faglige elementer. Avklaring av roller, ansvar og når det skal legges inn stoppunkt i konkrete saker bør inngå her.

Øvelsene bør inkludere alle fasene i akuttarbeidet og samarbeid med andre instanser. Barnevernstjenesten bør vurdere hvordan kompetanse og ferdigheter kan overføres fra ansatte og/eller tjenester som har kunnskap og erfaring med akuttarbeid, til de som ikke har det. Dette kan for eksempel være ved veiledning, mentorordninger og hospitering.

Barnevernstjenesten kan samarbeide med andre kommuner om øvelsene.

Det bør også settes av tid til å evaluere øvelsene etter at de er gjennomført.

Se eventuelt veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser – grunnbok for tips om hva øvelser er, hvorfor vi øver, ulike typer øvelser og hvilke faser en øvelse består av.

For at barnevernstjenesten skal være forberedt på akuttarbeid kan de for eksempel øve på:

mottak av meldinger, terskelvurderinger og beslutninger
vurdering av hvem situasjonen er akutt for (barn, foreldre, lærere, den som melder)
å innhente relevante opplysninger
tolkning av signaler – på at noe uforutsett kan komme til å skje
krisehåndtering – å kunne stabilisere situasjoner
å håndtere sorg og emosjonelle reaksjoner
egen stresshåndtering, selvregulering, personlige preferanser, triggerpunkter, bevissthet på egen reaksjon
sikkerhet for alle involverte parter
kommunikasjon, samspill, kollegastøtte, teambygging
juridiske vurderinger
å snakke med barn i akuttsituasjonen, snakke med barn slik at de forstår
å snakke med foreldre, inkludert utfordrende samtaler med følelsesutbrudd
å skrive rapporter
å håndtere voldelig og aggressiv adferd (deeskalering)
debrifing, se mer om ivaretakelse av de barnevernsansatte i alle fasene av akuttarbeidet
evaluering av situasjonshåndteringen

Barnevernstjenesten bør ha skriftlige, oppdaterte og tilgjengelige rutiner som beskriver hvordan de skal håndtere alle fasene i akuttarbeidet. Ansatte i barneverntjenesten må være kjent med rutinene.

Barneverntjenesten bør utarbeide felles rutiner med viktige samarbeidspartnere som for eksempel politi, helsetjenesten, skole og barnehage.

Rutine for forberedende fase kan inneholde:

nettverksarbeid – kartlegge barnets og familiens nettverk
sikkerhetsplaner for barn og foreldre / familier i risiko (plan B)
risikovurderinger, inkludert hvem som skal være med og vurdere risiko
informasjonsinnhenting om barnet
generell informasjon om akuttarbeid til barn og foreldre
hvordan barnet skal medvirke, se mer om barnets medvirkning
involvering av foreldre, se mer om ivaretakelse og involvering av foreldrene
behov for tolk, se mer om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn
informasjonsdeling, inkludert samtykke
oversikt over tiltakstyper kommunen har tilgang på
oppdaterte relevante telefonnummer
handlingsplan for plasseringen/flyttingen, varighet og målsetting
at familieråd bør vurderes i akuttsaker
detaljerte planer for hva som skal gjøres i hastesituasjoner
instruksjoner barnevernet gir til ansatte på skoler/barnehager når de skal hente et barn (for eksempel hvordan informere rektor, ivareta taushetsplikt, og informasjon om hvem som henter barnet)
lederinvolvering og tilgjengelighet
overtidsbetaling, avspasering
avviksrapportering (se mer om intern kontroll)
evaluering og eventuelt forbedring av arbeidet
øvelser for de ansatte
HMS, se mer om ivaretakelse av de barnevernsansatte i alle fasene av akuttarbeidet

Rutine for akuttsituasjonen kan inneholde:

uttrykking i en akuttsituasjon, for eksempel

hvem skal med, og hvem gjør hva

Hvem snakker med barnet
Hvem snakker med foreldrene

skal politiet kontaktes
finnes det en ledig bil
finnes tilgjengelig barnesete

kontakt med stedet (beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon) barnet eventuelt skal flytte til
innhold i meldingen
inntak og kartleggingsverktøy

Rutine for oppfølgende fase kan inneholde:

ved eventuell flytting:
- oppfølgingsplan for barn og foreldre
- hvem ønsker barnet kontakt med? Se mer om barnets medvirkning
- hvem ønsker kontakt med barnet etter flytting?
kontakt med foreldre i oppfølgende fase
oppgaver og aktiviteter første uke etter flytting, oppfølging når barnet flytter hjem igjen
oppfølging, veiledning og debrifing av ansatte i barneverntjenesten, inkludert om rutiner for drøfting, se mer om ivaretakelse av de barnevernsansatte i alle fasene av akuttarbeidet
oppfølging, veiledning og debrifing av ansatte i skoler og barnehager

Sentralmyndigheten i Bufdir kan kontaktes i saker hvor barnet har tilknytning til andre stater. Bufdir har også en nasjonal veiledningsfunksjon i saker hvor barneverntjenesten har mistanke om at et barn kan være utnyttet i menneskehandel, eller står i fare for å bli utsatt for dette, og kan kontaktes ved mistanke om dette.

Se mer

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barneverntjenesten bør innrette seg for å være forberedt på en akuttsituasjon. Vi har funnet lite forskning på dette søket. Vi har videre søkt etter litteratur om hvordan sammenlignbare akuttjenester trener på å håndtere og mestre ulike typer akuttsituasjoner, men fant ingen relevant litteratur i dette søket. Se søkestrategi (ikke vedlagt på offentlig høring) for mer informasjon om søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener praksisen kan føre til:

høyere kvalitet på akuttarbeidet, og det barnevernsfaglige arbeidet generelt.
en enhetlig tilnærming for å vurdere barnets beste.
lavere risiko for å gjøre feil
at ansatte lærer av hverandres kompetanse
at ansatte føler seg tryggere på hvordan de kan løse oppgaver på akuttområdet, og dette igjen kan føre til økt trivsel.
at lederen blir trygg på at de ansatte vet hvordan de skal løse oppgavene.
at ansatte som øker sin kompetanse, og opplever å mestre oppgavene på akuttområdet, vil blir tryggere i møtene med barn og deres foreldre. Dette vil også kunne føre til at barn og foreldre blir bedre ivaretatt.

Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer:

det kan være vanskelig å rekruttere kompetente ansatte som har erfaring fra akuttarbeid, og som blir i værende i tjenesten
få akuttsaker kan gjøre at det ikke prioriteres å vedlikeholde kompetansen
det kan bli vanskelig å sette av tid til kompetanseoverføring mellom ansatte i en travel hverdag

Er praksisen gjennomførbar?

Ekspertgruppen mener praksisen er gjennomførbar, men at den kan være utfordrende å følge i mindre tjenester.

Er praksisen akseptabel?

Ekspertgruppen mener at praksisen er akseptabel for alle involverte. Ekspertgruppen mener at fordelene veier opp for utfordringene.

Juridiske rammer

Krav til forsvarlighet

Barnevernsloven § 1-7 slår fast prinsippet om at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige.

Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard som gjelder for hele barnevernets virksomhet, inkludert barnevernstjenestens saksbehandling. Kravet gjelder for kommunalt og statlig barnevern, og private som utfører tjenester og tiltak etter barnevernsloven.

Tiltak og tjenester må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Internkontroll

Kommuneloven § 25-1 om internkontroll. se også Bufdirs veileder for internkontroll for kommunens barnevernstjeneste

I henhold til barnevernslovens § 15-2 har kommunen ansvar for nødvendig opplæring og veiledning av barnevernstjenestens personell, jf. fjerde ledd om kommunens plikt til å ha internkontroll for å sikre at barnevernstjenestens oppgaver utføres i samsvar med de krav som følger av regelverket

Referanser

Retningslinjer og håndbøker

HM Government (2018). Working Together to Safeguard Children. A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children - GUIDANCE 
NICE (2021). Looked-after children and young people. Public health guideline [PH28] 
NICE guideline (2017) Child abuse and neglect
Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform 
Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje
Socialstyrelsen (2020). Placerade barn och unga. Handbok för socialtjänsten
Grundbok i BBIC (Barns behov i centrum), Socialstyrelsen
Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem
Akuttplasseringer (hasteflytting), digitalt verktøy, Bufdir

Kunnskapsoppsummeringer/forskning:

Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring. NOVA rapport nr 9/2016
Akutt for hvem – akuttarbeid i kommunalt barnevern (2020)
Møter mellom minoriteter og barnevernet, Berit Berg/Veronika Paulsen (red.)Universitetsforlaget (2021)
Slettebø, Tor «Flyttinger i all hast» En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i region Øst» (2018)
Familieråd i barnevernstjenestens arbeid med akuttsaker Tor Slettebø, Veronika Paulsen, Hanne Christoffersen og Margrete Aadnanes, VID Rapport 2020/4
Familieråd når det haster i barnevernet (som over) VID og NTNU Samfunnsforskning/2021

Annen/supplerende litteratur:

«Det å reise vasker øynene» Gjennomgang av 106 barnevernsaker, Helsetilsynet 2019
Artikler/informasjon hos Ankestyrelsen om «akut afgjørelse»: Sagens behandling i børn- og ungeudvalget, (fra første biblioteksøk) 2020
Anbringelser fra fødegangen er en indgribende foranstaltning, Ankestyrelsen,2020 https://ast.dk/born-familie/artikler/sager-om-born-og-unge/anbringelser-fra-fodegangen-er-en-indgribende-foranstaltning
Jardim, PSJ (2020). Akuttplassering i barnevernsinstitusjoner: en systematisk kartleggingsoversikt
Redd Barna-rapport «Skånsom henting» (2017)

2. Innhente informasjon for å vurdere bekymringsmelding

Barnevernstjenesten må innhente informasjon som kan belyse om en meldt situasjon er akutt.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten må innhente informasjon som kan belyse om en meldt situasjon er akutt.

På bakgrunn av denne informasjonen må barneverntjenesten vurdere graden av risiko for barnet, for å avgjøre hvor alvorlig situasjonen er, og hvordan barnets behov for beskyttelse blir ivaretatt.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenesten må vurdere hvor alvorlig situasjonen er, når de mottar en bekymringsmelding om et barn.

Vurderingen av bekymringsmeldingen, med vekt på barnets aktuelle omsorgssituasjon og alvorlighetsgraden i meldingen, er styrende for hvilken informasjon barnevernstjenesten innhenter.

Ved en bekymringsmelding kan barnevernstjenesten stille konkrete spørsmål for å avgjøre hva de vet, og hva de mangler informasjon om. Disse spørsmålene kan være:

Er barnet i umiddelbar fare?
Hva vet vi om skaderisikoen barnet utsettes for?
Kjenner vi barnet og familien fra tidligere kontakt?
Hva blir konsekvensene for barnet, avhengig av hva vi foretar oss/ikke foretar oss nå?
Hvem er situasjonen akutt for? Er den akutt for barnet?

Barnevernstjenesten bør ha, og følge, rutiner for systematisk informasjonsinnhenting, se mer om barnevernstjenestens kunnskap, ferdigheter og rutiner om akuttarbeid. Det er viktig å vurdere hva som er minimum av nødvendig informasjon for å kunne vurdere om barnet er i en akuttsituasjon. Informasjonsinnhentingen må begrenses til det faktiske behovet i den aktuelle situasjonen.

Minste inngreps prinsipp skal være det styrende målet for hvordan barnevernstjenesten innhenter informasjon om barnets situasjon.

Barnevernstjenesten må innhente informasjon for å beslutte videre handling og for å begrunne valgene de gjør. Det er viktig med stopp- og sjekkpunkter underveis, for å vurdere informasjonen opp mot den meldte situasjonen og de involverte. Vurderinger og beslutninger må dokumenteres. Det er viktig å endre hypotese eller kurs dersom ny informasjon tilsier det.

Underveis i informasjonsinnhentingen må barnevernstjenesten (fortløpende) vurdere om barnets liv og helse står i fare hvis det blir værende i hjemmet.

Spørsmål for å kartlegge situasjonen og eventuelt vurdere situasjonen ytterligere:

Finnes det informasjon om barn og familie i eget fagsystem?
Inneholder meldingen informasjon om barnets bekymringer, eller uttalelser fra barnet?
Hvem kan gi relevant informasjon om barnet? Andre offentlige instanser/nettverk? Se mer om samhandling med relevante instanser
Hører barnet hjemme i barnevernstjenestens kommune? Kontakt hjemkommunen hvis barnet hører til i en annen kommune.
Er det behov for tolk? Se mer om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn.
Er det bekymring for straffbare forhold? Bør du kontakte politiet og innhente informasjon/historikk om de involverte?
Kan du få gjennomført en samtale med barnet? Se mer om barnets medvirkning
Kan du gjennomføre en samtale med foresatte? Hvilken informasjon har disse som kan være av betydning for den akutte situasjonen?

Nødvendig informasjon om både kjente og ukjente barn

Det skal innhentes informasjon om barnets mening om situasjonen.

For både kjente og ukjente barn må det innhentes informasjon om

på hvilken måte barnets liv og helse er i fare
hvorvidt barnet må sikres umiddelbart

hva er nødvendig?
hvorfor? (hva ligger til grunn)
hvilke handlingsalternativer er aktuelle?

hva som er barnets behov for å bli ivaretatt i den akutte krisen, barnets omsorgssituasjon og bosituasjon
hva skal til for å unngå en akuttplassering?
særlige behov hos barnet, alder, utvikling, spesielle sårbarheter
har barnet vanlig bosted i Norge? Sentralmyndigheten i Bufdir kan bistå dersom et barn har tilknytning til flere land
hvem som er barnets foreldre, og dokumentasjon på dette
hvem som har foreldreansvar, og dokumentasjon på dette

Dersom foreldrene er utenlandske statsborgere, har foreldrene/barnet rett til bistand fra sin utenriksstasjon.

Forhold ved foreldrene som det kan være hensiktsmessig å få informasjon om i en akuttsituasjon:

deres relasjon til barnet
deres ressurser og utfordringer
- alder, for eksempel om de veldig unge
- rus, avhengighet
- helse, både psykisk og fysisk
- om hvor foreldrene oppholder seg, for eksempel om de er på institusjon eller i utlandet
deres livssituasjon
deres språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn

Ved mistanke om vold fra omsorgspersoner

skal barnet sikres og det skal tas ekstra hensyn
er det som regel nødvendig at barnevernstjenesten snakker med barnet alene uten at foreldrene er informert
er det viktig at barnevernstjenesten ikke informerer foreldrene om at de eventuelt vurderer å varsle sak til politiet. Se også retningslinje for samhandling mellom barnevernstjenesten og politiet

Hvis du er bekymret om barnet kan være utnyttet i menneskehandel, se Bufdirs veileder om mindreårige ofre for menneskehandel

Hvis du er bekymret for om barnet utsettes for negativ sosial kontroll, kan du kontakte kompetanseteamet mot negativ kontroll og æresrelatert vold i Bufdir

Nødvendig informasjon om kjente barn

Hvis det allerede finnes en barnevernssak, må barnevernstjenesten innhente informasjon fra denne om forhold i hjemmet og barnets omsorgssituasjon.

Barnevernstjenesten må også innhente vesentlig informasjon om barnet og viktig bakgrunnsinformasjon om foreldrene. Undersøk om det finnes et nettverkskart i saken.

Ta utgangspunkt i tidligere informasjon:

uttalelser
- hva barnet har ment tidligere, for eksempel om situasjonen i familien?
- hva har foreldrene ment tidligere?
barnets alder og utviklingsstatus
barnets fysiske og psykisk helse
- vær oppmerksom på eventuelle funksjonsnedsettelser og spesielle lære/skolebehov
barnets relasjon til foreldre, søsken, besteforeldre og andre som står barnet nært
hverdagslivet til barnet og familien
barnet og familiens kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn
tegn på antisosial og/eller kriminell aktivitet.
nylige hendelser av betydning, for eksempel om barnet nettopp er tilbake i hjemmet etter omsorgsplassering

Uavhengig av når på døgnet

Uavhengig av når på døgnet er barn og foreldre alltid de viktigste informantene. Så langt det er mulig, må det innhentes nok og tilstrekkelig informasjon fra barnet og begge foreldene for å belyse den akutte situasjonen som har oppstått.

Barnevernstjenesten bør vurdere om det er nødvendig å snakke med barnet alene, og om det er nødvendig å snakke med foreldrene hver for seg. Hvis det foreligger et nettverkskart i en tidligere barnevernssak, skal barnevernstjenesten vurdere å snakke med noen som står barnet og familien nær. Hvis barnet er plassert utenfor hjemmet, må det innhentes informasjon fra de ansvarlige der barnet er plassert.

Følgende instanser være relevante hele døgnet:

Politi – vurder om politiet bør sjekke adressen hvor den akutte situasjonen har oppstått
Bostedskommune – hvis barnet hører hjemme i en annen kommune, kan barnevernstjenesten ta kontakt med barnevernstjenesten eller barnevernsvakt/bakvakt i relevant kommune.

På dagtid

Hvis hendelsen har inntruffet på dagtid, kan følgende instanser ha relevant informasjon:

Skole/barnehage
Helsetjenester som for eksempel fastlege, BUP, helsesykepleier på skolen.

Selv om informasjonen tilsier at det er en akuttsituasjon og barnet står i fare for å bli alvorlig skadelidende, er ikke dette ensbetydende med at barnevernstjenesten skal fatte et akuttvedtak uten ytterligere vurderinger. Barnevernstjenesten må foreta en risikoavveining for å vurdere om det kan settes inn et mindre inngripende tiltak enn å akuttplassere barnet utenfor hjemmet.

Det er viktig å merke seg at barnevernstjenesten kan fatte et akuttvedtak selv om barnet har levd under forholdene over tid og situasjonen ikke oppleves akutt for barnet. Dette må imidlertid veies opp mot belastningen det er for barn og familie at barnet flyttes ut. Mindre inngripende tiltak, og en eventuelt planlagt flytting av barnet, skal alltid vurderes. Barnets behov for å bli beskyttet og ivaretatt må være det styrende for barnevernstjenestens valg av tiltak.

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør innhente informasjon om hvorvidt en meldt situasjon er akutt. Vi har funnet lite forskning på dette søket. Se søkestrategi (legges ikke ved i offentlig høring) for mer informasjon om søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vudering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener fordelene ved praksisen er at

barnevernstjenesten kan få
- en forståelse av barnets situasjon i den meldte bekymringen
- informasjon for å gjøre en terskelvurdering av hva de skal foreta seg
- et grunnlag for å vurdere mindre inngripende tiltak for å sikre barnet beskyttelse, for eksempel plassering av barnet i nettverket
forslaget om fremgangsmåte for å vurdere meldingen vil være nyttig, også for de som har lite mengdetrening
god dokumentasjon underveis i prosessen vil være en støtte for alle involverte

Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer som kan oppstå knyttet til:

å innhente informasjon, særlig utenfor ordinær arbeidstid
behov for innhenting av samtykke og ivaretakelse av personvernet
å la barnet måtte være i en uavklart situasjon mens man innhenter tilstrekkelig informasjon
vurdering av tidsaspektet og hvor mye tid man faktisk har til rådighet før man er nødt til å handle
kulturforskjeller, i tillegg til familiens sosioøkonomiske bakgrunn (se særlig hen til ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn for mer om hensyn til kulturforskjeller)

Er praksisen gjennomførbar?

Ekspertgruppen mener praksisen er gjennomførbar, men at det krever kompetanse å klare å stå i en uavklart situasjon mens man innhenter informasjon. Hvis tjenesten har gode rutiner og samarbeidsforhold, samt evne til god dialog, vil imidlertid tidsaspektet bli mindre kritisk.

Er praksisen akseptabel?

Ekspertgruppen mener praksisen er akseptabel for alle involverte og inngår i det barnevernstjenesten er pålagt å gjøre. Gitt at rammene rundt informasjonsinnhenting er gode, vil det også være akseptabelt for barnet, på tross av dilemmaer knyttet til det å utgi informasjon om foreldre og familiesituasjonen.

Juridiske rammer

Undersøkelse

Barnevernsloven § 2-2 regulerer barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser.

Barnevernstjenesten skal snarest undersøke en melding nærmere hvis den inneholder opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det er grunnlag for tiltak etter barnevernsloven. Det er tilstrekkelig at barnevernstjenesten har rimelig grunn til å anta at forholdene i hjemmet eller andre grunner, gjør at det er behov for tiltak. Av hensyn til barnet er terskelen for å åpne undersøkelse lav.

Fordi en undersøkelse innebærer inngripende myndighetsutøvelse stilles strenge krav til saksbehandlingen og forståelse av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Krav til forsvarlighet og barnets beste

Det følger av forsvarlighetskravet (barnevernsloven § 1-7) og hensynet til barnets beste (barnevernsloven § 1-3) at undersøkelsen skal omfatte alle relevante forhold i den enkelte saken og være grundig nok til at barnevernstjenesten kan vurdere hva som er barnets behov for tiltak.

Minste inngreps prinsipp – forholdsmessighet

En undersøkelse skal heller ikke være mer inngripende enn formålet tilsier (barnevernsloven § 2-2 tredje ledd). Dette prinsippet er også lovfestet i barnevernsloven § 1-5 andre ledd, hvor det fremgår at barnevernstjenestens tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om mindre inngripende tiltak vil være tilstrekkelig til å oppnå formålet.

Skånsom undersøkelse

En undersøkelse er et inngrep i retten til privatliv, og mange barn og foreldre vil oppleve en undersøkelse som belastende, og undersøkelsen skal derfor gjennomføres så skånsomt som mulig (barnevernsloven § 2-2 tredje ledd). Ordlyden «så skånsomt som mulig» innebærer at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen den berører, at undersøkelsen ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier og at kunnskap om undersøkelsen ikke spres unødig.

Innhenting av opplysninger – når det foreligger samtykke

Innhenting av opplysninger skal som hovedregel gjøres i samarbeid med foreldrene (barnevernsloven § 13-4 fjerde ledd).

Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og yrkesutøvere som omfattes av taushetsplikten forutsetter enten at barnevernstjenesten har gyldig samtykke fra foreldrene til å innhente opplysningene, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1 eller at vedtaket blir gjort med en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten.

Innhenting av opplysninger – uten samtykke

Når barnevernstjenestens vurdering er at en sak er så alvorlig at det kan bli mulig at den vil bli fremmet for barneverns- og helsenemnda har barnevernstjenesten mulighet til å innhente opplysninger ved å gi pålegg. Før barnevernstjenesten innhenter opplysninger ved pålegg, må den ta stilling til hvilken eller hvilke alternativer i barnevernsloven §13-4 første ledd bokstav a-n og andre ledd, som er bakgrunnen for pålegget.

Politibistand ved gjennomføring av undersøkelser

Hvis det er nødvendig og til barnets beste kan barnevernstjenestens leder kreve bistand av politi til gjennomføring av undersøkelser, jf. barnevernsloven §§ 12-10, jf. 1-3.

Les mer om hvilke vurderinger som må gjøres i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 20.11.

Les mer om barnevernstjenestens undersøkelse i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 20.

Forholdet mellom barn og foreldre

Barnelova gir regler om forholdet mellom barn og foreldre. Barnelova § 30 regulerer innholdet i foreldreansvaret.

Referanser

HM Government (2018). Working Together to Safeguard Children. A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children - GUIDANCE

NICE (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s - Clinical guideline

Oranga Tamariki (2019). Coordination of services for children assessed at risk of harm. Service Guidelines

NICE guideline (2017) Child abuse and neglect

Retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertagelse, Bufdir 2022

Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform

Socialstyrelsen (2016). Utreda barn och unga. Handbok för socialtjänstens arbete enligt socialtjänstlagen

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje

Grundbok i BBIC (Barns behov i centrum), Socialstyrelsen

Metodstöd for BBIC, Socialstyrelsen

Akuttplasseringer (hasteflytting) digitalt verktøy, Bufdir https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/hasteflytting/

Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling (saksbehandlingsrundskrivet) 03/ 2023, Bufdir

Anita Skårstad Storhaug et al «Akutt for hvem – akuttarbeid i kommunalt barnevern» (2020)

Redd Barna (2017) rapport «Skånsom henting. Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet»

Berit Berg/Veronika Paulsen (red.) (2021) Møter mellom minoriteter og barnevernet

Norunn Vorland/Kristin Skjørten (2017) Barn i krise. Samarbeid mellom politi og barnevern,

Slettebø, Tor (2018) «Flyttinger i all hast. En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttoplasseringer i region Øst»

3. Samhandling med relevante instanser

Barnevernstjenesten skal samhandle med relevante instanser i alle fasene av akuttarbeidet.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal samhandle med relevante instanser i alle fasene av akuttarbeidet. Barnevernstjenesten bør så langt det er mulig involvere de instansene som kan bidra til en forsvarlig helhetsvurdering av barnets situasjon. Barnevernstjenesten bør også vurdere hvilke instanser som kan bidra til å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre barnet på en skånsom måte.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Samhandling med andre instanser kan bidra til en mer helhetlig bistand i de ulike fasene av akuttarbeid, og til at barn og foreldre slipper å gi den samme informasjonen gjentatte ganger. Se definisjonen av de ulike fasene av akuttarbeid i introduksjonen til denne retningslinjen.

Hvis barnet har tilknytning til flere land, er det viktig å samhandle med sentralmyndigheten i Bufdir.

Se alle gjeldende veilederne, retningslinjene og rundskrivene som omhandler barnevernstjenestens samhandling med andre aktører.

Kartlegg barnets og familiens profesjonelle nettverk (for eksempel lærere, barnehagepersonell eller psykolog).
Undersøk hvilke instanser det er behov for, og innhent samtykke fra foreldrene og barnet til samhandling med instansene.
Lag sikkerhetsplaner sammen med barnet og/eller foreldrene som gir tydelige føringer på hvilke instanser som har ansvaret for hva. Sikkerhetsplanen bør inneholde hvilke instanser som er viktige om en akuttsituasjon oppstår, og om disse er tilgjengelige etter ordinær arbeidstid.
Følg de gjeldende rutinene som beskriver hva, hvordan og hvorfor det skal samhandles med relevante instanser dersom en akuttsituasjon oppstår. Se også barnevernstjenestens kunnskap, ferdigheter og rutiner om akuttarbeid.

Samarbeid med instanser som er relevante for å opplyse saken tilstrekkelig og som barnevernstjenesten anser kan være støttende for barnet og familien i den konkrete situasjonen.
Sørg for samhandling med aktuelle instanser i situasjonen med mål om å beskytte barnet.
Sørg for tilgang til kvalifisert tolk der dette er nødvendig.

Sørg for tverrfaglig samhandling med relevante instanser for å sikre barnet helhetlig oppfølging. Dette bør skje i samarbeid med barnet og foreldrene, så langt det lar seg gjøre.
Ta kontakt med instanser som tar del i barnets dagligliv, for å oppsummere og avklare hva som blir gjort videre i saken.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør samhandle med relevante instanser. Vi har funnet lite forskning på dette søket. Se søkestrategi (legges ikke ved i offentlig høring) for mer informasjon om søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer med hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Barnevernstjenesten kan få:

konkrete råd om hvordan de kan samhandle med andre instanser i de ulike fasene av akuttarbeid
kjennskap til, og muligheten for samhandling med, andre profesjonelle aktører som allerede kjenner og gir bistand til barnet eller familien
mulighet til helhetlig ivaretakelse av barnet og foreldrene, og dermed et mer fullstendig vurderingsgrunnlag
kjennskap til, og mulighet for samhandling med, instanser som ennå ikke er involvert i barnets eller familiens utfordringer, som kan være gode bidragsytere i den videre oppfølgingen rundt familien
muligheten til fordeling av ansvaret for ivaretakelsen av barnet og foreldrene, og dermed også risikovurderingene rundt barnet
ulike fagprofesjoners forståelse av barnets tegn og signaler, med ulike løsningsforslag som til sammen kan utgjøre en helhetlig ivaretakelse av barnet
innspill til gode løsninger knyttet til praktiske forhold som må avklares i forbindelse med akuttarbeidet, for eksempel transport av barnet med mere

Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer:

ulike instanser har ulik forståelse av taushetsplikten, noe som kan være et hinder for samhandling
samhandling kan føre til utydelig ansvarsfordeling og rolleforståelse, slik at ansvaret for barnet pulveriseres
samhandling kan medføre økt ressurs- og tidsbruk, noe som kan være særlig uheldig i en akuttsituasjon. Geografiske forhold kan føre til at samhandlingen utfordres
det er viktig at det gjøres lokale tilpasninger når beskrivelsen av praksis om samhandling skal følges

Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppens vurdering er likevel at fordelene totalt sett veier opp for utfordringene, og det er sannsynlig at den samfunnsøkonomiske besparelsen vil være stor dersom samhandlingen fungerer.

Juridiske rammer

Plikt til samarbeid og samordning

Barnevernstjenestens ansvar for samhandling med andre instanser omfatter både samarbeid overfor det enkelte barn, og samarbeid på overordnet plan, slik at barnevernstjenesten og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Barnevernstjenesten skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt. Barnevernet skal også legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres. Formålet med bestemmelsen er at ressurser for barnet og foreldrene blir brukt til barnets beste. Formuleringen «skal legge til rette for» må forstås fleksibelt ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Barnets familie inkluderer også barnets slekt. Hvem som ellers omfattes av barnets familie og nettverk må vurderes fra sak til sak, jf. barnevernslovens § 1-9.

Se også saksbehandlingsrundskrivet punkt 2.4.4

Samhandling i enkeltsaker

Ansvaret for å samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere inntrer dersom samarbeid er nødvendig for å gi det enkelte barn et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. barnevernsloven § 15-8 første ledd

Dette innebærer at barnevernstjenesten må gjøre en konkret faglig vurdering av hva de har plikt til å samarbeide om, hvilke andre tjenesteytere de skal samarbeide med når det gjelder de enkelte oppgavene, og en vurdering av hvor omfattende og langvarig samarbeidet vil bli. Dette vil variere ut fra det enkelte barnets behov. Barneverntjenesten må selv vurdere hvilke samarbeidsaktiviteter de må gjennomføre for å oppfylle plikten til samarbeid.

Samhandling på systemnivå

I akuttarbeid vil samhandling på systemnivå også være viktig i den forberedende fasen. Barnevernsloven § 15-8 tredje ledd legger til barnevernstjenesten å samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteyterne slik at barnevernstjenesten og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Godt samarbeid og planer på tvers av instansene kunne medvirke til å ivareta hensynet til barnets beste, minste inngreps prinsipp og mest mulig skånsom håndtering.

Les mer om samarbeid med andre instanser i saksbehandlingsrundskrivet Del 10,

Særlig om samarbeid med helsetjenesten, kapittel 48
Særlig om samarbeid med barnehage og skole, kapittel 49
Særlig om samarbeid med justissektoren, kapittel 50
Særlig om samarbeid med NAV, kapittel 51
Særlig om samarbeid med familievernkontorene, kapittel 52

og i veilederen «Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier».

Bufetats bistandsplikt

En viktig samarbeidspartner for barnevernstjenesten er Bufetat. Bufetat har et særskilt ansvar for å bistå barnevernstjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet når det fattes akuttvedtak etter §§ 4-1, 4-2, 4-4 eller 4-5. Dette er regulert i barnevernsloven § 16-3 andre ledd.

Les mer om Bufetats bistandsplikt i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 13.2

Referanser

HM Government (2018). Working Together to Safeguard Children. A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children – GUIDANCE.

NICE (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline [PH28]

NICE guideline (2017). Child abuse and neglect.

Bufdir (2020) Politi og barnevern – nasjonale retningslinjer for samhandling

Bufdir (2021) Nav og barnevernstjenesten. Retningslinjer for samarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret

Socialstyrelsen (2016). Utreda barn och unga. Handbok för socialtjänstens arbete enligt socialtjänslagen.

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje.

Socialstyrelsen (2018) Grundbok i BBIC (Barns behov i centrum), Socialstyrelsen

Ankestyrelsen Anbringelser fra fødegangen er en indgribende foranstaltning https://ast.dk/born-familie/artikler/sager-om-born-og-unge/anbringelser-fra-fodegangen-er-en-indgribende-foranstaltning

Ankestyrelsen (2018). Kontinuitet i anbringelser

Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring. NOVA rapport nr 9/2016.

Storhaug, A. (2020) Akutt for hvem - akuttarbeid i kommunalt barnevern.

Redd Barna rapport (2017) «Skånsom henting»Erfaringer fra akuttvedtak i barnevernet.

Vorland, N. & Skjørten, K. Barn i krise. Samarbeid mellom politi og barnevern. NKVTS Rapport 4, 2017.

Slettebø, T. (2018). «Flyttinger i all hast. En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i region Øst» 

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernssaker.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2022) Saksbehandlingsrundskrivet, Bufdir

Helsedirektoratet (2015) Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/samarbeid-mellom-barneverntjenester-og-psykiske-helsetjenester-til-barnets-beste/Samarbeid%20mellom%20barneverntjenester%20og%20psykiske%20helsetjenester%20til%20barnets%20beste.pdf/_/attachment/inline/3318e1cd-d0cb-4314-9990-f17b9d5a40ec:3ac134796a4fd80095714fb43a577d6d3f16331c/Samarbeid%20mellom%20barneverntjenester%20og%20psykiske%20helsetjenester%20til%20barnets%20beste.pdf

Helsedirektoratet (2019) Nasjonal retningslinje: Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/fra-kunnskap-til-handling-hos-ansatte-som-arbeider-med-barn-og-unge

Bufdir (2021) Faglig veileder for akuttarbeidet i institusjoner og beredskapshjem https://www2.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002952 https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/akuttarbeid__institusjon_og_beredskapshjem___faglig_veileder/

Bufdir, Fagstøtte https://www.bufdir.no/barnevern/fagstotte/akuttarbeid/

Bufdir (2021) Digital støtte om akuttplassering https://ny.bufdir.no/fagstotte/produkter/hasteflytting/

Innspill fra følgende grupper:

Referansegruppe for ungdom
Bufdirs brukerråd på barnevernsfeltet
Bufdirs kompetansegruppe for dialog og mangfoldssensitivitet innen barnevernsfeltet

4. Ivaretakelse av barnet

Barnevernstjenesten skal ivareta det enkelte barnet, ut ifra barnets behov, i alle fasene av akuttarbeidet.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal ivareta det enkelte barnet, ut ifra barnets behov, i alle fasene av akuttarbeidet. Barnevernstjenestens skal foreta en helhetsvurdering av hvordan barnet kan sikres og ivaretas i alle fasene. Akuttarbeidet skal være minst mulig belastende for barnet.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnet har rett til å bli møtt med respekt, ro og trygghet. Du som saksbehandler bør derfor vise empati, ta barnets perspektiv og være undrende og nysgjerrig på barnets opplevelse og fortelling om egen situasjon.

Bruk tolk hvis barnet trenger det, dette gjelder i alle fasene av akuttarbeidet. Se også ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn.

Vurder hvilken informasjon barnet trenger slik at barnet kan få riktig og tilstrekkelig informasjon, se også barnets medvirkning.

Utforsk alternative løsninger til akuttplassering av barnet før en akuttsituasjon oppstår:

Hvem andre enn barnet kan eventuelt flytte ut av hjemmet?
Kan barnet bo hos noen andre i en periode?
Kan mor og barn, eller far og barn flytte ut av hjemmet sammen? Er det eventuelt andre i hjemmet som kan flytte sammen med barnet?
Kan andre ressurspersoner komme til hjemmet for å ivareta og beskytte barnet?

Familieråd kan brukes i arbeidet med å forebygge en akuttsituasjon samt for å ivareta barnets stemme og relasjoner til viktige personer i eget nettverk. Se mer om involvering av nettverket.

Forklar barnevernstjenestens rolle, hvorfor dere er til stede og hva som skjer her og nå.
Gi barnet informasjon om hva som skal skje videre fremover. Ta hensyn til barnets forutsetninger for å forstå.
Vær ærlig om det dere eventuelt ikke vet.
Unngå falske løfter til barnet i håp om å roe ned situasjonen.
Avklar barnets oppfatning av egen situasjon og barnets behov og forslag til løsninger så langt situasjonen tillater det.
Utforsk alternative løsninger til akuttplassering:
- Hvem andre enn barnet kan eventuelt flytte ut av hjemmet?
- Kan barnet bo hos noen andre i en periode?
- Kan mor og barn, eller far og barn flytte ut av hjemmet sammen? Eventuelt andre i hjemmet som kan flytte sammen med barnet?
Kan andre ressurspersoner komme til hjemmet for å ivareta og beskytte barnet?
Ta gjerne med eiendeler som er viktige for barnet i tilfeller hvor barnet skal flyttes ut av hjemmet. Involver foreldrene eller andre trygghetspersoner for barnet i dette, når det er mulig.
Fortell barnet så mye som mulig om plasseringstedet, gjerne ved hjelp av bilder aller annet.
Gi barnet informasjon om hvordan kontakten med egen familie skal skje, og når og hvordan kontakt/samvær kan gjennomføres.

Snakk med barnet så raskt som mulig etter selve akuttsituasjonen.
Gi barnet informasjon om hva som skal skje videre.
Dersom barnet er akuttplassert: Gi barnet informasjon om hvor lenge barnet skal være plassert og hvorfor.

Det kan være nødvendig med gjentakelser av informasjonen som er gitt til barnet etter akuttsituasjonen, når ting har roet seg.

Familieråd kan egne seg som metode for å sikre barnets videre ivaretakelse og involvering av barnets ressurspersoner. Se mer om involvering av nettverket

Kunnskapsgrunnlaget

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer med hvordan lovkravet kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Barnevernstjenesten kan:

få konkrete råd om hva som kan være relevant når barnet skal ivaretas i akuttarbeid
få synliggjort behovet for ivaretakelse av barnet i alle faser av akuttarbeidet, både når det gjelder følelsesmessig støtte og når det gjelder å sikre og trygge barnet.
bli bevisst hvordan de kan se helheten i barnets situasjon, og hvordan det å skjerme barnet kan redusere stress hos barnet
få muligheten til å etablere mer lik praksis på tvers av kommuner
få støtte til å ivareta alle barn i arbeidet med akutte saker, uavhengig av forhold som alder, bakgrunn, kjønn og etnisitet

Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer:

å oppnå tillit hos barnet kan være krevende
det kan være vanskelig å ivareta barnet følelsesmessig når det er en manglende relasjon

Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppens vurdering er at fordelene totalt sett veier opp for ulempene, og det er sannsynlig at barnet vil oppleve barnevernstjenestens akuttarbeid som mer skånsomt. Dette kan bidra til å styrke barnevernstjenestens omdømme.

Juridiske rammer

Å flytte et barn akutt ut av hjemmet er et av de mest inngripende tiltak barnevernet kan iverksette, og kan oppleves som svært belastende for de som berøres. Barnets rettssikkerhet er ekstra utsatt ved akuttplasseringer, fordi slike plasseringer som regel skjer med liten tid til forberedelse og planlegging, og kan fattes på kort varsel av barnevernstjenestens leder eller påtalemyndigheten.

Hensynet til barnets beste

Hensynet til hva som anses å være barnets beste skal være førende for alle beslutninger som tas. Dette følger av barnevernsloven § 1-3. Ivaretakelse av barnet i forkant av vedtaket vil kunne bidra til at håndteringen av den akutte situasjonen kan gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Se om medvirkning i 5. om barnets medvirkning.

Minste inngreps prinsipp

Barnevernets tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig jf. Barnevernsloven § 1-5 andreledd. Prinsippet kan ses i sammenheng med barnevernets plikt til å arbeide forebyggende og hindre videre problemutvikling for barnet og familien. Et godt arbeid tidlig i saken, kan i noen saker forebygge behovet for mer inngripende tiltak og slik sett bidra til ivaretakelsen av minste inngreps prinsipp. I en akuttsituasjon vil ivaretakelse av minste inngreps prinsipp, være nært knyttet til barnets medvirkning og vurdering av barnets beste.

Begrunnelse og dokumentasjon

Dersom barn og foreldre har motstridende interesser skal det komme frem av vedtaket at det er foretatt en reell avveining av interesser, inkludert hvilken vekt hensynet til familiebånd for barn og foreldre er tillagt, opp mot ivaretakelsen av barnets beste

Beslutningsgrunnlaget

Det må komme tydelig frem av akuttvedtaket hvordan barnevernstjenesten har vurdert andre og mindre inngripende tiltak for barnet. Det bør komme frem hvorfor disse tiltakene ikke er aktuelle. Det må også komme frem av vedtaket hvordan barnets behov er vurdert og hva situasjonen betyr for barnet, og det må tydeliggjøres at det er vurdert hva som vil være til barnets beste i akuttsituasjonen.

Beskyttelsestiltak

Dersom barnevernstjenestens vurdering er at det er risiko for at barnet kan bli utsatt for fare eller skade, eller det er fare for at barnet kan bli bortført, kan de iverksette ulike beskyttelsestiltak. Når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan samværet begrenses sterkt eller falle helt bort. Tilsvarende kan barnevernsleder også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er og treffe midlertidig vedtak om skjult adresse. Dette følger av barnevernsloven § 4-2 andre ledd, jf. § 7-2 tredje ledd. Et midlertidig vedtak om skjult adresse kan følges opp av en beslutning om sperret adresse i folkeregisteret. Vilkåret for at adresseopplysninger kan graderes i folkeregistret er at er at det vil kunne forårsake skade eller betydelig skade for barnet at adressen blir kjent for uvedkommende. Dette følger av folkeregisterloven § 10-4, jf. beskyttelsesinstruksen § 4 andre ledd.

Forskrift om barnevernstjenestens oppfølging av barn på barnevernsinstitusjon (oppfølgingsforskriften § 8
Saksbehandlingsrundskrivet

Referanser

Storhaug, A.S, et.al (2020). Akutt for hvem – akuttarbeid i kommunalt barnevern

Socialstyrelsen (2019) Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje  

HM Government, (2018). Working together to safeguard children. A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children

NICE (2009) Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s – Clinical guideline 

NICE (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline [PH28]

Redd barna (2017) Skånsom henting. Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet.

Socialstyrelsen (2018). Grundbok i BBIC (Barns behov i centrum)

Innspill fra følgende grupper:

Referansegruppe for ungdom
Brukerrådet på barnevernsfeltet
Kompetansegruppen for dialog og mangfoldssensitivtet innen barnevernsfeltet

5. Barnets medvirkning

Barnevernstjenesten skal gi barnet mulighet til å medvirke i sin egen sak i alle fasene av akuttarbeidet.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal gi barnet mulighet til å medvirke i sin egen sak i alle fasene av akuttarbeidet. Dette betyr at barnet skal få mulighet til å uttale seg om sin egen situasjon, og hvilke tanker det har om mulige løsninger.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Vurder hvordan barnet kan medvirke, ut ifra den kjennskapen barnevernstjenesten har om barnet og barnets behov. Viktige momenter til vurderingen, kan være:

Barnets alder og modenhet
Språk
- Trenger barnet tolk? Se også ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn.
Barnets kognitive ressurser, som blant annet kan være påvirket av:
- sorg- og krisereaksjoner
- lojalitetskonflikt
- om barnet selv er melder
- om barnet kan være utsatt for trusler
Funksjonsnedsettelser, eksempelvis:
- autismespekterforstyrrelser/nevrologiske sykdommer
- psykisk sykdom

Barnets rett til medvirkning må ikke gå på bekostning av behovet for trygghet og beskyttelse. Hvis barnet er i akutt fare, må behovet for trygghet og beskyttelse ha prioritet.

Begrunn og dokumenter dersom barnet ikke har fått muligheten til å medvirke. Det samme gjelder dersom barnet ikke ønsker å benytte seg av sin rett til å medvirke, og hvordan dette i så fall blir uttrykt.

La barnet bli ivaretatt av en person det allerede har en relasjon til når det er mulig. Dette kan skape trygghet, som igjen kan bidra til muligheten for reell medvirkning.

Ta stilling til om det er forhold ved eller rundt barnet som kan gjøre det vanskelig for barnet å medvirke.

God og tilstrekkelig informasjon i etterkant av en akutt hendelse kan bidra til å dempe uro og uforutsigbarhet for barnet:

Gi barnet anledning til å snakke om den akutte hendelsen flere ganger, også i dagene etter akuttsituasjonen.
Barnet bør få snakke om akuttsituasjonen med den/de fra barnevernstjenesten som var til stede (sammen med barnet) i håndteringen av den akutte situasjonen. Den/de kan dele og bekrefte barnets opplevelser.
Hjelp barnet med å forstå situasjonen gjennom forklaringer som hensyntar barnets alder og kognitive ressurser. Dette kan for eksempel skje gjennom:
- deltagelse i møter
- samtaler med barnet uten foreldrene (enesamtaler)
- bruk av tillitsperson for barnet

Vurder hvordan dere kan tilrettelegge for at barnet kan delta i møter på en måte som oppleves trygt for barnet. I akutt sammenheng kan dette være både planlagte formelle møter, og møtet barnevernstjenesten har med barnet i den akutte situasjonen.
Forbered barnet i forkant av møtet og sjekk så langt det er mulig ut med barnet hva barnet trenger for at deltakelsen skal oppleves god.
Vurder om barnet bør få tilbud om et eget møte med bare barnet og barnevernstjenesten. Se mer om enesamtaler under.
Ta stilling til om det er forhold ved barnets situasjon som gjør at det ikke bør delta i møter.

Vurder om det må gjennomføres enesamtale(r) med barnet uten at foreldrene informeres. Dette kan sikre barnets rett til å uttale seg fritt uten påvirkning fra foreldrene.
Vær samtidig oppmerksom på at enesamtaler kan lede til økt stressnivå hos barnet og at dette kan få betydning for hva barnet forteller. Fortell barnet formålet med samtalen i starten av samtalen.
Vær åpen og ærlig i dialogen med barnet.
Finn ut hva som er viktig for barnet og hva barnet er opptatt av.
Tilnærm deg barnet på en konkret måte og still enkle og nære spørsmål, som:
- Vil du ha med deg et kosedyr eller andre personlige/betydningsfulle ting?
- Er det en person du ønsker å ha med deg?
- Er det noe du selv ønsker å snakke om?
Vurder om det er hensiktsmessig å snakke med søsken sammen, eller samtidig, men hver for seg

Støtte fra en voksen barnet har tillit til kan bidra til at barnet forstår prosessen bedre og kan gi barnet en opplevelse av kontinuitet. Avklar raskt med barnet hvilke personer som er viktige for barnet og som kan gi trygghet.

Barnevernstjenesten bør også ta stilling til følgende:

Vil det være til barnets fordel å ha med seg en voksen barnet har tillit til i møte med barnevernstjenesten? På hvilken måte?
Vil det være en ulempe for barnet å ha med seg en voksen barnet har tillit til i møte med barnevernstjenesten? På hvilken måte?

Dersom barnevernstjenestens vurdering av om barnet skal ha med en tillitsperson eller barnets valg av tillitsperson er i strid med barnets ønske, må begrunnelsen dokumenteres.

Dokumenter barnets synspunkter og la disse inngå som en viktig del av informasjonsgrunnlaget for barnevernstjenestens beslutninger i saken.
Dokumenter barnets synspunkter på en måte barnet kan kjenne igjen, for eksempel gjennom barnets egne sitater.
Forklar barnet så tidlig som mulig hvorfor det dokumenteres.
Vis tydelig i dokumentasjonen på hvilken måte barnet er blitt hørt, for eksempel hva slags spørsmål som er blitt stilt
Respekter at barnet eventuelt ikke vil medvirke. Dokumenter hvordan dette kommer til uttrykk og påvirker barnevernstjenestens beslutningsgrunnlag.
Vurder om barnet kan ta del i dokumenteringen, altså at barnet kan være med å mene noe om hva som skrives ned, hvordan og hvor.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på forskning, annen litteratur, konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for barnets medvirkning i akuttarbeid. Vi har funnet noe forskning på dette søket. Se søkestrategi (legges ikke ved i offentlig høring) for mer informasjon om søket.

På oppdrag fra Bufdir har Folkehelseinstituttet (FHI) i tillegg søkt etter retningslinjer og systematiske oversikter om barns medvirkning (Se FHIs notat om barn og unges medvirkning i barnevernet). I dette søket fant vi én relevant systematisk oversikt (Kennan et al. 2018), og FHI vurdering var at denne oversikten hadde høy metodisk kvalitet. Se mer om de relevante resultatene i denne oversikten under.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Funn i den systematiske oversikten

Kennan et al. ser på hvordan medvirkningsprosessene i barnevernet fungerer, med utgangspunkt i 20 enkeltstudier, og identifiserer fire tilnærminger: bruk av tillitspersoner («advocacy»), barns deltakelse på møter, registrering av barns synspunkter og «familievelferdskonferanser». Vår vurdering er at de tre første tiltakene er relevante i vår sammenheng. Forfatterne konkluderer med at barnets relasjon til saksbehandler har stor betydning på tvers av alle tiltakene.

Ifølge Kennan et al. har bruk av tillitsperson («advocacy») positiv effekt for barnets medbestemmelse. Det kan gi barn mot til å delta i en voksendominert beslutningsprosess, det kan redusere maktubalansen, det støtter barn til å delta i beslutningen, det kan ha særlig betydning for barn med funksjonsnedsettelser og det legger til rette for tilbakemelding til barnet.

Videre viser Kennan et al. noe evidens for at deltakelse på møter styrker barnets medvirkning. Faktorer som påvirker om barns deltakelse på møte er effektivt for å fremme barns medvirkning er:

Barnets relasjon til saksbehandler
Om foreldrene støtter at barnet deltar på møtet
Om barnet blir godt forberedt i forkant av møtet
Om møtet er lagt opp på en slik måte at barnet kan komme med sine synspunkter på møtet
Mulighetene barnet har til å velge omstendigheter rundt møtet, for eksempel hvem som skal delta på møtet og hvor møtet skal foregå

Når det gjelder dokumentasjon av barnets synspunkter viser oversikten noe evidens for at det å skrive ned barnets synspunkter er lite effektivt for å få frem barnets autentiske synspunkter. Utfordringene kunne være at saksbehandler skrev ned egen tolkning eller at barnets synspunkt blir fremstilt på en «skjev» måte, at barnets synspunkt var foreldet når de blir vurdert senere, at barnets synspunkt ble innhentet når barnet var sammen med andre som påvirket det de sa, eller at det som var skrevet ned om barnets mening ikke ble fulgt opp. Der det ble brukt et standardisert skjema for å få frem barnets mening, hadde barna mer positive erfaringer med at de da fikk frem sine synspunkter.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten følge lovkravet i praksis. Ekspertgruppen har vurdert fordeler og utfordringer.

Fordeler

Dette kan føre til

at barn blir i det vesentligste hørt og får uttale seg
at barnevernstjenesten gir barnet økt trygghet og dermed mulighet for mer reell medvirkning
at barnets rett til medvirkning i alle faser av akuttarbeid blir tydeliggjort
økt bevisstgjøring hos barnevernstjenesten om å ivareta barnets grunnleggende rett til å medvirke
barnets opplevelse av barnevernstjenestens akuttarbeid vil være mer skånsom og begripelig for barnet
mer treffsikre beslutninger og hjelp for barnet. Dette kan igjen bidra til å styrke barnevernstjenestens omdømme.

Det er også en fordel at beskrivelsen omhandler alle barn, uavhengig av forhold som alder, bakgrunn, kjønn og etnisitet

Utfordringer

Det kan være utfordrende dersom hensynet til barnets rett til medvirkning går foran barnets behov for beskyttelse.

Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppens vurdering er at fordelene ved å følge praksisen veier opp for utfordringene.

Juridiske rammer

Barns rett til medvirkning

Barns rett til medvirkning i barnevernet framgår av barnevernsloven § 1-4, og gjelder også i akuttsaker. Som følge av at akuttvedtakene er av så inngripende karakter, er det svært viktig at barnet får god informasjon og så langt det er mulig får anledning til å bli hørt.

Av hensyn til barnets beste må det gjøres en tilpasning av hvordan barnets rett til å medvirke skal gjennomføres i en akuttsituasjon. Medvirkning må ikke gå på bekostning av barnets sikkerhet. Når den umiddelbare medvirkningen må vike på grunn av hastemomentet og sikkerhetsvurderinger, må barneverntjenesten tilrettelegge for at barnet får mulighet til å medvirke så snart som mulig.

Hensynet til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Ifølge barnevernsloven § 1-8 skal barnevernstjenesten ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste. Kunnskap og kompetanse om barnet og familiens bakgrunn er en forutsetning for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling.

Samarbeid med barnet og barns rett til å bli møtt respektfullt

Så langt som mulig skal barnevernstjenesten samarbeide med barn og behandle dem med respekt. Dette framgår av barnevernsloven § 1-9. Det innebærer at barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for barn og foreldre, og at barn og foreldre skal møtes med verdighet.

Samtaler med barn uten foreldrene til stede

Barnevernstjenestens rett til å snakke med barnet, uten foreldrene til stede, kan være nødvendig for å få realisert barnets rett til medvirkning. Barnevernsloven § 2-2 femte ledd andre punktum, gir barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, rett til å kreve, overfor foreldrene, å få snakke med barnet i enerom. Bestemmelsen må imidlertid brukes med forsiktighet, og behovet for samtaler med barnet alene må alltid vurderes konkret. Samtykke fra foreldre bør innhentes der dette ikke utgjør en sikkerhetsrisiko for barnet.

Se nærmere i saksbehandlingsrundskrivet pkt. 20.8.2.4

Dokumentasjons- og begrunnelsesplikt

Barnevernstjenestens dokumentasjonsplikt følger av barnevernsloven § 12-4.

Journalen skal beskrive

hvordan barnet har fått medvirke
hva som er barnets mening,
de barnevernsfaglige vurderingene og avveiningene som er gjort
hvilken vekt barnets mening er tillagt i vurderingene.

Det samme gjelder når det fattes vedtak, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7.

Les mer om barnets rett til tillitsperson i saksbehandlingsrundskrivet pkt. 2.4.1.1

Det skal også dokumenteres hvordan barnets beste er vurdert, jf. barnevernsloven § 12-5. Barnets perspektiv og meninger skal inkluderes i denne vurderingen, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 6 andre ledd. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Involvering etter vedtak

Ifølge barnevernsloven § 1-4 andre ledd skal barnet informeres om avgjørelser som er truffet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsene. Barnet skal informeres om hva opplysninger skal brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.. Barnet har også rett til å uttale seg før opplysninger barnet har gitt skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Oppfølging etter akuttvedtak

Barnevernsloven § 8-2 pålegger barnevernstjenesten å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får nødvendig omsorg etter at er akuttvedtak er iverksatt. Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølging av barnet. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det.

Referanser

Storhaug, A.S, et.al (2020). Akutt for hvem – akuttarbeid i kommunalt barnevern

Socialstyrelsen (2019) Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje

HM Government, (2018).  Working together to safeguard children. A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children

NICE (2009) Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s – Clinical guideline 

NICE (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline [PH28]

Redd barna (2017) Skånsom henting. Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet.

Socialstyrelsen (2018). Grundbok i BBIC (Barns behov i centrum)

Innspill fra følgende grupper

Referansegruppe for ungdom
Brukerrådet på barnevernsfeltet
Kompetansegruppen for dialog og mangfoldssensitivtet innen barnevernsfeltet

6. Ivaretakelse og involvering av foreldrene

Barnevernstjenesten skal så langt det er mulig ivareta foreldrene og aktivt involvere dem i alle fasene av akuttarbeidet.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal så langt det er mulig ivareta foreldrene og aktivt involvere dem i alle fasene av akuttarbeidet.

Barnevernstjenesten må møte foreldrene med respekt og anerkjenne deres følelsesmessige reaksjoner.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenesten må møte foreldrene med respekt, og behandle dem på en anerkjennende og hensynsfull måte. Barnevernstjenesten må ikke være enige med foreldre, men skal vise respekt for deres synspunkter og behov. Så langt som mulig skal barnevernstjenesten legge til rette for god dialog med foreldrene.

Når barn har tilknytning til andre land har de rett til å ha med en representant fra sin utenriksstasjon dersom de ønsker det. Dette gjelder i alle barnevernssaker der foreldre har utenlandsk statsborgerskap, men spesielt i saker som gjelder akuttarbeid. Det er viktig at barnevernstjenesten opplyser foreldrene om denne rettigheten.

Et unntak fra denne retten: Saker der det er mistanke om at barn og unge er utsatt for vold og overgrep, se Politi og barnevern – nasjonale retningslinjer for samhandling

I forberedende fase

Etabler rutiner som ivaretar god praksis for å sikre kultursensitiv ivaretakelse og involvering av foreldrene.
Gi informasjon om foreldrenes rettigheter, som rett til innsyn, rett til tolk og rett til å ha med seg en støtteperson eller advokat i møter med barnevernstjenesten.
Kartlegg og bidra til å styrke foreldrenes ressurser i tiden før og etter en akuttsituasjon.
Inviter foreldrene til dialog og lytt til deres tanker om hvilken hjelp de mener de har behov for.

Sørg for at foreldrene får informasjon på eget språk.
Vurder foreldrenes synspunkter til alternative løsningsforslag, basert på deres kjennskap til barnet.
Kommuniser tydelig og konkret.
Vis forståelse for foreldrenes emosjonelle tilstand og vis at denne har en verdi
Vurder om det er behov for hjelp og oppfølging i situasjonen dersom foreldrene er i emosjonell krise.

Kontakt foreldrene kort tid etter den akutte situasjonen med tilbud og veiledning og oppfølging.
Ta kontakt eller bistå foreldrene med kontakt til øvrige hjelpeinstanser dersom foreldrene ønsker det.
Gi informasjon flere ganger.
Avklar foreldrenes forventinger til hjelp og oppfølging, og hvem foreldrene ønsker skal gi dette.
Når barnevernstjenesten skal undersøke hva slags hjelp foreldrene kan trenge, kan følgende forhold ha betydning:
- Foreldrenes reaksjoner på akuttarbeidet/akuttsituasjonen
- Effekt av tidligere hjelpetiltak
- Foreldrenes egne utfordringer, som for eksempel:
  - psykisk helse
  - fysisk helse
  - rusrelaterte vansker
  - livssituasjon/levekårsutfordringer
  - erfaringer fra krig, flukt og migrasjon

Kunnskapsgrunnlaget

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for å ivareta og involvere foreldrene. Vi har funnet lite forskning på dette søket. Se søkestrategi (legges ikke ved i offentlig høring) for mer informasjon om søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer med hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener praksisen kan føre til:

kontinuitet og en helhet i barnets historie
bedre forutsetning for å få til gode løsninger for barnet
å gi foreldrene mulighet til bearbeiding vil ha betydning for deres evner som foreldre, og hvordan de kan stå i foreldrerollen
at foreldrene gis mulighet til å se egne ressurser
foreldrenes langsiktige evne til å være foreldre, uavhengig av hvor barnet skal bo
bevisstgjøring hos barnevernansatte om ivaretakelse av foreldrene i en særlig sårbar situasjon
å øke bevisstheten knyttet til hvor inngripende tiltak må være for å føre til ønsket endring
å ivareta flerkulturell forståelse og kultursensitivitet
at saken blir tilstrekkelig opplyst sett fra foreldrenes ståsted
økt tillitt og legitimitet, som kan fremme god kommunikasjon og forståelse mellom foreldre og barneverntjeneste

Utfordringer

Det er i utgangspunktet en ubalanse i maktforholdet som kan gjøre dialogen vanskelig og som kan føre til at foreldre opplever dialogen som «frivillig tvang».
Kompetanse og holdninger i tjenestene, særlig i møte med de komplekse barnevernssakene som trenger trygge fagpersoner, noe som ikke alltid er mulig.
Barneverntjenesten har ansvaret til å følge opp foreldre etter inngripen, men tillitten fra foreldre kan være lav og påvirke gjenforening og tilbakeføring av barnet
Foreldre som ikke snakker sant og bagatelliserer situasjoner kan gjøre det vanskelig for barnet
Barnevernstjenesten og foreldrene kan være uenige, og barnevernstjenesten må da være tydelige på hva uenigheten gjelder
Det kan være vanskelig å skille mellom involvering og medvirkning, noe som kan bidra til å gi inntrykk at foreldrene har mer medbestemmelse enn det de har, og barnevernstjenesten bør derfor tydeliggjøre hva involveringen innebærer.

Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppens vurdering er at fordelene ved å følge praksisen veier opp for utfordringene.

Ekspertgruppen mener praksisen er gjennomførbar.

Juridiske rammer

Samarbeidsplikten

Barnevernets plikt til å samarbeide med foreldrene er fastslått i Barnevernsloven § 1-9 første ledd. Bestemmelsen pålegger imidlertid bare barnevernet en plikt til å tilstrebe samarbeid på en måte som er til barnets beste. Det vil ikke alltid være mulig å oppnå samarbeid.

Barn og foreldre skal behandles på en respektfull måte ved at barnevernet skal møte barn og foreldre med verdighet og opptre hensynsfullt og profesjonelt. Barn og foreldre må bli lyttet til og tatt på alvor.

Samarbeidsplikten innebærer videre at barnevernet skal anerkjenne og vise respekt for barn og foreldres synspunkter og behov.

Barnevernet må ta hensyn til familiens språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn, og benytte kvalifiserte tolker når det kan oppstå språkproblemer. God kommunikasjon er avgjørende for å skape tillit og for å kunne samarbeide om barneverntiltak.

Les mer om samarbeid med foreldre i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 2.4.4.

Les mer om bruk av tolk i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. – (Tolkeloven) 1.jan.2022.

Involvere familie og nettverk

Barnevernsloven § 1-9 andre ledd pålegger barnevernet å legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres. Dette gjelder også i akuttarbeid. Formålet med bestemmelsen er å bidra til at familie og nettverksressursene blir brukt til barnets beste, og innebærer ingen plikt til å involvere familie og nettverk. Formuleringen «skal legge til rette for», må forstås fleksibelt ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

Oppfølgning av foreldre etter akuttvedtak

Det følger av barnevernsloven § 8-2 andre ledd at barneverntjenesten skal følge opp foreldrene etter et akuttvedtak. Formålet bak bestemmelsen er gjenforeningshensynet. God oppfølging og veiledning av foreldrene, kan føre til at grunnlaget for akuttplasseringen faller bort, slik at barn og foreldre kan gjenforenes. Barnevernstjenesten må derfor vurdere om situasjonen har endret seg etter tiltaket ble vedtatt.

Oppfølgningsplikten innebærer også at barneverntjenesten må informere, samarbeide og samtale med foreldrene. De skal tilbys veiledning og oppfølgning og må få informasjon om hvilke rettigheter de har. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten også formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

Les mer om oppfølging av foreldrene i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 34.2

Plan for oppfølging av foreldre - Barnevernsloven § 8-2 tredje ledd

Når det er truffet et akuttvedtak, skal barnevernstjenesten utarbeide en plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen vil være et sentralt verktøy for barnevernstjenestens oppfølging av barnet og foreldrene, og for vurderingen av tiltaket. Planen må også omfatte oppfølging av foreldrene, inkludert veiledning fra barnevernstjenesten og bistand fra andre tjenester.

Les mer om plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 34.3

Referanser

HM Government (2018). Working Together to Safeguard Children.

A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children - GUIDANCE

NICE (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline [PH28]

Bufdir (2022) Retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertagelse

Servicestyrelsen (2011). Håndbogom barnets reform

Socialstyrelsen (2020). Placerade barn och unga. Handbok för socialtjänsten,

Socialstyrelsen Grundbok i BBIC (Barns behov i centrum),

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/barnevern/oppfolging-av-foreldre-med-barn-ungdom-plassert-i-fosterhjem-eller-pa-institusjon.pdf?id=2284613 Faglig veileder, Oppfølging av foreldre som har barn/ungdom plassert i fosterhjem/institusjon

Bufdir Akuttplasseringer (hasteflytting) digitalt verktøy

Håndbok for barnevernsforeldre, 2016

Ankestyrelsen om «akutafgjørelse»: Sagens behandling i børn- og ungeudvalget,

NOVA rapport nr 9/2016Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring.

Storhaug, A.S, et.al (2020). Akutt for hvem – akuttarbeid i kommunalt barnevern

Helsetilsynet 2019 Det å reise vasker øynene, En gjennomgang av 106 barnevernssaker.

Saksbehandlingsrundskrivet, Bufdir

VID Rapport 2020/4Familieråd i barnevernstjenestens arbeid med akuttsaker Tor Slettebø, Veronika Paulsen, Hanne Christoffersen og Margrete Aadnanes,

VID og NTNU Samfunnsforskning/2021Familieråd når det haster i barnevernet (som over)

Berg og Pausen (red.), 2021Møter mellom minoriteter og barnevernet, Universitetsforlaget

Innspill fra følgende grupper:

Referansegruppe for ungdom
Brukerrådet på barnevernsfeltet
Bufdirs kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet innen barnevernsfeltet

7. Ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn

Barnevernstjenesten skal vektlegge barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn i alle fasene av akuttarbeidet.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal vektlegge barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn i alle fasene av akuttarbeidet. For å sikre at rettighetene til barnet og familien blir ivaretatt er det viktig å undersøke om familien har behov for tilrettelegging for å kunne forstå, medvirke og være involvert i situasjonen.

Vurder alltid barnets behov for beskyttelse før dere vurderer hvordan barnet og familiens bakgrunn kan tas hensyn til.

Når dere skal vurdere dette må dere kartlegge og dokumentere:

barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn
barnets mening og hvordan barnet ønsker å bli ivaretatt i situasjonen. Se mer om barnets medvirkning
familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn
foreldrenes meninger og hvordan de ønsker å bli ivaretatt i situasjonen. Se mer om ivaretakelse og involvering av foreldrene
om barnet og/eller foreldrene har behov for tolk i situasjonen. Se mer om språklig bakgrunn og behov for tolk lenger ned.

Barnevernstjenesten kan også be om samtykke fra barnet/foreldrene til å søke opplysninger om barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn fra:

barnehage
skole
helsestasjon
barnet og familiens nettverk
utlendingsmyndighet
politiet
andre instanser som kjenner familien.

Dersom barnet, og familien er asylsøkere/flyktninger og har oppholdt seg i kort tid i Norge kan følgende instanser kontaktes:

omsorgssenter for enslige mindreårige
asylmottak
flyktningkontoret i kommunen

For å ivareta barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn kan dere vurdere om det finnes løsninger innenfor barnets nettverk, både på kort og lang sikt.

Se mer om involvering av nettverket og samhandling med relevante instanser.

I akuttarbeid må barnets behov for sikkerhet vurderes først, men for å kunne ta hensyn til barnets og familiens bakgrunn, er det viktig at barnevernstjenesten, så langt det er mulig, kartlegger og dokumenterer:

barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn
barnets mening og hvordan barnet ønsker å bli ivaretatt i situasjonen
familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn
foreldrenes meninger og hvordan de ønsker å bli ivaretatt i situasjonen
om barnet og/eller foreldrene har behov for tolk i situasjonen

Se mer om språklig bakgrunn og behov for tolk lenger ned.

Kartleggingen bør først og fremst gjøres ved at barnevernstjenesten snakker med barnet og foreldrene.

Dersom barnevernstjenesten ikke kjenner barnet fra før vil hensynet til barnets sikkerhet og den tiden barnevernstjenesten har til disposisjon i den konkrete situasjonen være styrende for i hvilken grad barnevernstjenesten kan ivareta barnets og familiens bakgrunn. Vær derfor ekstra oppmerksom på faktorer som kan føre til at viktig informasjon blir oversett eller misforstått. Dette kan for eksempel være kombinasjonen av lite informasjon og begrenset tid i en akuttsituasjon med en ukjent familie.

Barnevernstjenesten kan også be om samtykke fra barnet/foreldrene til å søke opplysninger om barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn fra:

skole
helsestasjon
barnet og familiens nettverk
utlendingsmyndighet
politiet
andre instanser som kjenner familien

Dersom barnet, og familien er asylsøkere/flyktninger og har oppholdt seg i kort tid i Norge kan følgende instanser kontaktes:

omsorgssenter for enslige mindreårige
asylmottak
flyktningkontoret i kommunen

Også for ukjente familier, må barnevernstjenesten vurdere om det er mulig å finne løsninger, på kort og lang sikt, innenfor barnets nettverk både med tanke på personer som kan bistå i akuttsituasjonen og personer som kan tilby midlertidig omsorg. Se mer om involvering av nettverket

Ivaretakelse av barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn dersom barnet må flyttes eller tas hånd om umiddelbart

Sørg for å, så langt det er mulig, ta hensyn til barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn i valg av plasseringssted.
Sikre at barnet forstår hva som skal skje, når og hvordan
Sikre at det er tolk til stede i situasjonen dersom barnet har behov for det.
Sørg for at barnet kan forstå og gjøre seg forstått i akuttiltaket.
Sørg for at barnets religiøse tilknytning blir tatt hensyn til. Dette kan for eksempel handle om hva slags mat barnet blir tilbudt, påkledning og om barnet skal praktisere religion.
Finn løsninger som så langt det er mulig ivaretar kontinuitet og stabilitet for barnet, slik at barnet kan ta hensyn til sin kulturelle og religiøse bakgrunn.

Om barnevernstjenesten ikke har hatt anledning til å ta tilstrekkelig hensyn til barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn i selve akuttsituasjonen, er det viktig at de så snart som mulig søker å ivareta disse hensynene.

Kartlegg og dokumenter følgende:

barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn, og hvordan barnet mener dette best kan ivaretas.
barnets mening generelt og hvordan barnet ønsker å bli ivaretatt i situasjonen
familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn
foreldrenes meninger og hvordan de ønsker å bli ivaretatt
om barnet og/eller foreldrene har behov for tolk (se språklig bakgrunn og behov for tolk under)

Barnevernstjenesten kan også dersom barnet og/eller foreldrene har samtykket til det, søke å få opplysninger om barnets og familiens etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn ved å kontakte:

barnehage
skole
helsestasjon
barnet og familiens nettverk
utlendingsmyndighet
politiet
andre instanser som kjenner familien

Er barnet, og familien asylsøkere/flyktninger og har oppholdt seg i kort tid i Norge kan følgende instanser kontaktes (dersom barnet og/eller foreldrene har samtykket til dette):

omsorgssenter for enslige mindreårige
asylmottak
flyktningkontoret i kommunen

Sørg for at barnets religiøse tilknytning blir tatt hensyn til. Dette kan for eksempel handle om hva slags mat barnet blir tilbudt, påkledning og om barnet skal praktisere religion.

Finn løsninger som så langt det er mulig ivaretar kontinuitet og stabilitet for barnet, slik at barnet kan ta hensyn til sin kulturelle og religiøse bakgrunn.

Forsøk å rette opp eventuelle mangler, slik at relasjonen og samarbeidet med barnet og foreldrene skal bli så konstruktivt som mulig.

Bufdir har en nasjonal veiledningsfunksjon som kan kontaktes i saker hvor barneverntjenesten har mistanke om at et barn kan være utnyttet i menneskehandel, eller står i fare for å bli utsatt for dette.

Se mer

Samiske barn har særlige rettigheter som urfolk, til å bevare og videreutvikle kultur og språk. Barnets rettigheter gjelder så langt det er i samsvar med barnets beste og ikke kommer i konflikt med barnets rett til forsvarlig omsorg og beskyttelse.

Barnevernstjenesten skal utøve sin virksomhet med respekt for barnet og barnets foreldre, og så langt som mulig i samarbeid med dem. Dette innebærer blant annet at barnevernet skal ta hensyn til familiens språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn, og benytte kvalifiserte tolker ved behov. God kommunikasjon er avgjørende for å skape tillit og for å kunne samarbeide om barnevernstiltak, og det første møtet kan legge viktige premisser for videre samarbeid, dialog og tillit. Bestemmelsen om bruk av tolk gjelder for alle barnevernsmyndigheter og på alle stadier av en sak, og dermed også i akuttarbeid.

En viktig faktor når det gjelder bruk av tolk i akutt sammenheng er at tolken må forstå betydningen av «barnets stemme» og barnets rett til å medvirke. Se mer om barnets medvirkning

Barnevernstjenesten har ansvar for å bestille tolk for å utøve sitt ansvar. Les mer om hvordan du kan bestille tolk (imdi.no).

Tilgangen på kvalifiserte tolker er en utfordring og når man må skaffe en tolk på kort varsel kan dette forverres. Dette kan føre til at barnevernstjenesten har begrenset tid til å forberede tolken på samtalen og begrenset tid til selve samtalen. Det er derfor viktig at barnevernstjenesten er forberedt på at behovet for tolk kan oppstå og er kjent med rutiner for å bestille og benytte seg av tolk.

Dersom det ikke er praktisk gjennomførbart å ha med en tolk med i situasjonen, kan du benytte telefontolk eller en annen måte å tolke på. Se mer om ulike måter å tolke på (imdi.no)

Vær oppmerksom på at frykt og redsel kan gjøre at barnet og eller foreldrene blir ekstra stresset. Barnevernstjenesten bør derfor

Gjenta informasjon flere ganger og undersøk med barnet og foreldrene om den er forstått.
Dokumenter hvilken informasjon som er gitt og på hvilken måte.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen, noe forskning og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for å ivareta etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn i akuttarbeidet. Vi har funnet lite forskning på dette søket. Se søkestrategi (legges ikke ved i offentlig høring) for mer informasjon om søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener praksisen kan bidra til at:

minoritets- og kulturperspektivet blir bedre ivaretatt, noe som kan føre til en mer helhetlig tilnærming i barnevernstjenestens akuttarbeid
barnets og foreldrenes medvirkning, medansvar og verdighet blir lagt vekt på
saken kan bli bedre opplyst. Dette kan bidra til at det settes inn mindre inngripende tiltak og at barnevernstjenesten i større grad lykkes med å sette inn rett tiltak til rett tid.
barnevernstjenesten tar i bruk kultursensitive tiltak som for eksempel familieråd, og beredskapshjem og/eller fosterhjem med kompetanse og kjennskap til barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn som kan ta hensyn til denne bakgrunnen
tilliten og omdømmet til barnevernstjenesten øker

Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer som kan oppstå:

Kravet kan være ressurskrevende fordi det krever særskilt kompetanse i barnevernstjenestene.
Det kan være særlig krevende i barnevernstjenester der man har lite mengdetrening eller få familier med minoritetsbakgrunn (etnisitet, språk, kultur og religion).
Å skaffe kvalifisert tolk er en utfordring mange steder i landet. Dialog via en tolk som ikke er fysisk til stede i samtalen, men for eksempel tolker via telefon eller lignende, påvirker samtalen og hvordan denne «flyter».
Det kan være utfordrende å rekruttere ansatte med nødvendig kompetanse til barnevernstjenestene
Det kan være krevende å rekruttere tiltak/beredskapshjem/fosterhjem med nødvendig kompetanse eller som «speiler» barnets bakgrunn.
Det kan være en fallgruve at kulturell bakgrunn tillegges for stor vekt. Iveren etter å være kultursensitiv kan føre til at man mister andre vesentlige temaer av syne.

Ressurshensyn

Ekspertgruppen påpeker at det å gjennomføre samtaler med tolk er tidkrevende.

Er praksisen gjennomførbar?

Ekspertgruppen påpeker at mange kommuner mangler ressurser og kompetanse til å ivareta minoritets- og kulturperspektivet på en god måte. På den andre siden kan en nasjonal retningslinje kanskje bidra til å tydeliggjøre behovet for disse ressursene overfor politisk ledelse i kommunen.

Det er videre viktig at kommunene tar i bruk digitale hjelpemidler og på den måten får tilgang til nettressurser som kan bidra til at de bedre kan arbeide med brukere med en annen etnisk, språklig, religiøs og kulturell bakgrunn enn majoritetsbefolkningen.

Ekspertgruppen påpeker at praksisen ikke kan følges dersom man ikke får tak i tolk. Bortsett fra dette vurderer ekspertgruppen at praksisen kan gjennomføres.

Er praksisen akseptabel?

Ekspertgruppen vurdering er at praksisen er akseptabel for alle berørte.

Veier fordelen opp for utfordringene?

Ekspertgruppen vurdering er at fordelene ved praksisen veier opp for utfordringene.

Juridiske rammer

Plikten til å ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn
Barnevernsloven § 1-8 fastslår som overordnet prinsipp at barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Dette gjelder derfor også i alle faser av akuttarbeid. Ivaretakelse av samiske barns særskilte rettigheter, er nevnt eksplisitt i § 1-8 andre punktum. Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Bestemmelsen er ment å tydeliggjøre barnevernets ansvar for

å innhente informasjon om barnets bakgrunn
å vurdere konkret hvordan barnets bakgrunn skal vektlegges og tas hensyn til på ulike stadier i en barnevernssak.
at barnets bakgrunn må inngå i vurderingen av barnets beste.

Bestemmelsen gir ikke nærmere føringer for hvordan barnevernet «skal ta hensyn til» barnets bakgrunn, eller hvilke tiltak som skal settes inn. Dette må vurderes konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak.

Å ta tilstrekkelig hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn innebærer imidlertid ikke at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg og gode oppvekstsvilkår. I akuttarbeid vil dette blant annet bety at det ikke skal være en annen terskel for å iverksette akuttplasseringer for disse barna og familiene.
Bestemmelsen henger sammen med barnevernsloven § 1-9 og § 9-4, da involvering av slekt og nettverk kan ofte være en god måte å ta hensyn til barnets identitet, herunder barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn (Se nærmere under 4. Involvering av nettverket).

Plasseringssted: barnevernsloven § 5-3

Hensynet til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn er et viktig hensyn når barn plasseres utenfor hjemmet etter barnevernsloven og gjelder alle barn, inkludert urfolk, nasjonale minoriteter og andre etniske minoriteter, jf. § 5-3 tredje ledd.
Det er presisert i forarbeidene at for barn som tilhører en etnisk minoritet bør det komme frem av vedtaket hvordan det tas hensyn til barnets språk og kultur. Det er gitt en særskilt omtale av samiske barn og presisert at dersom et samisk barn skal i fosterhjem, bør det fremgå hvordan barnet kan opprettholde samisk språk og kultur i fosterhjemmet.

Det skal tilstrebes at barnet kommer til en familie med samme bakgrunn som barnet når dette er til barnets beste, men dette vil likevel ikke alltid være mulig å oppnå. I akuttsaker vil det kunne være vanskelig å få til en slik plassering av tidsmessige årsaker.

Selv om barnet ikke alltid får fosterforeldre med samme bakgrunn, må barnevernet ta hensyn til, og konkret vurdere, hvordan barnets bakgrunn kan ivaretas på annen måte. I andre tilfeller må det tas hensyn til at for eksempel en ungdom kan ha behov for å markere et brudd med sin bakgrunn.

Bruk av fosterhjem som barnet eller foreldrene klart motsetter seg, for eksempel av religiøse, kulturelle eller språklige grunner, bør unngås der det er mulig.

Plassering på institusjon ved fare for menneskehandel

Barnevernstjenesten kan fatte akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for menneskehandel, jf. barnevernsloven § 4-5. Akuttvedtaket kan treffes bare når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Medvirkning

I forskrift om barns medvirkning § 3 er det fremhevet at barnets medvirkning skal ivareta barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnets talsperson

I forskrift om barnets talsperson § 3 er det presisert at samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse ved oppnevning av talsperson. Også i andre områder skal det tilstrebes at samiske barn får et slikt tilbud.

Oppfølgning etter plassering

Etter dagens fosterhjemsforskrift § 8 skal kommunen føre tilsyn med at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas på hensiktsmessig måte når barn er i fosterhjem, inkludert samiske barns rett til å ivareta språk og kultur. I § 7 i forskrift om tilsyn med barn på institusjon fremgår det at statsforvalteren skal påse at samiske barns særlige rett til å ivareta språklig og kulturell bakgrunn følges opp på hensiktsmessig måte, ut ifra formålet med oppholdet og institusjonens målsetting og rammer. Etter § 8 skal tilsynsmyndigheten tilstrebe å ha samisk språklig eller kulturell kompetanse ved tilsyn med samiske barn.

Dokumentasjon

Barnevernstjenesten skal dokumentere barnets medvirkning og hvordan barnets beste er vurdert i sine vedtak, jf § 12-5. Dette innebærer at det også må fremgå hvordan barnets bakgrunn er vektlagt, og hvordan det tas hensyn til barnets språk, kultur og religion.

Bruk av tolk

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) 1.jan.2022. Tolkeloven har to hovedformål etter § 1. For det første skal den bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. For det andre skal den bidra til at tolker holder et forsvarlig faglig nivå.

Referanser

Retningslinjer, håndbøker og veiledere

HM Government (2018). Working Together to Safeguard Children. A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children - GUIDANCE

NICE (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s - Clinical guideline

NICE (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline [PH28]

Oranga Tamariki (2019). Coordination of services for children assessed at risk of harm. Service Guidelines

NICE guideline (2017) Child abuse and neglect

Retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertagelse, Bufdir 2022

Socialstyrelsen (2020). LVU – Handbok för socialtjänsten

Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem, Bufdir 2015

Akuttplasseringer (hasteflytting) digitalt verktøy, Bufdir

Relevante kunnskapsoppsummeringer/forskning

Akutt for hvem – akuttarbeid i kommunalt barnevern, Storhaug, A.S, et.al NTNU, august 2021

Møter mellom minoriteter og barnevernet, Berit Berg og Veronika Paulsen (red.) Universitetsforlaget 2021

Annen/ supplerende litteratur

Artikler/informasjon hos Ankestyrelsen om «akut afgjørelse»: Sagens behandling i børn- og ungeudvalget

Jardim, PSJ (2020). Akuttplassering i barnevernsinstitusjoner: en systematisk kartleggingsoversikt

Det å reise vasker øynene, Helsetilsynet, januar 2019

Familieråd i barnevernstjenestens arbeid med akuttsaker Tor Slettebø, Veronika Paulsen, Hanne Christoffersen og Margrete Aadnanes, VID Rapport 2020/4

Familieråd når det haster i barnevernet (som over) VID og NTNU Samfunnsforskning/2021

8. Involvering av nettverket

Barnevernstjenesten skal kartlegge barnets og familiens nettverk. Nettverket bør involveres der det er mulig og til barnets beste, i alle fasene av akuttarbeidet.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal kartlegge barnets og familiens nettverk. Nettverket bør involveres der det er mulig og til barnets beste, i alle fasene av akuttarbeidet. Med nettverk mener vi her barnets utvidede familie, andre personer som har betydning for barnet og andre i det nære nettverket.

Barnevernstjenesten bør samarbeide med nettverket for å identifisere ressurser og mulige løsninger for barnet. Dette kan bidra til å dempe utfordringene som kan føre til akutte situasjoner. Plassering i nettverket kan også være et alternativ dersom barnet må flyttes.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

I alle faser av akuttarbeidet er det barnevernstjenestens ansvar å legge til rette for

involvering av nettverket
at alle parter samarbeider på en måte som fremmer barnets utvikling og trivsel
at barnet og øvrig familie er aktive deltagere i prosessen

Barnevernstjenesten må/bør undersøke hvordan det er hensiktsmessig å involvere nettverket og sørge for at det gjøres på en måte som fremmer barnets trivsel og utvikling.

I noen tilfeller vil involveringen av familiens nettverk måtte begrenses av sikkerhetsmessige grunner. Barnevernstjenesten skal unntaksvis la være å involvere foreldrene, for eksempel når det er fare for barnets sikkerhet. Nettverkets evne til å beskytte barnet fra foreldrene vil da være relevant.

Det kan i tillegg være andre utfordringer knyttet til involvering av nettverket. Dette kan for eksempel være barnets og foreldrenes holdninger til nettverket, som kan være preget av:

manglende tillit
svake eller manglende relasjoner
skam
frykt
æresrelaterte utfordringer
negativ sosial kontroll

I tillegg kan manglende samtykke til å dele informasjon (taushetsplikt) være en utfordring.

Barnevernstjenesten må være oppmerksomme på at foreldre uten foreldreansvar kan ha noe positivt å tilføre barnet.

Barnevernstjenesten bør evaluere involveringen av nettverket i etterkant av en akuttsituasjon.

Når barnevernstjenesten kartlegger barnets og familiens nettverk er det viktig å ta hensyn til

hvem barnet anser som sitt nettverk
hvem foreldrene anser som familiens nettverk
hvem som etter foreldrenes vurdering er viktige for barnet

I oversikten over nettverket bør det komme frem hvilke ressurser nettverket har og på hvilken måte de kan benyttes i ulike situasjoner for barnet.

Foreldrene bør hver for seg få mulighet til uttale seg om nettverket.

Barnevernstjenesten må kartlegge om barnet på noen måte må beskyttes mot eget nettverk.

Kjente barn

Barnevernstjenesten bør så tidlig som mulig prioritere å kartlegge nettverket (lage et nettverkskart) for barn og familier som er i kontakt med tjenesten.

Når barnet og familien har hjelpetiltak eller på en annen måte er kjent for barnevernstjenesten bør barnevernstjenesten vurdere å lage en sikkerhetsplan sammen med familien. Sikkerhetsplanen kan for eksempel beskrive hva som kan være gode løsninger for barnet i nettverket dersom familiesituasjonen utvikler seg i negativ retning.

Barnevernstjenesten bør søke å kartlegge:

hvem kan kontaktes og for hva
om det er personer i nettverket som hjelper til med å ta seg av barnet, og om det fungerer godt for barnet
om det er personer som kan bistå med:
- praktisk hjelp, inkludert å gi barnet midlertidig omsorg
- beskyttelse
- avlastning
- følelsesmessig støtte for barnet
- følelsesmessig støtte for foreldrene
- økonomisk støtte
- støtte i foreldrerollen
- informasjon og råd som kan øke tillitten mellom de involverte
om det er problematiske relasjoner innenfor nettverket (usunne relasjoner)
- kjenner familien seg akseptert av egen slekt, nettverket og nærmiljøet?
- opplever familiemedlemmene diskriminering, trakassering, utsatthet og utenforskap?

Særlig for eldre barn og ungdommer:

Hvordan ser barnet/ungdommen for seg at kontakten med nettverket skal se ut fremover?
- kontakt med venner, familie, slekt, fosterhjem eller personalet på institusjonen
- feiring av høytider, familiebegivenheter og så videre.
På hvilken måte behøver ungdommen støtte til sine fremtidsplaner?
Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for praktisk støtte?
Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for følelsesmessig støtte?

Ukjente barn

Dersom barnet og familien ikke er kjent for barnevernstjenesten bør barnets og familiens nettverk kartlegges ved å:

be om utdypende informasjon fra den som melder, som melders kjennskap til barnet og hva melder vet om barnets nettverk
snakke med barnet
snakke med foreldrene (sammen og/eller hver for seg)
undersøke i barnets kommune (barnehage, skole, helse og andre) om barnet har nettverk og hvem dette er
kartlegge, om det er behov for beskyttelse mot eget nettverk

I akuttsituasjonen kan omstendighetene begrense hvor mye barnevernstjenesten har anledning til å kartlegge nettverket.

Dersom situasjonen gir mulighet for det kan barneverntjenesten søke å kartlegge:

hvem kan kontaktes og for hva
om det er personer i nettverket som hjelper til med å ta seg av barnet, og om de bidrar på en måte som fungerer godt/gir en god løsning for barnet
om det er personer som kan bistå med:
- praktisk hjelp, inkludert å gi barnet midlertidig omsorg
- beskyttelse
- avlastning
- følelsesmessig støtte for barnet og for foreldrene og for barnet ved en eventuell plassering utenfor hjemmet
- økonomisk støtte
- støtte i foreldrerollen
informasjon og råd som kan øke tillitten mellom de involverte
om det er noen i nettverket som kan bidra til å ivareta etnisk, kulturell, språklig og religiøs tilhørighet
om kontakten med slektninger, venner, naboer og andre viktige personer innehar en form som fungerer godt/gir en god løsning for barnet
om det er problematiske relasjoner innenfor nettverket (usunne relasjoner)
kjenner familien seg akseptert av egen slekt, nettverket og nærmiljøet?
opplever familiemedlemmene diskriminering, trakassering, utsatthet og utenforskap?

Særlig for eldre barn og ungdommer

Hvordan ser barnet/ungdommen for seg at kontakten med nettverket skal se ut fremover?
- kontakt med venner, familie, slekt, fosterhjem eller personalet på institusjonen
- feiring av høytider, familiebegivenheter og lignende
- På hvilken måte behøver ungdommen støtte til sine fremtidsplaner?
Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for praktisk støtte?
Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for følelsesmessig støtte?

Barnevernstjenesten bør evaluere involveringen av nettverket i etterkant av en akuttsituasjon.

Dersom barnevernstjenesten ikke har kartlagt barnet og familiens nettverk før eller i akuttsituasjonen bør dette prioriteres i den oppfølgende fasen.

Barnevernstjenesten bør søke å kartlegge:

hvem som kan kontaktes og for hva
om det er personer i nettverket som hjelper til med å ta seg av barnet, i så fall om de bidrar på en måte som fungerer godt
om det er personer som kan bistå med:

- praktisk hjelp, inkludert å gi barnet midlertidig omsorg
- beskyttelse
- avlastning
- følelsesmessig støtte for barnet og for foreldrene og for barnet ved en eventuell plassering utenfor hjemmet
- økonomisk støtte
- støtte i foreldrerollen
informasjon og råd som kan øke tillitten mellom de involverte er det noen i nettverket som kan bidra til å ivareta etnisk, kulturell, språklig og religiøs tilhørighet
har kontakten med slektninger, venner, naboer og andre viktige personer, en form som fungerer godt?
om det er problematiske relasjoner innenfor nettverket (usunne relasjoner)
- kjenner familien seg akseptert av egen slekt, nettverket og nærmiljøet?
- opplever familiemedlemmene diskriminering, trakassering, utsatthet og utenforskap?

Særlig for eldre barn og ungdommer

Hvordan ser barnet/ungdommen for seg at kontakten med nettverket skal se ut fremover?
- kontakt med venner, familie, slekt, fosterhjem eller personalet på institusjonen
- feiring av høytider, familiebegivenheter og så videre
- På hvilken måte behøver ungdommen støtte til sine fremtidsplaner?
Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for praktisk støtte?
Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for følelsesmessig støtte?

Barnevernstjenesten kan vurdere om familieråd/akutt familieråd er en egnet måte for å involvere nettverket i det enkelte tilfelle.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener fordeler ved praksis kan være at selve lovkravet kan være en påminnelse til barnevernstjenesten om å trekke inn nettverket, og ansvarliggjøre dem:

å trekke inn kjente personer kan føre til at barnet og foreldrene føler seg tryggere, noe som igjen kan virke konfliktdempende og bidra til å ivareta retten til familieliv.
nettverket kan bidra til å finne gode, alternative og i noen tilfelle private løsninger, og en bieffekt/fordel av dette kan også være at det er ressursbesparende.
løsninger innenfor nettverket kan representere stabilitet og kontinuitet for barnet og familien, og kan ivareta minste inngreps prinsipp og bidra til en mer skånsom tilnærming.
anbefalingen kan ha særlig betydning for minoritetsfamilier.

Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer som kan oppstå:

Det kan være tidkrevende og ressurskrevende å involvere nettverket, særlig når barnet eller familien ikke er kjent fra før.
Praksisen kan forsterke problemer i familien-/nettverkets relasjoner, og lojalitetskonflikter kan gå utover barnet.
Foreldre og/eller barn kan ha motstand mot å involvere nettverket og dette kan forsinke nødvendige aktiviteter i en akuttsituasjon.
Støy og hensyn til mange i nettverket kan skygge for barnets beste.
Deler av nettverket kan ha ulik agenda/interesser.
involvering av nettverk være belastende for familien og det må være mulig å reservere seg mot at familie/nettverk involveres.
Det kan være utydelighet ved private løsninger/frivillige plasseringer for eksempel når det gjelder hva foreldre har samtykket til.
Det kan bli stilt for lave krav og være for lav terskel for å bli vurdert som egnet som for eksempel fosterhjem innen familien, såkalt «slektsplassering».
Det kan utgjøre en risiko at nettverk involveres, for eksempel hvis noen får informasjon som de ikke burde fått. Dette er en særlig risiko, både for barn og foreldre, når det utøves vold mellom foreldrene.
De barnevernsansatte må ha riktig kompetanse til å jobbe med nettverket, og særlig når det gjelder med barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Ekspertgruppen fremhevet betydningen av at barnevernstjenesten har oppdatert informasjon om barnets og familiens nettverk.

Er praksisen gjennomførbar?

Ifølge ekspertgruppen er beskrivelsen av hvordan dette lovkravet kan følges i hovedsak gjennomførbar, men de peker på faktorer som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre å involvere nettverket, for eksempel:

Geografisk avstand
«Relasjonell avstand» (for eksempel konflikter)
Manglende nettverk
Tid til disposisjon
Mangel på ressurser
Tilgang til fagsystemer (kveldstid/helg)
Konflikter i familien

Er praksisen akseptabel for alle som er involvert?

Ifølge ekspertgruppen bør denne beskrivelsen være akseptabel for alle involverte, men det poengteres at ulike individer kan ha ulike behov og interesser og at det kan være mange som kan involveres. For eksempel kan barnet ha både mor/medmor/stemor og far/medfar/stefar.

Veier fordelene opp for ulempene?

Ekspertgruppen forventer at den ekstra tiden og ressursene det tar å kartlegge og involvere barnets og familiens nettverk, i stor grad veies opp av fordelene, da dette kan bidra til gode, stabile løsninger for barnet.

Juridiske rammer

Plikt til å legge til rette for involvering av nettverk

Når barnevernsloven § 1-9 andre ledd sier at barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres, innebærer dette ingen plikt til å faktisk involvere familie og nettverk. Formuleringen «skal legge til rette for», må forstås fleksibelt ut fra omstendighetene i den enkelte saken. Barneverntjenesten må imidlertid alltid foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak om, og i hvilken utstrekning det skal legges til rette for slik involvering.

Hvem som omfattes av barnets familie og nettverk må også vurderes konkret i den enkelte sak. Barnevernstjenesten må gjøre en konkret vurdering i den enkelte saken om hvem som regnes som barnets familie og nære nettverk. (Prop.169 L (2016-2017)

Nettverksinvolvering ved akuttvedtak

For å gjøre en akuttplassering så skånsom som mulig for barnet, må barnevernstjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Dette følger av barnevernsloven § 9-4. Det framgår av forarbeidene til bestemmelsen at den også omfatter akuttplasseringer.

I motsetning til ved ordinære omsorgsovertakelser er det i akuttsaker nødvendig å plassere barnet umiddelbart, noe som har stor betydning for mulighetene til å velge plasseringssted. Det følger av fosterhjemsforskriften § 5 første ledd, at barn kan plasseres i et fosterhjem som ikke er godkjent dersom det ikke lar seg gjennomføre med godkjenning før barnet flytter inn. Dette vil typisk være aktuelt ved akuttplassering hos noen i barnets familie eller nære nettverk. Barnevernstjenesten må i slike tilfeller følge opp prosessen med godkjenning så snart som mulig i etterkant av plasseringen.

Medvirkning og barnets beste

Barnets beste vil være et grunnleggende hensyn i vurderingen av i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres. Fosterhjemsforskriften § 4 første ledd peker på at barnevernstjenesten skal legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste ved valg av fosterhjem til et barn, jf. barnevernsloven § 1-3. Når plasseringssted for barnet skal velges, skal det altså så langt det er mulig legges vekt på blant annet barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø, behovet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Både barnet og barnets foreldre og barnet skal gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges. I akuttsaker vil barnets synspunkter være helt sentrale.

Minste inngreps prinsipp

Økt bevisstgjøring og større grad av involvering av familie og nettverk kan bidra til å forebygge behov for mer inngripende tiltak. Dette kan også bidra til at viktige relasjoner for barnet blir ivaretatt dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Nettverksinvolvering kan på denne måten i praksis bidra til å ivareta det minste inngreps prinsipp, jf. barnevernsloven § 1-5 andre ledd.

Barnets behov for beskyttelse

I noen tilfeller vil ansvaret for å involvere familiens nettverk begrenses av sikkerhetsmessige grunner. Der det er fare for at barnet for eksempel utsettes for vold eller det er fare for bortføring må barneverntjenesten skjerme barnet fra foreldrene. Nettverkets evne til å beskytte barnet fra foreldrene vil da være relevant i vurderingen av om, eller i hvilken grad, nettverket skal involveres.

Referanser

Håndbøker og veiledere

Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje

Socialstyrelsen (2020). LVU – Handbok för socialtjänsten

Socialstyrelsen (2020). Placerade barn och unga. Handbok för socialtjänsten,

Socialstyrelsen (2018) Grundbok i BBIC (Barns behov i centrum),

Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem

Akuttplasseringer (hasteflytting) digitalt verktøy, Bufdir,

Annen supplerende litteratur

Ankestyrelsen (2018). Kontinuitet i anbringelser

Jardim, PSJ (2020). Akuttplassering i barnevernsinstitusjoner: en systematisk kartleggingsoversikt(fra første biblioteksøk) FHI,

Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring. NOVA rapport nr 9/2016

Akutt for hvem – akuttarbeid i kommunalt barnevern

Redd Barna rapport «Skånsom henting»

Møter mellom minoriteter og barnevernet, Berit Berg/Veronika Paulsen (red.)

Barn i krise. Samarbeid mellom politi og barnevern, Norunn Vorland/Kristin Skjørten

Slettebø, Tor «Flyttinger i all hast. En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i region Øst»

Det å reise vasker øynene, Helsetilsynet, 2019

Saksbehandlingsrundskrivet, Bufdir

Familieråd i barnevernstjenestens arbeid med akuttsaker Tor Slettebø, Veronika Paulsen, Hanne Christoffersen og Margrete Aadnanes, VID Rapport 2020/4

Familieråd når det haster i barnevernet (som over) VID og NTNU Samfunnsforskning/2021

Tor Slettebø, Veronika Paulsen og Ulf Axberg (2022) Journalstudie av ordinære akuttvedtak og akutt familieråd i barnevernet. En kartlegging av 329 akuttsaker i barnevernet.

9. Ivaretakelse av de barnevernsansatte i alle fasene av akuttarbeidet

Barnevernstjenestens ledelse skal sørge for at ansatte som håndterer akuttarbeid blir ivaretatt.

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenestens ledelse skal sørge for at ansatte som håndterer akuttarbeid blir ivaretatt.

Den enkelte ansatte må bli ivaretatt gjennom forberedelse, støtte, anerkjennelse og hjelp til å håndtere stress. Den ansatte bør få anledning til å sette ord på, og bearbeide sine opplevelser.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenestens ledelse har ansvar for å etablere og tilby veiledning til de ansatte både før, under og etter akuttarbeid. Veiledning må gis av en yrkesutøver med nødvendig kompetanse og erfaring fra fagfeltet. De barnevernsansatte har plikt til å ta imot veiledning. Se også barnevernstjenestens kunnskap, ferdigheter og rutiner om akuttarbeid

Ansatte bør følges opp snarest mulig etter alvorlige hendelser. Den videre oppfølgingen bør innrettes individuelt da behovene vil variere. Leder må derfor være tett på ansatte slik at de ansatte kan støttes faglig i alle fasene av akuttarbeidet. På denne måten vil leder også kunne ha oversikt over sine ansattes emosjonelle belastninger, og være i forkant med tilstrekkelig støtte.

Godt arbeidsmiljø og en kultur for at kollegaer støtter og tar vare på hverandre, er faktorer som bidrar til psykologisk trygghet på arbeidsplassen. Det bør så langt det er mulig være mer enn én ansatt ved håndtering av akuttarbeid.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for å ivareta de barnevernansatte i akuttarbeid. Vi har funnet lite forskning på dette søket. Vi har i tillegg søkt etter litteratur om hvordan andre sammenlignbare akuttjenester jobber for å ivareta de ansatte ved akuttarbeid, men fant ingen relevant litteratur i dette søket. Se søkestrategi (legges ikke ved i offentlig høring) for mer informasjon om søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen har trukket fram disse fordelene:

et godt og ivaretakende arbeidsmiljø vil redusere mistrivsel, sykemeldinger og turnover, og føre til økt jobbtilfredsstillelse.
stabilitet i tjenesten vil på sikt også kunne føre til bedre ivaretakelse av barn og familier, ved at ansatte blir værende. Dette vil videre kunne bidra til økt refleksjonsevne og bedre oppgaveløsning, gjennom økt kunnskap om familier over tid.

Ekspertgruppen trekker også fram at en god kompetent ledelse kan være avgjørende for hvordan tjenesten formes.

Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer som kan oppstå:

det at en leder har veiledningsansvar, kan være utfordrende på forskjellig vis. Særlig trakk ekspertgruppen fram at en barnevernansatt kan kjenne at det er vanskelig å være åpen om emosjonelle forhold knyttet til akutthendeleser
å følge beskrivelse av praksis vil kreve strukturell tilrettelegging av ressurser.
de ansatte vil ulikt behov for oppfølging
det kan være utfordrende å følge opp det ekstraordinære behovet ansatte kan ha, og ansattes ulike terskler for når det trengs oppfølging
det krever at leder har riktig kompetanse og tid til å gjennomføre veiledning og oppfølging av ansatte i henhold til rutinen
det kan være manglende tilgang til rett veiledningskompetanse når krevende situasjoner oppstår

Er praksisen gjennomførbar?

Ekspertgruppen mener at praksisen er gjennomførbar.

Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppen mener at fordelene ved praksisen veier opp for utfordringene.

Ekspertgruppen mener forsvarlig oppgaveutførelse og ivaretakelse av de barnevernansatte er helt avgjørende for å håndtere akutthendelser.

Juridiske rammer

Nødvendig opplæring og veiledning

Kommunen skal sørge for nødvendig opplæring og veiledning av barnevernstjenestens personell, jf. barnevernsloven § 15-2 andre ledd første punktum.

Ansvaret innebærer at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet. Dette gjelder særlig nyutdannede. Videre må kommunen legge til rette for at de ansatte er oppdatert på regelverket, ny forskning og annen viktig kunnskap om hva som er god praksis. Kommunen må ut fra lokale forhold og behov selv vurdere innholdet i og omfanget av opplæringen og veiledningen.

Arbeidstaker skal sikrer et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, ifølge §1-1 a. i arbeidsmiljøloven. Videre må arbeidsgiver se hen til forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 23A «Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold».

Referanser

Bufdir (2015) Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem

Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform

Socialstyrelsen (2016). Utreda barn och unga. Handbok för socialtjänstens arbete enligt socialtjänstlagen, her

Baugerud, G.A. (2019). Barnevernet som arbeidsplass: en kilde til jobbtilfredsstillelse eller stressrelaterte belastninger? Tidsskriftet Norges Barnevern (2019) s 230-245. https://doi.org/10.18261/ISSN.1891-1838-2019-04-03

Hov, I. (2019). Barnevernsansatte blir sekundærtraumatisert når barn og foreldre tar selvmord. Artikkel som baserer seg på: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30437/Haddeland.masteroppg.pdf?sequence=2

FriFagbevegelse (2022). Stine vil aldri jobbe som barnevernskonsulent igjen: - Så vondt vil jeg ikke meg selv. https://frifagbevegelse.no/fontene/stine-vil-aldri-jobbe-som-barnevernskonsulent-igjen--sa-vondt-vil-jeg-ikke-meg-selv-6.158.907244.7020432db3

Bufdir (2021) Turnover blant ansatte i barnevernet – hvorfor slutter så mange? En nasjonal omfangsundersøkelse. pdf (bufdir.no) Hentet 25.1.23

Slettebø, T. (2018) Flyttinger i all hast. En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i region Øst.

Bufdir (2022) Nasjonal veileder om veiledning av ansatte i Barneverntjenesten og barneverninstitusjonene

Metode og arbeidsprosess

Bufdirs ledermøte besluttet i februar 2021 (LM-sak nr. 10, 16. februar 2021) at det skulle utvikles en kunnskapsbasert retningslinje for akuttarbeid i kommunalt barnevern.

Behovet for en retningslinje var begrunnet i at tilsyns- og forskningsrapporter og brukere, hadde pekt på flere utfordringer i kvaliteten på kommunalt barneverns håndtering av akutte saker. Utfordringene handlet om en varierende definering av hva som var en akuttsituasjon, manglende systematikk i måter saker med akutt karakter blir gjennomført på, variasjon i gjennomføringen, og manglende dokumentasjon og mangelfull tilrettelegging av barns medvirkning. Vurderinger knyttet til barns beste og terskler for blant annet flytting, syntes å variere.

Målgruppen for retningslinjen er ansatte i den kommunale barnevernstjenesten. Barnevernsvaktene vil også kunne ha nytte av retningslinjen. Andre som vil kunne finne den nyttig, er politiet og Bufetat.

Kunnskapsbaserte retningslinjer gir normerende anbefalinger til praksisfeltet, og består som en hovedregel av anbefaling eller beskrivelser/utdypinger av krav, med forslag til hvordan de kan gjennomføres i praksis. Retningslinjen er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen på området, tilpasset norsk kontekst og lovgiving.

Bufdir utarbeider kunnskapsbaserte retningslinjer når

det er behov for å øke kvaliteten og/eller minske uønsket variasjon
forskning er viktig for å kunne gi gode anbefalinger eller beskrivelser av hvordan et krav kan følges i praksis

En retningslinje skal ikke ta for seg alt som er viktig innen et tema, men er rettet mot identifiserte utfordringer. Retningslinjen er ikke en lærebok, og skal ikke inneholde fagkunnskap vi forventer at målgruppen har fra før.

Grunnlaget for anbefalinger, beskrivelser av krav og hvordan de kan gjennomføres i praksis skal være tydelig og åpent tilgjengelig.

Bufdirs kunnskapsbaserte retningslinjer har tre nivå av anbefalinger og beskrivelser av krav.

Anbefalingen bør vurderes

Disse anbefalingene bør vurderes fra gang til gang. Anbefalingene får denne kategorien når Bufdirs vurdering er at:

mange mennesker (barn/ foreldre/ familier) vil ønske og ha nytte av en slik anbefaling, men mange vil ikke det
de ansatte bør hjelpe barn/foreldre/familier til å treffe det valget som passer best med deres verdier og preferanser
individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle

I teksten bruker vi «kan» eller «bør vurdere».

Anbefalingen bør følges

Disse anbefalingene bør følges i de aller fleste tilfeller. Dersom ansatte velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingen skal dette dokumenteres og begrunnes. Dette er viktig ved tilsyn. Anbefalingene får denne kategorien når Bufdirs vurdering er at:

de fleste (barn/foreldre/familier) vil både ønske og ha nytte av en slik anbefaling
de ansatte bør som en hovedregel følge en slik anbefaling
individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle, også ved disse anbefalingene

I teksten bruker vi «bør».

Krav

Dette er som regel en beskrivelse av lov og/eller forskrift, men det kan også være en anbefaling som er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette. I beskrivelsene av krav er kravet ofte utdypet og fulgt av en beskrivelse av hvordan de gjennomføres i praksis, basert på best tilgjengelig kunnskap og vurderinger. Også ved krav må barnevernstjenesten tilpasse til hvert enkelt tilfelle og bruke faglig skjønn for hvordan dette skal gjøres i praksis.

I teksten bruker vi «skal» eller «må».

Kunnskapsbaserte retningslinjer utarbeides i tråd med prinsipper fra kunnskapsbasert praksis. I utvikling av retningslinjer tar man utgangspunkt i en kombinasjon av erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap for å gi anbefalinger eller råd til praksis.

Bufdir har utarbeidet en egen arbeidsprosess for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. De viktigste stegene i arbeidsprosessen er:

Begrunne behovet for en retningslinje, ut fra om det er uønsket variasjon og/eller lav kvalitet på tjenestene.
Opprette en intern arbeidsgruppe med kompetanse om retningslinjens tema.
Opprette en bredt sammensatt ekstern rådgivende ekspertgruppe.
Utforme spørsmål som retningslinjen skal besvare, med utgangspunkt i kunnskap om utfordringer på feltet, og det ekspertgruppen identifiserer som de viktigste utfordringene.
Oppsummere kunnskapsgrunnlaget og avklare de juridiske rammene for hvert enkelt spørsmål.
Utarbeide anbefalinger eller beskrivelser av krav, og hvordan de kan gjennomføres i praksis, i samarbeid med den eksterne ekspertgruppen.
Intern høring i Bufdir og bearbeiding av utkastet ut fra innspillene.
Offentlig høring og bearbeiding av utkastet ut fra innspillene.

Intern arbeidsgruppe og ressurspersoner

Arbeidsgruppen i Bufdir har ledet arbeidet med å utvikle retningslinjene. Tone Viljugrein har ledet arbeidet og arbeidsgruppen har hatt ressurser fra avdeling plan og koordinering (Maria Machholm og Cecilie Degland), tjenesteutvikling (Mette Løfgren), barnerett (Lars Due-Tønnesen) og kunnskapsstyring (Kari Aanjesen Dahle og Irene Handeland). I tillegg har en ressursperson innen digital innholdsutvikling og formidling, klarspråk og kommunikasjon deltatt etter behov (Nora Tørstad Hjelmbrekke fra avdeling kunnskapsstyring). Arbeidet har vært prosjektorganisert, med avdelingsdirektør (Anders Sunde) i avdeling plan og koordinering som prosjekteier.

Ekstern rådgivende ekspertgruppe

Det ble utnevnt en rådgivende ekspertgruppe for retningslinjen, som både ga råd for hva som er de viktigste utfordringsområde på feltet, hvilke spørsmål retningslinjene burde besvare, samt bistod med å utforme anbefalingene/ kravs-beskrivelsene. Ekspertgruppen ble rekruttert for å dekke følgende kunnskapsfelt:

Brukerperspektiv/brukerorganisasjoner både barne- og foreldreperspektivet
Erfaring fra praksisfeltet: representanter for kommunale barnevernstjenester og Bufetats spisskompetansemiljø for akuttarbeid (SKM akutt)
Fageksperter innen fagfelt vurdert som nødvendige for arbeidet, det vil si barnevern, barnevernsvakta, juss, politi, med videre.

Flere instanser ble invitert til å komme med forslag til medlemmer i ekspertgruppen: Vi henvende oss til brukerorganisasjoner som sendte sine representanter. Videre rettet vi en henvendelse til hhv. Norsk barnvernlederorganisasjon (NOBO), Bufetats spisskompetansemiljø for akuttarbeid (SKM akutt), Barneverns- og helsenemnda og Politidirektoratet bad om medarbeidere inn i ekspertgruppen. På bakgrunn av arbeidsgruppas kunnskap om akuttfeltet, ble øvrige medlemmer rekruttert etter forespørsel fra Bufdir.

Disse har deltatt i ekspertgruppen for utvikling av en retningslinje for barnevernstjenestens akuttarbeid:

Paul Andrè Blestrud, erfaringskonsulent, Landsforeningen for barnevernsbarn
Merethe Løland, leder, Organisasjonen for barnevernsforeldre
Mariell Mari Santos, brukerrepresentant
Hilde Rakvaag, leder, Sør-Helgeland interkommunale barnevernstjeneste,
Christian Budsberg Pettersen, jurist, nemndleder barneverns- og helsenemnda
Elvis Chi Nwosu, prosjektleder, African Cultural Awareness
Hanne Skarsvaag, barnevernsfaglig nettverk, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Ingunn L. Eriksen, psykologspesialist, selvstendig
Younas Mohammad-Roe, Leder for barnevernsvakta, Barne- og familieetaten i Oslo
Anne Camilla Skjæveland, saksbehandler og familieråd, Frogn barnevernstjeneste
Kristin Otterlei, advokat, Kommuneadvokatene i Ålesund
Britt Ellen Jordan Hagen, SKM Akutt Bufetat Sør
Vegard Furehaug, saksbehandler, Frogn barnevernstjeneste
Gry Hege Blakli, seksjonssjef barnevern og tiltaksseksjonen, bydel St. Hanshaugen
Esther Vetås, barnevernleder Askøy kommune (saksbehandler og prosjektleder i Øygarden barnevernstjeneste ved oppstart av ekspertgruppen)
Ramesh Børjesson Satchi, Politioverbetjent, Fagleder seksuallovbrudd og vold mot barn, Øst Politidistrikt
Anita S. Storhaug, førsteamanuensis, phd. i sosialt arbeid, RKBU Midt-Norge
Anja Bredal, forsker ll, sosiolog, Oslo Met
Annika Melinder, Psykologspesialist, Institutt for psykologi, UiO
Øyvind Thomassen, medlem, Organisasjonen for barnevernsforeldre (deltok på et par møter)
Eva Pay, rådgiver, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (deltok på et par møter)

Referansegruppe for ungdom

Referansegruppe for berørte ungdommer ble driftet av Bufdir og besto av to ungdommer i alderen 19-23 år. Ungdommene ble rekruttert gjennom henvendelser til 17 ulike barnevernstjenester. Gruppa hadde fire møter. Ungdommene har særlig bidratt med innspill til hva som kjennetegner godt akuttarbeid, mindre godt akuttarbeid og hva som bør gjøres annerledes i fremtiden. Gruppas innspill ble systematisert og presentert både i arbeidsgruppa og i ekspertgruppen.

Etablerte fora i Bufdir og Romano Kher

Arbeidet med retningslinjen har vært oppe i Bufdirs brukerråd for barnevernsfeltet.

Bufdirs brukerråd er et rådgivende organ for Bufdir på fagområdet barnevern. Rådet skal gi innspill og råd til direktoratets virksomhet på barnevernsfeltet med sikte på bedre kvaliteten på direktoratets arbeid. Arbeidet var oppe til diskusjon og innspill i Brukerrådet, rett etter at ekspert- og arbeidsgruppen hadde kommet frem til de sentrale spørsmålene

Medlemsorganisasjoner i Brukerrådet 2022-2024: Voksne for barn, Landsforeningen for barnevernsbarn, Norsk Fosterhjemsforening, Barn av rusmisbrukere, Norsk Innvandrerforum, Organisasjonen for barnevernsforeldre, Mental helse Ungdom, Skeiv Ungdom, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (barnevernnettverket) og KFUK/M ved Forandringshuset.

Arbeidet har to ganger blitt diskutert i Bufdirs kompetansegruppe for dialog og mangfoldssensitivitet innen barnevernsfeltet. Bufdir har etablert en kompetansegruppe med medlemmer som har ulik etnisk minoritetsbakgrunn for å styrke arbeidet med å øke gjensidig tillit og forståelse mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer. Kompetansegruppen skal gi råd og innspill til overordnede dokumenter av relevans for barnevernfeltet. Samt å bidra til å synliggjøre aktuelle problemstillinger på fagområdet.

I tillegg har Bufdir hatt møte med representanter for Romano Kher. Romano Kher er et romsk kultur og ressurssenter som driftes av Kirkens Bymisjon.

Den rådgivende ekspertgruppen bisto med å identifisere spørsmål som retningslinjen burde besvare, med utgangspunkt i hva som opplevdes som de største utfordringene i praksis. Arbeidsgruppen sorterte deretter i ulike hovedtema, og formulerte konkrete spørsmål som fremsto som de mest sentrale. Spørsmålene er et arbeidsverktøy for å

identifisere hvilke tema retningslinjen bør omhandle
vurdere hva slags kunnskapsgrunnlag som er relevant for hvert enkelt spørsmål
utføre gode søk etter oppsummert forskning
få en systematisk tilnærming til utforming av anbefalingene eller beskrivelser av krav

Ekspertgruppen ble involvert for å prioritere spørsmålene. Den ble bedt om å prioritere ut fra hva som var formålet med retningslinjen:

sikre god kvalitet i akuttarbeidet
gi barnevernstjenesten et verktøy å bruke i alle faser av akuttarbeidet, for

å forebygge en akuttsituasjon
å vurdere om en situasjon er akutt
å kunne følge opp barn og familier i etterkant av en akuttsituasjon, uavhengig om det ble en akuttplassering eller ikke.

øke rettssikkerheten for barn/foreldre
sikre likeverdige tjenester

I tillegg ble bedt om å spille inn om de mente det var spørsmål eller temaer som var utelatt.

Til slutt sto disse spørsmålene igjen:

Hvordan kan barnevernstjeneste innrette seg for å være forberedt på en akuttsituasjon?
Hva er gode metoder/kilder/fremgangsmåter for å innhente informasjon om barn og familier i krise under tidspress?
Hvordan samarbeide/samhandle med /involvere relevante aktører i de ulike fasene av akuttarbeid?
Hvordan bør nettverket involveres i de ulike fasene av akuttarbeid?
Hvordan kan minoritets- og kulturperspektivet ivaretas i de ulike fasene av akuttarbeid?
Hvordan legge til rette for ivaretakelse av barnet i alle faser av akuttarbeid?
Hva kan forstås som medvirkning for barnet i de ulike fasene av akuttarbeid?
Hvordan legge til rette for ivaretakelse av foreldrene i alle faser av akuttarbeid?
Hva kan forstås som medvirkning for foreldrene i de ulike fasene av akuttarbeid?
Hvordan sikre at lovens krav om nødvendighet, forsvarlighet og barnets beste blir
Hvilke forhold ved barn og foreldrene bør vurderes for å beslutte valg av tiltak i en akuttsituasjon?
Hvordan ivareta de barnevernsansatte i alle faser av akuttarbeid

Underveis i arbeidet med de enkelte spørsmålene ble det klart at spørsmål 2 og 11, og spørsmål 8 og 9, burde slås sammen, da de tematisk ble svært overlappende. Underveis vurderte vi det også dithen at spørsmål 10 besvares gjennom anbefalinger til øvrige spørsmål. Til sammen inneholder derfor retningslinjen totalt av 9 anbefalinger/beskrivelser av krav

Underveis i arbeidet vurderte vi det også dithen at det var hensiktsmessig å dele inn flere av spørsmålene etter faser: Forberedende fase, akuttfasen og oppfølgende fase. Dette gjorde vi fordi vi akuttarbeid endrer seg, alt etter hvor i forløpet henholdsvis barnet, familien og eventuelt også barnevernstjenesten befinner seg. Fasene er definert i innledende del.

Hva akuttarbeid er, og hvordan vi kan beskrive at barnevernstjenestens akuttarbeid er noe mer enn selve akuttsituasjonen og et mulig akuttvedtak, var en tilbakevendende diskusjon innledningsvis i arbeidet. Mye akuttarbeid grenser opp til alminnelig barnevernsfaglig arbeidet. Det er derfor viktig at anbefalingene i retningslinjen forholder seg til det barnevernsfaglige arbeidet som er akuttrelatert. På tross av innledende kunnskapssøk, var det imidlertid ikke mulig å oppdrive en entydig definisjon av akuttarbeid. Arbeids- og ekspertgruppens forståelse av barnevernstjenestens akuttarbeid er derfor omtalt og definert i retningslinjens innledende del.

Arbeidsgruppen vurderte at forskning er relevant for å besvare flere av spørsmålene ovenfor, og vi har derfor søkt etter relevante forskning.

Bufdir søkte først etter relevante retningslinjer og andre normerende produkter fra Norge og andre sammenlignbare land, for alt som omhandlet akuttarbeid i barnevernet, se søkestrategi (legges ikke ved i offentlig høring). På bakgrunn av at vi fant relativt lite relevant forskning i de normerende produktene vi fant, søkte vi deretter etter både relevante systematiske oversikter, primærstudier og annen relevant litteratur for alt som omhandlet akuttarbeid i barnevern, se søkestrategi (legges ikke ved i offentlig høring). Vi fant dessverre relativt lite forskning totalt som omhandlet hvordan jobbe godt med akuttarbeid i barnevernet. Ved gjennomgang av trefflistene ble alt som var relevant for akuttarbeid i barnevern samlet i en liste. Listen inneholdt både forskning og annen type litteratur som kunne belyse spørsmålene, som ble brukt som informasjon. Listen ble gjennomgått for hvert enkelt spørsmål, for å finne relevant litteratur (lenke til listen over relevant litteratur legges ikke ved i offentlig høring).

På bakgrunn av at vi fant relativt lite forskning om akuttarbeid i barnevernet, søkte vi noe videre for noen av spørsmålene.

For spørsmål 1, om hvordan barnevernstjenesten kan forberede seg på en akuttsituasjon, søkte vi etter forskning for hvordan sammenlignbare akutt-tjenester (brann, politi og helse) øver for å forberede seg (søkestrategi legges ikke ved i offentlig høring).

For spørsmål 4, om hvordan nettverket bør involveres, ble det gjennomført et eget søk om nettverksarbeid og kartlegging av nettverk, som ikke var avgrenset til akuttarbeid (søkestrategi legges ikke ved i offentlig høring).

FHI, har i forbindelse med to tidligere retningslinjearbeid, søkt etter både retningslinjer og systematiske oversikter som omhandler barn og unges medvirkning i barnevernet (se rapport fra FHI). En systematisk oversikt om barn og unges medvirkning i barnevernet ble identifisert. Denne omhandler ikke akuttarbeid barnevernet, men resultater fra denne var likevel relevant, og ble benyttet for å belyse spørsmål 7, om barns medvirkning.

For spørsmål 12, om hvordan ivareta de barnevernsansatte, søkte vi etter relevant litteratur fra andre sammenlignbare akutt-tjenester (se søkestrategi).

For noen spørsmål ble arbeidsgruppa gjort kjent med forskning eller annen litteratur fra ekspertgruppen eller andre kilder. Det som ble vurdert som relevant ble inkludert i kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er mer detaljert beskrevet for hver enkelt anbefaling/ krav under «Begrunnelse», hvor referanselisten for den aktuelle anbefalingen/ beskrivelse av krav også er oppgitt.

Det samlede kunnskapsgrunnlaget for retningslinjen er:

retningslinjer, veiledere, håndbøker og rapporter
systematiske oversikter og primærstudier
juridiske føringer
fagkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap fra ekspertgruppen
Innspill fra Bufdirs brukerråd for barnevernet og Bufdirs kompetansegruppe for mangfoldssensitivitet og dialog
Innspill fra referansegruppen for ungdom

Arbeidsgruppen har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt spørsmål nøye. Det relevante kunnskapsgrunnlaget ble presentert for den rådgivende ekspertgruppen sammen med et forslag til anbefaling/beskrivelse av krav (omtales som kun anbefaling nedenfor).

Forslagene ble diskutert både i plenum og i mindre grupper. Hovedhensikten med diskusjonene i ekspertgruppen var:

å vurdere om anbefalingen var basert på kunnskapen som ligger til grunn
å vurdere om det er noe som mangler ved anbefalingen
å vurdere om anbefalingen er klart og tydelig formulert
å identifisere fordeler og ulemper med anbefalingen
å vurdere om det er støtte i ekspertgruppen for anbefalingen
å konkretisere hvordan en anbefaling kan gjennomføres i praksis
vurdere nivået på anbefalingen eller om det er et krav

Med utgangspunkt i diskusjonene i ekspertgruppen har arbeidsgruppen revidert forslagene til anbefalinger, og konkretisert beskrivelsen under «Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?». Arbeidsgruppen har utarbeidet begrunnelser for hver anbefaling, med beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget, ekspertgruppens vurdering og juridiske rammer.

Ekspertgruppen har fått anledning til å gi innspill på utkastene underveis. Det har ikke vært større uenigheter i ekspertgruppen.

Ekspertgruppen har også fått anledning til å gi innspill til det samme utkastet som har vært på intern høring i Bufdir.

Retningslinjen vil være tilgjengelig på Bufdirs nettsider og Barnevernsfaglig kvalitetssystem for kommunene vil kunne vise til enkeltanbefalinger.

Bufdir vil regelmessig vurdere behovet for oppdatering av retningslinjen, etter hvorvidt det foreligger ny, relevant kunnskap eller nye juridiske føringer på området.

Intern og offentlig høring

Utkast til retningslinje har vært på intern høring i Bufdir. Etter dette har utkastet blitt revidert og forankret i Bufdirs ledelse.