Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Familieråd - en håndbok for kommunal barnevernstjeneste

Video: Mitt familieråd - en film for barn

Flere ting skal organiseres og planlegges i forkant av et familieråd. Her er en oversikt over hva du bør ta hensyn til, aktiviteter, roller og ansvarsfordeling i planleggingsfasen.

  • Barn gruer seg mer til familieråd enn voksne er oppmerksomme på. Det er derfor viktig at voksne forbereder og legger til rette for barnet før et familieråd.
  • Det tar vanligvis fire til åtte uker fra det er bestemt at et familieråd skal holdes til møtet avvikles. I akutte situasjoner tar det kortere tid.
  • Et familieråd er et høytidelig møte med en klar struktur, men som skal tilpasses de barna og familiene det gjelder.

Video: Familieråd - om å grue seg

Motivere og gi informasjon til familien

Mange familier kan kvie seg for å snakke om det som er vanskelig, og for å involvere andre fra storfamilien. Enkelte familier takker nei til å gjennomføre familieråd, andre trenger mye tid og informasjon før de bestemmer seg. Det kan være nyttig å trene på å informere om familieråd til kollegaer.

Norsk forskning viser at nesten alle som har deltatt i familieråd vil anbefale andre å gjøre det samme, selv de som var skeptiske i utgangspunktet. (NOVA 2006)

Innhente samtykke

Familieråd er frivillig og forutsetter samtykke fra både foreldre og barn som har fylt 15 år. Saksansvarlig skal snakke med barnet og foreldre/foresatte om dette. Det er viktig at saksansvarlig gir barnet og foreldrene god informasjon om hvordan et familieråd gjennomføres og hvem som blir involvert, slik at samtykke er gitt på bakgrunn av tilstrekkelig informasjon.

Husk å innhente samtykke fra alle før familierådet. Samtykke kan være muntlig eller skriftlig. Barneverntjenesten kan bruke generelt samtykkeskjema som brukes for samtykke til andre hjelpetiltak.Skriftlig samtykke til familieråd formaliseres i forbindelse med signering av samarbeidsavtalen.

Utarbeide situasjonsbeskrivelse og spørsmål

Saksansvarlig utarbeider en kortfattet situasjonsbeskrivelse og spørsmål til familierådet.  Spørsmålene lages i samarbeid med foresatte og eventuelt barn (avhengig av alder). Dette skal være avklart før oppstartsmøtet.

Situasjonsbeskrivelsen skal beskrive bakgrunnen for familierådet. Spørsmålene skal ha barnet og ungdommen i fokus, og skal være rettet mot å finne løsninger. Spørsmål bør være åpne, men konkrete. Det bør ikke være for mange. Tre til fem er ofte nok.

Fyll ut samarbeidsavtalen
Tildele koordinator for arbeidet
Avtal oppstartsmøte med familien og koordinator

familierad-2.jpg

Saksansvarlig inviterer foresatte, barn og koordinator til oppstartmøte. Oppstartmøte er første treffpunkt for forberedelser til selve familierådet.

  • Bruk god tid innledningsvis på å bli kjent, og snakk sammen om situasjonen. Husk at dette er første gang koordinator, foresatte og barnet møter hverandre.
  • Koordinator, saksansvarlig og foresatte (eventuelt barn) underskriver samarbeidsavtalen som er utfylt før møtet. Eksempel på samarbeidsavtale
  • Etter innledningen av oppstartsmøtet er det koordinator som har ansvar for videre planlegging av blant annet gjesteliste, invitasjoner og avtale om sted og tid for familierådet.
Hvem skal inviteres og hvilken rolle skal de ha?
Tid og sted for familierådet
Lage invitasjon

planlegg.jpg

Forberede faginnlegg 

Saksansvarlig og fagpersoner forbereder faginnlegg som skal være relevant for spørsmålene i familierådet. Saksansvarlig har ansvar for å informere og eventuelt veilede fagpersoner i å skrive faginnlegg. Innlegget skal

  • være kort og konkret og gjøre rede for ressurser og risikomomenter.
  • presenteres i en form som gjør den forståelig og nyttig for familien
  • inneholde en faglig vurdering av barnets/ungdommens situasjon

Gjennomgå faginnleggene med familien

Fagpersonene og saksansvarlig skal gjennomgå innleggene sine med barnet/ungdommen og foresatte før familierådsmøtet, for å sikre at alle har samme forståelse og slik at det ikke oppstår overraskelser i selve møtet.

Koordinator tar kontakt med alle som skal inviteres

Koordinator tar kontakt med alle i barnets/ungdommens private nettverk og fagpersonene som skal inviteres, og møte dem for å forklare:

  • hva familieråd er
  • at familieråd fokuserer på barnet/ungdommen
  • hvilke saker som skal diskuteres
  • informere inviterte om at informasjon de mottar i familieråd er taushetsbelagt, og sørge for at alle underskriver en taushetserklæring
  • informere familien om tid og sted for et informasjonsmøte (gjelder i saker med fosterhjemsrekruttering)
  • forberede støttepersonen, ordstyreren og sekretæren på deres rolle

Familierådsmøtet er delt i tre ulike deler. Her kan du lese om hva som skjer i hver del av møtet, og hvordan du gjennomfører et familieråd.

Del 1. Informasjon med alle parter
Del 2: Utvidet familie drøfter alene og lager en plan
Del 3: Familiens plan: presentasjon og dialog

Det er viktig å følge opp barnet, deltakerne og tiltakene som ble besluttet i familierådsmøtet. Det er saksansvarlig sitt ansvar å legge til rette for et oppfølgende familieråd.

Det er ingen regel på hvor mange oppfølgende familieråd som bør gjennomføres. Det varierer fra sak til sak, og det finner man ut i felleskap.

Tiltaksplan
Oppfølging av barnet og deltakerne
Oppfølgende familieråd

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Familieråd brukes i økende grad i arbeidet med å rekruttere fosterhjem i slekt eller nettverk.

Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem.

Vi oppfordrer barnevernstjenesten til å bruke familieråd eller andre verktøy eller metoder for nettverkskartlegging, når barn trenger et fosterhjem. Dette er gode virkemidler for å vurdere om det kan være et aktuelt fosterhjem i barnets familie eller nettverk.

Familieråd fører til flere slektsplasseringer
Arranger informasjonsmøte med familien

Barnevernreformen vil gi kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Det skal fortsatt være en statlig andrelinjetjeneste. Det blir viktig med gode tiltak for å styrke kvaliteten når barn må bo på institusjon.

Familieråd i statlige og private institusjoner
Viktig med godt samarbeid
Kommunen kan søke om tilskudd
Del 1: Felles informasjon
Del 2: Den utvidede familie diskuterer alene
Del 3: Presentasjon og dialog om familiens plan
Oppfølging av familierådet

Det er ingen saksområder som egner seg spesielt dårlig for familieråd. Noen ganger kan det likevel være særlig spesielle forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre en forsvarlig prosess.  Da vil det være riktig å vurdere om prosessen skal opprettholdes eller avbrytes.

Makt og maktrelasjoner i familien
Avbryt familieråd i svært krevende saker
Ingen saksområder egner seg dårlig

Flere kommuner har erfaringer med å ta i bruk familieråd i andre tjenester enn barnevernet, for eksempel på helsestasjoner, i familiens hus og i barnehabilitering.

Har lært seg og utviklet metoden

Familieråd bør brukes mer i ettervernarbeid. Det er viktig at barneverntjenesten tilrettelegger for at unge voksne vet hvem i nettverket sitt de kan gå til for å få støtte.

Video: Familieråd og ettervern

Familieråd sikrer informasjon om rettigheter
Utfordringer i overgangen til voksenlivet
Det går bedre med de som får ettervern
Tilrettelegg for emosjonell støtte
Ressurser i familie og nettverk

Familieråd kan bidra til å forbedre barnets situasjon, og bedre samhandling i familien og nettverket, også i saker med høy konflikt og vold.

Utprøving av familieråd i voldssaker
Barnas situasjon ble bedre
Barn gruer seg til familieråd

Bruk av familieråd i undersøkelsesfasen kan gi gode løsninger for barnet og ungdommen. I mange tilfeller kan det forhindre plassering i beredskapshjem eller på institusjon.

Gjennomføring av familieråd forutsetter samtykke fra foreldre og barn.

Familier kan være forbeholdne med å involvere familie og nettverk i denne fasen av en barnevernssak. Andre ønsker å involvere familie og venner så fort som mulig. Det er mange eksempler på at familieråd i undersøkelsesfasen kan forhindre plasseringer.

  1. Hvilke ressurser ser familie og nettverk hos barnet og foreldrene?
  2. Hvilke utfordringer ser familie og nettverk hos barnet og foreldrene?
  3. Hva tenker nettverket skal til for at  barnets omsorgsrammer skal være gode nok?
  4. Hvem kan bidra?

Eksempel på situasjonsbeskrivelse ved bruk av familieråd i undersøkelsesfasen

Helsesøster har meldt bekymring i forhold til Jon, sju måneder. Bekymringen går ut på at mor og far krangler mye. Dette har mor vært åpen om til helsesøster. Mor er svært lei seg for tiden og har lite overskudd til å ta seg av Jon på en god måte.

Mor har nå flyttet midlertidig hjem til sine foreldre, og ønsker å bo der inntil videre. Mor sier at hun får noe hjelp av de, men de orker ikke å bidra på nattestid. Mor ønsker mer hjelp både i forhold til Jon, men også hjelp til å håndtere konflikten med faren til Jon.

Far ønsker kontakt med Jon, og det er mor enig i.

Barnevernet har startet undersøkelsessak, samtidig som både mor og far er enig at det skal avholdes et familieråd med utgangspunkt i følgende spørsmål:

  1. På hvilken måte kan familie og nettverk bidra slik at mor får mer overskudd til å ta seg av Jon?
  2. Hvor skal Jon og far treffes? Og når skal de treffes?
  3. Hva slags hjelp trenger mor og far for å håndtere konfliktene seg i mellom?
  4. Hvem sier fra dersom planen ikke fungerer?
  5. Skal det være et oppfølgende familieråd?
Kongsbergs erfaringer med familieråd

Bruk familieråd i hastesaker når det er mulig. Familieråd i slike situasjoner tar sikte på å løse «her og nå» situasjonen og bidra til å finne andre løsninger når barnet allerede er plassert.

Bruk av familieråd i hastesituasjoner og akuttsaker
Familieråd kan forhindre plassering og forkorte tid på institusjon
Eksempler på hastesaker
Gjennomfør familieråd raskt
Delta via nett eller på telefon

Familieråd er et møte der familien tar viktige beslutninger når situasjonen til et barn er vanskelig. Det kan være en god måte å finne løsninger på når et barn trenger hjelp.

Som nettverksteoretisk modell har familieråd tatt brukermedvirkning spesielt på alvor. De politiske føringene for økt bruk av familieråd aktualiserer denne modellen framfor andre nettverksbaserte modeller.

En beslutningsmetode

Familieråd er en beslutningsmetode som skal sikre at både barn, familie og deres utvidede nettverk involveres i arbeidet med å finne gode løsninger for barnet. Målet er at familien selv skal lage en plan for hvordan de kan endre barnets situasjon til det bedre. Barnevernstjenesten utarbeider så en tiltaksplan som støtter opp om familiens egen plan.

Familieråd er et frivillig hjelpetiltak, og det er familien selv eller offentlige ansatte som tar initiativ til rådet.

Les mer om familieråd: Fra Maorikultur til beslutningsmodell i senmoderne familier i Norge (tandfonline.com)

Video: Erfaringer med familieråd i Kongsberg barneverntjeneste

Video: Familieråd - om å være med

Hva er målet med familieråd?
Hvem deltar i familierådet?
Slik tilrettelegger du for barnets deltakelse
Hvorfor skal den utvidede familien delta?
Hvor mange deltar?
Hvilke voksne er involvert i et familieråd?
Hvilke sektorer bruker familieråd?
Familierådets historie

Familieråd iverksettes etter en konkret og individuell vurdering og hjemles oftest som et frivillig hjelpetiltak i barnevernloven § 4-4, andre ledd. I og med at familieråd er frivillig, kan ikke familieråd gjennomføres før barn/ungdom og foresatte har samtykket til det. Familien skal selv utarbeide en plan for hvordan den kan endre barnets situasjon til det bedre.

Les mer om familieråd i Barnevernloven § 4-4, andre ledd.

Taushetsplikt
Meldeplikt
Opplysningsplikt
Ivaretar kultursensitivitet og etnisitet

Det kan være krevende å innføre en ny arbeidsmåte. Har du kunnskap om endringsprosesser og implementeringsprosesser er det større sjanse for å lykkes.

Bufetat har ansvar for å gi kommunene opplæring i familieråd. Mange kommuner har til tross for opplæring hatt vansker med å ta metoden i bruk.

Endringsprosesser er krevende, og mye godt arbeid starter med entusiasme og ender med skuffelse. Noen kommuner, som har vært godt i gang, har for eksempel sluttet å avholde familieråd når «ildsjelen» har byttet jobb.

Har du kunnskap om forutsetningene for en implementering og endringsprosesser, er det også større sjanse for å lykkes med innføring av familieråd.

Hovedgruppene i en implementeringsprosess

En endringsprosess deles ofte inn i tre faser: 

  • Initieringsfasen
  • Implementeringsfasen
  • Videreføringsfasen
Initieringsfasen
Implementeringsfasen
Videreføringsfasen
Leders betydning i implementeringsprosessen
Hjelp og støtte til implementering

Bufetat skal gi kommunene opplæring i familierådsmodellen, og har ansvar for å rekruttere og tildele familierådskoordinatorer. Koordinatoren skal hjelpe familien med å forberede og gjennomføre familierådet.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har fått i oppgave av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) å

  • gi opplæring i familierådsmodellen til kommunene
  • gi metodestøtte
  • sørge for at kommunene har tilgang til familierådskoordinatorer

Bufetat har også ansvar for å rekruttere koordinatorer og gi dem opplæring og metodestøtte.

Det er ansatt nøkkelpersoner i alle regionene som har et spesielt ansvar for familierådsarbeidet.

Opplæring i familieråd
Familierådskoordinatorens rolle
Bufetats koordinatorgruppe
Kommuner med egne familierådskoordinatorer
Økonomi og kostnader
Tips og råd
Fant du det du lette etter?