Bruksområde og målgruppe

Retningslinjen gir anbefalinger om

• hvordan barnevernstjenesten bør gå frem når de mottar en melding, eller på annen måte blir kjent med, at et barn er i en mulig akuttsituasjon
• hva barnevernstjenesten skal vurdere i ulike faser av akuttarbeid
• hvordan barnevernstjenesten skal følge opp de involverte i etterkant av akuttsituasjonen, i den grad oppfølgingen kan sees i sammenheng med denne

Målgruppen for retningslinjen er den kommunale barnevernstjenesten. Retningslinjen kan også være relevant for barnevernsvaktene.

Retningslinjen bør brukes sammen med relevante deler av saksbehandlingsrundskrivet.

Hva er akuttarbeid?

I retningslinjen er akuttarbeid definert som barnevernstjenestens:

• arbeid med rutiner for å forberede og øve på akuttsituasjoner
• vurderinger av informasjon om at et barn befinner seg i en mulig akuttsituasjon, og om det er nødvendig å fatte et akuttvedtak
• håndtering av tiltaksvalg, samt oppfølgning av barn og familie, når en akuttsituasjon har oppstått
• oppfølging av barn og familie mens barnet er akuttplassert, og etter en akuttsituasjon uten plassering
• oppfølging av barn og familie etter tilbakeføring, hvis det er grunnlag for å iverksette tiltak fordi barnet har vært akuttplassert

Akuttarbeidets ulike faser

Barnevernstjenesten har ulike oppgaver i de ulike fasene i akuttarbeidet. Vi har definert disse som forberedende, akutt og oppfølgende fase.

Den forberedende fasen er det arbeidet, og de aktivitetene barnevernstjenesten gjør for å forberede seg før akutte situasjoner oppstår. Dette handler både om generelle forberedelser knyttet til rutiner for akuttsituasjoner, og forberedelser knyttet til økende bekymring for det enkelte barn.

Akuttfasen er den akutte situasjonen.

Den oppfølgende fasen er arbeidet etter en akuttsituasjon. Dette inkluderer oppfølging av barnet og foreldrene:

1. når barnet har blitt værende i familien.
2. under en akuttplassering, inkludert plassering i eget nettverk.
3. etter akuttplassering og etter at barnet har blitt tilbakeført. Oppfølgingen må sees i sammenheng med at barnet har vært akuttplassert.

Retningslinjen omfatter alle situasjoner som faller inn under kapittel 4 i barnevernsloven. Den gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, i tråd med bestemmelsene i barnevernsloven § 1-2.

Hvis et barn må flyttes akutt ut av hjemmet er dette et av de mest inngripende tiltakene barnevernstjenesten kan iverksette. Beslutningene kan oppleves som svært belastende for de som berøres. Barnevernstjenesten har derfor strenge krav om at dokumentasjonsplikten og øvrige juridiske rammer blir ivaretatt. Se saksbehandlingsrundskrivet kapittel 3 om dokumentasjonskrav, og kapittel 4 om barnevernstjenestens vedtak.

Akutte flyttinger av barn skal kun skje når det ikke er mulig å sikre barnets trygghet på noen annen måte. Når det haster med å beskytte barnet, vil det være risiko for at rettslige prinsipper og ordinære saksbehandlingsregler settes til side, og derfor innebærer akuttarbeid at det må gjøres særlig grundige vurderinger av

• kravet til nødvendighet
• mildeste effektive inngrep
• hensynet til barnets beste

Eksempler på momenter som kan være av betydning for akuttvurderingene:

• Hva ved barnets situasjon krever håndtering straks?
  • Står barnet uten omsorg? (hvilke behov har barnet da?)
  • På hvilken måte blir barnet vesentlig skadelidende? (hvordan ser dette ut i den konkrete situasjonen, og hvordan påvirker dette barnets helse og utvikling?)
  • Hvilket behov har barnet for beskyttelse (på hvilken måte og mot hva?)
• Hva ved barnets situasjon kan forsvare at vi bruker mer tid/ikke handler straks?
• Hvilke andre eller mindre inngripende tiltak enn plassering finnes?
• Hva gjør at alternative tiltak eventuelt ikke kan ivareta dette barnets behov i den konkrete situasjonen?
• Hva er konsekvensene av å handle nå, og hva er konsekvensen av å vente?
• Hvilket alternativ er «best» eller «minst verst» for barnet?
• Hvilken lovbestemmelse gjelder i det konkrete tilfellet for dette konkrete barnet?

Forsvarlig saksbehandling stiller også et skjerpet krav til at de barnevernfaglige vurderingene i akuttarbeidet er godt begrunnet og dokumentert, på en måte som sikrer etterprøvbarhet og barn og foreldres rettsikkerhet.

Kravet til begrunnelse og dokumentasjon

Hensynet bak og formålet med begrunnelsesplikten

Ved akuttvedtak stilles det store krav til en grundig begrunnelse. Kravet er skjerpet fordi slike vedtak regnes som av de mest inngripende av barnevernstjenestens virkemidler.

Hensynene bak begrunnelsesplikten er

• at barnet/foreldrene skal forstå hva som er bestemt, hva det bygger på og hvorfor det ble resultatet
• at det skal være mulig å kontrollere og etterprøve vedtaket

En begrunnelse innebærer at barnet/foreldrene får en redegjørelse for hva vedtaket bygger på av faktiske og rettslige forutsetninger, og en forklaring på hvorfor barnevernstjenesten har kommet til det aktuelle utfallet.

Begrunnelsen kan også føre til større grundighet og nøyaktighet i saksbehandlingen, forståelse fra barnet/foreldrene for at avgjørelsen er riktig og bedre forutsetninger for å vurdere å klage.

Hva skal begrunnelsen inneholde?

• Rettslig grunnlag.
  • Begrunnelsen skal vise til de rettsreglene vedtaket bygger på.
• Faktiske forhold
  • Hvilke faktiske opplysninger som er lagt til grunn for avgjørelsen
• Barnevernsfaglige vurderinger og avgjørende hensyn
  • Hvilke barnevernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn for avgjørelsen
    • hvordan barnets beste er vurdert
    • er barnet snakket med, og hvilken vekt barnets mening er tillagt.
    • Hvis barnet ikke er snakket med, skal dette begrunnes
    • Hvis vedtaket avviker fra hva som har vært barnets syn i saken, skal dette begrunnes
    • hvordan hensynet til familiebånd er vurdert
      • Hensynet til familiebånd omfatter både barnets og foreldrenes familiebånd til hverandre. I barnevernets vedtak må det komme frem at det er foretatt en reell avveining av eventuelle motstridende interesser, og hvilken vekt hensynet til familiebånd, er tillagt i vurderingene, for både barn og foreldre. Dersom tiltaket er nødvendig for å ivareta barnets beste, vil hensynet til barnet gå foran hensynet til foreldrene.
    • hvordan akuttiltak her og nå ivaretar barnets behov for omsorg eller beskyttelse
    • hvilken betydning tiltaket kan ha for videre omsorg og barnets utvikling
    • hvorfor mindre inngripende tiltak ikke anses som tilstrekkelig for å beskytte og ivareta barnet i situasjonen

Også i vedtak om hjelpetiltak er det nødvendig med et skjerpet krav til begrunnelse. En del hjelpetiltak er inngripende for familiene de retter seg mot, da de i større eller mindre grad kan oppleves som «frivillig tvang». Det kan derfor stilles spørsmål ved hvor reelt samtykket i realiteten er.

Plikten til å begrunne et vedtak følger av forvaltningsloven § 24 første ledd og barnevernsloven § 12-5. Les mer om begrunnelser i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 4.3.2

Dokumentasjonsplikt

Dokumentasjonsplikt betyr at barnevernstjenesten må synliggjøre sitt arbeid i saken, altså hva de har gjort og hvorfor de har gjort det. Akuttarbeidets inngripende karakter stiller et skjerpet krav til dokumentasjon.

Hensyn bak-, og formål med dokumentasjonsplikten

Et viktig hensyn bak dokumentasjonskravet er å sikre at barnevernstjenesten aktivt sørger for at barnets synspunkter blir innhentet i saken. Bestemmelsen må ses i sammenheng med barnets rett til medvirkning.

Nedtegning av barnevernets handlinger, skjønnsmessige vurderinger og faglige analyser underveis i saken er også

• avgjørende for de muligheter barn og foreldre har til å ivareta sine interesser og synspunkter.
• viktig for at barnet i ettertid skal kunne forstå sin egen historie, og hvordan og hvorfor barnevernet handlet som de gjorde.
• vesentlig for barnevernstjenestens egen saksbehandling, for eksempel som grunnlag når barnevernstjenesten skal vurdere hvilke tiltak som er riktige å sette inn i en familie.
• avgjørende for at andre myndigheter og organer skal kunne etterprøve, føre kontroll og tilsyn med barnevernstjenestens vurderinger og beslutninger.

Hvilke opplysninger skal nedtegnes?

• alle vesentlige faktiske opplysninger, inkludert nødvendig informasjon om barnet og barnets omsorgssituasjon, hvordan barnevernstjenesten har handlet i saken, møtereferater, hvordan barnet har fått medvirke, hva som er barnets mening og vedtak som er fattet
• beskrivelser av de barnevernsfaglige vurderingene og avveiningene som er gjort. Dette omfatter saksrelevante drøftinger og faglige analyser, evaluering av tiltak, hvilken vekt barnets mening og hensynet til familiebånd er tillagt i vurderingene, og lignende.
• vurderinger som gjøres selv om det ikke blir gjort endringer for barnet eller familien

Barnevernstjenesten har plikt til å føre en journal for hvert enkelt barn. Dette følger av barnevernsloven § 12-4. Les mer om dokumentasjon i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 5.1