Jack har hatt mye å finne ut av, helt fra tenårene, men uten noen trygge voksne å lene seg på.
I løpet av sine 24 år har Jack flyttet flere ganger enn han husker. Første gang han flyttet gikk han i 8. klasse, og siden har han vært innom flere beredskapshjem, fosterhjem og en ungdomsinstitusjon.
– Som mange andre trengte jeg noen som tok vare på meg, som forstod hva jeg hadde vært gjennom – hva jeg gikk gjennom – og som kunne hjelpe meg å komme meg på beina igjen, sier Jack.
Det tok noen år før brikkene falt på plass, men i beredskapshjemmet Jack kom til da han gikk i 9. klasse opplevde han noe som har satt spor.
Kunne du tenke deg å bli fosterforelder? Les mer om hva som skal til!
– Jeg trengte bare å bli forstått
– Jeg kom dit som en utagerende ungdom, som hadde vært gjennom mye – og så ble jeg møtt med forståelse. Det betydde så enormt mye. Beredskapsmoren min hadde selv vokst opp i fosterhjem, og var veldig tydelig på at det ikke er ungen det er noe feil med. Det er det ungen har vært gjennom, forteller Jack.
– Hun så tidlig at jeg var mer enn oppførselen min. At det var noe bak. Jeg hadde mye bagasje, men hun behandlet meg som en person. Jeg ble endelig sett og forstått, legger han til.
Ungdom som bor i fosterhjem, er like varierte som alle andre ungdommer. Det kan kreve tålmodighet og innsats i en periode, men ungdom trenger som regel bare noen de kan snakke med – og noen de kan stole på.
– Mange har nok en oppfattelse av at ungdom i fosterhjem kan være skremmende og utfordrende, men det er ikke alderen som er avgjørende. Det avgjørende er hva de har opplevd, og hvordan de får hjelp til å håndtere det, sier Jostein Nesse, avdelingsleder for Agder ungdomshjem, Bufetat.
– Jo mer man blir forstått og jo mer man kommer seg gjennom det – jo enklere blir det, for både barnet og fosterforeldrene, sier Jack.
Jacks siste flytting
Siste gang Jack flyttet gikk han i 10. klasse. Beredskapsmoren hans kjente en familie som kunne tenke seg å bli fosterhjem. Denne gangen spesialisert fosterhjem. Her bodde Jack til han hadde fullført videregående skole. I dag bor han i egen hybel, på en gård, med sine to katter; Zelda og Bubbles. Sistnevnte er en «pus i hus», rett og slett en fosterhjemskatt. Bubbles skal bo hos Jack frem til han blir adoptert. Jack har fremdeles kontakt med fosterfamilien sin.
– Uten god kontakt med min egen familie ønsker man jo omsorgspersoner som kan hjelpe deg, og være der selv når man bor for seg selv, sier Jack om fosterfamilien sin.
Jack er veldig glad i dyr, og har tidligere drevet aktivt med ridning. Derfor passet det spesielt godt at Jacks tidligere fosterforeldre eier en stall. Her gikk Jack på rideskole i et halvt år før han flyttet inn i fosterhjemmet.
– Jeg slapper så godt av når jeg er sammen med hestene, sier Jack, og viser stolt frem en av hestene på gården der han bor.
Jack drømmer om å en dag få råd til å ha hest på fôr igjen. I mellomtiden nyter han å bo tett på dyrene, og han kan når som helst dra ned i stallen.
Jacks råd: Hopp i det!
Mange av barna og ungdommene som venter på å flytte til et fosterhjem har behov for voksne med erfaring med barn og ungdom, men det er ikke et krav.
– Vi ønsker oss, og trenger flere henvendelser fra ulike familier – enten de er to eller én voksen, flerkulturelle eller likekjønnede. Det aller viktigste er at de voksne er trygge, har god omsorg og er motiverte for å bruke tid på ungdommen og fosterhjemsoppdraget, sier Nesse.
Jack skulle ønske at det var flere familier som ønsket å bli fosterhjem, og tror at det er mange der ute som kunne vært gode fosterhjem.
– Som fosterhjem kan du være med på å gi et barn stabilitet, og hjelp til komme seg videre fra det de eventuelt har måtte flytte fra. Det meste faller på plass hvis fosterforeldrene klarer å gi både god omsorg og trygge rammer, sier Jack.
Han understreker at du ved å hjelpe et barn eller ungdom er med på å forandre fremtiden deres.
– Og har du et godt forhold til ungdommen den dagen de flytter ut, har du noen for livet, avslutter Jack.
