Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Krav for å bli fosterforelder

Bilde av to menn og en gutt med ball. Foto ByAksel

Barn som skal flytte til et nytt hjem med nye voksne, trenger trygge og stabile fosterhjem med fosterforeldre som har forutsetninger for å støtte og hjelpe dem. Derfor er det viktig at fosterforeldre er best mulig rustet for oppgaven.

Selv om det finnes noen kravområder, er det helhetsbildet som avgjør om du kan bli fosterforelder. Det betyr at man kan vurderes som velegnet selv om man ikke oppfyller alle krav.  

Hvem som kan bli fosterforeldre til hvilke barn, vurderes helt i slutten av prosessen når man skal finne riktig familie til de enkelte barna.  

  • For mange barn er det også aller best å få komme til noen de kjenner fra før. Derfor vil noen av kravene kunne vurderes på en annen måte for potensielle fosterforeldre i barnets nettverk eller familie. Les mer om fosterhjem for slekt og nettverk
  • Kravene som beskrives under, gjelder først og fremst for vanlige fosterhjem. Dersom man vil bli familiehjem eller beredskapshjem, stilles det litt flere krav. Les mer om familiehjem og beredskapshjem

Hva er kravene for å bli fosterhjem?

I barnevernloven står det at fosterforeldre skal velges blant “personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem”.  Selv om dette er lite konkret, vil personlige egenskaper som forståelse, varme og stabilt humør være viktig hos de som skal bli fosterforeldre. Det legges også vekt på at du og familien din må ha høy motivasjon til å hjelpe og gi omsorg til et barn i en sårbar situasjon.

Fordi man må  samarbeide med både kommunen, barnets familie og andre instanser, må man ha gode samarbeidsevner og evnen til å lytte og kommunisere godt med andre.

Som fosterforelder er det også viktig at man har et bevisst forhold til fordommer og ekstreme holdninger.

Det finnes alle typer familiekonstellasjoner blant fosterforeldre i Norge. Gifte, samboende, enslige, likekjønnede partnere, unge og gamle. Det finnes fosterforeldre fra mange forskjellige kulturer og bakgrunner.  Noen har hjemmeboende barn, noen har voksne barn som har flyttet hjemmefra, noen har aldri hatt barn. 

Det er i første rekke den totale omsorgsevnen i familien din som vurderes, og hvordan du eller dere som familie - med det nettverket dere har - er rustet til å hjelpe barnet.

Det er imidlertid ikke slik at alle kan bli fosterforeldre for alle barn. Noen barn har for eksempel behov for å bo med to fosterforeldre, andre kan ha behov for å bo i et hjem uten andre barn.

Dersom man er et par som vil bli fosterforeldre, bør man ha et stabilt forhold, og ideelt sett bodd sammen i minimum 2 år. Dersom man har gjennomgått separasjon eller avviklet et parforhold, må det emosjonelle, juridiske og økonomiske være gjort opp.

Dersom en familie nylig har flyttet, bør de være godt etablert på nytt bosted. Familien bør ikke ha flytteplaner i nær fremtid.

Det er viktig at de som skal bli fosterforeldre har tid og overskudd nok til å følge opp et barn med særlige behov.  Det bør være rom for fleksible hverdager, og det må være plass til et barn med potensielt store behov på toppen av arbeidssituasjon, familieforpliktelser og fritid.

Det er ingen absolutt aldersgrense for det å bli fosterforelder, men ideelt sett bør man  være mellom 25 og 67 år.

Det er ingen krav til at man må ha norsk som morsmål,  tvert imot er det behov for flere fosterforeldre med flerkulturell bakgrunn som snakker ulike språk.

Samtidig er det nødvendig at norskkunnskapene er så gode at man kan ivareta barnet i møte med skole og samfunnet for øvrig.

Dersom man vil bli fosterforelder, bør man ikke planlegge å få egne barn i nær fremtid. Det betyr også at man ikke kan planlegge, eller være i gang med, fertilitetsbehandling (IVF).

Dersom man står i adopsjonskø, kan man beholde plassen i køen mens man går gjennom prosessen for å bli fosterforeldre. Dersom man kommer så langt i prosessen for å bli fosterforelder at man starter arbeidet med å finne et barn som kan flytte inn hos deg, må man imidlertid trekke adopsjonssøknaden.

Noen fosterforeldre har ikke egne barn, andre  noen hjemmeboende barn, mens andre igjen har voksne barn. Noen har adopterte barn, eller fosterbarn fra før. Det er i utgangspunktet ingen krav til dette med egne barn, men det er ønskelig at man har erfaring med barn fra før - enten egne eller andres..

Det viktigste er at man viser forståelse for, og villighet til, å inkludere egne barn i prosessen med å få et fosterbarn.

Samtidig er det ikke alle fosterbarn som kan bo i familier med andre barn. Noen fosterbarn har behov for å bo i et hjem uten andre barn, eventuelt uten andre små barn.

Det er viktig at man helsemessig er i stand til å ta vare på barn med tidvis omfattende behov. Derfor vil det hentes inn helseattest fra fastlege og eventuelle spesialister underveis i prosessen.

Er du helt eller delvis ufør eller har en kronisk sykdom, trenger ikke det være til hinder for å bli fosterhjem. Det er din families totale omsorgsevne som vil være avgjørende. Har du et sterkt nettverk rundt deg som kan bistå, vil det også kunne spille inn. Er man to, er det de to foreldrenes totale omsorgsevne som vurderes. Er den ene parten helt eller delvis ufør, kan man fortsatt bli fosterhjem så lenge den andre parten er ved god helse.

Det stilles litt strengere krav til helsen dersom du er enslig.  Man kan som hovedregel ikke bli fosterforelder dersom man er helt ufør og enslig. 

Det å ha opplevd utfordringer i livet kan både være en styrke og en sårbarhet når man skal være fosterhjem. Samtidig er det viktig at du kan tilby en stabil tilværelse. Derfor er det slik at hvis du har mottatt behandling for psykiske lidelser, enten gjennom terapi eller medikamenter, bør dette være avsluttet for minimum 2 år siden.

De potensielle fosterforeldrene bør også ha et moderat eller måteholdent alkoholforbruk, og det bør ikke røykes inne i et hjem som skal bli fosterhjem.

Det stilles ingen krav til økonomien utover at den må være trygg og stabil. Arbeidsledighet, uførhet, arbeidsledighet, arbeidsavklaringpenger eller lignende vil ikke påvirke så lenge økonomien som helhet er trygg, og inntekter og utgifter har vært i balanse over tid.

Fosterbarnet bør som hovedregel ha et eget soverom. Utover det stilles det ikke spesifikke krav til boligen, annet enn at den har alminnelig god standard, det vil si at den må være fysisk trygg og helt alminnelig ryddig og renslig.

Fordi en stabil bosituasjon er viktig for et fosterbarn, bør boligen være eid eller leies på langtidskontrakt.

Det er også ønskelig at avstanden til skole eller barnehage ikke er for lang, men dette vil vurderes fra sak til sak og baseres på barnets behov.

Det er en fordel at familien har  et sosialt nettverk og kjenne omgivelsene og aktivitetsmulighetene der de bor.

For enslige vil det være ekstra viktig med et sosialt nettverk som kan være til støtte og hjelp i omsorgsarbeidet.

Er man et likekjønnet par som blir fosterforeldre, bør man gjennom familie eller nære nettverk ha mulighet til å tilby barnet tilgang til voksne av begge kjønn.

Det vil alltid innhentes en politiattest, det vil si en såkalt utvidet barneomsorgsattest, før man kan bli fosterforelder. Det betyr at attesten også vil vise  anmeldelser, forelegg og bøter, og saker som er foreldet.

Dersom det finnes anmerkninger i attesten, vil de vurderes skjønnsmessig. Hvis anmerkningene kan skape tvil om hvorvidt du er egnet for oppgaven som fosterforelder, vil man ikke kunne godkjennes.

Anmerkninger som seksualforbrytelser mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet vil uten unntak utelukke deg fra å bli fosterforelder.

Kontakt oss

Skriv inn postnummeret ditt for å finne din nærmeste fosterhjemtjeneste

Oversikt over fosterhjemtjenestene
Dame som ser mot kamera