Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

TryggEst - veileder for TryggEst-kommuner

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. TryggEst-modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet.

Les mer om TryggEst og vern av risikoutsatte voksne.

Mistenker du at en person nylig har blitt utsatt for overgrep, må du håndtere situasjonen raskt for å avverge nye overgrep. Du må også handle raskt hvis det er fare for at bevis går tapt.

Hva er en akutt situasjon?
Situasjoner som krever akutt handling

Du kan gripe inn i en akutt situasjon på ulike måter.

Bruk makt og nødverge
Kontakt politiet
Kontakt andre instanser

Hvis du mener at det er fare for nye overgrep, må du håndtere situasjonen umiddelbart. Du har også avvergeplikt, altså plikt til å forhindre nye overgrep.

Følg opp den utsatte
Kom i dialog
Bevissikring og dokumentasjon
Når har jeg plikt til å melde fra?
Hva gjør jeg hvis den utsatte ikke ønsker å anmelde?

Snakk med personen du mistenker har blitt utsatt for vold eller overgrep. Prøv å få ham eller henne til å fortelle om det som har skjedd.

Hva slags samtaler skal jeg ha?
Hvordan skal jeg gjennomføre samtalen?

Når du snakker med den utsatte, skal du helst stille åpne, inviterende spørsmål. Du skal ikke mase for å få svar.

Når du har fått nok informasjon, skal du takke for samtalen og informere om hva som skjer videre i saken.

Under kan du se noen eksempler på spørsmål. Du kan bruke spørsmålene både 

  • når den utsatte plutselig forteller deg noe
  • og i bekymringssamtaler, som er planlagt med leder
Gode, åpne og inviterende spørsmål
Nøkkelord, gjentakelse og speiling
Fokuserte spørsmål (kan være nødvendige)

Det er en viss type spørsmål som du skal unngå å stille eller ikke stille i det hele tatt. Dette kan for eksempel være spørsmål som leder personen til det svaret du forventer å få.

Unngå å stille alternativgivende eller projiserende spørsmål
Ikke still ledende, skamproduserende og irrelevante spørsmål
Hva gjør jeg hvis personen ikke ønsker å melde saken videre?

Det er i utgangspunktet politiets oppgave å sikre bevis når en person har vært utsatt for overgrepshandlinger. Men i en akutt situasjon er det viktig at du også hindrer at bevis går tapt.

Hva er bevis?

Hvordan du skal sikre bevis i en akutt situasjon, avhenger av hva slags type overgrep det er snakk om.

Husk at din dokumentasjon av overgrepet også kan være et bevis.

Ved voldslovbrudd/fysisk vold mot en person
Ved seksuallovbrudd/voldtekt
Ved økonomiske overgrep
Ved nettovergrep
Ved omsorgssvikt
Hva gjør jeg hvis bevis kan gå tapt?

Mistenker du at en person har vært eller er utsatt for overgrep, skal du skrive ned hva du har sett eller hva som har skjedd. Dokumentasjonen kan bli brukt som bevis i politiets etterforskning.

Hvordan skal jeg dokumentere?

Skriv ned hva som har skjedd umiddelbart etter at du fikk mistanken om overgrep. Husk at du ikke skal drive etterforskning, men samle relevant informasjon til politiet tar over saken.

Bevisene står sterkere når det har gått kort tid mellom samtalen du har hatt med personen som er utsatt og vitner, og tidspunktet du skriver dette ned. Det samme gjelder for tiden som har gått fra du gjorde dine egne observasjoner til du skriver dem ned.

Om offeret
Om overgrepet
Om overgriper
Tiltak

Helsepersonell har en rekke plikter, som avvergeplikt, varslingsplikt, opplysningsplikt og taushetsplikt. Her kan du lese om forholdet mellom dem og hva du har plikt til å gjøre hvis noen er utsatt for vold og overgrep.

Avvergeplikt
Varslingsplikt
Opplysningsplikt
Taushetsplikt

Når en person forteller om overgrep, skal du alltid ta personen på alvor. Du har plikt til å sørge for at personen får fortelle hva som har skjedd. Det er sjelden at noen lyver om overgrep.

Hvordan vet jeg om personen er troverdig?
Hvorfor blir risikoutsatte ofte ikke trodd?
Hvorfor forteller ikke risikoutsatte om overgrep?

Alle har i utgangspunktet rett til å handle på vegne av seg selv. Enkelte sykdommer, funksjonsnedsettelser og skader kan likevel gjøre at man ikke lenger klarer å forstå innholdet i en handling, slik at man ikke klarer å ta enkelte beslutninger selv.

Samtykkekompetanse handler om evnen til å forstå innholdet i en handling. En person som mangler samtykkekompetanse, kan fort bli lurt til å gjøre noe han eller hun ikke forstår hva innebærer, eller motsette seg hjelp uten å forstå hva dette innebærer.

Hva er samtykkekompetanse?
Når har en person samtykkekompetanse?
Hva er konsekvensene av å mangle samtykkekompetanse?
Hvem avgjør om en person har samtykkekompetanse?
Hvordan avgjør du om en person har samtykkekompetanse?
Når kan en person miste samtykkekompetanse?

Du skal ikke konfrontere personen du mistenker for å ha begått et overgrep. Det er oppgaven til politiet, lederen din eller TryggEst å følge opp den mistenkte. Uansett om den mistenkte er ansatt eller ikke.

Hvis politiet er involvert, er det alltid politiets ansvar å konfrontere personen som er mistenkt. Hvis politiet ikke er involvert, har lederen din i samråd med TryggEst ansvaret for å følge opp den mistenkte.

Hva gjør jeg hvis den mistenkte er en ansatt?
Hva gjør jeg hvis den mistenkte er i målgruppen til TryggEst?
Hva gjør jeg hvis den mistenkte er en utenforstående?
Slik dokumenterer du samtalen med den mistenkte

Overgrep mot risikoutsatte voksne blir ofte begått av mennesker som har kontakt med dem og kjenner dem, og som bruker sin posisjon til å begå overgrepet.

Hva kjennetegner en person som begår vold eller overgrep?

Det å være avhengig av andre gjør en person ekstra sårbar for andres handlinger eller mangel på handlinger.

I dagens situasjon med korona-viruset betyr det at sårbare voksne kan oppleve mer vold og overgrep enn ellers. Samtidig kan isolasjon og avhengighet til andre gjøre det enda vanskeligere å få meldt fra. Det er derfor viktig at du tar dine og andres bekymringer på alvor.

Er du bekymret for en sårbar voksen?
Når skal jeg kontakte politiet?
Når skal jeg melde fra til TryggEst?
Hva skjer når jeg kontakter TryggEst?
Hva gjør jeg hvis den utsatte ikke vil at jeg skal kontakte TryggEst?
Hva gjør jeg hvis den utsatte ikke ønsker å anmelde?
Hva gjør jeg hvis min kommune ikke er med i TryggEst?

Noen voksne kan være særlig risikoutsatte for vold og overgrep. Å være risikoutsatt innebærer å leve i en situasjon som gir økt risiko. Risikoen for overgrep er ekstra stor i situasjoner der personer er avhengige av andres hjelp i hverdagen. Denne avhengigheten kan gjøre personer særlig sårbare for andres handlinger, eller mangel på handlinger. Risikoutsatthet kan knyttes til både varige og forbigående omstendigheter.

De fleste av oss vil oppleve å være avhengige av andres hjelp i kortere eller lengre perioder av livet. Det kan for eksempel være på grunn av fysisk eller psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse, rusavhengighet eller høy alder

Enkelte miljøfaktorer kan gjøre mennesker ekstra utsatte. Samfunnets oppfatninger og holdninger til individer, kan også medføre at vernet mot overgrep er utilstrekkelig, eller ikke til stede.

En person kan ha mer enn en risikofaktor. For eksempel kan en person med høy alder også ha en psykisk lidelse. Det betyr likevel ikke at alle med høy alder eller en psykisk lidelse er risikoutsatt.

Eksempler på personer med mulig risikoutsatthet kan være:

Personer med funksjonsnedsettelse
Personer med utviklingshemming
Eldre
Personer med rusavhengighet
Personer med fysiske (somatiske) lidelser, psykiske helseplager eller psykiske lidelser
Å være ny i Norge
Å være utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap
Personer med annen seksuell orientering (lhbtiq)

Både individuelle faktorer og faktorer i samfunnet og omgivelsene kan gjøre risikoutsatte voksne mer utsatt for overgrep.

Faktorer i samfunnet og omgivelsene
Individuelle faktorer

I hvilke tilfeller er vergemål et riktig tilbud? 

Vergemål er en ordning for personer som på grunn av en bestemt tilstand eller funksjonsnedsettelse ikke kan ivareta interessene sine selv.

  • Vergemål skal bare brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelig.
  • Vergemål er som hovedregel en frivillig ordning.
  • Ordningen skal tilpasses den enkeltes behov og ønsker, og ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Hvis du lurer på om en person har verge kan du spørre vedkommende. Det fremgår også av folkeregisteret.

Frivillig vergemål
Tvungent vergemål (vergemål med fratakelse av rettslig handleevne)
Hva kan du gjøre hvis du mener at en person trenger verge?
Meldeplikt
Hvordan behandler statsforvalteren en sak om vergemål?
Når du er bekymret for at vergen misbruker sin stilling
Hvordan skal du melde bekymringen?

 

Eksempler på saker der personen kan ha behov for verge

Case 1: Trine (31)
Case 2: Hassan (23)
Case 3: Kari (84)

Fysisk vold er handlinger som påfører et annet menneske smerte. Handlingene kan forårsake fysisk eller psykologisk skade, død, skjevutvikling, sykdom eller tap av ferdigheter.

Eksempler på fysisk vold

Hvis du mistenker at en person har blitt utsatt for vold, er det flere tegn du kan se etter. 

Én skadetype alene er imidlertid ikke et sikkert tegn på mishandling. Men det er grunn til bekymring hvis du finner flere eller gjentatte tegn, eller forklaringen på hvordan skaden skjedde, ikke stemmer med den faktiske skaden.

Her er noen typiske tegn på at en person kan ha blitt utsatt for fysisk vold:

Hevelser, blåmerker, rift, kutt eller arr
Brannskader
Bitemerker
Skader på øre, nese, hals og øye
Skjelettskader/brudd
Hodeskader
Livløshetsanfall
Feilmedisinering og forgiftning

Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis. 

Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.

Følelsesmessige reaksjoner
Uvanlige reaksjoner på hendelser eller personer
Problemer med intimitet og nærhet
Destruktiv eller grenseoverskridende atferd
Ferdighetstap
Endret bruk av sosiale medier

Psykisk vold kan være negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi den utsatte en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket.

Trusler
Nedvurdering og ydmykelse
Avvisning
Tvang
Trakassering og krenkelse av privatlivets fred
Materiell og latent vold
Negativ sosial kontroll
Omsorgspersoner viser negative eller fiendtlige holdninger til personen
Personen utsettes for traumer og farlige situasjoner
Omsorgspersoner utsetter personen for negativ sosial kontroll

Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis. 

Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.

Følelsesmessige reaksjoner
Uvanlige reaksjoner på hendelser eller personer
Problemer med intimitet og nærhet
Destruktiv eller grenseoverskridende atferd
Ferdighetstap
Endret bruk av sosiale medier

Seksuelle overgrep er å utsette noen for seksuelle handlinger eller krenkelser mot deres vilje. Handlingene kan føre til ubehag, smerte og frykt. Seksuelle overgrep kan være vanskelig å oppdage.

Hva er seksuelle overgrep?

Seksuelle overgrep etterlater ofte ikke fysiske spor eller forandringer og kan derfor være vanskelige å oppdage. Men personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan likevel vise fysiske og psykiske tegn på dette.

Det er stor variasjon i symptomer hos personer som har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Symptomene er i seg selv heller ikke sikre tegn på at det har skjedd et overgrep. Det kan være mange ulike årsaker til for eksempel en atferdsendring.

I tillegg vil signalene variere etter personens alder, sosiale og kulturelle tilhørighet, nettverk og psykiske og fysiske tilstand og situasjon.

Fysiske tegn
Atferdsmessige/psykososiale symptomer og reaksjoner
Eksempler på seksuelle overgrep
Eksempler på seksuelle overgrep på nett

Økonomiske overgrep er når noen tar eller bruker en annen persons penger, eiendeler eller ressurser uten å ha rett eller lov til det. 

Eksempler på økonomiske overgrep
Tegn på økonomiske overgrep

Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis. 

Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.

Følelsesmessige reaksjoner
Uvanlige reaksjoner på hendelser eller personer
Problemer med intimitet og nærhet
Destruktiv eller grenseoverskridende atferd
Ferdighetstap
Endret bruk av sosiale medier

Nettovergrep, eller digital vold, er trusler, trakassering, mobbing, økonomisk utnytting og seksuelle overgrep som skjer på internett. Dette kan være straffbare handlinger. 
Nettovergrep er ikke en egen form for overgrep, men en arena hvor overgrep kan foregå. Krenkende atferd på nett kan forgå på flere ulike måter. Det kan for eksempel starte med en samtale på et sosialt nettsamfunn eller på SMS, og gå fra språklig sjikane til seksuelle overgrep.

Eksempler på nettovergrep eller digital vold: 

Trusler og trakassering
Seksuelle overgrep på nett
Økonomiske overgrep på nett

Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis. 

Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.

Følelsesmessige reaksjoner
Uvanlige reaksjoner på hendelser eller personer
Problemer med intimitet og nærhet
Destruktiv eller grenseoverskridende atferd
Ferdighetstap
Endret bruk av sosiale medier

Mange voksne mennesker er avhengige av hjelp for å klare seg i hverdagen. Når de ikke får den hjelpen de trenger, definerer vi dette som omsorgssvikt eller forsømmelse. 

Eksempler på omsorgssvikt

Det er sjelden bare ett tegn eller symptom på omsorgssvikt, men ofte et sammensatt bilde. Hvis du oppdager flere eller gjentatte tegn, er det grunn til bekymring.

Manglende hjelp til personlig hygiene
Utilstrekkelig hjelp til ernæring og medisinsk behandling
Manglende hjelp til mestring av hverdagen

Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis. 

Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.

Følelsesmessige reaksjoner
Uvanlige reaksjoner på hendelser eller personer
Problemer med intimitet og nærhet
Destruktiv eller grenseoverskridende atferd
Ferdighetstap
Endret bruk av sosiale medier

Video: TryggEst - en modell for å håndtere mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne

Video: Det finnes hjelp for risikoutsatte voksne. TryggEst - et voksenvern

På TryggEst spilleliste på YouTube vil du finne filmer om risikoutsatte voksne, faglige foredrag og gjennomførte webinarer/konferanser.

Filmene har informasjon om hva TryggEst er, faglige foredrag hvor ulike temaer som Vold mot eldre på institusjonHvordan snakke med den utsatteTegn på vold, overgrep og omsorgssvikt mot særlig risikoutsatte voksne mm. Dette er filmer du kan bruke på fagdager og personalmøter. Det blir lagt ut nye filmer etter hvert.