Få oversikt over beboerens situasjon når det gjelder bolig så raskt som mulig etter ankomst til krisesenteret. Vil det være mulig å flytte tilbake til tidligere bolig? Er det behov for ny bolig? Manglede muligheter til å etablere seg i ny bolig på egenhånd, er ofte en viktig medvirkende faktor når voldsutsatte søker hjelp på krisesenteret.
Å få på plass ny bolig kan ta tid. Utfordringer når det gjelder bolig, fører derfor i mange tilfeller til lengre opphold på krisesenter enn nødvendig. Det er derfor viktig at du starter opp arbeidet med ny bolig så raskt som mulig etter ankomst.
"Det tok tid å finne et sted å bo. Derfor fikk jeg ikke flytta ut straks jeg var klar for det."
Krisesenteret er et midlertidig botilbud. Det er likevel viktig at oppholdet kan ha en varighet som sikret at nye, midlertidige løsninger unngås. Trygghet og forutsigbarhet når det gjelder bosituasjonen, kan hjelpe den voksne å holde fast på en beslutning om å bryte ut av volden og dermed forebygge at den utsatte velger å dra tilbake til utøver. Flere flyttinger kan være særlig uheldig for barn, fordi de kan miste kontakt med venner og må skifte barnehage eller skole.
Vurder først om det kan være trygt å flytte tilbake til tidligere bolig, uten voldsutøver(-ne). Det er flere fordeler med en slik løsning:
Å flytte tilbake til tidligere bolig forutsetter det at det er trygt at utøver kjenner til hvor den voldsutsatte og eventuelle barn bor. Du kan også, sammen med beboeren, vurdere om det er behov for å be politiet vurdere om det er behov for sikkerhetstiltak som besøksforbud i eget hjem, kontaktforbud, voldsalarm eller omvendt voldsalarm.
En del av krisesentrenes brukere, både dagbrukere og beboere, vil ha behov for sikkerhetstiltak i regi av politiet/domstolene. I slike tilfeller skal politiet kontaktes (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 b). Politiet og domstolene har en rekke tiltak som kan øke sikkerheten for voldsutsatte. Det er politiet som tar beslutninger om hvilke tiltak den enkelte får tilbud om.
Tiltak i regi av politi og domstol forutsetter ikke at forholdene anmeldes. Det er likevel viktig at du gjør den kjent med at politiet kan sette i gang etterforskning og ta ut påtale på eget initiativ. Aktuelle tiltak kan være:
Besøksforbud innebærer at utøver ikke kan oppsøke eller kontakte den voldsutsatte, hverken med SMS, epost, telefon, chat, Facebook, brev eller beskjeder via andre personer (straffeprosessloven § 222 a).
Det kan også innebære et forbud mot å oppholde seg på bestemte steder (f.eks. geografisk avgrensing). Et besøksforbud er tidsavgrenset og gjelder for opptil ett år, men kan forlenges.
Den utsatte kan be om besøksforbud, men det er påtalemyndigheten som ilegger besøksforbud. Den som forbudet retter seg mot, kan samtykke eller kreve forbudet prøvet av retten. Brudd på besøksforbud er straffbart og kan gi grunnlag for varetektsfengsling (straffeloven §342).
Kontaktforbud benyttes i saker der trusselbildet tilsier at besøksforbud ikke gir nok beskyttelse. Kontaktforbud kan idømmes som reaksjon på straffbare handlinger og innebærer at voldsutøver forbys å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke eller på annet vis kontakte den voldsutsatte.
Domstolen kan treffe en beslutning om kontaktforbud i forbindelse med en straffesak (straffeloven § 33). Kontaktforbud kan ilegges inntil fem år, eventuelt på ubestemt tid når særlige grunner tilsier det. Vedtaket kan prøves av tingretten etter tre år.
Dersom voldsutøver får et besøksforbud i eget hjem, kan det være mulig for den voldsutsatte og eventuelle barn å flytte tilbake til hjemmet. Voldsutøver kan ilegges forbud mot å oppholde seg i eget hjem, men i høyst tre måneder av gangen (straffeprosessloven § 222 a).
Forutsetningen for at utsatte kan flytte tilbake til tidligere bolig er at det vurderes som trygt nok at utøver kjenner til hvor vedkommende bor. Det er påtalemyndigheten som ilegger besøksforbud i eget hjem. Siden et besøksforbud i eget hjem regnes som en alvorlig inngripen, må politiet innen fem dager oversende begjæringen om dette til tingretten.
Voldsalarm er en mobil alarm som varsler politiet direkte når den blir utløst. Det er politiet som vurderer og tildeler voldsalarm, men informasjon fra brukeren og krisesenterets anbefalinger inngår i vurderingen. Det er flere fordeler ved en slik alarm.
Husk at alarmen ikke fungerer under alle forhold, og at det kan ta tid før politiet er på plass når den blir utløst. Utsatte som har voldsalarm kan derfor ha behov for hjelp til å tenke gjennom konkrete scenarier for hva som vedkommende skal gjøre hvis voldsutøver dukker opp på skolen, jobb, ute og andre steder.
Omvendt voldsalarm innebærer at volds-/trusselutøver ikke har adgang til et bestemt geografisk område. Trusselutøver blir utstyrt med en elektronisk fotlenke som varsler politiet, hvis vedkommende beveger seg inn i det forbudte området. Politiet vil da kunne varsle den utsatte, følge den domfeltes bevegelser, og gå til pågripelse før vedkommende når fram til den volds-/trusselutsatte. Omvendt voldsalarm kan idømmes av retten (straffeloven § 33). I tillegg vil den utsatte beholde eller bli utstyrt med en mobil voldsalarm.
Personer med behov for beskyttelse kan få sperret adresse. Du kan hjelpe den utsatte med å ta kontakt med politiet, som vil gjennomføre en konkret trusselvurdering. Vurderingen vil omfatte hvilke tiltak politiet ser som aktuelle, for eksempel adressesperre.
Det er to graderinger av sperret adresse:
Sperret adresse på kode 6 stiller krav til den utsatte - blant annet begrensninger i sosial deltakelse og digital kommunikasjon. Dette kan innebære store belastninger for den utsatte, noe som hører med i vurderingen av om tiltaket er egnet og skal brukes.
Når andre beskyttelsestiltakene er vurdert som utilstrekkelige. Vedkommende vil stå registret i Folkeregisteret med fiktive opplysninger.
For at fiktiv identitet skal ha tilsiktet effekt, er det imidlertid påkrevet at den voldsutsatte bryter all kontakt med familie og omgangskrets. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig at vedkommende forlater landet. Dette er et tiltak som innskrenker normal livsutfoldelse og har store psykososiale konsekvenser.
Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet (sosialtjenesteloven § 15). Så snart det er avklart at beboeren trenger ny bolig, bør du formidle dette til NAV og evt. ansvarlig enhet for bolig i den aktuelle kommunen/bydelen.
I arbeidet med å finne ny bolig, må du ivareta hensynet til sikkerhet.
I arbeidet med å finne ny bolig, må du ivareta hensynet til sikkerhet. Dette omfatter både den utsattes opplevelse av trygghet og hensynet til fysisk sikkerhet. Noen vil for eksempel oppleve det som mest trygt at boligen ligger avsides til, med få mennesker rundt. Andre finner større trygghet i at boligen ligger i et tett befolket område. Du kan sammen med beboeren vurdere hva som skal til for at hun eller han kan være trygg i (ny) bolig etter oppholdet.
I planleggingen av sikkerhet i ny bolig, må også barnas synspunkter komme fram og telle med i vurderingene. Det er derfor viktig at du samarbeider med barnas kontaktperson i forberedelsene for tilværelsen etter oppholdet.
Viktige spørsmål kan være:
I arbeidet med å finne ny bolig og å forberede flytting fra krisesenteret, er det nødvendig å involvere eventuelle barn og deres kontaktperson ved krisesenteret. Det er viktig å høre deres synpunkter og å gi informasjon om hva som skal skje videre, slik at flyttingen kan oppleves som mest mulig planlagt og trygg for barna.
Beboere på krisesenter vil ofte være en vanskeligstilt gruppe når det gjelder bolig. Nettopp manglede muligheter til å etablere seg i ny bolig på egenhånd, er ofte en viktig medvirkende faktor når voldsutsatte søker hjelp på krisesenteret.
Kommunen kan prioritere voldsutsatte ved tildeling av kommunale boliger. Du bør informere ansvarlig instans for bolig til vanskeligstilte i kommunen, så snart det er klart at beboeren trenger ny bolig. Du kan også hjelpe beboeren å søke om kommunal bolig.
I noen tilfeller vil det være nødvendig at beboeren søker etter bolig på det private leiemarkedet. Du kan hjelpe beborene med å:
Det bør være en avklart ansvarsfordeling mellom NAV, kommunens boligkontor og krisesenteret i arbeidet med å hjelpe brukere på det private leiemarkedet.
Husbanken bistår kommunene i å legge til rette for at leietakere kan kjøpe bolig ved hjelp av startlån. Dette er et viktig virkemiddel for kommunene for å bidra til en stabil bosituasjon for vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som også kan gjelde beboere på krisesenter. I dette arbeidet skal barn og unge prioriteres. Se barnekonvensjons artikkel 27 her, som omhandler barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barns utvikling, hvor nettopp bolig nevnes eksplisitt. Ta gjerne kontakt med brukerens kommune, for å få informasjon om mulighetene til å benytte startlån for å sikre familien en framtidig varig bolig. Lenke til Husbankens boligsosiale arbeid finner du her.
Erfaring viser at unge utsatt for tvangsekteskap eller annen æresrelatert kan ha behov for støtte og oppfølging utover det et opphold på krisesenter kan gi.
Les mer om bo- og støttetilbudet her.
Personer utsatt for menneskehandel kan få et botilbud på krisesenter gjennom ROSA.