Rapporten «Barn, unge og familier i barnevernet - en longitudinell registerstudie. Delprosjekt 2: Hvordan går det med barna?» er utarbeidet av Frischsenteret og VID, på oppdrag fra Bufdir.
- Rapporten viser at mange barn som får tiltak fra barnevernet fortsatt har store utfordringer når de blir voksne. Det gjelder de mest sårbare av barna der barnevernet kommer inn sent eller ungdom som debuterer med rus og atferdsvansker i ungdomsårene og som deretter har opphold på institusjon. Det sier Eirunn Lysø, som er avdelingsdirektør for kunnskapsstyring og forskning i Bufdir.
- Det er grunn til å tro at barnevernet alene ikke kan kompensere for utfordringer disse barna har med seg før de får hjelp. Mange av barna har behov for koordinert hjelp fra flere tjenester samtidig, mener Lysø.
Rapporten viser at barna som får hjelp fra barnevernet har med seg ulik sårbarhet. Noen går det bedre med enn andre.
Fosterhjem og ettervern kan være positivt
- Samtidig viser rapporten at barn med tiltak i hjemmet, samt barn i fosterhjem, og unge som blir boende i fosterhjem som ettervern, klarer seg omtrent like godt i voksenlivet som jevnaldrende uten tiltak fra barnevernet, påpeker Lysø.
Forskerne av rapporten mener dette er et funn som kan bety at fosterhjem har en positiv og kompenserende virkning på barnas liv. Også ettervernstiltak har en positiv effekt på utfallet hos de unge, ifølge rapporten.
Hun fortsetter: - Å bli boende i fosterhjem eller institusjon utover 18 års-dagen har betydning for å fullføre videregående skole og videre utdanning.
Større behov for helsehjelp enn øvrig barnebefolkning
Forskerne har koblet mange datakilder for å finne ut hvordan det går med barna. De har blant annet sett på antall besøk hos fastlege og barne- og ungdomspsykiatri, mottak av sosialhjelp i voksenalder, resultater på nasjonale prøver og fullføring av videregående skole (se faktaboks om studien).
Studien finner at det er store gjennomsnittforskjeller mellom barn med og uten barnevernstiltak. Et av funnene er at barn som mottar barnevernstiltak langt oftere er hos fastlege og barne- og ungdomspsykiatri.
Forskerne finner at barn som bor i fosterhjem får enda hyppigere hjelp av helsetjenestene enn de barna som mottar hjelp i hjemmet.
Til tross for at barn som plasseres i fosterhjem antas å ha større helseproblemer, går det omtrent like bra for dem senere i livet som de som får tiltak hjemme. Forskerne har sett på skoleresultater, tidlig arbeidsdeltagelse og kriminalitet når de gjør denne vurderingen.
– Det kan være kontakten med barnevernet som gir bedre tilgang til helseressurser. Samtidig kan det være slik at hjelpebehovet er større blant disse barna, sier Lysø.
– Tjenester som gir tett samarbeid mellom helse og barnevern, slik som tverrfaglig helsekartlegging og barnevernforløpet, er derfor viktige, mener hun.
Andre funn fra rapporten:
- Forskerne finner at barn som bor i fosterhjem får enda hyppigere hjelp av helsetjenestene enn de barna som mottar hjelp i hjemmet.
- Til tross for at barn som plasseres i fosterhjem antas å ha større helseproblemer, går det omtrent like bra for dem senere i livet som de som får tiltak hjemme.
- Jenter har lavere sannsynlighet for å motta barnevernstiltak mens de er små (0–11 år), både i og utenfor hjemmet. I ungdomstiden er jenter overrepresentert i gruppen med tiltak utenfor hjemmet.
- Det er en overrepresentasjon av innvandrerbakgrunn (foreldre født i utlandet) blant eldre barn og i gruppen ungdommer som får tiltak utenfor hjemmet.
- Unge som er i institusjon er oftere siktet for straffbart forhold som 16-åringer enn de andre gruppene, mens de som mottar tiltak i hjemmet er noe oftere siktet enn de som er i fosterhjem.
Kontaktinformasjon
Spørsmål om rapporten? Ta kontakt med Karoline Brobakke Seglem, seniorrådgiver kunnskapsstyring på e-post: karoline.seglem@bufdir.no
For mediehenvendelser, ta kontakt med Ingvill E. Meltvedt, seniorrådgiver kommunikasjon på e-post ingvill.meltvedt@bufdir.no