– Når museer ikke er universelt uformet utestenges en stor andel av den norske befolkningen fra å kunne besøke og oppleve utstillinger. Dette er ikke bra, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.
Rambøll Management Consulting har undersøkt hvordan ansatte ved museene selv vurderer ulike indikatorer og spørsmål som omhandler grad av universell utforming og tilgang for ulike grupper. Du kan lese hele rapporten her.
– Vi ser at det er nødvendig å øke museenes kompetanse om hvordan de kan sikre likeverdig tilgjengelighet både i sin bygningsmasse, men også når det gjelder utearealer og i sin formidling. Dette er også noe flere av museene selv etterspør i rapporten, sier Bjørshol.
Store mangler
Selv om rapporten indikerer at museene er mer bevisste på hvordan de kan sikre tilgang for personer med nedsatt bevegelighet sammenlignet med andre grupper med funksjonsnedsettelser, er det også her store mangler. Eksempelvis svarer 38 prosent av museene at deres inngangsparti ikke er trinnfritt, 1 av 4 mangler tilgjengelige toaletter i toalettområdene, og over halvparten har nivåforskjeller i utstillingen som begrenser mulighetene som rullestolbrukere har til å bevege seg fritt innendørs.
– Rapporten viser at mange museer i dag har store mangler når det kommer til universell utforming. Dette gjelder særlig museer med antikvariske restriksjoner, sier Bjørshol.
Rapporten viser imidlertid at flere har gjennomført tiltak for å bedre den fysiske tilgjengeligheten ved museet for noen grupper, som for eksempel personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn. Men få har iverksatt tiltak eller har vært bevisste på utfordringer som andre grupper kan møte på, som for eksempel personer med kognitive funksjonsnedsettelser eller de med miljøhemninger (som astma).
Et flertall av arenaene har heller ikke gitt sine ansatte opplæring i hvordan man imøtekommer personer med funksjonsnedsettelser som har behov for bistand, noe som kan utgjøre en ytterligere barriere for de som ønsker å besøke museene.
– Det er stort behov for informasjon og veiledning om hvordan man kan øke graden av universell utforming i bygg med antikvariske restriksjoner, noe som er en begrensning som mange museer opplever å stå ovenfor, sier Bjørshol.
Tar ansvar
I rapporten anbefales det å utarbeide konkrete råd og retningslinjer om hvilke muligheter som finnes, og om hvordan museene kan bidra til økt grad av universell utforming.
– Museene er viktige kunnskapsinstitusjoner og møteplasser som skal være tilgengelige for hele befolkningen. Bufdirs rapport slår fast at det gjenstår et godt stykke arbeid, og at museene trenger mer kunnskap om universell utforming. Her har også Kulturrådet et ansvar, både som sentral utviklingsaktør for museumssektoren, og som nasjonal koordinator for mangfold i kulturlivet, sier Ole Jakob Furset, seksjonsleder for kulturarv og museum i Kulturrådet.
I 2023 skal Kulturrådet blant annet invitere til en digital møteserie om universell utforming for ulike yrkesgrupper i museene. Målet er å formidle informasjon, kunnskap og kontakter som legger til rette for at museene utvikler seg slik at flere opplever dem som tilgjengelige samfunnsinstitusjoner.
Rapporten inngår som en del av myndighetenes oppfølging av museumsmeldingen, og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med å utforme en helhetlig nasjonal strategi for å sikre tilgang til museene for alle grupper.
– Bufdir vil invitere ansvarlige myndigheter til dialog om hvordan funnene i rapporten nå bør følges opp, og vil vurdere behovet for veiledningsmateriale ovenfor museene om universell utforming, sier Bjørshol.