Halvparten av voksne beboere har med seg barn. Årlig bor omtrent 1500 barn på krisesenter. Å være utsatt for vold over tid kan påvirke negativt foreldres muligheter til å være gode omsorgspersoner.
Å være i krise, slik mange er den første perioden på krisesenteret, kan sette foreldre ut av spill som omsorgsgivere og som autoritetspersoner overfor sine barn. Det kan være vanskelig å være tilstrekkelig oppmerksom på barns behov og hvilke utfordringer barna er stilt overfor.
Det er forelder som har omsorgsansvaret for barn, også under opphold på krisesenter. Samtidig er hensynet til barnets beste og barnets egne meninger sentralt.
Les mer om forelders ansvar for barn under oppholdet i kapittel 4
Den første tiden på krisesenter kan oppleves krevende som forelder. De har kanskje levd i lengre tid i en svært vanskelig situasjon, i noen tilfeller med alvorlig vold. De kan for første gang, på lengre tid, oppleve at de er fysisk trygge. Dette kan utløse kaotiske følelser av sjokk, sorg og utmattelse.
"Jeg trengte tid for meg selv. Om dagen var jeg sammen med barna hele tiden, og jeg ville ikke vise dem at jeg var «nede». Når de hadde lagt seg om kvelden, så låste jeg meg inn på badet og gråt."
Brukere med barn trekker fram behovet for å få hvile og være litt for seg selv som særlig viktig i denne perioden. Å legge til rette for praktisk hjelp og aktiviteter for barn, som gir foreldre muligheter til dette, kan ha stor betydning og hjelpe dem ut av den akutte krisen.
Foreldreveiledningsprogrammet ICDP angir åtte sentrale temaområder for godt samspill mellom foreldre og barn. Du kan benytte disse elementene i kartleggingen av samspillet mellom mor/far og barn. Du kan også bruke disse i samtalene med mor/far, som hjelp til å reflektere rundt sin oppmerksomhet mot barnet. Du er flere ting du kan gjøre:
På nettsiden foreldrehverdag.no kan foreldre få hjelp i forholdet til barna sine. Innholdet tar utgangspunkt i prinsipper fra foreldreveiledning/ICDP. Formålet er å skape bevissthet og refleksjon hos foreldre, og gi dem større mestringsfølelse. Sentrale temaer er:
Du kan gjøre foreldre oppmerksom på nettsiden. Dere kan også i fellesskap gå gjennom og se om det kan være relevante temaer å reflektere over.
En del krisesentre har tilbud om foreldreveiledningsgrupper, ofte i samarbeid med kommunen. Det er utviklet egne varianter av ICDP, både rettet mot minoritetsforeldre og foreldre på krisesenter. Materiellet knyttet til ICDP er oversatt til en rekke språk. I varianten rettet mot foreldre på krisesenter, vektlegges særlig temaer som er relevante for foreldre utsatt for vold.
Det er utviklet en egen variant av foreldreveiledning/ICDP som er særlig tilpasset foreldre på krisesenter. Her vektlegges særlig temaer som:
Representanter fra en rekke sentre har deltatt i opplæring for å drive veiledningsgrupper. I slike grupper får foreldre mulighet til å sette volden barna har erfart på dagsorden, sammen med andre foreldre i samme situasjon. Å snakke om dette i trygge omgivelser kan gi støtte og følelsen av å ikke være alene. Det kan også hjelpe foreldrene til å starte en dialog med barnet om barnets egne erfaringer med volden.
Programmet tar opp enkle hverdagslige temaer som blir påvirket av volden hjemme slik at det kan være vanskelig for den utsatte forelder. Eksempler kan være:
Positive erfaringer med ICDP-grupper på krisesenter
Erfaringer tyder på at det kan være hensiktsmessig med tilbud om foreldreveiledningsgrupper for beboere på krisesenter. Når voldsutsatte foreldre bor sammen over tid, opplever de fellesskap i erfaringer og kan støtte hverandre. De er kjent med hverandres historier og kan oppleve trygghet og tillit til hverandre. Erfaringene viser at deltakerne oppnår:
Erfaringene peker på flere utfordringer ved gjennomføring av foreldreveiledningsgrupper for beboere på krisesenter. Det gjelder blant annet:
Det avholdes regelmessig opplæring i å drive foreldreveiledningsgrupper/ICDP, også spesielt tilrettelagt for ansatte på krisesenter. Se oversikt over planlagt opplæring i ICDP.
Brukere av krisesenter kan også anbefales å melde seg på ordinære foreldreveiledningsgrupper lokalt i sine kommuner. Se oversikt over kommuner (med kontaktpersoner) hvor det er tilbud om ICDP.
Du kan også anbefale foreldre å melde seg på foreldreveiledningsgrupper i kommunen der de bor. Se informasjon om kommuner (med kontaktpersoner) hvor det er foreldreveiledning/ICDP.
Det kan være vanskelig å yte god omsorg den første tiden på krisesenter. Foreldre kan også oppleve det krevende at ansatte ved krisesenteret eller fra barneverntjenesten legger observasjoner fra denne fasen til grunn for vurderinger av deres omsorgsevne. Vurder om utfordringer ved omsorgsevnen er noe som først og fremst viser seg i akuttfasen, og se an om det vedvarer og viser seg å være mer permanente problemer.
Noen familier kan ha nytte av hjelp som barneverntjenesten kan gi. Det er viktig at du vurderer om det er utfordringer som vil endre seg til det bedre etter en kort periode med hvile og ro, eller om det er forhold som ser ut til å vedvare over tid.
I noen tilfeller vil du som ansatt bli klar over forhold som utløser opplysningsplikten til barneverntjenesten.
Som ansatt på krisesenter har du i utgangspunktet taushetsplikt om hvem som befinner seg på senteret og om deres forhold (krisesenterloven § 5).
Ansatte ved krisesentrene har samtidig en lovpålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten (krisesenterloven § 6). Opplysningsplikten gjelder:
Opplysningsplikten etter krisesenterloven § 6 inntrer når du har grunn til å tro at:
Opplysningsplikten inntrer når det er grunn til å tro at disse forholdene foreligger. Omsorgssvikt handler om at barnets omsorgspersoner mangler kunnskap, krefter eller vilje til å dekke barnets grunnleggende behov. Dette kan handle om fysiske, emosjonelle, psykiske eller medisinske behov, eller at barnet blir utsatt for opplevelser av uro, smerte, frykt eller skam. Dette kan svekke barnets helse og utvikling. Det kreves ikke faktisk viten om at det foreligger en alvorlig situasjon for barnet, men det må være mer enn en vag mistanke. Plikten gjelder også i situasjoner hvor barneverntjenesten allerede har kontakt med familien.
Det kan være vanskelig som forelder å yte god omsorg for barn når man har blitt utsatt for vold over tid og befinner seg i en krisesituasjon, slik den første tiden under oppholdet på krisesenter ofte er. Foreldre kan oppleve det krevende at ansatte ved krisesenteret eller i barneverntjenesten foretar vurderinger av deres omsorgsevne i denne situasjonen. Barneverntjenesten kan imidlertid bidra med støttende og kompenserende tiltak, også i en tidlig fase av oppholdet på krisesenter.
For mange foreldre er utfordringene knyttet til å gi god omsorg avgrenset til akuttfasen. For noen dreier det seg om mer permanente problemer, hvor det er nødvendig med støtte fra barneverntjenesten kanskje over lengre tid.
Opplysningsplikten gjør at du ikke kan velge om du skal gi opplysninger eller ikke. Hvis du vurderer at du plikter å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten, kan du snakke med forelderen om hvorfor du tenker det er nødvendig. Det er viktig at forelderen får mulighet til å beskrive sin opplevelse av situasjonen.
Barn kan frykte å bli tatt ut av familien og bort fra sine foreldre. Det er derfor viktig at du også snakker med barnet om din bekymring. Dette må tilpasses til barnets alder og modenhet.
I samtalene med forelder bør du ta opp konkret hva som gir grunn til bekymring, og forklare at krisesenteret vil kontakte barneverntjenesten. Foreldre som opplever at barnevernets undersøkelse fører til omsorgsovertakelse, vil ofte ha et stort behov for hjelp og støtte.
Hvis du er i tvil om situasjoner er så alvorlig at opplysningsplikten inntreffer, kan det være nyttig å legge frem saken anonymt og diskutere med andre fagpersoner eller barneverntjenesten. I en del kommuner er det konsultasjonsteam som kan bistå i slike vurderinger.
Det er en fordel om ansatte som jobber med barn på krisesenteret også har ansvar for å utarbeide bekymringsmeldinger. Andre ansatte kan imidlertid ha nyttig informasjon når det gjelder selve innholdet i meldingen. Bekymringsmeldingen sendes barneverntjenesten i den kommunen barnet for tiden bor.
Opplysningsplikten er personlig og er pålagt den enkelte ansatte på krisesenteret. Det kan være hensiktsmessig å ha rutiner som sier at det er nærmeste leder eller andre som skal formidle bekymringen til barneverntjenesten. Den enkelte ansatte fritas likevel ikke for ansvaret ved å melde fra om sin bekymring internt til egen ledelse. Du har en personlig og selvstendig plikt til å melde fra til barneverntjenesten.
Barnevernstjenesten har taushetsplikt overfor den som melder bekymring for et barn. Det skal likevel innen tre uker gis tilbakemelding om at meldingen er mottatt. Når meldingen kommer fra offentlig myndighet med opplysningsplikt, skal det opplyses om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak.
Hvis barnevernstjenesten oppretter en undersøkelse, skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet. Meldingen skal opplyse om saken er henlagt eller om barnevernet følger opp saken videre.
Barnevernstjenesten skal i utgangspunktet ikke opplyses om hvilken type tiltak som er satt inn. Hvis barnevernstjenesten vurderer det som viktig at krisesenteret har kjennskap til tiltaket, av hensyn til helhetlig oppfølging av barnet og familien, kan det likevel opplyses om tiltaket.