Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Korleis jobbe med kjønnsdelte utdanningsval?

Slik kan kommunar, skoleleiing, lærarar og rådgivarar legge til rette for at unge får økt kunnskap og erfaringar å basere utdanningsvala sine på, uavhengig av kjønn.

Kvifor arbeid for at ungdom kan velje utdanning uavhengig av kjønn?

Utdanningsvalet til ungen er i stor grad kjønnsdelte. Andel jenter og gutar som tek kjønnsutradisjonelle programval på vidaregåande er om lag 5 prosent.

Val av utdanning uavhengig av kjønn handlar om likestilling og om å ta i bruk ressursane til samfunnet på best mogeleg måte.

Arbeidsmarknaden i Noreg er på mange måtar delt på bakgrunn av kjønn. Kvinner og menn arbeider i stor grad i ulike sektorar og yrke. Dette henger saman med kva utdanningar unge vel, både på vidaregåande nivå og i høgare utdanning. Fleire utdanningsprogram er dominerte av eitt kjønn.

Kjønnsdelte val av utdanning har konsekvensar for både individ og samfunn.

På individnivå er den kjønnsdelte arbeidsmarknaden i vegen for valmoglegheitene til den enkelte.

På samfunnsnivå påverkar den kjønnsdelte arbeidsmarknaden rekruttering til yrke, næringar og sektorar.

Fastlåste mønster i arbeidsmarknaden gjer liten fleksibilitet og resulterer i dårleg utnytting av ressursane til befolkninga.

I sektorar som er knytte til tenesteyting, som for eksempel helse og omsorg og barnehage og skole, er det viktig med eit mangfald blant tilsette for å sikre likeverdige tenester. Sektorane skal yte tenester til, ta vare på og utdanne ei mangfaldig befolkning. I andre sektorar, som innanfor teknologi og industri, gir eit større mangfald blant tilsette tilgang til ulike perspektiv som kan vere viktige, for eksempel i innovasjonsprosessar.

Å fremje utdanningsval på tvers av kjønn handlar ikkje om å skulle overtyde elevar om å velje noko dei ikkje vil, men å medverke til å opne opp moglegheiter som finst for den enkelte, og vere bevisst på rammene samfunnet kan legge.

Med likestilling meiner vi like rettar og moglegheiter. Det er enkelt å hevde at ungdom har like moglegheiter uavhengig av kjønn, og står fritt til å velje yrke og utdanning som dei vil. Dette kan teoretisk sett stemme, men forsking viser at det er mange forhold som påverkar og legg innskrenkingar på utdanningsvalet til ungdommen.

Til dømes:

  • Ei rekke utdanningar og yrke er gjerne assosisert med eit kjønn. Det er ei utbreidd oppfatning at noko er mannsyrke og noko er kvinneyrke. Desse oppfatningane har vore i tråd med korleis kjønna tradisjonelt sett har blitt forstått og oppfatta. Barn fangar opp desse oppfatningane og det har igjen tyding for korleis dei oppfattar eigne utdannings- og yrkesmoglegheiter.
  • Sosial påverknad har stor tyding for utdanningsval. Gjennom venner og familie, ulike interesser får unge eit bilde av sine eigne styrkar og evnar.
  • Biologiske forskjellar mellom kjønna kan også trekke ungdommar i ulike retningar, men her gir forskinga varierande resultat med omsyn til tydinga til dei biologiske kjønnsforskjellane for val av yrke og utdanning.

Mønstera for utdanningsval endrar seg over tid når samfunnet endrar seg. Altså ser vi at mønster som vi tidlegare kan ha teke for gitt ikkje nødvendigvis er fastlåste.

  • I fleire tidlegare mannsdominerte fag i høgare utdanning er nå kvinner i fleirtal
  • I helse- og oppvoksterfag i vidaregåande opplæring har gutteandelen gått frå 12 til 20 prosent frå 2010 til 2018. Les meir statistikk om utdanningsval på bufdir.no
  • Ferske tal frå 2021 viser ein rikeleg auke av jenter som har søkt på tekniske yrkesfag

Dette er eksempel som viser at kjønnsdelte mønster ikkje er endelege, og at kvinner og menn i mange tilfelle endrar vala sine over tid, i tråd med samfunnsutviklinga.

Når kjønn reduserer valet til personane av utdanning og yrke, vil samfunnet få dårlegare tilgang til heile omfanget av evner og potensiale i befolkninga. Gutar som har anlegg for helse- og omsorgsyrke, eller jenter som har gode evner i eit av dei mannsdominerte utdanningsprogramma på elektroen og datateknologien til vg som, kan la vere å velje utdanningar og yrke dei eignar seg til på grunn av førestellingar og forventingar om kjønn. Slike førestellingar og oppfatningar blir forma tidleg i livet og det kan vêrar vanskeleg å gå mot norma eller i det heile teke tenke på alternativ når ein er ung.

Auka likestilling fører til at eit større mangfald av befolkninga, i større grad kan bruke ressursane sine til utdanning, arbeid og aktivitetar som gir betre livskvalitet for den enkelte og betre utnytting av ressursane til samfunnet.

Vi treng eit mangfald av menneske i ulike yrke:

  • Vi veit om eksempel på at teknologisk innovasjon kan diskriminere kvinner fordi teknologien blir utvikla utan at kvinner er med
  • Mangelen på menn som jobbar i skole og barnehage gjer at barn får færre mannlege rollemodellar
  • At det er få menn som fag- og omsorgspersonar i helsestellet blir også trekte fram som ei utfordring, fordi helsetenester skal leverast til ei mangfaldig befolkning og da trengst også mangfald blant helsepersonell
  • Den kjønnsdelte arbeidsmarknaden er viktig både for arbeidstid og lønn

Kjønnsdeling i arbeidsmarknaden har verdi for fleksibilitet i arbeidsmarknaden.

Ungdomsskolen: eksempel på arbeid med å fremje valmoglegheiter for elevar

Eksempla du finn her er meinte som inspirasjon i arbeidet med å legge til rette for at fleire unge vurderer å velje utdanning uavhengig av kjønn. Vil du ha meir informasjon om tiltaka, finn du kontaktinformasjon under.

Målgruppe: Skoleeigarar og skoleleiing

Mål: Gi gutar motivasjon og erfaringar for å jobbe med barn

Kontakt: Marius Enge Bøe, Bufdir, telefon 472 86 758

Leikeressurs er ei hospiteringsordning for ungdomsskoleelvar. Primært er dette tiltaket retta mot gutar. Tiltaket skal gi ungdomsskoleelevar moglegheita til å få arbeidserfaring frå barnehagar og arbeid med barn. Dette tiltaket kan kommunen sjølv i sette gong.

Viktige aktørar i gjennomføringa av Lekeressurs er kommunar, ungdomsskolar og kommunale og private barnehagar.

Leikeressurs blei utvikla for å gi gutar erfaring med å arbeide med barn. Føremålet er at gutar både skal få erfaring med ei omsorgs- og ansvarsrolle overfor barn, i tillegg til innsikt i arbeidslivet.

I tillegg tilfører tiltaket barnehagane eldre gutar som rollemodellar for barna og dei andre tilsett ved barnehagen.

Det er nødvendig for tiltaket at skolar og barnehagar finn saman. Å bli ein Lekeressurs skal likne på det å få seg ein jobb. Prosessen liknar ein tilsettingsprosess med søknad, intervju, vurdering og utveljing. Skolane kan legge til rette for at elevane søker plassar som leikeressurs. Barnehagane bør vere med i utveljinga av gutar som får tilbodet, for eksempel gjennom eit intervju.

Her kan du lese meir om tiltaket:

Tiltaket Lekeressurs må utformast riktig for å ikkje vere i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Det vil vere i strid med loven dersom tilsetting som leikeressurs både blir lønte og forbeholdt gutar.

Nokre måtar ein bruke leikeressurstiltaket som er i tråd med loven og samtidig varetek intensjonen med tiltaket:

  • Stilling som leikeressurs er opne for begge kjønn, men utlysingsteksten blir utforma slik at kvalifikasjonskrava passar interessene til gutane og at den appellerer til gutar.
  • Tydeleggjer dei positive elementa som gutar tilfører barna i barnehagen i utlysingsteksten.
  • Det er også mogeleg å lyse ut for begge kjønn, men oppmode gutar til å søke. Ei slik moderat kvotering av gutar vil seie at gutar kan få bli leikeressurs om dei er tilnærma like godt kvalifiserte.
  • Tiltaket kan marknadsførast spesielt der gutar møtest og ein kan bruke mannlege rollemodellar for å marknadsføre tiltaket og sektoren.
  • Tiltaket kan gjennomførast som ein traineeordning berre for gutar. Det vil seie at tiltaket ikkje inneber lønn.
  • Opprette kvotar der 50 % av plassane i leikeressursordninga er øyremerkt gutar og 50 % er øyremerkt jenter.
  • Bruke arbeidsveka og jobbskygging: Gutar får tilbod om praksis i kvinnedominerte yrke, og jenter får tilbod om praksis i mannsdominerte yrke.

Målgruppe: Skoleeigarar, lærarar og rådgivarar over heile landet.

Mål: Fleire jenter får kunnskap om moglegheitene innanfor ulike teknologiutdanningar og møte kvinnelege rollemodellar.

Kontakt: Jenter og teknologi

Jenter og teknologi er eit nasjonalt tiltak drive av NHO, NITO og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Formålet er auke jentedelen i teknologifaga på alle nivå i utdanningssystemet. Som ledd i dette arbeidet har Jenter og teknologi ein årleg turné der jenter frå ungdomsskolar i heile landet blir inviterte til å delta på eit heildagsarrangement.

Kvinner frå ulike delar av teknologibransjen blir brukt som rollemodellar på arrangementa. Dei held inspirerande foredrag og gir informasjon som synleggjer moglegheitene innanfor teknologifag. Nokre av rollemodellane blir inn lokalt henta, mens andre deltek på heile den nasjonale turnea.

Skolar melder seg på jenter og teknologi- arrangement gjennom heimesidene til prosjektet. Turnea skjer på hausten.

Jenter og teknologi har informasjon som dei deler gjennom nettsidene og dei sosiale media sine, til dømes på Facebook. Informasjonen kan gjerne brukast i undervisingssamanheng. Dei har også noko informasjon til foreldre.

Målgruppe: Skoleeigarar, lærarar og rådgivarar

Mål: Gi jenter som er nysgjerrige på tekniske yrkesfag rollemodellar, informasjon og eit fagleg-sosialt nettverk.

Kontakt: Kvinner i teknikk og handverk

Nettverket for kvinner i teknikk og handverk gjennomfører rollemodellbesøk i ungdomsskolane i Trøndelag. Dei snakkar med elevar begge kjønn, men det er kvinner som er rollemodellar på skolebesøka. Rollemodelltiltaket blir kopla saman med oppfølging av jenter som vel tekniske yrkesfag på vidaregåande.

Nettverk for kvinner i teknikk og handverk består av kvinner som jobbar i tekniske yrke og fagorganisasjonane deira. Nettverket rekrutterer og trenar opp sine eigne rollemodellar.

Nettverket har eit samarbeid med Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune samt både ungdomsskolar og vidaregåande skolar. Nettverket har også søsternettverk fleire stader i landet.

Målgruppe: Skoleeiere, lærere og rådgivere

Målgruppe: Skoleeigarar, lærarar og rådgivarar

Mål: Gi oversikt over rollemodellar som kan inviterast til skolebesøk.

Kontakt: Rollemodell.no

Rollemodell.no. er ei nettside med rollemodellar med realfagleg eller teknologisk utdanning som kan bestillast til skolebesøk over heile landet. Det er nasjonalt senter for realfagsrekruttering som driv nettsida. Personar med realfagleg eller teknologisk utdanning fortel om jobben sin og om korleis det var å vere student. Det er utarbeidt eig undervisningsopplegg for besøket til faget utdanningsval.

På nettsida kan ein finne rollemodellar uavhengig av kjønn. I dei fleste tilfelle er jenter underrepresenterte på realfagsstudiar og i yrke kor realfag er viktig. Rollemodell.no. er derfor ein ressurs for skolar som vil vere bevisst i arbeidet sitt med å motverke kjønnsdelte utdanningsval. Sjå om du finn aktuelle rollemodellar nær skolen din.

Målgruppe: Lærarar og rådgivarar

Mål: Gi lærarar og rådgivarar kunnskap om problemstillingar knytte til kjønn, normer og likestilling i samband med utdanningsval.

Kontakt: Likestillingssenterets kursnettside

Bevisste utdanningsval er eit kurs for rådgivarar, karrierevegleiarar og lærarar som underviser i faget utdanningsval. Kurset har som mål å auke kunnskapen om kjønn, kjønnsroller og kjønnsidentitet og kva det kan <ALT:bety> for val av utdanning. Kurset har også som mål at deltakarane skal reflektere rundt kva som påverkar førestellingar om kjønn og korleis dette kan utfordrast.

Likestillingssenteret på Hamar arrangerer kurset.

Ungdom i dag lever med nokså tronge normer for korleis dei skal vere gut eller jente. Derfor er det viktig å ta opp likestilling, kjønn og den kjønnsdelte arbeidsmarknaden i undervisinga og at lærarar og rådgivarar har kunnskap om problemstillingar knytte til kjønn, normer og likestilling.

Målgruppe: Skoleeigarar, skoleleiing

Mål: Gi elevar kjennskap til studieprogram i vidaregåande opplæring. Gi jenter og gutar moglegheit til eigne kursdagar på linjer kor dei er i mindretal.

Kontakt: Fredrik Strid i Karriereenheten i Oslo kommune.
Telefon: 980 66 737

Kurs i utdanningsprogram er ei hospiteringsordning for ungdomsskoleelevar i 9. og 10. trinn i Oslo. Gjennom ordninga får elevar kjennskap til studieprogram i vidaregåande opplæring.

Det er vidaregåande skolar i Oslo som arrangerer hospiteringa. Karriereenheten i Oslo kommune koordinerer tiltaket. Ungdomsskolane legg til rette for at elevane deira kan delta på tiltaket.

Tiltaket arrangerer eigne kursdagar for jenter på faga Elektro og datateknologi og Teknologi- og industrifag. Tilbakemeldingar viser positive erfaringar og at desse dagane er godt likt av elevane. Jentene deltek i større grad når dette er eit tilbod berre for dei. Oslo kommune har også hatt eit tilbod om kurs for gutar i Helse- og oppvoksterfag.

Målgruppe: Skoleeigarar, lærarar og rådgivarar

Mål: Tilgang til meir stabil arbeidskraft i den lokale arbeidsmarknaden med vekt på å rekruttere fleire jenter

Kontakt: Marius Enge Bøe, Bufdir, telefon 472 86 758

Industripatruljen i Hallingdal er eit samarbeid mellom seks kommunar i Hallingdal (Gol, Hol, Ål, Hemsedal, Nesbyen og Flå). Patruljen besøker alle 10.klassene i Hallingdal og presenterer utdanningsmoglegheiter og industribedrifter i Hallingdal. Patruljen består av nyutdanna fagarbeidarar, lærlingar og elevar frå 2. året på vidaregåande skole. Helt frå starten har det vore kvinner med i patruljen.

Ungdomsskolar, vidaregåande skole, lokalt næringsliv og det regionale NHO-kontoret støtter industripatruljen. Tiltaket har ein koordinator i Hol kommune. Det lokale næringslivet stiller tilsett sine til disposisjon og prosjektet får tilskott blant anna gjennom NHO. I tillegg har prosjektet henta inn Buskerud teater for å hjelpe elevane som blir brukte som rollemodellar med presentasjonsteknikk.

Industripatruljen bruker bevisst jenter som rollemodellar. Kvinnene presenterer bedriftene sine på lik linje med dei mannlege rollmodellane, men tek også opp spesielle utfordringar knytte til å vere det underrepresenterte kjønnet i ein klasse eller på ein arbeidsplass.

Tiltaket spring delvis ut av det lokale næringslivet sitt behov for stabil arbeidskraft i den lokale arbeidsmarknaden. Tiltaket blir sikra ressursar både gjennom ulike lokale tilskott og ved at bedrifter bruker dei ansattes arbeidstid på opplæring og gjennomføring av tiltaket. Organiseringa av tiltaket ligg i skolen, som koordinerer rekruttering av rollemodellar frå bedrifter og vidaregåande skole, samt sørger for opplæring av rollemodellane i patruljen.

Målgruppe: Kommunar, skoleeigarar, lærarar og rådgivarar i Gjøvik kommune

Mål: Fleire gutar får god informasjon om sjukepleiarutdanninga, moglegheiter innanfor yrket og møter mannlege rollemodellar frå faget.

Kontakt: Marius Enge Bøe, Bufdir, telefon 472 86 758

Gutedagen i helse på NTNU Gjøvik er eit tilbod til gutar ved skolar i Gjøvik kommune kor dei får informasjon om sjukepleiarstudiet og får både demonstrert og prøvde ut element frå sjukepleiarutdanninga. Elementa inkluderer:

  • hjarte-lungeredning med simuleringsdokkene, kor elevane får tilbakemelding på korleis dei utfører prosedyren
  • disseksjon av griselunger/
  • simulering i ambulansesimulator
  • simulering kor elevane fekk sjå og høyre respirasjon etc.

Gutedagen er eit samarbeid mellom ein arbeidslivsorganisasjon Norsk sjukepleiarforbund (NSF), NTNU Gjøvik og skoleeig Gjøvik kommune. Ei felles arbeidsgruppe står for planlegging og gjennomføring av Guttedagen.

Dagen er retta spesielt mot gutar. Så langt det har vore mogeleg har NTNU Gjøvik brukt berre mannlege tilsette og mannlege sjukepleiestudentar i gjennomføringa av gutedagen. Dagen er obligatorisk, og alle deltakarane har ikkje vore like interesserte. Tilbakemeldingar viser likevel at dei fleste av deltakarane synest dagen er spennande.

Kjennskap til lokale moglegheiter for samarbeid er viktig for å få gjennomført dette tiltaket. Vurderinga frå Gjøvik har vore at tiltaket bør fortsette og er verdt ressursbruken.

Vidaregåaende opplæring: eksempel på arbeid med å fremje valmoglegheiter

Eksempla du finn her er meinte som inspirasjon i arbeidet med å legge til rette for at fleire unge vurderer å velje utdanning uavhengig av kjønn. Vil du ha meir informasjon om tiltaka, finn du kontaktinformasjon under.

Målgruppe: Skoleigarar og skoleleiing, karrierevegleiarar i skolen

Mål: Rekruttere fleire menn til barnehagelærarutdanning og grunnskolelærarutdanning

Kontakt: Prosjektleiar Bente Cathrine Janby Bakke.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) leier eit nasjonalt rollemodelltiltak for å rekruttere fleire menn til grunnskolelærerutdanninga 1.-7 og til barnehagelærarutdanninga. Prosjektet har også som formål å hjelpe til å rekruttere søkarar med innvandrarbakgrunn til lærarutdanningane.

Gjennom tiltaket får mannlege studentar opplæring som rollemodellar. Etter kurset held rollemodellane digitale/fysiske presentasjonar for elevar ved vidaregåande skolar i heile landet. Målet er å hjelpe til at fleire menn vel barnehagelærarutdanning og grunnskolelærarutdanning, samt å stimulere til auka mangfald i lærarutdanningane. Tiltaket skal også gi ei positiv omtale av læraryrket.

Prosjektet gjennomfører også digitale marknadsføringskampanjar for å skape merksemd rundt grunnskolelærarutdanning 1-7. trinn og barnehagelærarutdanninga. Blant anna har dei laga kampanjesidene:

Prosjektet blir utvikla i samarbeid med Høyskolen i Innlandet, Universitetet i Tromsø og Nord Universitet.

Målgruppe: Skoleigarar og skoleleiing, karrierevegleiarar i skolen.

Mål: Auke delen jenter og kvinner i teknologifag, yrkesfag og realfag på alle nivå i utdanningssystemet.

Kontakt: Nettsida til Jenter og teknologi

Jenter og teknologi er eit nasjonalt tiltak drive av NHO. Prosjektet har fleire fysiske og digitale aktivitetar retta mot elevar i vidaregåande opplæring, og koplar desse opp mot utdanningsinstitusjioner og næringslivet. Inspirasjonsdagane blir arrangerte i samarbeid med høgskolesektoren til universitetet og. I 2021 arrangerte desse universiteta og høgskolane inspirasjonsdagar:

  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Stavanger
  • Oslo Met
  • Universitetet i Tromsø Noregs universitet
  • Universitetet i Sørøst-Noreg

Kvinner frå ulike delar av teknologibransjen blir brukt som rollemodellar på arrangementa. Dei held inspirerande foredrag og gir informasjon som synleggjer moglegheitene innanfor teknologifag for jenter. Skolar kan kontakte prosjektet og aktuelle universitet eller høgskole. Inspirasjonsdagane blir arrangerte som oftast i februar.

NHO driv prosjeket Jenter og teknologi i samarbeid med NITO og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Målgruppe: Lærarar og elevar på yrkesfaglege utdanningar

Mål: Rekruttere og behalde jenter på yrkesfaglege utdanningar

Kontakt: Rådgivar Jens Ingvar Vagnild, e-post jenva@trondelagfylke.no

Gauldal VG sin har eit omfattande jentemiljø ved dei yrkesfaglege linjene og i lokalsamfunnet har yrkesfag høg status. Dei fem siste åra har nesten 50 jenter fullført VG1 Bygg og anleggsteknikk og VG1 teknologi og industrifag ved Gauldal vg sin. Skolen har identifisert det etablerte miljøet og statusen til yrkesfag lokalt som faktorar som gir rekruttering av jenter til fleire yrkesfaglege utdanningsprogram.

Gauldal vidaregåande er oppteken av å betre kjønnsbalansen på dei gutedominerte studieprogramma sine på yrkesfag.

Dei gjer fleire ulike enkle greip i dette arbeidet:

  • Rekruttering
    • Jenter ved dei gutedominerte linjene står på til standen og dreg på messer for skolen.
    • Jenter er også med på besøk på ungdomsskolar for å snakke med mogelege elevar om utdanninga og erfaringar frå lærebedrift.
    • Skolen legg også til rette for hospitering for kjønnsminoriteten på desse studieprogramma frå 10.trinn til VG1 for interesserte elevar.
  • Behalde jentene som har begynt
    • Skolen arrangerer treff der jentene på dei gutedominerte yrkesfaga på både VG1 og VG2 kan møtast. Dette er møte på tvers av fag og med litt mat. Treffane har gjerne eit tema, som møte med rådgivar eller andre aktivitetar. Særleg kan desse treffane vere viktige for dei jentene som er aleine på program sine.
    • Jentene blir plassert saman i klassane slik at dei ikkje blir spreidde utover og det blir ein eller svært få i kvar klasse.

Målgruppe: Lærlingar på yrkesfaglege utdanningar

Mål: Behalde jenter som lærlingar i yrkesfaglege utdanningar

Kontakt: Venche Kulbotten, Opplæringskonsulent Okab Trøndelag

Opplæringskontoret for anleggs- og bergfaga i Trøndelag (OKAB) starta eit arbeid med å behalde jenter som lærlingar etter ei landsdekkande samling i 2018.

Sida har dei følgt opp med regionale samlingar for omtrent 20 lærlingar kvart år. På samlingane har opplæringskontoret spurt kva lærlingane saknar når dei skal ut i lærebedriftene. Dette slik at lærlingane skal kunne vere godt førebutt på dei vil møte. Dei har også invitert prøvenemda til samlingane for å søkke skuldrene med tanke på fagprøven.

Lærlingane har i tillegg hatt grupper i sosiale medium. Det har vore viktig å gi lærlingane sosiale arenaer <ALT:hvor> dei kan snakke med andre jenter om både praktiske ting og om det som gjeld det psykososiale miljøet. Her har også lærlingane kunne vore rollemodellar for kvarandre. Tanken med desse gruppene har vore å hindre fråfall.

Målgruppe: Lærarar og elevar på yrkesfaglege utdanningar

Mål: Rekruttere og behalde jenter på yrkesfaglege utdanningar

Kontakt: Marius Enge Bøe, Bufdir, tlf. 472 86 758

Mjølhus VG sin har samla jenter på elektro- og datateknikk til jentesamlingar. Desse samlingane har vore frivillige, og ein hyggeleg sosial arena for jentene å møtast, spesielt for dei som er i stort mindretal i klassen.

Samlingane har vore bygt opp rundt eit felles prosjekt som jentene har jobba med, som for eksempel å lage hettegenser til bruk i skolebesøk eller å lage mat saman. Denne uformelle plattforma har gitt ein god og trygg arena, noko som igjen har resultert i at møta har også vore ein stad å seie ifra dersom somme opplever noko ubehageleg. Ein lærar har delteke på samlingane og tekne opp aktuelle tema og problemstillingar undervegs som har gjort at dette også er ein læringssituasjon.

Erfaringane frå Melhus vidaregåande skole viser at sosiale samlingar for ein kjønnsminoritet tidleg etter skolestart er ein god idé. Behovet for slike samlingar gjerne er størst på hausten like etter skolestart. Det har også vore fint å bruke tidlegare elevar som rollemodellar i samanheng med samlingane.

Faglege nettverk innan yrkesfagutdanningar

Det finst fleire faglege nettverk for kjønnsminoritetar innan fleire yrkesfagutdanningar og bransjar. Nettverka er gode kjelder til kunnskap om korleis det er å jobbe innan eit yrke og kan vere eit godt stad å finne rollemodellar. Nettverka er i stor grad drive på frivillig basis.

Ingeborg-nettverket eit nettverk for kvinner i røyrleggarbransjen. Ingeborg-nettverket er ein arena for kvinner som jobbar i røyrbransjen, og som ønsker å representere kvinnelege rollemodellar i bransjen.

Nettverket er ein felles møteplass for inspirasjon og motivasjon, og legg til rette for erfaringsutveksling, kompetanseheving og personleg utvikling. Nettverket fremjar røyrbransjen som arbeidsplass, og jobbe for å auke delen kvinner i utførande stillingar, sal og tekniske og fagleiande stillingar.

Nettsida til nettverket har informasjon om aktivitetane dei driv med og kontaktinformasjon til dei regionale nettverka i Nord-, Aust-, Vest- og Midt-Noreg. Nettverket er eit godt høve til å komme i kontakt med rollemodellar og andre som har kunnskap om å vere kvinne i røyrleggarbransjen.

Nettverket for kvinner i teknikk og håndverk består av kvinner som jobbar innanfor teknikk og handverk. Med utgangspunkt dei yrkesfaglege utdanningsprogramma bygg og anleggsteknikk, teknikk og industri og elektrofag. Nettverket i teknikk og handverk har drive sidan 2010.

Hovudmålet for nettverket er å normalisere plassen til kvinnene i byggebransjen og på verkstadene. Nettverket deltek også i diverse forum og på arrangement for bransjen og fylkeskommunen.

Nettverket er har hovudbase i Trondheim med lokale nettverk over heile landet. Dei har gjennomførd skolebesøk kor dei snakkar med elevar om yrkesfag og er rollemodellar for arbeid i bransjane kor yrkesfagleg utdanning innan bygg og anleggsteknikk, teknikk og industri og elektrofag er relevant. På nettsida deira finst det meir informasjon om kva aktivitetar dei driv med og korleis skolen din kan komme i kontakt med nettverket.

Kvinner i tømrarfaget er eit nettverk for kvinner i tømrarfaget. Enten dei jobbar aktivt som tømrar, vurderer å bli tømrar eller har andre rollar hos ein byggmeister eller i ein tømrerbedrift. Gruppa blir driven av Opplæringskontoret for tømrerfaget. Nettverket har ein lukka facebookgruppe som blir drive Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus.

På facebookgruppen kan du finne bilde frå arbeidskvardagen til kvinner i tømrarfaget, stille spørsmål innan faget og dele erfaringar med kvarandre. Dette kan gi positiv inspirasjon og rollemodellar for jenter som ønsker seg inn i tømrarfaget. Målet med gruppa er også dette å få fleire jenter inn i faget.

På nettsida til nettverket ligg det også rekrutteringsfilmar som kan brukast og ein binde til facebookgruppen for vidare kontakt med nettverket.

Menn i Barnehagen (MIB) består av lokale nettverk over heile landet for menn som jobbar i barnehagar. MIB nettverka er uformelle og blir drive av og for menn/gutar som jobbar i barnehage eller utdannar seg for å jobbe i barnehage. Nettverka fungerer som ein sosial og fagleg møtestad for menn som jobbar i eller utdannar seg til arbeid i barnehagar. Her treffer andre som jobbar i barnehagesektoren eller tek utdanning for å jobbe der.

På nettsida til Menn i Barnehagen kan ein finne ei rekke rekrutteringsvideoar og anna stoff om barnehagar som arbeidsplass for menn og gutar. Her finast det i tillegg fleire lekkjer til fleire lokale MIB-nettverk. Aktiviteten i dei ulike lokala nettverka kan variere, men her vil det vêrar mogeleg å komme i kontakt med mogelege rollemodellar.

Korleis sørge for at alle lærlingar blir godt motteke

Å ta godt imot lærlingar som er i minoritet når det gjeld kjønn eller andre faktorar som etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsnedsettingar e.l. krev at ekstra medvett om arbeidskultur og arbeidsmiljø. Det handlar om korleis dei unge blir møtte, og kva rutinar ein har for å vareta dei.

Lærebedrifta har ansvar for å følge opp lærlingen både fagleg, men også sosialt. At alle lærlingar trivst og har det bra i lærebedrifta er viktig. De bør derfor vurdere om det er forhold på arbeidsplassen som kan gjere at nokre lærlingar ikkje blir inkludert på same måte som andre.

Under finnar du er nokre råd når du skal tilrettelegge for eit godt lære- og arbeidsmiljø for lærlingar.

Lærlingar har på lik linje med andre tilsett rett på eit arbeidsmiljø utan trakassering og seksuell trakassering frå leiar, kollegaer, kundar, pasientar, brukarar og gjestar. Arbeidsgivar har plikt til å førebygge og jobbe for å hindre trakassering og seksuell trakassering på arbeidsplassen, jf. likestillings- og diskrimineringsloven §§ 13 og 26, og handtere det når det skjer, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-3. Arbeidsgivarar med fleire enn 5 tilsette har også plikt til å utarbeide interne varslingsrutinar, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-6.

Trakassering er handlingar eller ytringar som har som formål eller verknad å vere krenkande, skremmande, fiendtlege eller audmjukande. Å la vere å handle kan også vere trakassering. Eksempel på trakassering er:

  • Handlingar og ytringar: Fysisk plaging, truslar, vald, krenkande rop, telefonar, SMS., telefoner eller e-post med nedsettande innhald.
  • Forsømingar (å la vere å handle): Utfrysing eller andre formar for sosial utstøting.

Seksuell trakassering er einkvar form for uønskt seksuell merksemd som har som formål eller verknad å vere krenkande, skremmande, fiendtleg, audmjukande eller plagsam. Eksempel på seksuell trakassering er:

  • Fysisk: Klåing, klemme seg inntil, kysse.
  • Verbal eller skriftleg: Seksuelle hint eller forslag, kommentarar om kropp eller utsjånad.
  • Ikkje-verbal og utan fysisk kontakt: Nærgåande blikk, kroppsrørsler, bilde med seksuelt innhald, blotting eller liknande.

Hugs at ei handling kan vere trakassering eller seksuell trakassering, sjølv om det ikkje var formålet bak. Det held at det er verknaden av handlinga.

Det er viktig at lærebedrifter og opplæringskontor har tenkt igjennom risiko, gjort førebyggande tiltak og førebudd seg på å handtere saker om trakassering eller seksuell trakassering før dei oppstår.

Typiske risikofaktorar kan vere:

  • skjellsord, vitsar eller andre teikn på negative haldningar til for eksempel kvinner, menn, lhbtiq-personer, samar, innvandrarar eller personar med funksjonsnedsettingar
  • seksualisert sjargong
  • uklare grenser mellom jobb og privatliv
  • uklare ansvarsforhold
  • manglande (kjennskap til) retningslinjer

Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombodet har laga ressursen Sammen setter vi strek for seksuell trakassering som har seks enkle tiltak for å førebygge og handtere seksuell trakassering.

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning til enkeltpersoner om rettigheter og plikter i konkrete trakasseringssaker.

Under foreslår vi nokre tiltak for ein meir tilrettelagd arbeidsplass.

Sjølv om vi setter søkelys på lærlingar, gjeld desse tiltaka alle tilsette. Du kan finne fleire eksempel på tiltak i Bufdirs veileder til aktivitets- og redegjørelsesplikten.

  • Har jenter og gutar tilgang til arbeidsklede og sko som passar?
  • Merk og evt. endre toalett, slik at de har minst eitt til kvinner og eitt til menn
  • Eigne garderobar for kvinner og menn
  • Garderobeløysing er universelt utforma
  • Merk og evt. endre garderobe og toalettløysing slik at det er tilpassa eit mangfald i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

  • Ta opp behov for tilrettelegging med gravide og lærlingar som ventar eller har fått barn.
  • Ver tydeleg på at begge foreldra er viktige omsorgspersonar, og at far/medmor også kan ha behov for tilrettelegging når barnet har kome.
  • Spør om behov og diskuter moglegheiter for tilrettelegging, og involver bedriftshelsetenesta ved behov.
  • Snakk om permisjonsuttak og permisjonsrettar
  • Avtal korleis foreldra ønsker å ha kontakt med arbeidsplassen i permisjonstida.
  • Informer om rettar under og etter permisjonstida, når det kjem til for eksempel lønn og arbeidsoppgåver.
  • Informer om rettar og pliktar for lærlingar som er foreldre, for eksempel rette til å vere heime med sjukt barn.
  • Kanskje kan de oppmode mannlege lærlingar og tilsette til å ta ut lang og samanhengande foreldrepermisjon?
  • Hugs at både situasjonen heime og på jobb kan endre seg over tid. Nokre behov er mellombelse og nye behov kan oppstå etter kvart.

Du kjenner ikkje til alt om privatlivet, familien til lærlingen eller venner. Kommentarar eller handlingar kan vere sårande for fleire enn de trur.

For å skape ein openhetskultur og redusere risiko på arbeidsplassen kan de for eksempel:

  • Informere om kva trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vald er, og kva retningslinjer og varslingsrutinar de har. Dette kan gjerast årleg for alle tilsett og på møte for nytilsett.
  • Kartlegge omfanget av ulike former for mobbing, vald og trakassering. Det kan gjerast gjennom møte med dei tilsette, medarbeidarundersøkingar eller medarbeidarsamtalar.
  • Utfordre tilsette på kva dei skal gjere dersom dei er vitne til- eller får høyre om tilfelle av mobbing, ufine kommentarar, trakassering, seksuell trakassering eller kjønnsbasert vald.
  • Vurdere om bilde eller kalendrar på jobb kan opplevast ubehageleg for nokre tilsette?
  • Invitere ein organisasjon som jobbar med likestilling til å halde eit innlegg om fordommar eller haldningar.
  • Orientere alle tilsette om retningslinjer i framkant av "risikosituasjonar", som seminar, julebord eller reiser.
  • Å skape nokre sosiale arenaer kor lærlingar, kanskje spesielt dei som tilhøyrer eit underrepresentert kjønn, kan treffe kvarandre og etablere eit sosialt nettverk kan vere eit godt tiltak. Dersom det er få lærlingar ved ei bedrift, kan eit opplæringskontor eller fagforeining også hjelpe til å skape slike nettverk.
  • Dersom det er få tilsette og lærlingar av eit kjønn på arbeidsplassen, kan arbeidsgivar freiste å legge til rette for at lærlingar som er av eit underrepresentert kjønn får ein kontaktperson, mentor eller liknande av same kjønn. For somme vil det vere godt støtte å ha nokre av same kjønn å snakke med. Det kan gjelde for både praktiske og psykososiale forhold.
  • Gjennom å ta godt imot lærlingar vil lærebedrifta også skape tilhøyrsel. Da kan det vere lurt å tenke gjennom korleis bedrifta fremstår utad. Blir mangfaldet blant dei tilsette spegla i informasjon- og reklamemateriell frå bedrifta? Eller hos dei som møter skoleelevar på karrieredagar etc. Dette kan også vere bra med tanke på rekruttering av lærlingar.

Skolens rolle i å legge til rette for mindre kjønnsdelte utdanningsvalg

Skolen skal bidra til å fremme likestilling. Denne forpliktelsen finner vi i likestillings- og diskrimineringsloven, og i skolens egne styringsdokumenter. Forpliktelsene rammes også inn av internasjonale mål og konvensjoner.

Skolene er pålagt å ta hensyn til og være bevisste på kjønn og kjønnsroller i sitt arbeid med karriereveiledning og utdanningsvalg. Ifølge kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven skal den enkelte elev få den hjelpen han eller hun trenger for å utvikle seg videre og utnytte egne interesser uten hensyn til tradisjonelle kjønnsroller.

Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger alle offentlige myndigheter å arbeide aktivt, planmessig og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Plikten innebærer blant annet å motarbeide stereotype oppfatninger av kjønn. Denne plikten gjelder også alle kommuner og skoler.

Loven slår dessuten fast at innhold i læremidler og i undervisning skal fremme likestilling og hindre diskriminering.

Det er opp til skolene selv hvordan de følger opp føringene overfor i praksis.

Ifølge læreplanen for faget utdanningsvalg skal faget bidra til at elevene utvikler en trygg identitet og til at de skal kunne ta valg ut fra egne interesser og forutsetninger. 

Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene tar selvstendige valg og bidra til at de utforsker karrieremuligheter basert på likeverd og likestilling. Et av kompetansemålene er: å kunne utforske og drøfte kjønnsrelaterte perspektiver i karrierevalg.

Flere av de øvrige kompetansemålene i faget utdanningsvalg kan ses i sammenheng med å legge til rette for mindre kjønnsdelte utdanningsvalg.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • beskrive egne styrker og egenskaper og interesser, og kunne se dette i sammenheng med utdannings- og yrkesønsker og livsmestring
  • gjøre rede for hva og hvem som kan påvirke karrierevalg og hva dette har å si for egne valg

Relevante spørsmål: Har elevene møtt eller opplevd begrensninger knyttet til kjønnsstereotypier? Har elevene har hatt lik mulighet til å utforske muligheter og interesser knyttet til ulike yrkesretninger? Har de hatt den samme tilgangen til relevante rollemodeller? Møter elevene de samme forventninger fra samfunnet, fra lærere, medelever og foreldre uavhengig av kjønn?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • tolke stillingsannonser, skrive CV og jobbsøknad og tilegne seg kunnskap om hvordan man gjør et godt jobbintervju

Relevante spørsmål: Hva sier en stillingsannonse om stillingen, hvilke ord er brukt? Når en arbeidsplass markedsfører seg, hvilke bilder ord og rollemodeller brukes?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • tilegne seg kunnskap om arbeidslivet gjennom utprøving og utforskning og reflektere over hvordan bærekraftsmål, konjunkturer og teknologi påvirker arbeidsmarked, yrker og arbeidsmåter

Til dette kompetansemålet er det relevant for skolene og kommunen å bidra til at utprøving og utforsking kan skje også på tvers av kjønnstradisjonelle retninger. Kan skolen samarbeide med andre sektorer i kommunen, eller i næringslivet, for utprøving eller rollemodellbesøk der gutter får innblikk i kvinnedominerte sektorer og jenter i mannsdominerte? Se eksempler på tiltak andre kommuner gjennomfører.

Fant du det du lette etter?