Konsekvenser av hatytringer

Konsekvenser for enkeltmennesker

Å bli utsatt for hatefulle ytringer kan oppleves som krenkende, skremmende og svært nedverdigende. Det kan også føre til angst, depresjon, selvforakt, søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer. Å være vitne til hatefulle ytringer kan ha de samme konsekvensene som det å være utsatt selv.

Noen trekker seg tilbake fra arenaer hvor de opplever å bli utsatt for hatefulle ytringer, som for eksempel den offentlige debatten, frivillige organisasjoner, skoler eller arbeidsplasser, fordi belastningen blir for stor. De opplever at hatefulle ytringer innskrenker muligheten deres til å delta på viktige sosiale arenaer.

Hatefulle ytringer kan ha mange av de samme konsekvensene som mobbing, trakassering og andre typer negativ atferd. En hovedforskjell er imidlertid at mobbing og trakassering dreier seg om gjentatt negativ atferd overfor noen, mens hatefulle ytringer også kan dreie seg om enkelttilfeller.

Konsekvenser for utsatte grupper

Et kjennetegn ved hatefulle ytringer er at de rammer flere enn bare mottakeren. De skiller seg dermed fra andre negative ytringer ved at de direkte eller indirekte formidler et budskap overfor en større gruppe. Dermed kan andre som identifiserer seg med mottakeren eller deler samme gruppetilhørighet som vedkommende, oppleve at ytringen også er rettet mot dem.

For utsatte grupper kan hatefulle ytringer oppleves som et angrep på deres status som likeverdige medlemmer av samfunnet.

Hatefulle ytringer kan også påvirke hvordan noen grupper av mennesker oppfattes av andre. Når disse utsettes for gjentatte hatefulle ytringer, kan det bidra til å skape eller holde liv i fordommer overfor dem. Dette kan på sikt føre til eksklusjon, polarisering og nedvurdering av utsatte grupper blir allment akseptert.

Konsekvenser for samfunnet

Når hatefulle ytringer bidrar til å begrense den opplevde ytringsfriheten i samfunnet, er det problematisk for demokratiet. Et levende demokrati trenger et mangfold av stemmer.

• Hatefulle ytringer kan skape generell frykt og usikkerhet knyttet til deltakelse på viktige arenaer i samfunnet. Dette kan føre til at enkeltmennesker trekker seg tilbake fra steder hvor de opplever å bli utsatt for hatefulle ytringer, som for eksempel den offentlige debatten.
• Når enkeltmennesker trekker seg tilbake fra den offentlige debatten, mister samfunnet viktige stemmer og perspektiver. På den måten innsnevres debatten, og man risikerer at det oppstår en systematisk underrepresentasjon av enkelte grupper av mennesker.
• De som deltar i debatten kan også påvirkes ved at de ilegger seg større eller mindre grad av selvsensur. Dette kan for eksempel gjelde journalister som dekker kontroversielle tema, men også andre som tar del i debatter knyttet til slike tema.

Hatefulle ytringer kan også ha konsekvenser for samfunnsklimaet i allmenhet. Gjennom å skape, spre og holde fordommer i live, kan de bidra til økte motsetninger og lavere tillit. I ytterste konsekvens kan de motivere til grovere straffbare handlinger og vold.