Ytringsfriheten gir deg rett til å utfordre makthavere, til å være uenig med andre, til å danne deg egne selvstendige meninger og til å ytre dem når du vil. Ytringsfriheten utfordrer oss siden den omfatter uttalelser som kan oppfattes som kontroversielle, støtende eller sjokkerende. Ytringsfriheten handler også om retten til å ta til motmæle uten å bli utsatt for hat, trusler eller vold. Det betyr at din ytringsfrihet ikke gir deg rett til å bringe andre til taushet.
Ytringsfriheten er derfor ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering, hensynsløs atferd og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.
Å være uenig uten å ødelegge debatten
Noen ytringer kan ha negative konsekvenser, selv om de er lovlige. Derfor er det mange fordeler med et godt debattklima. Her er noen tips:
- Det er en fordel å ha greie på det det som blir diskutert. Sett deg inn i saken først. God oversikt over fakta og bakgrunn for saken gjør det enklere både å danne seg en egen mening og argumentere for den
- La andre si hva de mener, selv om du er uenig med dem
- Hold deg til temaet
- Ikke gå til personangrep på dem du diskuterer med. Negative beskrivelser om utseende eller andre kjennetegn og trusler er eksempler på personangrep
- Prøv å forstå hvorfor meningsmotstanderne mener noe annet enn deg. Spør hvorfor! Dersom ingen interesserer seg for hvorfor de andre mener det de gjør blir det heller ingen debatt
- Forklar meningene dine, ikke bare gjenta dem. Hvorfor mener du det du mener?
- Svar på saklig kritikk
- Du må ikke vinne hver eneste diskusjon. Det er lov å være uenig
Nettet gir ikke den samme mulighet for å se reaksjonen til personen som sitter i den andre enden. Dette gjør at det som var ment som en uskyldig spøk og humor fra avsenderens side kan oppfattes som mobbing, hets, hat eller trusler av mottakeren. Derfor er det viktig å tenke seg om før man trykker på send-knappen.
Du har heller ingen kontroll over hva andre gjør med innholdet, og det kan være vanskelig å fjerne det.
Fordelen med saklig debatt
Kjennetegnet på en god diskusjon er at den gir rom for å mene og stå for noe.
- Meningsutveksling og uenighet skjerper tanker og argumenter, og man gjør hverandre litt klokere. Du må vurdere egne standpunkter og argumenter på nytt. Kanskje lærer du noe nytt som gjør at du justerer eller endrer standpunkt.
- En god debatt er positivt både for enkeltpersoner og for samfunnet. Når du deltar i gode i gode diskusjoner får du et gjennomtenkt forhold til hva du selv står for når du forsvarer det i en diskusjon.
- Selv om du ikke overbeviser motstanderen kan du overbevise tilskuere til debatten.
- Gjennom å delta i saklig debatt bidrar du til å skape arena hvor motsetninger og uenigheter i samfunnet avklares på en fredelig måte.
Om du ytrer deg hatefullt
Hatefulle ytringer, sjikane, trusler og mobbing slår negativt tilbake på deg selv eller andre. Dårlig oppførsel, enten det er på nettet eller andre steder, blir koblet til deg og det vil være den dårligste jobbsøknaden du kan ha. Alt du skriver kan spores tilbake til deg. Selv om du sletter det du har skrevet på nettet, kreves det kun at én person tar skjermbilde og poster det på facebook, bloggen sin eller en nettside for at det blir liggende tilgjengelig for andre i lang tid.
Om du velger å delta i en nettdebatt enten anonymt eller med et fiktivt navn (pseudonym) så gir det ingen rett til å ytre deg hatefullt, mobbe, true eller gå til angrep på andre.
Å ytre seg usaklig eller hatefullt gir inntrykk av:
- lavt kunnskapsnivå om temaet som debatteres
- mangel på gode argumenter
- mangel på respekt for andre mennesker
- lav troverdighet og usaklighet
- mangel på evne til å lytte til og respektere mennesker med andre oppfatninger
Om du velger å delta i en nettdebatt enten anonymt eller med et fiktivt navn (pseudonym) så gir det ingen rett til å ytre deg hatefullt, mobbe, true eller gå til angrep på andre.
Hvordan håndtere personangrep eller hatytringer i en debatt
Enkelte ganger kan det være vanskelig å delta i debatt fordi du blir møtt med argumenter som handler om deg som person, og ikke om temaet som diskuteres. Dette blir særlig vanskelig når du ikke er i samme rom som dem du snakker med og heller ikke har oversikt over de som følger med på samtalen.
Her er noen tips til hvordan du kan håndtere personangrep eller hatefulle ytringer i en debatt:
- Ikke gå til personangrep dersom du selv utsettes for hatytringer eller personangrep i en debatt. Vis til fakta
- Be motstanderen holde seg til saken
- Avslutt diskusjonen om du ser at det er vanskelig å styre debatten tilbake til temaet
Lær mer om hvordan hatefulle ytringer kan forebygges
Bookmarks – en håndbok for forebygging av hatprat på nettet gjennom menneskerettighetsopplæring er et verktøy utviklet av ungdomsavdelingen i Europarådet som en del av Stopp hatprat kampanjen. Bookmarks er et nyttig verktøy for lærere og andre som ønsker å ta opp hatprat på nettet i et menneskerettighetsperspektiv, både innenfor og utenfor det formelle utdanningssystemet. Håndboken er utformet for arbeid med unge mennesker i alderen 13 til 18. Øvelsene kan imidlertid tilpasses andre alders- og elevgrupper.