Forskning på LHBT og levevilkår

LHBT som begrep har utviklet seg gradvis gjennom rettighetsarbeidet til frivillige organisasjoner, som gikk fra å arbeide for homofiles (H) rettigheter generelt, til også å synliggjøre lesbiske kvinner (L) og anerkjenne bifile (B). I de siste åra har arbeidet også inkludert personer med transeksualisme, transvestitter og andre transpersoner (T).

Forkortelsen kom opprinnelige fra det engelske LGBT, som står for lesbian, gay, bisexual, transgender. Når LHBT står alene eller forekommer i et navn, kan det skrives med store bokstaver, mens i et sammensatt ord skrives lhbt-forkortelsen oftest med små bokstaver. Det er særlig myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere som bruker lhbt-begrepet for å favne flere ulike minoritetsgrupper med noen av de samme utfordringene.

Tidligere het den norske paraplyorganisasjonen, LLH: "Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring", mens hele navnet nå er "Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner".

Hvordan uttrykker du ditt kjønn og hvilke(t) kjønn tiltrekkes du av? LHBT omfatter alle de av oss som ikke er heterofile eller som har en identitet som noe mer eller annet enn det kjønnet vi ble født med, et regnbue-mangfold av levemåter og identiteter.

Lhbt-begrepet er nøytralt og inkluderende, men det kan også usynliggjøre enkelte grupper i forkortelsen: Det blir for eksempel ikke riktig å si «LHBT» om du egentlig kun mener lesbiske og homofile.

• Hvordan uttrykke seg riktig? Les mer om inkluderende språk.

Et annet uttrykk som symboliserer dette mangfoldet er «regnbue»; regnbuefamilier, regnbueorganisasjon. Regnbueflagget er det internasjonale symbolet for lhbt-mangfold, og kan brukes for å vise at her er lhbt-personer velkomne. Ordet «skeiv» brukes av og til også synonymt med «LHBT». Ungdomsorganisasjonen til LLH heter «Skeiv Ungdom».

Selv om hver gruppe innen lhbt-forkortelsen har sine spesielle kjennetegn og ulike utfordringer, er fellestrekket at de er i fare for å bli diskriminert eller usynliggjort på grunn av sin identitet og personlighet. Lhbt-personer står også i fare for å bli utsatt for homofobi og transfobi, som i verste fall kan føre til hatvold.

I lhbt-organisasjonene er det stadig diskusjon om det bør flere bokstaver med i akronymet. Mange internasjonale organisasjonene bruker nå «LGBTI» for å inkludere «intersex», og flere inkluderer «Q» for «queer» (skeiv) eller «questioning» (ubestemt orientering). I FN's dokumenter er den vanlige forkortelsen «SOGI», som brukes i stedet for LHBT, det er forkortelse for «Seksual Orientation, Gender Identity»

For å synliggjøre utfordringene lhbt-personer møter, arbeide for inkludering og å fremskaffe god kunnskap, har norske myndigheter opprettet LHBT-senteret: Nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Det er imidlertid store forskjeller mellom gruppene: Lesbiske kommer gjennomgående bedre ut i levekårsundersøkelser, på noen områder bedre enn heterofile kvinner, mens utfordringene er større for bifile (ibid). Bifile skiller seg negativt ut når det gjelder blant annet:

• åpenhet på arbeidsplassen
• psykisk helse
• selvmordsforsøk
• ensomhet
• tilfredshet med livet

Ny forskning har avdekket at lesbiske og bifile kvinner har også har noen ekstra utfordringer med tanke på helse (ibid). En viktig årsak kan være minoritetsstress.

Vi har ikke representative undersøkelser som sier noe om transpersoners levekår i Norge, men vi vet at mange i denne gruppen har betydelige utfordringer. I intervju forteller transpersoner om psykiske problemer, blant annet knyttet til det å leve skjult, og flere opplever at de ikke får den hjelpen de trenger i helsevesenet. Det finnes generelt lite kunnskap i samfunnet om hva det vil si å være transperson eller ha en kjønnsidentitetstematikk (Van der Ros, 2012). En positiv tendens er at stadig flere transpersoner velger åpenhet.

Å ta for gitt at alle du møter er heterofile og at alle passer inn i båsen «mann» eller «kvinne», kalles heteronormativitet. Normen er altså å være slik som majoriteten: heterofil og ciskjønnet mann eller kvinne. Strukturer i samfunnet er også heteronormative. Dette kan for eksempel gjenspeiles i fagplaner i skolen, behandlingen i helsevesenet, og offentlige skjemaer.

De heteronormative strukturene blir tydeligst for de som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Derfor har lhbt-organisasjonene som regel et normkritisk ståsted og peker på at samfunnsstrukturene og de fastlagte kategoriene ikke inkluderer alle.

Det er ikke lenge siden det å være LHBT var definert som sykdom og ble forbundet med skam og tabu. For ikke mer enn noen tiår siden var sex mellom menn kriminalisert, og først i 2013 tok Norge bort sykdomsdiagnosen transvestisme.

Det er et fåtall i den norske befolkningen som har negative holdninger til lhbt-personer, men fremdeles uttrykker mellom ti og tjue prosent tydelig skepsis til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i følge den nyeste holdningsundersøkelsen (Andersen og Malterud, 2013). Menn er mer negative enn kvinner, og en større andel er negative til bifile og transpersoner.

«Homo» er et av de vanligste skjellsordene, og i enkelte miljøer kan det å være homofil eller transperson være et så sterkt brudd på normen at det fører til utestengning, vold eller andre sanksjoner. Homofobi og transfobi er de mest negative utslagene av heteronormativitet. Med samfunnets holdninger og fobier som bakteppe, kan det å være «stolt og homo» eller åpen transperson kreve stor styrke.

• For å integrere et lhbt-perspektiv i arbeidet, forskningen eller studiene dine, har FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold utviklet Rosa Kompetanse. De tilbyr egne kompetansehevingsopplegg innen sektorene helse, skole, juss, asyl, bedrift, barnevern, familievern og religion.
• Skeiv ungdom har et normkritisk perspektiv på sine undervisningsopplegg, spesielt for ungdom, men også for andre.
• Stensveen Ressurssenter tilbyr foredrag for deg som vil øke din kompetanse om transpersoner, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. De samarbeider nært med Forbundet for transpersoner i Norge.
• Harry Benjamin ressurssenter har kursopplegg for som retter seg spesielt inn mot temaet pasientbehandling av personer med diagnosen transseksualisme.

• Andersen, Normann, og Kirsti Malterud (2013) Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
• Andersen, Normann, og Tone Hellesund (2009) Heteronormative consensus in the Norwegian same-sex adoption debate?, Journal of Homosexuality (56)1
• Annfelt, Trine, Britt Andersen, og Agnes Bolsø (2008) Når heteroseksualiteten må forklare seg. Trondheim: Tapir
• Arntzen, Marion, og Kari Kahrs (2013) De usynlige kjønn: Fagbokforlaget
• Bakkeli, Vidar, og Arne Backer Grønningsæter (2013) LHBT i arbeidslivet. En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Fafo
• Hegna, Kristinn (2007) Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosiologisk studie. Oslo: Nova
• Malterud, Kirsti og Normann Andersen (2014) Helse blant lesbiske og bifile kvinner. Bergen: Uni Helse
• Slåtten. Hilde, Norman Anderssen og Ingrid Holsen (2008): Førebygging og handtering av homofobisk erting i ungdomsskulen. Revidert rapport med utprøving og forslag til tiltak. Bergen: Universitetet i Bergen
• Van Der Ros, Janneke (2013) Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret.

«Hvorfor er det så viktig med åpenhet? Jeg bryr meg ikke om hva folk gjør i senga,» er en vanlig kommentar. Hva man gjør i senga er bare en liten del av en persons seksuelle identitet. Det å være åpen på arbeidsplassen gjør også at man kan fortelle at man var på hytta med partneren sin i helga eller dele andre hverdagslige hendelser fra livet sitt.

Negative holdninger, ubetenksomme kommentarer og homovitsing kan gjøre det vanskeligere å stå frem med en ikke-heterofil orientering på jobben. Å ikke kunne eller ville være åpen, kan også føre til minoritetsstress. Når vi for eksempel vet at 1 av 5 menn har svært negative holdninger til homofile, så kan det være risiko å stå fram, for eksempel over for sin leder.

• Ni av ti lesbiske og åtte av ti homofile er åpne for de nærmeste arbeidskollegene. Rundt sju av ti er generelt åpne på arbeidsplassen (Andersen og Malterud, 2013).
• Bifile er i vesentlig mindre grad åpne om seksuell orientering på arbeidsplassen: To av ti bifile menn og tre av ti bifile kvinner er åpne for nærmeste arbeidskolleger, og enda færre er generelt åpne (Andersen og Malterud, 2013).

Å ha et lhbt-perspektiv i arbeidslivet handler om å sikre at arbeidsplassen er inkluderende for alle. Som arbeidsgiver kan man ta et standpunkt og innføre nulltoleranse for trakassering, hatefulle ytringer og nedsettende vitsing, og jobbe for å gjøre arbeidsplassen til et trygt sted hvor man kan være seg selv uten å måtte skjule sin identitet for kolleger, kunder og klienter (LDO, 2007).

• I underkant av 80 prosent av lesbiske og homofile opplever arbeidslivet som stort sett inkluderende. Blant bifile menn og kvinner er tallene henholdsvis 49 og 66 prosent (Andersen og Malterud, 2013).
• Forskning tyder på at lesbiske og homofile opplever mindre diskriminering i arbeidslivet enn tidligere. Mange har positive erfaringer i arbeidsmiljøet, men det er også klare utfordringer (Bakkeli og Grønningssæter, 2013).

For transpersoner er det spesielt viktig å ha ledelsen i ryggen for å kunne vise sin identitet (Van Der Ros, 2012). Tydelige signaler og støtte fra ledelsen, også ovenfor kunder og klienter, kan bidra til at transpersoner kan komme ut på arbeidsplassen. Enkelte fysiske tilrettelegginger, som tilpasset garderobeløsning der det er aktuelt, vil bidra ytterligere til å lette overgangen (LO, 2012).

• Transpersoner opplever mer diskriminering i arbeidslivet enn lesbiske og homofile, og flere studier viser høy grad av arbeidsledighet blant personer i denne gruppen (Bakkeli og Grønningssæter, 2013).
• Transpersoner forteller om til dels alvorlig diskriminering på jobben, inkludert utestenging, trakassering og å miste jobben eller viktige arbeidsoppgaver (Van Der Ros, 2012).

Å ha et lhbt-perspektiv i arbeidslivet handler også om at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ikke diskrimineres i ansettelsesprosesser og karriereløp. Det er forsket lite på dette i Norge, men internasjonal forskning viser at diskriminering i ansettelsesprosessen er et problem.

• En av ti lhb-personer har opplevd diskriminering på arbeidsplassen på grunn av sin seksuelle orientering (Andersen og Malterud, 2013).
• Mange har opplevd en generell negativ holdning på jobben mot andre personer fordi de er lesbiske, homofile, bifile eller skeive. Blant heterofile kvinner hadde 17 prosent opplevd dette, blant heterofile menn 26 prosent, blant homofile menn, lesbiske og bifile kvinner 29- 30 prosent, og blant bifile menn 42 prosent (Andersen og Malterud, 2013).
• Flere lesbiske og homofile enn bifile har opplevd diskriminering på arbeidsplassen, noe som kan sammenheng med at færre bifile er åpne om sin seksuelle orientering på jobben.

Det skapes troverdighet når tiltakene på mikronivå gjenspeiles i bedriftens strukturelle rammeverk. Har man tenkt på at alle ikke er heterofile og at kjønn kan være mer enn mann og kvinne? På en reelt inkluderende arbeidsplass er lhbt-perspektivet også integrert på et overordnet nivå, og inkludert i blant annet forretningsplaner, tjenesteutvikling, medarbeiderundersøkelser og kommunikasjonsstrategier.

Gjennom et åpent språk og variert bildebruk kan man oppnå stor signaleffekt som vil bidra til at arbeidsplassen oppleves som inkluderende og likeverdig.

Få arbeidsgivere har planer

I Norge har kun et mindretall av arbeidsplassene mangfolds- og inkluderingsplaner, noen flere i offentlig enn privat sektor. LHBT er inkludert i et fåtall av disse planene (Tronstad 2009).

• Andersen, Normann, og Kirsti Malterud (2013): Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
• Bakkeli, Vidar, og Arne Backer Grønningsæter (2013): LHBT i arbeidslivet. En kunnskapsgjennomgang. Fafo
• Företagarna (2013): En hbt-handbok för företagare. Stockholm
• Landsorganisasjonen i Norge, LO (2012): Arbeidstakere som skifter kjønnsuttrykk. En praktisk veileder om kjønnsbekreftelse for tillitsvalgte
• LDO (2007): Like muligheter for alle i arbeidslivet. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Tronstad, Kristian Rose (2009): Opplevd diskriminering blant innvandrere med bakgrunn fra ti ulike land.SSB
• Van Der Ros, Janneke (2013): Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Likestillingssenteret

Forskning forteller oss noe om hvordan lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever å delta i idrett og organisasjonsliv:

Åpenhet

• Det er tydelige kjønnsforskjeller med hensyn til hvem som velger å stå frem som ikke-heterofile. Mens flere kvinner i toppidrett har vært åpne om sin lesbiske/bifile orientering, har svært få mannlige toppidrettsutøvere stått fram som homofile eller bifile (Eng, 2003).
• Unge fotballspillere forteller at de har gode erfaringer med å komme ut. Selv om få toppidrettsutøvere står frem, ser det altså likevel ut til at den yngre generasjonen har andre holdninger og mer åpenhet (Norges idrettsforbund 2011).

Deltagelse

• Sammenlignet med heterofile, er det en større andel lesbiske som deltar i kor, band eller korps, mens en større andel homofile og bifile menn går på kafe, i teater og på museum. Bifile kvinner er de som er mest aktive i fagforening og politisk arbeid (Andersen og Malterud, 2013).
• Kun et mindretall av lhb-personer er med i en lhbt-organisasjon (ibid).

Diskriminering og holdninger

• Garderoben et sted hvor mange har opplevd homohets og homo-relaterte skjellsord (Eng, 2003).

Jeg ble ertet da jeg var liten fordi jeg var liten, så jentete ut /…/ Men jeg drev med musikk, og det gjorde at jeg kunne heve meg over alle de der sure kommentarene. Jeg klarte å heve meg over det og komme meg gjennom det.

Fra et intervju med en transperson

• I intervjuer med transpersoner går det frem at fritidsaktiviteter kan være et fristed. Spesielt i oppveksten kan ulike fritidsaktiviteter gi rom til å velge arenaer hvor kjønnsnormer ikke står så sterkt. Det å for eksempel kunne hevde seg i musikk eller idrett, eller å kunne bruke samme drakt som alle andre i lagidrett, kan gi et frirom som ikke finnes i skolehverdagen (Van der Ros, 2012).
• På den andre siden kan enkelte fritidsarenaer være mindre tilgjengelige for transpersoner som har et tvetydig kjønnsuttrykk og for transpersoner som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling. Bading, svømming og aktivititeter som innebærer bruk av garderober, samt offentlige steder hvor det bare finnes dame- og herretoaletter, kan være problematisk for en del transpersoner.

• Andersen, Normann, og Kirsti Malterud (2013): Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse.
• Eng, Heidi (2003): Sporting Sexuality. Om iscenesettelse av kjønn og seksualitet i idretten. Norges idrettshøyskole, institutt for samfunnsfag.
• Fasting, Kari, Trond Svela Sand, Mari Kristin Sisjord, Trine Thoresen, og Trygve Beyer Broch (2008): Likestilling og mangfold i norsk idrett: Bedre med flere på banen! Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Larsson, Håkan (2003): Idrottens genus. En forskningsgennomgang. Lärarhögskolan i Stockholm
• NFF (2012): Skeiv fotball. Homofile og lesbiskes erfaringer fra ungdomsfotballen. Norges fotballforbund
• NIF (2011): Med idretten mot homohets.
• Van Der Ros, Janneke (2013) Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Likestillingssenteret.

De siste årene har mye endret seg, og i dag er lhbt-personers rettigheter sikret i flere lover. Felles ekteskapslov gir likekjønnspar rett til å gifte seg og stifte familie, og lhbt-personer har hatt særskilt vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven og boliglovene.

Fra 2014 har vi et harmonisert diskrimineringsvern, og diskrimineringsvernet for lhbt-personer er samlet i den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering som gir et helhetlig vern mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk:

• Loven gjelder for alle samfunnsområder med unntak av privatsfæren.
• Det er den første loven som gir transpersoner diskrimineringsvern.

Også i straffeloven er lesbiske, homofile og bifile vernet mot krenkelser. Når en person blir utsatt for kriminalitet på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk kalles dette hatkriminalitet.

Hatkriminalitet sidestilles ofte med hatvold, men begrepet omfatter også alle andre straffbare handlinger som er motivert av fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet (Politidirektoratet).

Eksempler på hatkriminalitet kan være vandalisme, trusler eller trakassering. Hatkriminalitet er alvorlig for de personene som rammes direkte, men også fordi den bidrar til å skape utrygghet og frykt i hele grupper av befolkningen.

Hatmotiv knyttet til seksuell orientering eller kjønnsuttrykk utgjør en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen for et lovbrudd.

Hva sier forskningen?

• En levekårsundersøkelse fra 2013 viser at homofile og bifile menn ikke ser ut til å skille seg ut fra heterofile menn når det gjelder utsatthet for vold eller alvorlige voldstrusler. Blant kvinner var det heller ingen signifikante forskjeller i andelen lesbiske som var utsatt for vold sammenlignet med heterofile kvinner. Men blant bifile kvinner ser det ut til å være flere med voldserfaringen enn blant lesbiske og heterofile kvinner (Andersen og Malterud, 2013).
• Samme undersøkelse viser at 42 prosent av homofile og 33 prosent av bifile menn som oppgir å ha blitt utsatt for vold det siste året, mener at volden hadde sammenheng med deres seksuelle orientering. Tilsvarende tall for lesbiske og bifile kvinner er henholdsvis 28 prosent og 4 prosent (ibid).
• I en undersøkelse blant menn som har sex med menn (MSM) oppga nesten 40 prosent at de hadde opplevd minst én type overgrep det siste året fordi noen visste, eller antok, at de var tiltrukket av menn. Overgrepene varierte fra stirring, trusler og verbale angrep til vold. Unge var mest utsatt (Folkehelseinstituttet 2010).
• Politiet har siden de begynte å registrere anmeldelser med hatkriminelt motiv i 2006 mottatt mellom 21 og 47 anmeldelser årlig som er registrert som hatkriminalitet på grunn av seksuell orientering. Det antas at det er store mørketall (Politidirektoratet 2012).
• LLHs kampanje Ikke finn deg i det, som oppfordrer lhbt-personer til å melde fra om hatkriminalitet, mottar 30-40 henvendelser i året. 90 prosent av disse sakene er ikke meldt til politiet.

All vold mot lhbt-personer er imidlertid ikke hatvold. Det er forsket lite på vold mot lhbt-personer i Norge, men utenlandsk forskning tyder på at gruppen er spesielt utsatt blant annet når det gjelder vold i nære relasjoner, altså vold i parforhold eller fra egen familie.

Hva sier forskningen?

• En oppsummering av funn fra ulike internasjonale studier viser gjennomgående at lhbt-personer oftere utsettes for vold i nære relasjoner enn heterofile, selv om det ikke dreier seg om store forskjeller (Fjær, Gundersen og Mossige, 2013).
• I Norge viser levekårsforskning at bifile kvinner i større grad enn andre er utsatt for vold og trusler. Bifile kvinner er mer urolige for partnervold enn heterofile kvinner (Andersen og Malterud, 2013).
• Unge lhbt-personer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe med hensyn til vold i familien, og kan ha særskilt behov for hjelp. Flere opplever å bli avvist, kastet ut eller utsatt for fysisk eller psykisk vold fra familien. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, lesbiske og homofile med samisk bakgrunn og unge med ikke-normativ kjønnsidentitet er særlig sårbare (Elgvin, Bue og Grønningsæter, 2013; Grønningsæter og Nuland, 2009; Van der Ros, 2013).
• Frykt for diskriminering og homofobi og frykt for ikke å bli tatt alvorlig hindrer en del lhbt-personer å være åpne i møte med hjelpeapparatet. Personer i hjelpeapparatet anser ofte vold mellom to personer av samme kjønn som sjeldnere og som mindre alvorlig og troverdig enn vold mellom personer av ulikt kjønn (Fjær, Gundersen og Mossige, 2013).

• 1972: Straffelovens §213, som kriminaliserte sex mellom menn, oppheves. Homoseksualitet var klassifisert som en sykdomsdiagnose fram til 1977.
• 1993: Partnerskapsloven vedtas og trer i kraft.
• 1998: Lhb-personer får diskrimineringsvern i arbeidsmiljøloven.
• 2002: Det åpnes for stebarnsadopsjon for lesbiske og homofile i registrert partnerskap.
• 2004: Lhb-personer får diskrimineringsvern i boliglovene.
• 2009: Felles ekteskapslov trer i kraft. Likekjønnspar får også adopsjonsprøvingsrett og lesbiske par får rett til assistert befruktning.
• 2014: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trer i kraft.

• Andersen, Normann, og Kirsti Malterud (2013): Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
• Elgvin, Olav, Kristine Bue og Arne Backer Grønningsæter (2013): Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper. Fafo
• Fjær, Eivind Grip, Tonje Gundersen og Svein Mossige (2013): Lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære relasjoner. En kunnskapsoversikt. Oslo: NOVA
• Grønningsæter, Arne og Nuland, Bjørn (2009): Lesbiske og homofile i Sápmi. En narrativ levekårsundersøkelse. Fafo
• Folkehelseinstituttet (2012): Rapport fra EMIS 2010 – Europeisk menn som har sex med menn internettundersøkelse: Norske resultater.
• Politidirektoratet (2012): Kommenterte Strasak-tall 2012.
• Van Der Ros, Janneke (2013): Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Likestillingssenteret

Å holde sin lhbt-identitet skjult gir både mellommenneskelige og psykiske omkostninger, såkalt minoritetsstress. Minoritetsstress er den tilleggsbelastningen individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon. Fremdeles er det mange som har ubehagelige opplevelser med å stå fram, og andre frykter negative reaksjoner.

Likevel kan belastningen med å skjule seg ofte være større enn kostnaden ved å stå fram. Transpersoner forteller at livet tross alt ble lettere når de sto frem som det kjønnet de selv opplever seg som. Åpenhet kan gjøre at flere kjenner lhbt-personer og dermed er mindre fordomsfulle.

For noen kan minoritetsstresset også handle om internalisert homofobi/transfobi. Det vil si at den enkelte tar inn over seg andres negative holdninger til lhbt-personer, og sliter med å godta sin annerledeshet så mye at de kanskje hater sine homofile følelser eller sin kjønnstilhørighet. Dette kan også skje med barn og unge som vokser opp i homopositive miljøer: Selv om det å være annerledes er greit, så vil man ikke være annerledes.

• "Åpenhetskompetanse" handler om valgmuligheter lhbt-personer har for å vise sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet på en måte som minsker negative tilbakemeldinger, øker sjansen for aksept, og kan gi bedre mestring av minoritetsstress.
• Å skjule seg eller være åpen er en kontinuerlig vurdering for den enkelte, langs en akse med personlige og sosiale ressurser i den ene enden, og graden av homonegativitet i samfunnet eller nærmiljøet i den andre enden.
• Noen kan oppleve identitetskategoriene hetero/homo som trange. En måte å skape større rom er gjennom tvetydighet. Tvetydighet er en mestringsstrategi som skaper rom for selvdefinering og frihet i å bevege seg i det sosiale felt, der man noen ganger er klar på sin seksuelle orientering, mens andre ganger er mer tvetydig.

Begrepet "åpenhetskompetanse" er i denne sammenheng hentet fra Mari Bjørkman Lesbisk selvtillit, lesbisk helse (2012).

Andres fordommer og holdninger er en viktig faktor som påvirker levekårene for lhbt-personer.

To omfattende undersøkelser om holdninger til LHBT de siste årene viser at et betydelig flertall, både blant kvinner og menn, utrykker positive holdninger til lhbt-personer (Andersen og Malterud, 2013; Andersen og Slåtten, 2008). Kvinners holdninger er mer positive enn menns holdninger. Samtidig ser vi en utvikling hvor norske menn beveger seg mot større aksept for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Selv om de fleste oppgir å behandle alle likt, viser holdningsundersøkelsene at:

• mange er negative til at kjærestepar av samme kjønn, eller transpersoner, leier hverandre eller kysser
• flere har negative holdninger til bifile
• et mindretall har også negativ atferd overfor lesbiske kvinner og homofile menn
• vitsing er den vanligste formen for negativ adferd
• en av seks menn har flyttet seg lenger unna en homofil mann for å skape avstand
• en av seks sier at de grøsser når de tenker på en transperson

Transpersoner selv forteller at de opplever lav toleranse for «forstyrrende» kjønnsuttrykk på arbeidsplassen, på skolen, i helsesektoren og andre offentlige institusjoner, i det offentlige rom, i nære relasjoner og innad i familien (Van der Ros, 2012).

• Ved selv å være åpen om din seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
• Bruke et inkluderende språk, som ikke skiller mellom «dem» og «oss»
• Ved å ikke ta for gitt at alle er heterofile og cis-personer.
• Sett LHBT på dagsorden i ditt daglige virke, og blant dine kolleger. Å inkludere er å nevne lesbiske, homofile, bifile og transpersoner eksplisitt.
• Sette deg inn i livssituasjonen til alle grupper i lhbt-familien.
• For behandlere kan det være fint å lese heftet fra Rosa kompetanse Ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil

• Andersen, Normann, og Kirsti Malterud (2013): Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
• Andersen, Normann, og Hilde Slåtten (2008): Holdninger til lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner (LHBT-personer) – En landsomfattende representativ spørreundersøkelse. Bergen: Universitetet i Bergen
• Bakkeli, Vidar, og Arne Backer Grønningsæter (2013): LHBT i arbeidslivet. En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Fafo
• Bendixen, Mons, og Leif Edward Ottesen Kennair (2008): Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. Trondheim: NTNU
• Bjørkman, Mari (2012): Lesbisk selvtillit, lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner. Bergen: Universitetet i Bergen.
• Elgvin, Olav, Kristine Bue og Arne Backer Grønningsæter (2013): Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper. Fafo
• Hellesund, Tone (2008): Identitet på liv og død: marginalitet, homoseksualitet og selvmord. Oslo: Spartacus.
• Moseng, Bera Ulstein (2007): Vold mot lesbiske og homofile tenåringer. En representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse - Ung i Oslo 2006. Oslo: NOVA
• Van Der Ros, Janneke (2013): Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Likestillingssenteret