Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Ulike typer fosterhjem

Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Fosterforeldre samarbeider med barnevernstjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid. Det finnes ulike typer fosterhjem:

De vanlige fosterhjemmene er kommunale. Det er disse det er klart flest av. Hit kommer det barn i alle aldre som trenger en familie og et hjem. Vanlige fosterhjem tar imot både barn de kjenner fra før, og barn de matches med av barneverntjenesten i kommunen.

Et familiehjem tar imot barn som har for store utfordringer til å bo i et vanlig fosterhjem, mens beredskapshjemmene tar imot barn som raskt trenger et midlertidig sted å bo. Familiehjem og beredskaphjem er statlige og administreres av Bufetat. I disse hjemmene er en av fosterforeldrene engasjert av Bufetat på heltid.  

Det finnes også andre måter å hjelpe et barn på enn å bli fosterhjem. Som besøkshjem eller avlastningshjem tar man for eksempel imot et barn en eller flere helger i måneden. 

Vanlige fosterhjem 

De fleste fosterhjem er ordinære, kommunale fosterhjem. Fosterforeldrene inngår en avtale med kommunens barnevernstjeneste, og utfører det daglige omsorgsansvaret for barnet på vegne av barnevernstjenesten. Du mottar både godtgjøring og oppfølging fra kommunens barnevernstjeneste.  

Før man blir vanlig fosterhjem, har man gjennomgått en vurdering om hvorvidt familien er egnet som fosterhjem. Man har også vært gjennom et opplæringsprogram som alle fosterforeldre må gjennom, kalt PRIDE.

Barna som kommer til fosterhjem er i alle aldre, men de er oftest i skolealder. Det er også et stort behov for fosterhjem for ungdom, og mange av barna er ofte tenåringer når de kommer til fosterhjemmet for første gang.  

Barn som flytter inn i fosterhjem har ulik grad av belastninger og utfordringer som fosterforeldrene må hjelpe dem med å håndtere. Som fosterforelder får du derfor oppfølging, råd og veiledning av barnevernstjenesten i kommunen. Det finnes også egne kurs for de som har blitt fosterforeldre i regi av Bufetat - dette kalles PRIDE videreopplæringsmoduler.

I noen tilfeller vil det være behov for at det settes inn ekstra tiltak for at fosterforeldrene skal greie å løse oppgaven på en god måte. Et slik tiltak kan være at man mottar særskilt veiledning. Det betyr at du får hjelp av fagfolk til å løse helt konkrete utfordringer det spesifikke barnet har. Et annet tiltak er at en fosterforelder kjøpes fri fra jobben sin helt eller delvis i en periode, for å ha nok tid til å følge opp barnet. Et annet vanlig tiltak kan være at barnet får et besøkshjem eller avlastningshjem, som kan avlaste fosterforeldrene i omsorgsoppgaven.  

Barn som bor i fosterhjem skal opprettholde kontakten med egne foreldre og søsken. Det er en viktig oppgave for fosterforeldrene å legge til rette for det, og støtte barnet i dette. 

Fosterhjem for barn i familie og nettverk 

Barn og unge som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. At familiemedlemmer, slektninger, venner av familien, fotballtrenere eller andre i barnets nettverk blir fosterforeldre er ofte en god løsning.

At barnet får bli blant kjente, gjør overgangen til et fosterhjem lettere og oppleves tryggere for barnet. Kommunen skal derfor alltid først vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan være fosterhjem når et barn trenger et nytt sted å bo.

Fosterhjem som er rekruttert blant barnets slekt eller nettverk, blir fosterhjem på linje med vanlige kommunale fosterhjem. De mottar samme form for godtgjøring og oppfølging.  

Kravene for å bli fosterforelder for et barn du kjenner er i utgangspunktet de samme som ellers. I de tilfellene det utvilsomt er det beste for barnet å få komme til noen de kjenner, vil imidlertid barnevernstjenesten i kommunen gjøre en vurdering og eventuelt fravike kravene noe fordi det helhetlig sett er bedre for barnet.  

Noen ganger blir man kontaktet av barnevernstjenesten, med spørsmål om man vil bli fosterhjem for et barn i familie eller nettverk. Andre ganger melder potensielle fosterforeldre fra familie og nettverk seg selv, enten til foreldrene eller direkte til barnevernstjenesten. Noen ganger mobiliseres familie og nettverk til et såkalt familieråd. Dette er et møte kommunen kan arrangere i alle typer barnevernsaker, også når et barn trenger et nytt hjem. Til disse møtene inviteres personer fra familie og nettverk inviteres til å foreslå løsninger.  

Fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger 

Enslige mindreårige flyktninger er ofte unge gutter som har flyktet fra krig og uroligheter. De har ofte flyktet alene, med søsken, eller blitt sendt på flukt med voksne som ikke er foreldrene deres. Det er vanlig at de blir bosatt i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger, men noen av dem har behov for et fosterhjem og en familie.  

Når man blir fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger, blir man fosterhjem på lik linje med andre vanlige kommunale fosterhjem og mottar godtgjøring og veiledning fra kommunen.

Man godkjennes etter samme regelverk, og vurderes ut fra de samme krav.  

Samtidig stilles det noen ekstra krav til å møte de behovene disse barna har. Blant annet må man kunne tilegne seg kunnskap om barnets kultur, religion og tradisjoner. Man må også kunne håndtere et barn i krise samtidig som man har begrenset informasjon om barnets fortid og historie. En annen viktig oppgave for fosterforeldre til enslige mindreårige flyktninger er å hjelpe barnet til å integrere seg i det norske samfunnet.  

Fosterforeldre som tar imot enslige mindreårige flyktninger får også ofte tilbud om tilpasset opplæring og oppfølging. Det konkrete tilbudet varierer litt avhengig av hvilken kommune du bor i, men gruppeveiledning for andre som er fosterforeldre for enslige mindreårige flyktninger er et vanlig tiltak.  

I tillegg tilbyr fosterhjemstjenesten i Bufetat videreopplæring for familier med minoritetsbarn. Denne kursmodulen tar spesielt for seg minoritetsspørsmål og kulturforståelse. 

Familiehjem 

Familiehjem tar imot barn og unge som har så store utfordringer at de ikke kan fungere i et ordinært fosterhjem. I mange tilfeller vil familiehjemmet være et alternativ til et institusjonsopphold for barn som av ulike årsaker heller bør bo i en familiesituasjon.  

Kravene for å bli familiehjem er annerledes enn for å bli vanlig fosterhjem. Det er også ønskelig at den forelderen har relevant kompetanse eller erfaring. Det kan være yrkesmessig erfaring med å jobbe med barn og unge, relevant utdanning, tidligere erfaring som fosterforelder eller annet som kan kompensere for dette kravet. 

I et familiehjem er en av de voksne engasjert av Bufetat som omsorgsperson på heltid, og inngår en oppdragsavtale med lønn og betingelser. 

Familiehjemmet følges også tettere opp enn vanlige fosterhjem. De har tett kontakt med egne konsulenter som gir opplæring og kontinuerlig veiledning.  

Familiehjem må være godkjente som fosterhjem og ha gjennomført PRIDE-opplæring. I tillegg får man opplæring som er spesialtilpasset for familiehjem.

Vi har ledige oppdrag som familiehjem.

Beredskapshjem 

Beredskapshjem er et hjem som kan ta imot barn og unge på kort varsel når en hastesituasjon oppstår. Beredskapshjemmet skal ha omsorgen forbarn og unge i en midlertidig periode inntil en annen og mer varig omsorgsløsning er funnet, eller til de flytter tilbake til foreldre. 

Dette er en oppgave som stiller særlige krav til både fosterforeldrene og til familien som helhet. Et beredskapshjem må være beredt på å ta imot et barn i krise, når disse krisene måtte oppstå. Som beredskapshjem må man derfor kunne takle en større grad av uforutsigbarhet.  

Det er også ønskelig at den forelderen har relevant kompetanse eller erfaring. Det kan være yrkesmessig erfaring med å jobbe med barn og unge, relevant utdanning, tidligere erfaring som fosterforelder eller annet som kan kompensere for dette kravet. 

I et beredskapshjem er den ene voksne engasjert av Bufetat på fulltid, og inngår en oppdragsavtale med lønn og betingelser.

Beredskapshjem må være godkjente som fosterhjem og ha gjennomført PRIDE-opplæring. I tillegg får man opplæring som er spesialtilpasset for beredskapshjem.  

Beredskapshjemmene følges tett opp av Bufetat. De har tett kontakt med egne konsulenter som gir opplæring og kontinuerlig veiledning.  

Vi har ledige oppdrag som beredskapshjem.

Besøkshjem 

Dersom du ikke vil bli fosterhjem, finnes det andre måter å hjelpe barn på. En av disse er å bli besøks- eller avlastningshjem.  

Besøkshjem, som i noen kommuner kalles avlastningshjem, er et kommunalt hjelpetiltak for familier der omsorgsbyrden er ekstra stor. Det kan være familier med med lite nettverk, familier som har dårlig økonomi, eller familier der barna trenger flere opplevelser og andre rollemodeller.  

Som besøkshjem er man ikke en erstatning for barnets hjem hos foreldrene, men tar imot et barn eller en ungdom én eller flere helger per måned.  

Hvis du vil finne ut mer om det å være besøks- eller avlastningshjem kan du ta kontakt med kommunen der du bor.  

Kontakt oss

Skriv inn postnummeret ditt for å finne din nærmeste fosterhjemtjeneste

Oversikt over fosterhjemtjenestene
Dame som ser mot kamera