Barn og unge som trenger fosterhjem, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner. Dette gjør overgangen lettere og oppleves tryggere for barnet.
Når det er bestemt at et barn ikke kan bo hjemme, undersøker barnevernstjenesten alltid om det er noen i barnets familie eller nære nettverk som kan være fosterhjem.
Ofte en det en god løsning at familiemedlemmer, slektninger, venner av familien, fotballtrenere eller andre i barnets nettverk blir fosterforeldre.
Du blir fosterhjem på linje med ordinære kommunale fosterhjem. Du vil få samme rettigheter til godtgjøring og oppfølging, og samme opplæring, men noen deler er tilpasset hjem fra familie og nettverk.
Vanligvis kontakter barnevernstjenesten i kommunen potensielle fosterforeldre direkte.
Du kan også kontakte barnevernet selv når et barn du kjenner trenger fosterforeldre. Da er det barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor som du henveder deg til. Eller kan du snakke med barnets foreldre slik at de kan ta det opp med barnevernstjenesten.
Du forplikter deg ikke til noe hvis du tar kontakt. I første omgang kan du be om en samtale om hva det å være fosterhjem innebærer.
Noen ganger inviteres familie og nettverket til et såkalt familieråd. Dette er et møte kommunen kan arrangere i alle typer barnevernssaker, også når et barn trenger et nytt hjem. Her inviteres barnets foreldre, familie og andre i nettverket til å foreslå løsninger for barnet.
Hvis både du og barnevernstjenesten ønsker å finne ut om dette kan være en aktuell løsning, vil barnevernstjenesten komme på hjemmebesøk. Her gjør dere en gjensidig vurdering om hvorvidt dere er riktig familie til å møte akkurat dette barnets behov, utfordringer og sårbarheter.
Barnevernstjenesten lærer mer om deg/dere, og du/dere får vite mer om hva det betyr å være fosterhjem – både generelt, og for dette spesifikke barnet. Det kan hende at barnet og barnets familie sliter med ting som du/dere ikke vet om, selv om dere kjenner barnet fra før.
Ofte vil denne prosessen kunne ta litt tid, og inneholde flere hjemmebesøk, samtaler og møter.
Kravene for å bli fosterforelder for et barn du kjenner er de samme som for ordinære fosterhjem. Samtidig anses det som bedre for barnet å få komme til noen de kjenner. Derfor vil barnevernstjenesten kunne utvise mer skjønn når det gjelder kravene til fosterforeldre i familie eller nære nettverk.
Hvis det er mangler i enkelte kravområder, kan barnevernstjenesten vurdere kompenserende tiltak når det etter en helhetsvurdering likevel er til det beste for barnet å bo i familien. Les mer om kravene for å bli fosterforelder.
Noen ganger er det kommunen alene som vurderer om familien kan godkjennes som fosterhjem. Andre ganger er Bufetats fosterhjemstjeneste med på vurderingen.
I vurderingen er det også vanlig at barnevernstjenesten henter inn informasjon om deg og familien din fra barnevernstjenesten i kommunen du bor, og fra NAV. De henter også inn helseattest og vandelsattest på samme måte som for andre som skal bli fosterhjem.
Blir dere enige om at du skal bli fosterforelder for barnet, blir du godkjent ut fra samme regelverk og generelle krav som vanlige fosterhjem. Dere inngår nå en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten, og er klare for at barnet kan flytte inn.
Etter en tilvenningsperiode, som vil variere fra barn til barn, flytter barnet inn.
Normalt sett får man opplæring før man blir godkjent som fosterforelder, og i god tid før barnet flytter inn. Når man blir fosterhjem for et barn man kjenner fra før, er det ikke uvanlig at barnet flytter inn før man begynner på opplæringen.
Man får tilbud om opplæringsprogrammet Solid. Dette er likt som den opplæringen alle fosterforeldre får, men deler av programmet er spesialtilpasset for deg som blir fosterforelder for noen du kjenner.
Opplæringsprogrammet består av både e-læring og fysiske gruppesamlinger. Opplæringen skal gi deg kunnskap om og forståelse for hva et fosterhjemsoppdrag innebærer, og gi deg ferdigheter til å ivareta omsorgsoppgaven på en god måte.
Fosterforeldre for barn i familie og nettverk har samme godtgjøring og rettigheter som alle andre fosterhjem. Dere får også samme veiledning, oppfølging og støtte.
Det er barnevernstjenesten i kommunen eller bydelen som har ansvar for å støtte deg i rollen, på en måte som er tilpasset dine og barnets behov. Noen ganger trenger man bare råd og veiledning, andre ganger konkrete tiltak. Det er uansett naturlig at oppfølgingen er tettere i starten.
Barnevernstjenesten har også ansvar for at barnet har det bra i sitt nye hjem. De skal derfor besøke fosterhjemmet så ofte som det er behov for, og minimum fire ganger i året. En uavhengig tilsynsfører som ikke kommer fra barnevernstjenesten, skal også føre tilsyn med fosterhjemmet. Dette skjer frem til barnet fyller 18 år.
