Prosessen for å bli fosterhjem for familie og nære nettverk

Noen ganger kontakter barnevernstjenesten i kommunen potensielle fosterforeldre direkte. Du kan også selv be om å bli vurdert når et barn du kjenner trenger fosterforeldre.

Da kan du ta direkte kontakt med barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor. Du kan også snakke med barnets foreldre slik at de kan ta det opp med barnevernstjenesten.

Du forplikter deg ikke til noe når du tar kontakt. I første omgang kan du be om en samtale om hva dette innebærer.

Noen ganger diskuteres det hvor barnet kan bo i et familieråd. Familieråd er et møte kommunen kan kalle inn til i alle typer barnevernsaker. Her inviteres barnets foreldre, familie og andre i nettverket til å foreslå løsninger for barnet. Når det er snakk om at barnet må flytte i fosterhjem, kan møtet ofte resultere i at noen i nettverket foreslås som fosterforeldre for barnet.

Dersom både du og barnevernstjenesten ønsker å finne ut om dette kan være en aktuell løsning, vil barnevernstjenesten komme på hjemmebesøk. Her gjør dere en gjensidig vurdering om hvorvidt dere er riktig familie til å møte akkurat dette barnets behov, utfordringer og sårbarheter.

Barneverntjenesten lærer mer om deg/dere, og du/dere får vite mer om hva det betyr å være fosterhjem - både generelt, og for dette spesifikke barnet. Det kan hende at barnet og barnets familie sliter med ting som du/dere ikke vet om, selv om dere kjenner barnet fra før. Ofte vil denne prosessen kunne ta litt tid, og inneholde flere hjemmebesøk, samtaler og møter.

Noen ganger er det kommunen alene som vurderer om familier skal godkjennes som fosterhjem. Andre ganger er Bufetats fosterhjemstjeneste med på vurderingen. Kravene for å bli fosterforelder for et barn du kjenner er i hovedsak de samme som ellers. Samtidig anses det som bedre for barnet å få komme til noen de kjenner. Derfor vil barnevernstjenesten kunne utvise mer skjønn når det gjelder fosterforeldre i familie eller nettverk. De kan dermed vurdere noen av kravene litt annerledes, når det helhetlig sett er bedre for barnet.

I vurderingen er det også vanlig at barneverntjenesten henter inn informasjon om deg og familien din fra barneverntjenesten i kommunen du bor og fra NAV. De henter også inn helseattest og vandelsattest på samme måte som for andre som skal bli fosterhjem.

Blir dere enige om at du skal bli fosterforelder for barnet, blir du godkjent ut fra samme regelverk og generelle krav som vanlige fosterhjem. Dere inngår nå en fosterhjemsavtale med barneverntjenesten, og er klare for at barnet kan flytte inn.

Etter en tilvenningsperiode, som vil variere fra barn til barn, flytter barnet inn.   

Nå er det i prinsippet ingen forskjell mellom dere og vanlige fosterhjem. Fosterforeldre for barn i familie og nettverk har samme godtgjøring og rettigheter, og mottar veiledning og støtte som alle andre fosterhjem.  

Normalt sett får man opplæring før man blir godkjent som fosterforelder, og i god tid før barnet flytter inn. Når man blir fosterhjem for et barn man kjenner fra før, er det ikke uvanlig at vanlig barnet flytter inn før man begynner på opplæringen.

Man får tilbud om opplæringsprogrammet PRIDE grunnkurs for fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Dette er likt som den opplæringen alle fosterforeldre får, men deler av programmet er spesialtilpasset for deg som blir fosterforelder for noen du kjenner.

Programmet er på 30 timer, og kan bestå av både fysiske og digitale samlinger. Kurset tar normalt 3 til 4 måneder å gjennomføre, og er gratis.

Fosterforeldre som er rekruttert fra barnets familie eller nettverk, følges opp på samme måte som andre fosterforeldre.

Behovet for oppfølging varierer ut fra barnets behov. Noen ganger trenger man bare råd og veiledning, andre ganger vil det være behov for konkrete tiltak. Det er uansett naturlig at oppfølgingen er tettere i starten. Det er kommunens ansvar at fosterforeldrene får oppfølging og er godt ivaretatt.

Barnevernstjenesten har også ansvar for at barnet har det bra i sitt nye hjem. De skal derfor besøke fosterhjemmet så ofte som det er behov for, og minimum fire ganger i året. En uavhengig tilsynsfører som ikke kommer fra barneverntjenesten, skal også føre tilsyn med fosterhjemmet. Dette skjer frem til barnet fyller 18 år.

Les mer om oppfølging og veiledning av fosterforeldre