Slik finner Hamar fosterhjem i egen kommune

– I Hamar er det blitt politisk vedtatt at det er en 100% stilling som skal jobbe for å finne ressurser i barnets slekt og nettverk, spesielt når barn må flytte, forteller Ingvild Skjelseth, som deler stillingen med kollega Ingrid Solem Østberg. De jobber systematisk for å finne løsninger i barnets familie og nettverk. Blant annet har de jobbet inn mot skoler og barnehager i kommunen, for å undersøke muligheten for om noen der kan være en løsning dersom det oppstår et behov.

- Dersom et barn må flytte sjekker vi ut barnets familie og nettverk, og ringer rundt til helt konkrete personer som kjenner barnet. Det kan være i familien for eksempel en tante eller onkel, eller noen i nærmiljøet som foreldre til venner eller lærere. Det er viktig at barnet og foreldrene får si sin mening, derfor spør vi alltid om de har noen forslag selv. Dersom de ikke har det, kontakter vi gjerne skolen – som ofte har god oversikt over barnets nettverk.

Og nettopp skoler og barnehager har blitt en viktig del av det systematiske og langsiktige arbeidet for å finne fosterhjem i Hamar. – Vi har hatt møter med både skolesjef og barnehageleder, samt alle rektorer og ledere i barnehagene for å informere om arbeidet vårt. Deretter har vi blitt invitert inn i personalmøter på barnehagene, og fortalt om hvordan vi jobber for å finne løsninger i barnets nettverk. De ansatte kjenner jo barna så godt, og er jo i tillegg en del av barnets nettverk selv. Kan noen av dem stille opp dersom et barn på deres barnehage trenger det?

Mange vil hjelpe

– Vi har deltatt på personalmøter i flere barnehager og blitt godt tatt imot. Spesielt hvis et barn trenger et sted å bo for eksempel over helga til en mer varig løsning er på plass, har mange hatt et ønske om å stille opp. – Det er en svært god løsning som vil føles trygt for barnet. Overgangen blir liten når det er snakk om å overnatte hos noen man allerede kjenner godt, forteller de. Flere har sagt seg villig til å bli spurt om å bli fosterhjem dersom behovet oppstår i barnehagen de jobber.

I møter med barnehagene opplevde de svært god mottakelse. – Det var ingen som var opptatt av hindringer, noe vi var forberedt på at kunne komme, forteller de. For eksempel kunne man sett for seg noe bekymring rundt rolleforvirring eller hva det vil si å miste en ansatt for en periode. Men det var kun et positivt fokus, og svært gode møter. I møte med rektorene har de møtt litt mer forbehold, noe de nå jobber videre med.

Det har vært viktig med forankring i kommuneledelse. – Det at vi jobber på denne måten er et samarbeidsprosjekt i kommunen, forteller de. Vi jobber for at barna våre skal få en god oppvekst. – Det er viktig at det er forankret i ledelsen når vi skal ut i skoler og barnehager for å påvirke, dersom noen mener at dette ikke er noe vi skal bruke tid på eller prioritere. Vi opplever at ledelsen har en positiv innstilling til at det går an å tilrettelegge for at det kanskje vil være behov for en permisjon, redusert stilling eller en omorganisering i en avdeling hvis noen tar på seg å hjelpe et barn. Innstillingen er at dette skal vi få til – for barnets beste. Det er stor vilje til å finne løsninger for å unngå at barn må flytte langt av gårde, vekk fra venner og alt det kjente. Mange vil hjelpe til for at det ikke skal bli sånn!

Gode resultater

Det langsiktige arbeidet for å finne fosterhjem for barn i kommunen har gitt resultater. – Vi har hatt folk som har meldt seg, forteller de. Både tidligere lærere, fotballtrenere og foreldre til venner har meldt seg når barn har hatt behov for et nytt hjem. Så langt har vi ikke måttet benytte oss av ansatte på skoler og barnehager, men funnet løsninger nærmere barnet. – Og det er vi jo selvfølgelig veldig glad for.

Kommunen har nå over 80% plasseringer i familie og nettverk når det gjelder nyplasseringer. – Det er også tidsbesparende å jobbe for å finne løsninger i familie og nettverk, forteller de. Snittet vi brukte fra behovet oppsto til et barn var plassert, var på 6,9 uker i 2023, forteller de. Vanligvis tar dette mye lengre tid.

– Det er i tillegg veldig ålreit å jobbe på denne måten, forteller Østberg. Det gir oss en ny giv. – I en vanskelig situasjon er det veldig positivt at det er noen rundt barnet som stiller opp og ønsker å hjelpe, bekrefter Skjelseth.

Ingrid Solem Østberg og Ingvild Skjelseth i Hamar barneverntjeneste jobber systematisk for at barna i Hamar skal få flytte til noen de kjenner fra før.

Tidligere skepsis til barnets familie

– Vi er svært fleksible for å finne de beste løsningene for barnet, forteller de. Med lang erfaring i barnevernet ser de at den tidligere skepsisen mot å plassere barn i familie har snudd. Tidligere var det vanlig å søke fosterhjemstjenesten om et fremmed fosterhjem uten særlig tanke på at familien kunne sjekkes ut, fordi det var hjem som hadde opplæring i å være fosterhjem. Men der har det vært en stor endring, forteller de. Nå samarbeider de tett med fosterhjemstjenesten om familie og nettverksplasseringene, etter at de deltok i pilotprosjektet «Familie og nære nettverk først».

– Poenget med prosjektet var kort veg inn. Nå kan vi bare ta en telefon til Mette Skogen i fosterhjemstjenesten, så kommer hun raskt på banen. Hun har vært med på utredning av ulike familiemedlemmer med tanke på om de kan bli fosterhjem, både som har blitt noe av og som ikke har blitt noe av. I tillegg kan vi bare drøfte med henne, for å høre hva hun tenker. Det har vært veldig fint, forteller de, og sier at dette er noe de gjerne vil opprettholde.

– Vi kommer rett og slett fortere i gang! En annen fordel har vært at vi har kunnet starte før vi har fylt ut henvisningsskjema, og at det har kunnet komme senere. Vi har også blitt mer kjent med hvordan fosterhjemstjenesten kan bistå oss, og fått større kjennskap til tjenestene. Vi har for eksempel svært god erfaring med evalueringsteamet som har vært inne i flere av våre saker for å sette inn tiltak som forhindrer flyttinger.

Opplæring av fosterhjem i familie

Vi ser at fosterhjem som er i familie med barnet trenger litt annen støtte enn ordinære fosterhjem, forteller de. Derfor er det fint at opplæringsprogrammet for nye fosterforeldre «SOLID» er tilpasset slike familiefosterhjem. Disse familiene har behov for en annen støtte og veiledning, for eksempel dersom det er satt begrensinger på samvær. De trenger kanskje en ekstra forklaring på hvorfor ting er som de er, og støtte i å prioritere og legge ansvaret der det hører hjemme. Dessverre ser vi at det er litt vanskeligere å få fosterhjem som er i slekt med barnet på kurs. De ser kanskje ikke på seg selv som et offentlig hjem, og forstår kanskje ikke verdien av det.

Har dere noen råd til andre kommuner som ønsker å rekruttere flere fosterhjem i familie og nettverk?

– Bare gjør det, oppfordrer de! Forankre det først i egen leder, og sørg for å få med dere kommuneledelsen. Gjør det til et samarbeid på tvers i kommunen, med mål om at barna skal få en god oppvekst. – Bare å sette i gang!

Roser barneverntjenesten

– Vi har et godt samarbeid med barneverntjenesten i Hamar, både fra prosjektet og i etterkant, forteller seniorrådgiver i fosterhjemstjenesten, Mette Skogen.

Hamar ønsker å finne gode løsninger og benytter oss for å få flere synspunkter på saken. De er svært dedikerte når det gjelder å finne løsninger i familie og nettverk, og det er en super løsning å ha medarbeidere med det som eget felt. Det er også strålende at de har fått forankret dette i kommuneledelsen. Det er svært viktig at ansatte på skoler og barnehager har legitimitet til å rekke opp handa hvis det skulle være behov, sier Skogen.

Fordelen med å komme tidlig inn for oss i fosterhjemstjenesten er å kunne være der når noe har skjedd, og familien har tatt imot et barn de kjenner fra før. Det vi må være ekstra observante på nå er at ikke skal gå for raskt, forteller hun. Det er ofte en lang prosess å bestemme seg for å bli fosterhjem. Derfor må også tanter og lærere få tenke seg om, spesielt hvis noe skjer brått. Fosterhjemstjenesten ønsker å bidra til denne prosessen, og at familiene får tid, informasjon og helst opplæring før de må si ja eller nei.