Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

En dag skal jeg bli leder

Publisert

- Jeg husker at vi fikk rutiner og var irritert for at noen skulle komme og bestemme over oss. Jeg var vant til å ta ledelse selv, da var jeg åtte år. Ann Helen og søsteren har vokst opp i fosterhjem i egen slekt. Nå studerer hun for å bli leder.

Ann Helen smiler

Da Ann Helen måtte flytte i fosterhjem, fikk hun flytte til slektninger


I landlige og idylliske omgivelser har Ann Helen vokst opp på et lite småbruk. Der har hun vokst opp med fosterforeldre, deres tre biologiske barn og søsteren sin.
I tillegg har de en hund og en katt og det har vært både hester og sauer på bruket.

Da det ble bestemt at vi skulle flytte dit, ble det en gradvis overgang der vi fikk mulighet til å bli bedre kjent. Avstanden var jo et godt stykke fra der vi bodde og jeg følte at vi flyttet til ingenmannsland, smiler Ann Helen og ler. — Men jeg fant meg fort til rette og fikk nye venner.

Tok tidlig lederrollen

I dag er Ann Helen 19 år og flyttet hjemmefra og startet på studier i Markedsføring og ledelse. Hun er ferdig med sitt første semester og trives veldig godt med å studere.

— Jeg har alltid vært veldig sosial, utadvendt og engasjert. Med min bakgrunn og oppvekst, føler jeg at jeg har kommet styrket ut av det. Jeg ønsker en dag å bli leder og at de erfaringene og den kunnskapen jeg har opparbeidet meg, kan komme andre til gode, sier hun.

Ann Helen forteller at hun tok tidlig lederrollen eller mammarollenhjemme og at hun passet ekstra godt på søsteren sin som var to år yngre. — Jeg har et minne om at jeg skiftet bleie på henne, da var jeg jo ikke store jenten selv. Når jeg kom til min nye familie og fikk eldre søsken, slapp jeg å ha den rollen lenger. Men, jeg har alltid passet litt ekstra på min lillesøster, det gjør jeg den dag i dag, smiler Ann Helen.

God barndom

Ann Helen snakker varmt om oppveksten sin, med en veldig tilstedeværende bestefar og en tante som stilte opp og varme, tydelige fosterforeldre. — Fosterforeldrene mine har hatt mye kjærlighet å gi og samtidig vært tydelige og satt grenser. De er veldig tålmodige, det er en egenskap som er viktig. Det tar tid når et barn flytter inn i et nytt hjem. Men, gi det tid, så blir det så bra etter hvert, forteller Ann Helen.

Det jeg setter pris på hos fostermammaen min, var at hun tidlig sa: «Jeg ønsker ikke å stjele mammarollen». Dette er jeg så glad for at hun sa. Det har vært viktig for meg.

Det vil alltid være en lojalitetskonflikt for barnet med tanke på foreldre og fosterforeldre. Derfor betyr de ordene så mye, at det er lov å være glade i alle sammen uten å måtte velge.

Ann Helen husker spesielt et barndomsminne. — Rett etter at jeg flyttet i fosterhjem, hadde både jeg og søsteren min bursdag. Suzanne tok meg med til butikken for å kjøpe ny «outfit» til første skoledag. Jeg husker navnet på butikken og hvilke klær vi kjøpte den dag i dag. Det er et fint minne og jeg var så stolt og følte meg så fin.

Jente med rosa trøye sitter på en huskeAnn Helen har gode minner fra barndommen sin i fosterhjem

Ville gå til sak mot barnevernet

— Sett i et retroperspektiv har jeg hatt det veldig fint. Jeg har vært heldig som har hatt mange støttespillere i livet mitt. Men, det har vært tøft også, ingen tvil om det. Ann Helen hatet barnevernet i starten og var åtte år da hun måtte flytte.

— Jeg begynte å samle dokumenter i en plastmappe fordi jeg skulle gå til sak. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at barnevernet bare ville meg vel og at jeg ble takknemlig i stedet. Jeg har aldri hatt behov for å «åpne mappen» min i ettertid, sier Ann Helen og ler hjertelig.

Ann Helen forteller at hun har opplevd det som stigmatiserende å vokse opp i et fosterhjem. Folk tenkte at hun hadde en vond historie og at «alle» som bor i fosterhjem er vanskelige barn

Folk er veldig nysgjerrige. «Kan jeg få lov til å spørre deg»? «Hvordan har det vært»?. Dette er spørsmål jeg stadig må svare på. Heldigvis er jeg en veldig åpen person og jeg har aldri lagt skjul på hvem jeg er eller hvor jeg kommer fra.

Hva vil du si til de som vurderer å bli fosterhjem?

— Bli det! Det er så mange barn som trenger hjelp. Og viktig å vite at man ikke er alene om det, men at det er hjelp å få og at barnevernet er en støttespiller som vil barna det beste.

Ann Helen håper at flere skal forstå at det å gi et barn mulighet til å vokse opp i et fosterhjem, gir barnet en mulighet for en god barndom.

— Vi må tørre å bry oss mere, spør hvordan et barn har det, inviter det hjem til deg. Det er mange måter å være en ressurs på. Husk at du kan gjøre en stor forskjell i et barn liv og være en viktig støttespiller. Alle kan bidra med noe.

VIL DU VITE MER?

For å få mer informasjon om fosterhjem, beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem kan du melde deg på et uforpliktende informasjonsmøte her.

Hvis du har lyst til å starte på opplæringsprogram for nye fosterforeldre kan du sende e-post til ft.ost.kurs@bufetat.no.

Fosterhjemstjenesten region øst.

Telefon: 466 16 800