– Familie og nettverkshjem er morgendagens beredskapshjem!
Publisert
Det er presisert i barnevernsloven at barneverntjenestens tiltak skal være så lite inngripende som mulig, og at barnverntjenesten skal samarbeide med barn, familie og nettverk. Det forteller leder ved Seljelia barne- og familiesenter, Siw Løkting. Hun ønsker at barn skal få flytte til noen i familie eller nettverk, også når det haster.
– Jeg kan ikke forstå annet enn at hvis barnet får flytte til en bestemor, tante, lærer eller noen andre som står barnet nær og som kan ta et omsorgsansvar, vil det være mye bedre enn å flytte et barn milevis av gårde, sier Løkting.
Seljelia og fosterhjemstjenesten har hatt et tett samarbeid siden 2020 i piloten «Sammenhengende tjenester», og dette har gitt større handlingsrom for utprøving. – Når vi nå samarbeider om å finne lokale løsninger til det beste for barnet også i akuttsaker, svarer det ut ny barnevernlov, forteller Løkting. I sommer har fosterhjemstjenesten og Seljelia barne– og familiesenter bistått inn i tre saker i Asker kommune, der kommunen har funnet løsninger i familie og nettverk.
Fornøyd
Avdelingsleder i Asker barneventjeneste, Bente Pallin, er fornøyd med bistanden de har fått, og er helt enig i at dette er vegen å gå. – Vi har jobbet med familie– og nettverksplasseringer i større og større grad de siste tre årene, og erfarer at når vi lykkes med dette, får barna en litt mykere overgang fra livet i deres egen familie til deres nye hjem. Bruddet blir mindre, fordi de kan beholde skole, venner og nettverk. Og bruddene blir færre, fordi mennesker som allerede fra tidligere er engasjert i barna blir mer involvert i barnas liv. Det øker sjansen for at barnets oppvekst bli tryggere, at de klarer skole bedre, de får mindre psykisk helseutfordringer, og at de langsiktige konsekvensene blir mindre dramatiske. Barna opplever at flere er glad i dem!
Hun er spesielt fornøyd med reaksjonstiden til Seljelia: – Det som er bra er at de kommer så raskt i gang! Jeg tenker det er viktig at de kan starte kjapt, helst innen en uke etter plassering, sier Pallin. Det er et stort behov for oppfølging i slike saker, fordi de som tar på seg denne oppgaven ofte ikke har tenkt tanken engang før de står midt oppi det. De har ofte mange spørsmål, og for at det skal holde – at de skal stå i oppgaven – trenger de oppfølging raskt, forteller hun. – Dette tilbudet er noe nytt som vi tror vil føre til at plasseringene vil fungere enda bedre, avslutter hun.
Viktig med god veiledning
Tea Anine Hindar, som er spesialutdannet barnevernspedagog ved Seljelia, er en av konsulentene som har bistått med veiledning inn i flere av sakene i Asker kommune. Hun mener det er en kjempegevinst for barna å beholde en viss grad av trygghet i en vanskelig situasjon. – Hvis barna får beholde noe som er kjent, og flytte til noen og et sted de kjenner fra før, vil det oppleves som en mindre omveltning, sier hun.
– Vi har nå i starten valgt å tilby familiene oppfølging og veiledning i tre måneder, og vil evaluere og justere etter behov, med mål om mest mulig stabilitet rundt barnet, forteller hun. Familien får ukentlig veiledning, med mulighet til å ringe henne direkte hvis det oppstår situasjoner de trenger hjelp til.
Typisk kan veiledningen handle om skjerming av barnet fra presset i øvrig familie, eller lære fostermor å skjerme seg selv og legge ansvaret på beslutningsgrunnlaget og vedtaket for at et barn må flytte. I tillegg kan barnet ha ulike behov som beredskapshjemmet må veiledes i for å kunne hjelpe barnet på best mulig måte. Barnet har kanskje uttrykk som kan være vanskelig å forstå ut fra hva barnet har opplevd. Godkjenningen og opplæringskurs kommer jo etter hvert og derfor blir det viktig å ha den oppfølgingen i starten, til det er på plass, forteller hun.
– Tanken er at hvis vi tilbyr tre måneder oppfølging og veiledning av familien, skal kommunen gis tid til å rigge en videre plan for tiltak rundt barnet og familien. Hindar understreker at dette er noe de må teste ut, evaluere og justere etter behov.
Tverrfaglig innsats
– Vi bør jobbe enda mer med tverrfaglig innsats, med mål om stabilitet rundt barnet, sier Siw Løkting. Hun snakker varmt om BTI–modellen (Bedre Tverrfaglig Innsats), en samarbeidsmodell som sikrer koordinert innsats overfor barn, unge og familier. – Hvis alle instanser jobber parallelt med å hjelpe hele familien, vil vi kunne jobbe for en mer forutsigbar hverdag og dekke hele familiens behov, også de biologiske foreldrene.
Ofte har barnet og familien rettigheter innenfor annet lovverk, slik at innsatsen rundt barnet omfatter tjenester utover barnevernet. Hun trekker frem kommunenes lovpålagte rolle som koordinator/barnekoordinator, som blant annet jobber med å sikre samordning av tjenestetilbudet rundt barnet og familien. – Det handler om å bygge lag rundt barnet og legge til rette for at familien gis forutsetninger til å styrke sine foreldreferdigheter, slik at de kan være gode omsorgspersoner for barnet, sier hun. Den dagen vi kommer så langt at vi setter inn like mye ressurser på biologisk familie som på fosterhjem, jobber vi med å skape forutsetninger for barnet og familien rundt. På vegen dit kan vi være i behov av en midlertidig omsorgsbase hvor rammer for kontakt og samvær mellom barnet og familien opprettholdes parallelt med at det bygges gode tiltak rundt barnet og dets familie.
Hva skal en kommune gjøre hvis de ønsker bistand med en hasteflytting til et familie– eller nettverkshjem?
I barnevernssaker hvor kommunen velger å flytte et barn på kort varsel til et familie- og nettverkshjem, kan kommunen sende henvisning til fosterhjemstjenesten og be om bistand til godkjenning av fosterhjemmet. Fosterhjemstjenesten tilbyr også grunnopplæring og tilpasset opplæring, parallelt med at tiltaket (barne- og familiesentrene) tilbyr statlig veiledningsressurs i tidlig fase. Tiltaket og fosterhjemstjenesten samarbeider underveis, hvilket gir muligheter for god ressursutnyttelse og effektive tiltak som virker sammen og samlende.
