Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Trives som statlig familiehjem

Publisert

Viggo og familien har alltid hatt et åpent hus. Naboer og kompiser av deres egne barn har kommet og gått, ofte uten å ringe på døren. For dem har det aldri vært noe tvil – et åpent hus ville bidra til at flere ungdommer fikk en god ungdomsopplevelse.

Et ønske om å bidra gjorde at Viggo og familien ble statlig familiehjem

Ønsket folk velkommen

Viggo er opptatt av at ungdom skal få lov til å være ungdom, uavhengig av hva slags balast de måtte ha med seg. De skal få lov til å mestre det å være ungdom. Det å gi ungdom denne muligheten er en av grunnene til at han trives som fosterfar. For, gjennom mestring i ungdomstiden kan ungdommene klare seg i voksenlivet.

- Grunnen til at det ble statlig fosterhjem er litt sammensatt, men i bunn og grunn handler det om å bidra til en fornuftig hverdag for ungdom. Det går egentlig på det å kunne være en bidragsyter til at noen skal få klare seg bra når de kommer inn i voksenlivet. Så er det jo også artig å se utviklingen til de her ungdommene, forklarer han.

Det er dette bidraget han og familien er glad for å kunne gi. De har gjort dette gjennom å se personen og latt hver enkelt ungdom få være seg selv. Viggo hevder ikke å ha sannheten selv og påpeker at dette er viktig.

- Det er faktisk helt greit å la dem komme å fortelle noe som kanskje vi ikke liker, skal vi klare å utvikle oss så må vi av og til få høre ting vi ikke liker. Derfor har vi vært veldig åpne på det at ungdommene skal få ha sin mening, konstaterer Viggo.

Hva trengs for at et fosterhjem skal fungere?

Tålmodighet og orden; de er stikkord. Viggo forklarer at det er viktig å være klar på hvordan en ønsker at ting skal være og viser til at ungdom har godt av orden, noe de aller fleste ungdommer også ønsker. Men, han minner også om at regler i seg selv ikke forteller hele bilde.

- Du må være ganske sånn streng og tydelig på hvordan du ønsker at ting skal være uten at du minner om en oberst i forsvaret. Ungdommen ønsker jo også å forholde seg til regler og så lenge du begrunner det ut ifra noe fornuftig så går det stort sett greit, tydeliggjør han.

Et fosterbarn trenger også oppfølging og tilpassing, ofte på flere arenaer. Derfor, forklarer Viggo, er det ikke sikkert du kan bare sende barnet eller ungdommen med naboen hvis de skal på fotballtrening, omgivelsene bør også være informert om at du har et fosterbarn boende hos deg, noen som kanskje har sine egne behov.

- En må ha evnen til å være til stede for barnet eller ungdommen. Som alle andre barn og unge kan det by på en god del hodebry og du må klare å vise ungdommen at du bryr deg om dem og ikke godtgjørelsen.

Oppfordring til dem som er nysgjerring på det å bli fosterhjem

Viggo påpeker at det er viktig at en familie ikke blir stående alene i en fosterhjemshverdag. Alle som er involvert i livet til et fosterbarn vil ha godt av å snakke sammen, dele erfaringer og lære av andres erfaring.

- Jeg tror det kan være lurt å legge opp til noen timer en dag hvor folk møtes, tar seg en kopp kaffe og prater om erfaringer. Noen ganger er det greit å være uformell og prate om det man kjenner på. Så er du nysgjerrig på det å bli fosterhjem så kan det rett og slett være lurt å prate om det, avslutter han.