Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

- Ønsker seg en helt vanlig hverdag

Publisert

Det er mange ungdommer i Nord-Norge som blir boende lenge på institusjoner i påvente av et fosterhjem. Felles for ungdommene er at de ønsker å få det alle andre har; en familie å komme hjem til.

Bilde

Ved Silsand ungdomssenter i Senja bor det syv ungdommer i alderen 13-18 år. Mange av ungdommene bor der mens de venter på å få komme i et fosterhjem. En venteprosess som blir lang for mange. Å rekruttere fosterhjem til ungdom er nemlig ikke bestandig like lett. En vanlig misoppfatning er at ungdommer på institusjon er «problembarn» med store utfordringer.

- Jeg vil oppsummere ungdommene som kommer til oss som helt vanlig ungdom, med litt mer bagasje enn ungdom flest. I tillegg til at de også er i puberteten og hormonelle, har de mer å håndtere enn andre. Det er ungdom som ønsker en vanlig hverdag, og higer etter å få det slik alle andre har det. Det som de tenke er normalen. Institusjonsopphold er en midlertidig tilstand, som dessverre blir for lang for enkelte, forteller fungerende avdelingsleder Ingalill Strand Coldvin.

- Like viktig om ungdommen er 13 eller 17 år

Ungdommene er selv med i prosessen med å finne et fosterhjem. De får bli med på møter og blir hørt på hva de ønsker og hvor de vil bo. Det jobbes like iherdig med løsninger til de eldste barna som til de yngste.

-Det er like viktig å lete etter et fosterhjem til en på 17 år som til en på 13 år. Det kan være at noen tenker at 17 år er alt for gammel for å flytte til en familie, og heller mener vi bør tenke hybeltrening slik at han blir selvstendig og kan bo for seg selv. Den dagen han blir 18 år har han ikke lengre et tilbud hos oss, og står kanskje klin alene. Vi har ikke noen ettervernsmuligheter hos oss. Alternativet med syv-åtte måneder i et fosterhjem før han ble 18 år er mye bedre. Fosterhjemmet kan jo potensielt være der for han ettertid. De har skapt en relasjon, som gjør at de vil være der for han når han blir voksen. Invitere på søndagsmiddag selv etter at han er flyttet ut, for eksempel, forteller enhetsleder Monica Agovic Nordaas.

I prosessen med å finne fosterhjem får ungdommene blant annet komme med innspill på om de ønsker en aktiv familie, eller om familien har husdyr.

Ønsker seg ikke det største rommet

En institusjonstilværelse innebærer å skulle forholde seg til mange «søsken» og flere forskjellige «foresatte» i løpet av en dag.

- Ofte kan det bli litt tett rundt middagsbordet, for å si det sånn, og de har mange voksne de må forholde seg til. Det jeg sitter igjen med etter en prosess med å finne fosterhjem, er at det de alle sammen er på jakt etter er trygghet, forutsigbarhet, stabilitet og normalitet. Ungdommene ønsker seg ikke det største rommet, fancyeste huset eller den tøffeste bilen i den beste byen. Det er ikke det det handler om. Det handler om å ha trygge gode voksne som er der for dem og kan trygge hverdagen deres. Voksne som ser dem og ser hva de har behov for, understreker Monica.

Fosterforeldre må være rause

Damene ved Silsand har god erfaring med å si hva ungdommer under barnevernets omsorg trenger. De mener kunnskap om ungdom er viktig, tillegg må man ha gode omsorgsevner.

- Fosterforeldre må være rause, tydelige og rolige. En annen viktig egenskap er forståelse for hvorfor ungdommer gjør som de gjør; hvorfor de i noen sammenhenger kan agere ulogisk og blir sinte for noe andre normalt ikke blir sinte for. Så er det viktig å kompetanse rundt det enkelte barnet, for å være klare over hva som kan komme og hva ungdommen bærer på, forklarer Ingalill.

- Det er viktig å være nysgjerrig og ikke konkludere for tidlig utfra hva du ser ungdommen gjør. Vær undrende. Jeg pleier ofte å si at man skal gjøre seg litt dum og være nysgjerrig på ungdommen. Jeg tror det er viktig at man må innstille seg på å holde ut, forstå hva avvisingen er. Det tar tid, men plutselig sprekker blæra. Klarer man ha is i magen og vente til det skjer, da kan under skje, legger Monica til.