Det er lite som er så fortvilende for foreldre som å oppleve at barnet deres ikke klarer, orker eller vil gå på skolen. Det å mestre og fullføre skolen gjennom oppveksten er viktig. I tillegg til at skolen er nødvendig for å sikre fremtidig arbeid og selvstendighet, er den viktig for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring.
Allerede etter kort tids fravær vil det gå ut over barnets sosiale relasjoner, vennskap, generelle selvfølelse og identitet.
Derfor er det så viktig at både hjem og skole er raske med å samarbeide, prøve å finne årsaken og hjelpe barnet tilbake til en trygg og god skolehverdag. Alle barn har etter norsk lov (lovdata.no) plikt til grunnskoleopplæring og rett på et trygt og godt skolemiljø.
Årsaker til skolefravær
Årsakene til skolefravær vil ofte være sammensatte. Det er likevel meningsfullt å skille mellom følgende typer skolefravær:
- skolefravær basert på angst (også kalt skolevegring)
- skolefravær basert på alvorlig fysisk sykdom
- fravær på grunn av foreldrenes egne erfaringer eller psykiske utfordringer
- skulking
- fravær på grunn av at skolen har utvist eleven eller har en praksis som stenger barnet ute.
- skolefravær som kan spores tilbake til en eller flere traumatiske hendelser som ulykke, utrygghet, voldstrussel, utestengelse eller annet.
Det er som regel sammensatte grunner til at et barn ikke mestrer å gå på skolen, og det er aldri elevens skyld. Dersom du har et barn som vegrer seg for å gå på skolen, skal du vite at du ikke er alene om dette. Det er også grunn til å annta at denne problematikken har økt siden Covid 19 pandemien.
Nyttige spørsmål
Det kan være ubehagelig, men likevel nyttig å stille seg selv noen spørsmål, som elevens foresatte:
- Har barnet mitt en somatisk sykdom vi ikke vet om?
- Har barnet mitt lærevansker, eller på annen måte utfordringer med å sanse, kommunisere og lære?
- Har ikke barnet mitt det trygt og godt på skolen?
- Har barnet mitt angst knyttet til skolehverdagen som han eller hun trenger hjelp til å takle?
- Er det sider ved mine/våres oppdragerstil eller egen skoleerfaring som kan spille inn?
- Trenger barnet noen andre enn meg (foresatte) å snakke med?
Hjelp til å komme tilbake
Det er flere ting som kan hjelpe barnet til å komme raskt tilbake til skolen:
- Ta tak i situasjonen - ikke vent og se om det løser seg av seg selv.
- Få til et godt samarbeid med skolen.
- Finn ut hva som er vanskelig og vær åpen om det.
- Gjennomfør tiltak som er individuelt tilpasset.
Hvis du opplever at skolen ikke får gjort tilstrekkelig og at det er mangel på ressurser og kunnskap, eller problemene har vart lenge og er sammensatte, bør du kontakte andre for å få hjelp og støtte. Dette kan være pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skolehelsetjenesten, familieteam (fraværsteam), familievernet, BUP eller barnevern. Det er eventuelt også mulig å henvende seg til Statsforvalteren (udir.no) hvis man ikke er fornøyd med hvordan skolen følger opp saken.
Mer vanlig enn man tror
Det er mange familier som har kortere eller lengre perioder der det er vanskelig for et barn å gå på skolen. Årsakene kan være svært varierte og bør alltid tas på alvor. Ofte vil det ta litt tid å finne ut hva det dreier seg om, og det er viktig å være åpen for at det kan handle om noe man ikke har kjennskap til.
Uansett er dette en veldig vond og vanskelig situasjon, og det krever både tid og tålmodighet for alle parter. Det er derfor viktig å tenke at det nytter, og å vite at det du/dere ikke er alene. I et litt større perspektiv er det kanskje ikke noen katastrofe hvis skolegangen skulle ta litt lengre tid? Ikke gi opp!
Flere råd
Her er flere konkrete råd til hvordan foreldre kan hjelpe til hvis barnet ikke klarer å gå på skolen:
- Kontakt skolen tidlig.
- Ikke nøl med å spørre skolen om de opplever at barnet har endret seg der – enten faglig, emosjonelt eller sosialt.
- Prøv sammen med skolen og barnet å finne ut hva som er grunnene til at barnet ikke vil gå på skolen.
- Dersom barnet ofte klager på smerter i for eksempel magen eller hodet bør dette utredes hos legen. Så langt det er mulig bør barnet likevel forsøke å gå på skolen mens utredningen pågår.
- Samarbeid tett med barnet og læreren om å sette konkrete mål. Det er viktig at målene er oppnåelige slik at barnet opplever mestring og kan få fortjent skryt.
- Vær tålmodige og vis at dere voksne ikke gir opp selv om det ikke alltid går som planlagt.
- Oppretthold en normal hverdag som mulig med faste rutiner også når barnet ikke er på skolen.
