Har du tenkt på hvor viktig det er å kunne konsentrere seg for lære noe nytt? Det er en treningssak å konsentrere seg og holde fokus over tid. Både alder og individuelle forskjeller spiller inn.
Tålmodighet og utholdenhet er egenskaper som øves opp og utvikler seg over tid. Når barnet får hjelp til å leke lenger av gangen, vil hun samtidig øve opp evnen til å konsentrere seg, noe som er en forutsetning for at barnet skal kunne forstå og ta til seg ny kunnskap.
Vær mentalt til stede
Når du vil hjelpe barnet med å konsentrere seg, krever det at du selv er mentalt til stede. Dette gjelder i alle former for kommunikasjon. Når dere begge er begeistret og engasjert i noe sammen, støtter og trener du samtidig barnets oppmerksomhet og konsentrasjonsevne.
Når du tar deg tid til å undersøke hva som fanger barnets interesse, og er nysgjerrig på hvordan det ser ut fra hans ståsted, skaper du et godt utgangspunkt for å snakke videre sammen. Samtidig oppfatter barnet at du er interessert og støtter ham i det han liker å gjøre.
- Hva er barnet ditt nysgjerrig på?
- Kan du bruke det som et utgangspunkt for en samtale?
Konsentrer dere sammen
Barn er lette å avlede, og kan ha vanskeligheter med å holde fokus og fullføre det de har startet på. Når du har oppmerksomheten rettet mot det samme som barnet, blir det enklere for ham å beholde konsentrasjonen.
Ved å fokusere oppmerksomheten på noe sammen med barnet, kan du altså utvide kapasiteten hans, så han kan konsentrere seg lenger av gangen. Dette kan være å tegne en tegning, lese en bok eller lage mat sammen.
Når dere to har et felles fokus og snakker om det, støtter det språkutviklingen og barnets evne til å tenke, behandle informasjon og løse problemer. Når dere er konsentrert om noe sammen, kan det også påvirke både lærelysten og nysgjerrigheten positivt.
Skap felles oppmerksomhet
Felles oppmerksomhet er når du og barnet har både øyne og tanker rettet mot det samme, enten det er en ting, et gjøremål eller en opplevelse. Denne typen fellesfokus er nødvendig både for at barna skal få med seg det vi sier, og for at vi voksne virkelig skal høre det barna sier.
Grovt sagt finnes det to måter du kan skape felles oppmerksomhet på; du kan si «se her!» eller «få se!».
«Se her»: Invitér barnet inn i ditt fokus
Når du sier «se her!» ber du om barnets oppmerksomhet, for eksempel når du vil vise henne noe eller gi en beskjed.
Prøv å:
- si barnets navn
- legge hånden på skulderen til barnet
- få øyekontakt
Når barnet ser på oss og vi har fått det felles fokuset vi er ute etter, kan vi si det vi skal.
For eksempel:
- «Nå er det middag.»
- «Hva gjorde du og mormor i dag, da?»
«Få se»: Ta del i barnets aktiviteter
Når du sier «få se!» ber du om å få ta del i det barnet holder på med.
Det kan for eksempel være at du sier:
- Hva gjør du?
- Hva handler leksene dine om?
- Fortell hva du har laget!
God kommunikasjon er ditt ansvar
Felles fokus krever at du klarer å justere deg til barnet, og prøver å se verden gjennom hans øyne. Kommunikasjonen mellom voksen og barn er alltid den voksnes ansvar. Det er du som har ansvar for at dere får snakket om ting som oppstår på en god måte.
Noen ganger kan det innebære at du må utsette det du hadde tenkt å snakke om. For eksempel kan det være umulig å ha en samtale hvis barnet er veldig trøtt, sulten eller lei seg.
Be om oppmerksomheten
Neste gang du skal gi barnet ditt en beskjed, for eksempel at middagen er klar, at dere skal pusse tenner eller at hun må skru av TV-en, kan du prøve å ta deg litt ekstra tid. Gå bort til barnet, si navnet hennes og se henne i øynene før du gir beskjeden.
Fikk hun det med seg? Hvis ikke, kan du prøve å gjenta beskjeden på samme, rolige måte.
Hvorfor skal du gjøre dette?
Vi gir hverandre ofte beskjeder i farta: Kom og spis, maten er klar!
Når du investerer litt tid i å gi beskjeden rolig og direkte til barnet, blir det lettere for barnet å få det med seg. Ber du om barnets oppmerksomhet på denne måten, i stedet for å rope fra et annet rom, vil du sannsynligvis få den.
Fokus i hverdagen
Sammen med de minste barna er det ofte lettest å gå inn i deres verden når du vil dele oppmerksomheten rundt noe. La gjerne barna ta regien og bli med inn i deres fantasiverden.
For å få til et felles fokus i hverdagslivet, er det viktig at vi voksne passer på at det ikke skjer for mye på én gang. Se for deg hverdagsmiddagen, der de voksne strever med å få barna til å sitte rolig, mens de selv sender tekstmeldinger, rydder og spiser om hverandre.
Det høres kanskje enkelt ut, men kan være utfordrende: For å oppnå felles oppmerksomhet med barnet, er det viktig å være bevisst på hvor du har din egen oppmerksomhet. Tenker du egentlig på morgendagens jobbmøte, handlelisten eller hagearbeidet som venter?
En treningssak
Det er en treningssak å konsentrere seg og holde fokus over tid. Både alder og individuelle forskjeller spiller inn. En fin måte å gi barn mestringsfølelse kan være å dele opp én stor oppgave i flere små, og mer overkommelige oppgaver.
Når du skal lære barnet noe nytt, er det viktig å ta pauser når du ser at barnet trenger det. Det kan for eksempel være at barnet er for slitent til å gjøre leksene når du hadde tenkt, eller at du må utsette noe du vil snakke med barnet om til dagen etter, fordi barnet er for trøtt.
Vi har alle forskjellige måter å lære på. Tenk bare på hvordan noen kan høre på høy musikk mens de jobber, mens andre må ha absolutt ro for å kunne konsentrere seg.
Det kan være store individuelle forskjeller fra barn til barn på hvor mye tid de trenger for å «legge om». Hvor god tid trenger ditt barn til for å omstille seg?
Viktig for deg, viktig for barnet
Felles fokus handler om å gå foran med et godt eksempel. Barn lærer mye mer av hva du faktisk gjør og hvordan du er, enn av hva du sier. Det du er opptatt av, legger energien din i og gir oppmerksomhet, blir ofte viktig for barnet også.
Tenk bare på hvor mange «fotballfamilier», «skuespillerfamiler» eller «campingfamilier» som finnes der ute. Mange barn får beslektede yrker eller de samme fritidsinteresser som foreldrene sine.
Felles fokus kan også bygges rundt «her og nå»-opplevelser, som å spontant leke «sisten» eller å finne spennende ting å se på hjemveien.
