Å bli storesøsken er noe mange barn gleder seg til. Men selv om det er stas med et søsken, lever ikke alltid det nye familiemedlemmet helt opp til forventningene. Ofte har barnet blitt forespeilet en ny lekekamerat, og ser fram til statusen som følger med å være storesøsken.
Frykten for å miste kjærlighet
Så kommer babyen. Den skriker, og den kan ikke gjøre noe - i hvert fall ikke være den lekekameraten barnet hadde gledet seg til. Det kan være veldig skuffende. Babyen får dessuten masse oppmerksomhet, både fra foreldre og de som kommer på besøk. Dere får mindre tid til det eldre barnet.
Det blir nye rutiner i huset, og med en baby i familien endrer dynamikken seg. Som storesøsken opplever barnet kanskje at dere setter flere krav og forventninger til ham. Samtidig er dere kanskje slitne etter nattevåk og tåler mindre trass, tull og spillopper.
Når barnet uttrykker sjalusi, handler ikke det om misunnelse, som mange kanskje tenker. Det handler derimot om frykt - frykt for å miste kjærlighet.
Søskensjalusi bunner i at barn ofte tror at hvis foreldre gir kjærlighet til én, er det mindre igjen til en annen. Barnet er med andre ord redd for at dere skal bli mindre glad i ham nå som babyen er her. Sjalusi må derfor - igjen og igjen - møtes med forklaring og forsikring om at kjærlighet til én kommer i tillegg til den andre, ikke istedenfor.
Kjenner du igjen sjalusien?
Søskensjalusi kan komme til uttrykk på ulike måter:
- Barnet kan ha økt behov for fysisk nærhet og vil kanskje i perioder oppleves som klengete og nærhetssøkende. Det vil du kanskje særlig oppleve i situasjoner når du «må» være sammen med babyen, som ved mating eller legging.
- Barnet kan være mer trist og lei seg, enten jevnt over, eller i situasjoner når dere skal være fra hverandre, som ved levering i barnehage eller ved legging
- Barnet kan gå noen utviklingstrinn tilbake og oppføre seg som yngre enn det det er. Barn som har sluttet å bruke bleie kan plutselig begynne å tisse seg ut igjen. Barn som har begynt å sove på eget rom kan igjen trenge å ha en voksen sammen med seg, eller ønsker å sove i foreldrenes seng. Plutselig kan barnet begynne å snakke «baby-språk», eller begynner å leke med «baby-leker».
- Barnet kan bli konkurranseinnstilt på en av foreldrenes oppmerksomhet. Hvis for eksempel mor ammer, kan barnet avvise fars tilgjengelighet, og kun ønske å være sammen med mor. Det kan tære på tålmodigheten til den forelderen som føler seg avvist, men også den som barnet ønsker oppmerksomhet fra.
- Barnet kan bli sint, både på dere foreldre, og på babyen. Dersom dette er tilfellet, er det viktig å huske at det alltid er dere voksne som har ansvar for at alle barna har det trygt. En toåring eller en fireåring har ikke de samme evnene til å kontrollere sinnet sitt på en måte man kan forvente av et eldre barn, og det er viktig at du legger til rette for at barnet ikke skader søsteren eller broren sin.
Hvordan forberede barnet på å få et søsken
Når et nytt søsken skal komme er det ofte planlagt og ønsket, og foreldre har hatt lang til å forberede dere på det nye familiemedlemmet. For barnet er dette sjelden tilfellet. Barnet har ikke nødvendigvis reflektert rundt det å skulle få et nytt søsken, og har kanskje vært fornøyd med situasjonen sånn som den har vært. Hvis barnet ikke har søsken fra før, har hun heller ikke forutsetninger for å forstå hva et nytt familiemedlem vil innebære.
Det er viktig at det er dere som forteller barnet at det skal komme et søsken. Det kan være klokt at barnet vet at det skal få å fortelle til litt ut i graviditeten. Små barn har en begrenset tidsoppfatning, og ni måneder er en lang ventetid for et barn.
Tilpass forklaringen til barnets alder
Det er viktig å forberede barnet på at det skal komme et søsken på en måte som er tilpasset barnets alder og utviklingsnivå.
Det kan være vanskelig å forberede et barn som er under to år på at det skal komme et søsken, men det er mulig å gjøre noen grep som gjør det blir lettere for barnet å forstå. For eksempel kan dere vise bilder av babyer samtidig som dere snakker om det. Selv om dere har snakket mye om at det skal komme en ny baby, kan små barn likevel bli overrasket når et nytt lite menneske dukker opp, og reagere sterkt på det. Heldigvis vil små barn som regel venne seg til at det er flere i familien ganske raskt, og tilpasse seg den nye situasjonen.
Litt eldre barn vil ha bedre forutsetninger for å forstå at det skal komme et nytt søsken når dere forteller om det. Det er viktig at dere allerede fra begynnelsen omtaler babyen i positive ordelag, og som noen som barnet vil ha en helt spesiell relasjon til.
Prøv å etablere en «dere søsken»-forestilling om et felleskap mellom barna, men unngå å gi barnet et bilde av at hun skal få en lekekamerat. Babyen vil ikke bli en lekekamerat på lang tid, og for barnet kan det bli både frustrerende og skuffende hvis hun har fått inntrykk av noe annet. Det kan være lurt å forklare at babyer i begynnelsen ligger og kikker, gråter eller sover mye, og at det tar ganske lang tid før de begynner å leke. Det kan være positivt å vite barnets kjønn og å ha et navn eller kosenavn når dere snakker om babyen.
Inkluder barnet i forberedelsene
Gjennom å for eksempel la barnet kjenne hvordan babyen sparker og beveger seg kan du forsøke å trigge barnets nysgjerrighet på babyen. Barnet kan involveres i forberedelser, for eksempel innkjøp av babyutstyr. Dere kan trenge å endre rutiner når det kommer et nytt familiemedlem, og det kan være lurt å introdusere noen av disse før fødselen, for eksempel dersom barnet trenger å bytte rom eller seng. Hvis disse tingene skjer i forbindelse med fødselen kan barnet raskt kjenne seg satt til side, og den negative opplevelsen blir koblet sammen med babyen.
Det er mange gode bøker og filmer om det å få et nytt søsken, og det kan være en forberedelse å lese eller se på filmer sammen med barnet. Gjennom disse kan barnet identifisere seg med hvordan andre barn har det, og dere får et grunnlag for å snakke om babyen som skal komme.
Hvordan ivareta storesøsken når babyen kommer
Det kan være fint om barnet kan komme tidlig på besøk til sykehuset. Vær klar over at det første møtet ikke nødvendigvis er som barnet har forventet seg. Det er vanskelig å forestille seg hvor liten en nyfødt baby er.
Den første tiden er det viktig at det eldre barnet kjenner seg elsket og delaktig i familien. Å være sammen med barnet kan mildne barnets negative reaksjoner på å få et nytt familiemedlem. Når dere lar barnet være med får hun en viktig rolle i sitt søskens liv. La storebror eller storesøster få holde, passe på og kose med babyen.
Dere kan også tilby konkrete oppgave som gjør at barnet føler seg inkludert, at hun er stor og mestrer. Kan hun
- være med å skifte bleie
- hente krem til stumpen
- være i badekaret sammen?
Samtidig er det viktig å finne en balanse mellom å få være stolt over å være «stor», men også få være «liten» og avhengig av dere av og til.
La barnet få lov til å vise fram babyen til andre som kommer på besøk. Husk å minne venner og slektninger på at de også skal gi det eldre barnet oppmerksomhet når de kommer for å se på babyen.
Møt sjalusi med kjærlighet, ikke med kjeft
Sjalusi kan oppfattes som en «stygg» følelse som ikke er helt sosialt akseptabel. Det gjør at sjalusi kan være vanskelig å håndtere for så vel barnet som foreldrene.
Når sjalusien er der er det viktig å ikke kjefte på barnet, til tross for at du som voksen kan bli lei deg eller irritert. Prøv å ha distanse til sinnet, og husk at sjalusi er naturlig. Barnet skal etterhvert lære seg å «dele» foreldrene sine, men du kan ikke forvente at det skal skje over natta.
Det kan hende hun vil trenge lang øvelse for å få det til. Det kan du hjelpe til med gjennom støtte henne. Du bør ikke forsøke å fjerne de vanskelige følelsene hos barnet, men møte og anerkjenne dem. Det gjør du ved å sette ord på det du ser, for eksempel «nå ble du lei deg» eller «da ble du sint».
Barn trenger hjelp av voksne for å håndtere vanskelige følelser. Når du prøver å forstå hvordan barnet føler seg, formidler det til henne og hjelper henne å formulere seg med egne ord, vil dette etter hvert gjøre det lettere for barnet å håndtere følelsene.
Å få et søsken er en mulighet til å øve seg på å takle en komplisert følelse som sjalusi. Det vil være til hjelp for barnet gjennom oppvekst og voksenliv, så lenge vi voksne klarer å akseptere og håndtere barnets sjalusi på en god måte.
- Minn deg selv på at sjalusi ikke går over med sinne, men med kjærlighet. Sinne fører kun til at det eldre barnet føler seg enda mindre elsket og uønsket.
«Da du var baby»
Fortell barnet at babyer trenger mye tid og hjelp. Forklar gjerne at slik var det også for barnet når han var baby. Vis bilder fra når barnet var nyfødt og fortell historier om hvordan han var og hva han likte og trengte.
Hvorfor skal du gjøre dette?
Når du viser en relasjon mellom barnet og babyen kan gjøre at det blir lettere for barnet å forstå og akseptere babyens behov.
Egentid er kvalitetstid
Egentid for hvert av barna med foreldrene gjør ofte at stemningen i familien blir bedre når alle er sammen. Det kan derfor være klokt å dele opp familien iblant. Det kan være lurt å gjøre det regelmessig, og til faste tidspunkter, slik at det blir forutsigbart for det eldre barnet.
Det kan også være lurt at det eldre barnet er sammen med den andre forelderen når babyen for eksempel får mat eller blir stelt. Tenk ut alderstilpassede goder for det eldre barnet, som for eksempel å
- gå på butikken med en voksen
- gå på kino
- få ukepenger
Uansett er det viktigste at barnet får mulighet å finne sin rolle i den nye familiekonstellasjonen, og dere finner ut av dette gjennom å være mye sammen.
Be om hjelp når dere er slitne
Noen ganger kan dere som foreldre oppleve å ikke strekke til. Hvis det for eksempel blir lite søvn eller dere blir syke, kan det være fint å få avlastning. Da unngår dere at barnet må bære børen av slitenhet og frustrasjon.
Dersom dere har en besteforelder, venn eller nabo som kan være litt sammen med det eldre søskenet når det stormer, vil det være godt for alle parter.
For de aller fleste barn er det å få et søsken en berikelse. Med hjelp og støtte vil denne tiden i livet kunne bli fin for både liten og stor.
