Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Småbarn som slår

Hva gjør du når de små barna slår, sparker, lugger, klorer, biter eller spytter. Hvor vanlig er det, og når bør du be om hjelp?

Lite barn ser ut gjennom vindu.

Det kan være flaut å få beskjed fra barnehagen om at barnet ditt slår eller dytter. Likevel er det ingen grunn til å føle at du har sviktet som forelder - sinne og fysisk aggressivitet er en normal måte å uttrykke seg på for de yngste barna.

Hva gjør du hvis du har en sint to-tre-fire-åring som slår andre barn, søsken eller dere voksne? Det avhenger selvfølgelig av grunnen til at barnet slår eller er sint, men her er noen generelle tips:

  • Hold deg rolig og ikke bli sint selv. Det kan forverre situasjonen.
  • Ikke bruk så mange ord når frustrasjonen er på topp. Da når du ikke fram uansett.
  • Godta sterke følelser, men sett klare grenser for slag og annen fysisk aggressiv oppførsel.
  • Hjelp barnet å finne andre måter å uttrykke seg på.
  • Løft heller fram positive ting barnet gjør enn å gi mye oppmerksomhet til det negative.

Ikke bli sint selv

Mange av oss vil nok føle sinne når vi ser vårt eget barn slå et søsken eller et annet barn. Ofte er det også knyttet til skam: «Hva vil de andre foreldrene tenke?»

Det hjelper ikke barnet å se deg sint, tvert imot kan det forverre situasjonen. For å tenke klart er det nødvendig å få kontroll over dine egne følelser. Kanskje du trenger å gå bort noen sekunder og telle til ti først. Barnet kan oppleve dette som mindre avvisende enn om du også er sint og begynner å kjefte.

Du kan også berolige deg selv med at det er normalt at barn er aggressive – spesielt i de første årene. Mangelen på språk og kontroll på egne følelser gjør at de ofte dytter eller slår for å få «sagt» hva de ønsker.

Vent med å prate

Vi voksne føler ofte et sterkt behov for å forklare ting for barn. Men en rasende treåring vil ikke få med seg hva du sier. Tvert imot vil argumentasjon føre til en motreaksjon – «nei, det var han som begynte!». Sørg heller for at ingen blir skremt eller skadd ved å skille barna og roe den som slår.

Du kan anerkjenne barnets følelser og samtidig sette grenser for handlinger: «Jeg ser at du er sint, og det er greit. Men det er ikke lov å slå.»

Hvis barnet skal være mottakelig for å snakke om andre måter å uttrykke sinnet sitt på, må både barn og voksne være rolige. Det går an å snakke om det seinere på dagen når dere gjør noe hyggelig og humøret er bedre.

Men det er ikke nødvendig å snakke om alle konflikter. Som forelder gjelder det å velge sine kamper og ikke dvele for mye ved det som er negativt.

Forebygg ved å løfte det positive

Hvis du gir barnet masse oppmerksomhet når han gjør noe positivt og hyggelig mot andre, kan du forebygge situasjonene som fører til at han blir sint. Si ting som: «så fint at du lar lillebror være med på leken» eller «nå var du veldig god til å dele».

Det er lett å glemme at barn som er mye sinte også har andre sider. De får ofte mindre oppmerksomhet når de gjør noe positivt.

Vi foreldre kan skille person og handling. Det lille barnet er ikke et dårlig menneske, men det går an å lære barn forskjellen på gode og dårlige handlinger.

  • Ikke si «du er slem», men heller «jeg vil ikke at du gjør sånn».

Vil det gå over uansett?

De aller fleste barn vil gradvis bli mindre fysisk aggressive når de får bedre språklige og sosiale ferdigheter. De blir bedre til å forstå andres reaksjoner – og kan skjønne at det gjør vondt å bli slått.

Hvor viktig er det da at foreldre går inn og setter grenser for barna når de slår eller er aggressive på andre måter? Vil de ikke vokse det av seg uansett?

Riktig så enkelt er det ikke. For det første er det fare for at andre barn bli skadd eller skremt. For det andre risikerer et barn som slår og sparker å bli upopulær – noe som kan gå ut over selvbildet. Hvis hun blir holdt utenfor av de andre, kan det gjøre henne enda mer frustrert og aggressiv, og dermed enda mer upopulær.

Er det en bakenforliggende grunn?

Det kan være mange grunner til at barnet slår eller oppfører seg aggressivt på andre måter. Ingen kjenner barnet ditt bedre enn deg, og du kan prøve å forstå hva barnet egentlig forsøker å oppnå.

  • Har han et ønske om mer oppmerksomhet?
  • Er hun født med mer temperament enn andre?
  • Er det mangelfulle sosiale ferdigheter som gjør at han oftere havner i konflikter?
  • Har hun opplevd noe ubehagelig?
  • Føler han seg oversett eller misforstått av sine nærmeste?

Forstår vi grunnene til at et barn er aggressivt, er det lettere å hjelpe. I de aller fleste tilfeller kan foreldre hjelpe barnet å finne mer aksepterte måter å vise at de er sinte på – selv om det kan kreve tålmodighet og mange gjentakelser.

Når trenger vi hjelp utenfra?

Statistikken viser at omkring fire prosent av alle barn fortsetter den aggressive oppførselen utover småbarnsårene, og trenger hjelp med atferdsproblemer.

Barn i denne gruppa havner oftere i konflikter enn andre barn, og intensiteten på aggresjonen er sterkere.

Det kan være aktuelt å spørre om ekstern hjelp hvis

  • barnet viser sinnet på uakseptable måter – biter, spytter, kaster farlige gjenstander
  • du får klare signaler på at omgivelsene reagerer på barnets oppførsel
  • hvis intensiteten på aggresjonen er høy – det er forskjell på litt dulting og harde slag
  • barnehagen gir deg tilbakemelding på at barnet har en utfordring

Magefølelsen vil som oftest gi foreldre svar på om barnet har utfordringer ut over det normale. Hvis dere er bekymret, bør dere ikke gå for lenge med bekymringen. Det er mye lettere å snu negative sirkler tidlig.

Hvis dere får signaler på at andre er bekymret for barnet - eller dere er det selv, er det lurt å ta kontakt med barnehagen, helsesøster eller familievernkontoret. Det finnes mange gode veiledningstilbud for foreldre.

Barn og sinne (youtube.com)

Foreldreveileder/spesialpedagog, Inger Olaug Nordstad, svarer på innsendte spørsmål om grensesetting. I denne filmen snakker hun om barn og sinne.