En pappa som tenker tilbake på småbarnstiden foreslår denne «parvettregelen»:
«Gi frirom til den andre, til egenutfoldelse helt på egne premisser, utenfor parforholdet. Ikke som svik, men som sikkerhetsventil for å bevare gleden og romantikken. Livet med barn handler mye om plikt og ansvar. Vi skal være forsiktige så ikke vi drukner hverandre i kravene vi stiller. Vi skal gjøre mye sammen som foreldre og par, men vi skal også gi hverandre lov til bare å være oss selv.»
Å være på «nett»
I et parforhold er det befriende når ting fungerer, når ikke alt må forhandles om og når vi slipper misforståelser, stadige oppklaringer og småkrangling. Det er godt at samlivet går litt av seg selv. Med en ny livssituasjon trenger de fleste par å jobbe litt for å få dette til, slik at de kan føle at de er tilbake «på nett», og at kommunikasjonen fungerer godt.
I et parforhold med et lite barn er det mye uforutsett og vi må ganske enkelt improvisere og føle oss fram for å få livet sammen til å fungere godt. Det finnes ingen eksakt oppskrift, vi må selv finne en måte å få den nye familien til å fungere.
Tre grunnregler for godt samarbeid
Det er tre viktige grunnregler for godt samarbeid. For å skape noe sammen, krever det at vi
- 1. lytter til hverandre
- 2. spiller med den andre
- 3. er fleksible
1. Å lytte
Hva er det den andre forsøker å formidle? Vær positivt nysgjerrig og spør for å finne ut hva den andre mener. Forsøk å se på den andres innspill uten fordommer og forsøk å forstå partnerens hensikter. Prøv å fange det følelsesmessige innholdet i det den andre sier. Vis vilje til å utforske og lytt til den andre uten å tolke ut fra eget hode.
2. Å spille med
Ta imot den andres invitasjon, forslag, tanker, følelser og behov. Denne «regelen» er kanskje den viktigste i alle forhold - å spille med og ikke stenge av eller avvise den andre.
Å spille med kan også handle om å ta imot unnskyldningen dersom partneren har såret deg. Dette er en viktig reparasjonsmekanisme i forhold: viljen til å ta imot hverandres utstrakte hånd etter en krangel eller etter en dårlig periode i forholdet.
3. Å være fleksibel
«Du har rett. Jeg tok feil.» Vær villig til å endre planen din, oppfatningen din eller holdningen din. Anstreng deg for å forstå og ikke vær redd (eller for sta) til å forandre mening. Vær tålmodige og tål hverandres forsøk på å endre mening eller holdning.
Snakk for deg selv
«Du er bare opptatt av ungen, ikke av meg. Jeg er luft for deg. Du bryr deg ikke om jeg er her eller ikke. Du er lei av meg, bare innrøm det. Du trenger ikke meg til noe annet enn å skaffe penger. Du gjør akkurat det samme som moren din. Akkurat sånn behandler hun faren din.» (Smeller døren og går)
I dette eksempelet kan den ene partens følelse av å være utestengt være helt forståelig, men han oppnår det motsatte av det han ønsker. Han ønsker nærhet og forståelse – det er «underteksten» i hans utbrudd.
Han oppnår ikke forståelse ved å anklage, og i stedet for å være tydelig om sine egne sårede følelser tillegger han partneren negative hensikter: At partneren ikke er glad i ham, at hun bare ser på ham som et nødvendig onde og at hun er lei av ham.
Mange av oss har dessverre lett for å påpeke hva vi tror den andre synes, mener og føler. Vi tillegger den andre hensikter som den ikke har. Det er irriterende og provoserende. For å forebygge at kommunikasjonen låser seg, er det viktig å ikke være så rask til å tolke hva den andre mener.
Når vi er såret er det vanskelig å få fram budskapet uten å anklage. Det er mye lettere å nå fram hvis vi heller snakker ut fra egne følelser og opplevelser. Sannsynligvis ville kommunikasjonen mellom de to i eksempelet tatt en annen vending hvis han hadde greid å si:«Jeg ser at du smiler til barnet vårt. Det gjør meg glad, men samtidig litt trist fordi jeg gjerne vil at du skal smile til meg også.»
Bli kjent med hverandre «på nytt»
Når vi blir foreldre kommer vi nærmere hverandre, men det kan også skape usikkerhet fordi rollene våre blir helt nye. Vi kan oppleve den nye situasjonen så forskjellig og må på en måte bli kjent med hverandre på nytt.
Å tilbringe tid sammen, gjøre ting sammen, vise interesse for hverandres hverdag, tanker og følelser, handler om å bli bedre kjent med hverandre.
Det er også viktig å huske at behovet for tid for seg selv ikke forsvinner selv om vi får barn.