Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Samtaler med barn - veileder

Formålet med barnesamtalen er å legge til rette for at barn kan få informasjon og få uttrykke sine opplevelser, utfordringer, ønsker og behov til foreldrene i forbindelse med mekling.

  • Du kan enten ha en felles samtale med foreldre og barn eller snakke med barnet alene -og deretter videreformidler barnets budskap til foreldrene.
  • Det er meklerens oppgave å bidra til at foreldrene forstår og har fokus på barnet.

Mekleren må være lydhør for og forsøke å finne ut av hva det enkelte barn og den enkelte familie har behov for når de kommer til mekling. Andre formål med barnesamtalen:

Deltakelse

Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få mulighet til å uttale seg før foreldrene tar avgjørelser om personlige forhold for barnet. Dette er slått fast i barnekonvensjonen, artikkel 12 og barneloven, § 31. Hvor stor vekt barnets mening skal tillegges, avhenger av alder og modenhet. Mekleren skal bidra til at barnets meninger kommer frem og blir tatt hensyn til.

Informasjon

Barn trenger nok informasjon for å skape mening og en viss forutsigbarhet i egen livssituasjon. Når foreldre tar beslutninger på vegne av barna, er det viktig at barna får informasjon om hvordan hverdagen deres vil ​endre seg.

Du kan bistå foreldrene i vurderingen av hva som er nyttig for barna å vite noe om, og hvordan de kan snakke med barnet om det. For barnet kan psykoedukasjon ha stor verdi, altså det å høre hva som er normalt å føle og tenke når foreldrene er i brudd og konflikt, og hva barnet selv kan gjøre hvis det har det vanskelig.

Barnets perspektiv

Barnesamtalen kan gi viktig informasjon og gjøre deg som mekler bedre i stand til å veilede og mekle mellom foreldrene i etterkant. Det barna uttrykker at de opplever og har behov for, kan utgjøre et viktig korrektiv og en veiviser for foreldrene.

Utviklingsstøtte

Barnesamtalen kan ha en utviklingsstøttende funksjon ved at barnet får mulighet til å sette ord på sine opplevelser knyttet til foreldrenes brudd og konflikt. Det kan også ha stor betydning at du anerkjenner de reaksjonene og mestringsstrategiene barnet har.

Barn har et grunnleggende behov for å fortelle om det de er med på, og de henvender seg vanligvis til tilknytningspersonene sine for å få hjelp til å mestre og forstå egne opplevelser. Når foreldre er i brudd og/eller konflikt, kan noen barn oppleve

  • at foreldrene har nok med sitt eget
  • frykte at de vil bli skuffet, sinte

frykte at foreldrene vil bruke det barnet har sagt til å forsterke konflikten
Det kan være godt for barnet å snakke med en utenforstående som anerkjenner barnets fortelling. Dersom du vurderer at barnet kan trenge mer oppfølging, bør du ta opp dette med foreldrene.​

Den kontorfaglige innhenter personopplysninger om foreldrene og får da automatisk tilgang til informasjon om barnas alder i FAMO.

Dersom det er barn i familien over 6 år, er det viktig å opplyse om at de er invitert til å delta i meklingen. Dette kan gjøres uten å tidfeste om det er i første time eller senere.

Informasjon om muligheten for barnesamtale bør gis tidlig i telefonkontakten, før foreldrene blir stilt differensieringsspørsmålene. Her er forslag til formulering:

«Dere har barn over 6 år. Da vil jeg informere om at de er invitert til å delta i meklingen. Dere kan lese mer om det i innkallingsbrevet og på Bufdir sine hjemmesider.»

Hvis foreldrene spør om barna skal være med til første meklingstime, kan den kontorfaglige svare følgende:

“Hvis dere har et greit foreldresamarbeid, kan dere gjerne ha med barna til første meklingstime, så lenge dere er enig om det. Hvis dere har et utfordrende foreldresamarbeid, ønsker mekler å snakke med dere foreldre først, og så invitere barna med senere”.

Utfyllende informasjon
Den kontorfaglige må være forberedt på å svare på oppfølgingsspørsmål fra foreldrene. Dette er viktig informasjon som en del foreldre spør etter:

  • Familievernet har gode erfaringer med å inkludere barn i mekling og de fleste barn uttrykker at de satte pris på å få snakke med mekler
  • Det er ikke barna som bestemmer utfallet av mekling, men de har en lovfestet rett til å uttale seg før foreldrene lager avtalen.
  • Barnesamtalen handler om mer enn barns mening om bosted og samvær. Barnet gis også mulighet til å sette ord på og bli forstått på hvordan det opplever endringene i familien
  • Barn kan snakke med mekler alene, eller med foreldrene til stede. Mekler tilpasser samtalen til den enkelte familie.
  • Barn er ikke til stede når foreldresamarbeidsavtalen utformes.
  • Søsken under 6 eller over 16 kan delta hvis foreldrene ønsker det.

De kontorfaglig ansatte skal være godt orientert om formålet med barnesamtale i mekling​.

Mekler bør informere foreldrene om muligheten for å sette opp en ny samtale der barnet blir med.

Barneloven slår fast at barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne sine egne synspunkter, skal få informasjon og anledning til å si sin mening før det blir tatt en avgjørelse om personlige forhold som foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær.

Informer foreldre om dette når de kommer til mekling. I tillegg bør du informere om

  • formålet med barnesamtalen er og hvordan den gjennomføres
  • hvordan foreldrene kan snakke med og forberede barn på samtale med mekler. Legg vekt på at det er sentralt at barn "fristilles" av foreldrene, slik at de kan uttale seg om hva som er viktig for dem. Foreldrene bør trygge barnet i forkant på at de ønsker å lytte til, og ta på alvor, hva barnet selv mener​

Hvordan motivere foreldre til å ta med barnet?

Du kan si følgende til foreldrene:

  • Samtalen er en mulighet for barnet til å få sette ord på egne reaksjoner og tanker rundt foreldrenes brudd og/eller konflikt
  • Samtalen kan bidra til økt forståelse og innsikt både for barn og foreldre
  • At barnet deltar, kan gi viktig informasjon til foreldrene før de skal lage en foreldresamarbeidsavtale
  • Når barnet er med i meklingen, bidrar det til at barnets situasjon og behov får en sentral plass i meklingen.

Når skal barnet ikke bli med i samtalen?

Foreldrene kan ha gode begrunnelser for å ikke ta med barnet. Mekleren kan også ha faglige begrunnelser for at det ikke er hensiktsmessig at barnet deltar i meklingen. Barnet skal ikke inviteres med hvis

  • foreldrene ikke er enige om at barnet skal delta
  • barnet selv ikke ønsker å delta

barnet har utfordringer knyttet til kognitiv eller sosial fungering som gjør at en samtale med mekler kan bli en belastning eller til liten nytte for barnet​

Når meldeplikten er utløst

I noen saker med høyt konfliktnivå, vold, rusproblematikk og/eller alvorlig psykisk lidelse​ kan mekler vurdere at meldeplikten er utløst (eksternt nettsted), og at barnevernet og/eller Statens Barnehus bør snakke med barnet først.​

Vurder om det er hensiktsmessig at barnet blir invitert

Familien har hatt gode samtaler hjemme

Foreldrene har hatt gode samtaler med barna sine hjemme, der barna sagt hva de ønsker og har fått svar på det de lurer på

Foreldrene er ikke klare for å lytte til barnet

En eller begge foreldre ikke synes å være klar for å lytte til barnets perspektiv. Mekler kan vurdere at barnet ikke er fristilt til å ytre egne opplevelser og meninger, eller at barnet risikerer å få negative reaksjoner fra en eller begge foreldre. Dette trenger ikke utelukke en barnesamtale, men det kan være hensiktsmessig å bruke mer tid med foreldrene før barnet inviteres med

Saken skal videre til domstolen

Foreldrene er tydelige på at saken vil tas videre til domstolen.​ Fordi mekler ikke kan overlevere referat fra barnesamtalen, kan det være belastende for barnet å måtte uttale seg både til mekler og sakkyndig om det samme.

Forberedelse for mekleren

Når foreldre ikke har barn med til første time, kan du som mekler benytte anledningen til å få informasjon som kan ha betydning for gjennomføringen av barnesamtalen.

Forslag til spørsmål du kan stille:

  • Kan dere beskrive barnet og barnets situasjon for meg?
  • Er det noe jeg bør vite om og ta hensyn til når jeg skal snakke med barnet?
  • Si litt om deres hverdag som familie (rutiner, kulturell og/eller religiøs tilhørighet, tradisjoner etc.)
  • Hvordan snakker dere sammen når det skjer vanskelige ting i familien
  • Hva tenker dere om å snakke med søsken hver for seg eller sammen
  • Hva tenker dere barnet har mest behov for, en samtale med meg alene eller en samtale der dere som foreldre er til stede og lytter?
  • Hva tenker dere er viktige tema i samtale med barnet deres?
  • Har barnet sagt noe til dere om hva det ønsker og har behov for?
  • Har barnet andre viktige voksne som det snakker med om hvordan det har det?​

Du kan veilede foreldrene på hvordan de kan snakke med barna sine om bruddet og hvordan de kan håndtere barnas reaksjoner.

Gi en forklaring på bruddet

Barn trenger å få en forklaring som er tilpasset deres alder og modenhet. Foreldrene kan likevel ikke forvente at barnet aksepterer deres begrunnelse for å gå fra hverandre.

Barn kan ha ulike tanker rundt et brudd

  • Noen barn har allerede tenkt at foreldrene kan gå fra hverandre dersom det har vært mye krangling og konflikt i familien.
  • Noen barn er helt uforberedt på foreldrenes avgjørelse. Det kan være en større utfordring for foreldrene å begrunne bruddet dersom barnet er uforberedt.

Hvilken informasjon trenger barnet?

Du kan sammen med foreldrene drøfte hvilken informasjon barnet trenger, og hvilke ord de kan bruke. For eksempel:

"Mamma og pappa ikke er kjærester lenger."

"Vi passer ikke sammen lenger."

"Uenigheter og forskjeller mellom oss er blitt så vanskelig eller slitsomt å håndtere i hverdagen at vi tror familien som helhet vil få det bedre om vi bor hver for oss."

Det er viktig at foreldre snakker med barna om at det ikke er de som er årsak til bruddet, og at det er de voksne som ikke kan bo sammen mer. Hvis bruddet er noe foreldrene har tenkt nøye igjennom og brukt lang tid på å bestemme seg for, er det fint å kunne si det til barnet så det hører at det ikke er en enkel beslutning. Hvis foreldrene har oppsøkt hjelp og for eksempel forsøkt parterapi, kan det også være fint å formidle til barnet.​​​​

Når passer det å fortelle?

Tidspunktet for samtalen kan ha stor betydning for barnet. Foreldrene bør unngå å snakke med barnet like før leggetid, når foreldrene har det travelt, eller når familien er sultne eller slitne. Foreldrene må være forberedt på og ha tid til å gi trøst og svare på spørsmål.​

Gi søsken informasjon samtidig

Gi informasjon til søsken samtidig, slik at ingen lurer på hvorfor de fikk vite det sist eller først, eller om noen har fått mer informasjon enn andre. Søsken kan være en støtte for hverandre under samtalen og i etterkant.Fortell om bruddet også til små barn, selv om de ikke forstår alt. De får med seg at det er noe viktig som skjer i familien.

Individuell oppfølging

I etterkant av samtalen bør foreldrene være oppmerksomme på at søsken kan ha ulike behov for oppfølging. Noen trenger flere samtaler der de får sagt ting de ikke ønsker å dele med andre. Særlig eldre søsken kan komme til å holde tilbake reaksjoner, spørsmål og synspunkt som de ikke vil at yngre søsken skal få med seg. Foreldre bør derfor være innstilt på å følge opp barna ut fra det behovet til det enkelte barn.

Barns reaksjoner på brudd

Snakk med foreldre om ulike måter barn kan reagere på, og hvordan de kan vise aksept og forståelse for barnets reaksjoner. ​

​​Barn reagerer ulikt

  • Enkelte barn vil kanskje ikke på skolen og sover og spiser dårlig. På skolen kan de være mer ukonsentrert eller urolige.
  • Noen barn blir mer innesluttet, trekker seg unna og bruker mer tid på skjerm.
  • Andre igjen søker ut og vil heller være hos venner.
  • Noen barn blir ekstra pliktoppfyllende og selvstendige for ikke å bidra til mer belastning for foreldrene. Det er helt normalt at følelsene svinger, og at barn går inn og ut av de vanskelige følelsene.
  • I noen tilfeller reagerer ikke barn med negative følelser når foreldrene skiller lag. Foreldrene kan da tenke at barnet legger lokk på de negative følelsene sine, men det er ikke alltid tilfelle. Hvis det har vært mye krangling, taushet eller dårlig stemning, vil noen barn oppleve bruddet som en lettelse. De kan tenke at det er en bedre løsning for alle at foreldrene skiller lag.

Barna trenger aksept for ulike reaksjoner

Det er viktig at foreldre viser aksept og forståelse for barns ulike reaksjoner og gir dem noe tid før en forventer det samme av barnet som før bruddet. Det betyr ikke at alt er tillatt. Foreldrene kan ha nytte av veiledning på hvordan de kan anerkjenne barnets følelser og strategier, samtidig som de holder fast på noen rutiner, forventinger og grenser for barnet. Dette kan være krevende når foreldrene selv kan være preget av dårlig samvittighet, bekymringer, sorg og sinne.​

Det kan være krevende for foreldrene å ta inn over seg barnets reaksjoner, fordi det vekker dårlig samvittighet eller at de har nok med sine egne reaksjoner. Barn kan av den grunn komme til å skjule eller bagatellisere følelsene sine for foreldrene. Foreldrene bør oppmuntre barnet til å sette ord på det de tenker og føler. ​

Håndteringen av bruddet er det viktigste

For de fleste barn går de sterkeste reaksjonene over når det har gått en tid. Foreldrene må likevel være forberedt på at barn kan sørge i lang tid over et brudd. Samtidig skal en ikke glemme at det er normalt at barn svinger i humøret og har sterke følelsesuttrykk, og de påvirkes også av mye annet som skjer rundt dem. ​

Noen foreldre bekymrer seg for at bruddet vil skade barnas utvikling og føre til psykiske lidelser. Du kan vise til at det viktigste foreldrene kan gjøre når bruddet er et faktum, er å sørge for godt samarbeid og fravær av alvorlige, langvarige konflikter. Brudd mellom foreldre i seg selv kan være en krise for barnet, men måten foreldrene håndterer bruddet på og tiden etterpå har størst betydning for hvordan barnet får det på sikt.

Foreldrene bør være oppmerksomme på om barnet kan trenge noe tilrettelegging eller støttesamtaler, for eksempel fra kontaktlærer, helsesøster eller familievernkontoret. Det kan være aktuelt hvis reaksjonene er sterke eller langvarige, eller hvis mestringsstrategiene de har skaper problemer for dem. Barn bør for eksempel ikke la være å gå på skolen eller trekke seg unna venner og fritidsaktiviteter for lenge. ​

Før samtalen bør du ha en plan for hvordan den skal gjennomføres. Du må også være lydhør og åpen for tilpasninger for hver enkelt familie.

Barnet skal få mulighet til å uttale seg om sine synspunkter

Meklerens oppgave er å legge til rette for at foreldrene forstår barna sine og ivaretar behovene de har. Før foreldrene tar beslutning om fast bosted og samvær, skal barnet ha fått mulighet til å uttale seg om sine synspunkter. Når barn er med til mekling, kan dette skje på flere måter:

  • Barnet kan snakke alene med deg, og dere blir enig om hva du skal si til foreldrene i etterkant.
  • Barnet kan snakke alene med deg først, før dere sammen formidler til foreldrene hva dere har snakket om.
  • Barnet kan snakke med deg mens foreldrene er til stede i lytterposisjon.
  • Barn og foreldre kan være i en dialogisk samtale som du leder.​​​

Valg av samtalefor​m​​

Gjør en vurdering sammen med foreldrene om hvilken samtaleform som er mest hensiktsmessig for barnet. Avklar dette før barnet blir med til samtalen. I de tilfellene barnet er med til første time, bør du på forhånd ha en plan for hvordan du skal gjennomføre samtalen. Følgende forhold kan være av betydning for hvilken samtaleform dere velger:

  • Hva ser foreldrene som mest hensiktsmessig for barnet sitt?
  • Hvilke forventninger og ønsker uttrykker barnet før eller i samtalen
  • Alder og modenhet på barnet. Yngre barn kan være utrygge på å snakke med fremmede alene og ønske å ha foreldrene til stede. Eldre barn som synes det er uproblematisk å være åpne om hva de mener, kan også ønske å ha foreldrene til stede.

​Når bør du snakke med barnet alene?

Observasjoner eller opplysninger om følgende forhold taler for å snakke med barn alene:

  • ​Høyt konfliktnivå og/eller mistanke om vold eller rus
  • Barn som ikke blir skjermet for foreldres konflikt
  • Barn som av hensyn til foreldre ikke tør eller vil si det de mener direkte til foreldre
  • Foreldre som har lett for å snakke mye slik at barnet i liten grad slipper til

Fordeler med å ha samtale med barnet alene

Barn uttrykker følelser som de ellers holder skjult

Barn påvirkes av foreldrenes aksept uavhengig av om de er til stede eller ikke. Samtidig er noen barn trygge på å snakket åpent når de ikke trenger ta hensyn til foreldrenes umiddelbare reaksjoner. De kan gi uttrykk for skuffelse, sinne, sorg og bekymringer som de ellers holder skjult for foreldrene for ikke å gi dem dårlig samvittighet.

Barnet kan fortelle om problematiske forhold

Barn kan fortelle om problematiske forhold i hjemmet som kan ha stor betydning for hvilken bosteds- og samværsløsning som egner seg. Det kan være rusbruk, vold, krangling, kjefting, psykiske problemer hos foreldrene eller at de overlates mye til seg selv. Det er grunn til å tro at mange barn ikke vil fortelle om dette med foreldrene til stede.

Full oppmerksomhet

Alenesamtale kan gjøre det enklere å gi barnet full oppmerksomhet og kan skape mer rom for å utforske barnets egne opplevelser. Mange barn uttrykker at det er godt å få en samtale alene med mekler.

God forberedelse til samtale med foreldre

Samtalen med barnet alene kan være en god forberedelse til en samtale mellom foreldre og barn. Du kan drøfte med barnet hva som er viktig å fortelle foreldrene og hvordan det kan formidles. Barnet kan velge om det ønsker å si det selv, eller om det ønsker at du skal være dets talsperson.

Fordeler ved å ha samtale med foreldre og barn sammen

  • Foreldre kan ha nytte av å høre hvordan du kommuniserer med barnet.
  • Du kan legge til rette for en dialogisk samtale mellom foreldre og barn, og samtalen kan fortsette etter meklingen.
  • Det som blir sagt, er åpent for alle og gir færre dilemmaer rundt hva som skal formidles videre.

Trygt med foreldre til stede

Foreldres tilstedeværelse kan gi en direkte tillatelse til barnets fortelling. Barn vil ofte sjekke med foreldrene hva som er greit at det setter ord på. Foreldrenes kroppsspråk og kommentarer underveis kan oppmuntre og trygge barnet på å at det har tillatelse til å gå videre.

Mulighet til å uttrykke seg direkte

Barn får anledning til å uttrykke seg direkte overfor foreldrene sine om det som er viktig for dem og slik berøre foreldrene sterkere enn om mekler formidler hva barnet har sagt. Det er en forutsetning at foreldre klarer å innta en lyttende posisjon der barnet er hovedperson i samtalen.

Unngår meklers fortolkning av barnets uttrykk

For å forstå barnets uttalelser er det vel så viktig hvordan noe blir sagt, som hva som blir sagt. Det kan være vanskelig for mekleren å videreformidle kroppsspråk, blikk, tonefall og hvor tydelig og klar barnet var i sine uttalelser. Ved at foreldre er med i rommet unngår man meklers fortolkninger av barnets uttrykk i samtalen.

Få umiddelbar respons

For barnet kan det ha betydning å høre og se foreldrenes umiddelbare respons. Det kan gi en opplevelse av innflytelse over egen livssituasjon.

Innblikk i foreldrenes kommunikasjon med barnet

Fellessamtale gir et innblikk i foreldrenes kommunikasjon med barnet, noe som kan være utgangspunkt for videre veiledning av foreldrene. Dersom foreldre krenker barnet eller hverandre, skal du sette en stopper for eller påpeke dette og på den måten vise for både foreldre og barn hva som ikke er akseptabelt. ​

Hva anses som vanlige og foretrukne løsninger i ulike kulturer?

Kulturell tilhørighet kan ha betydning for hva foreldrene anser som vanlige og foretrukne løsninger etter et samlivsbrudd, og i hvor stor grad bruddet oppleves som skambelagt og tabu. På samme måte er barn preget av kulturelle oppfatninger om hva som er normalt og akseptabelt. Derfor bør du som mekler være opptatt av og sensitiv for kulturell og religiøs tilhørighet i møte med foreldre og barn.

Barn og foreldre kan ha ulike kulturelle oppfatninger

Det er viktig å huske på at barn kan være flerkulturelle og ha andre kulturelle oppfatninger enn foreldrene sine. Det kan også være forskjeller på familier innenfor en og samme kultur. Å kjenne til familiens nasjonalitet, religion og etnisitet kan være nyttig, men er ikke tilstrekkelig for å vite hvilke normer og verdier som gjelder i den enkelte familie.​

Vær nysgjerrig

Det er viktig å vise nysgjerrighet og interesse for hvilke normer, verdier og tradisjoner som er viktig for den enkelte familie, hver av foreldrene og for barna. Særlig kan kulturelle oppfatninger om barns medbestemmelse og konflikt- og følelseshåndtering samt familiens tradisjoner være nyttig å vie oppmerksomhet.

Liten tradisjon for å spørre om religiøs og kulturell tilhørighet

I Norge er det i liten grad tradisjon for å spørre om religiøs og kulturell tilhørighet, da det ofte oppfattes som en privatsak. For å forstå barnet og barnets uttalelser er det imidlertid en fordel å ha kjennskap til den konteksten barnet lever i. Det kan også være til hjelp for å få en god dialog med foreldrene.

Meklingsordningen - et fremmed konsept?

I noen tilfeller kan det være behov for at du gir mer utdypende informasjon om grunnleggende holdninger og lovbestemmelser i det norske samfunnet, som for eksempel om barns med- og selvbestemmelsesrett. For noen kan det være fremmed at staten gjennom meklingsordningen spiller en aktiv rolle ved samlivsbrudd. Dette er et konsept som det kan være behov for å snakke om.

Tips 1

  • Spør foreldre om det er noe du som mekler bør vite om deres kulturelle eller religiøse tilknytning for å kunne forstå og møte barnet best mulig.
  • Snakk med barnet og foreldrene om hvilke tradisjoner deres familie har som de ønsker å videreføre.
  • Snakk med barnet og foreldrene om hva som er vanlig i deres familie/slekt når det gjelder skilsmisse/brudd.
  • Snakk med foreldrene om hvordan nettverket rundt familien kan forventes å reagere på bruddet, dersom dette er relevant. Det kan for eksempel være aktuelt hvis familien tilhører et religiøst felleskap.​

Barns medbestemmelse

Foreldrenes oppdragerstil og syn på barn har betydning for i hvilken grad de viser interesse for og legger vekt på barnets synspunkt. I mange familier er det vanlig med forklaringer, diskusjoner og forhandlinger i samspillet mellom foreldre og barn.

Det er både lovfestet og en alminnelig oppfatning i Norge at barn både skal ses og høres, inkluderes i beslutninger, og at de har unike behov som skal tas hensyn til. Samtidig er det stor variasjon i foreldres oppfatning av hvor mye og på hvilken måte barn skal ha innflytelse i familiens hverdag. Hvis foreldrene har ulik oppdragerstil og syn på barns medbestemmelse, kan dette føre til stor konflikt og ulik praksis i de to hjemmene.

Fra barnehage og skole er barn gjerne vant til at deres meninger blir tillagt vekt. Mange barn kan argumentere mot og stille spørsmål ved foreldrenes beslutninger og forventer å få forklaringer og begrunnelser. Foreldrene utfordres dermed på hva de skal svare barna, særlig hvis de ikke er enige.​

Tips 2

  • Gjør det til et tema i samtalen hvilken oppdragerstil foreldrene har. Hvis det er stor forskjell mellom foreldrene, kan det være nødvendig å bruke tid på hva de kan enes om av regler og rutiner i de to hjemmene.
  • Hvis foreldrene har ulik holdning til hvilken vekt barnets synspunkter skal tillegges, kan det bli et viktig tema i meklingen før en avtale inngås.
  • Bruk tid på hva foreldrene kan svare på barnas spørsmål, og hvordan de kan begrunne de valgene de tar om bosted og samvær.
  • Ved stor uenighet og ulik praksis mellom foreldre kan de oppfordres til å ta imot foreldreveiledning på familievernkontoret, helsestasjon eller lignende.​​

Konflikt- og følelseshåndtering

Det kan være nyttig å få tak i hvor eksponert barna er for foreldrenes følelser og konflikter. I noen familier diskuteres det høylytt, og barna får med seg det meste som skjer mellom foreldrene. Andre familier kan være preget av at vanskeligheter forties og legges lokk på. Begge deler kan være belastende for barnet.

Tips 3

  • Ta opp med foreldrene hvordan de uttrykker og håndterer egne følelser og uenigheter når de er sammen med barna.
  • Vær oppmerksom på det barnet forteller om hvordan vanskelige tema håndteres i familien. Snakk med barnet om dette er noe som kan bringes videre til foreldrene.
  • Foreldre som i liten grad skjermer barna, kan trenge psykoedukasjon og veiledning som gjør dem mer bevisst på den voksnes ansvar og viktigheten av å regulere egne følelsesuttrykk.
  • Foreldre som i liten grad snakker med barn om det som skjer, kan trenge veiledning på hvordan de kan åpne opp for samtale rundt det som skjer i familien. ​

Forbered barnesamtalen

La foreldrene gi tillatelse

I begynnelsen av samtalen, er det nyttig om foreldrene kan formidle at barnet har tillatelse til å snakke fritt ut fra eget ståsted, og at barnets perspektiv er viktig for dem.​ Dette kommer ofte frem hvis mekler spør "kan dere si noe om hvorfor dere har valgt å ta med barnet til mekling?"

Barnet må forstå hvorfor han skal snakke med deg

Skal et barn kunne fortelle og uttrykke seg, trenger det også informasjon om formålet med samtalen og hvordan den skal foregå. Dette skjer best gjennom dialog og informasjonsutveksling, der barnet kan si noe om hva det har fått vite av foreldrene før meklingen, og kan stille spørsmål hvis det lurer på noe.

Vis at du er en trygg mekler

I starten av samtalen er det viktig at du kan formidle ro og trygghet i rollen som mekler og vise interesse og åpenhet for barnet.

Tips til hvordan du kan innlede barnesamtalen

Hvorfor har foreldrene valgt å ta med barnet?

Spør foreldrene, med barnet til stede, om de kan si noe om hvorfor de har valgt å ta barnet med til samtale. Foreldre vil da ofte svare noe som gir barnet relasjonell tillatelse til å snakke.

  • Gjør det tydelig for barnet hva som er formålet med samtalen​, hvor lenge dere skal snakke og hva som vil skje i etterkant.
  • Få frem at det er viktig og fint at barnet er med til meklingen.

Opplys om barnets rett til å uttale seg

Opplys om barns lovbestemte rett til å uttale seg. Opplys også om barnets rett til å ikke uttale seg, og at det er helt greit å svare "vet ikke" eller "det har jeg ingen mening om". Det er viktig at barnet vet at retten til å uttale seg ikke er det samme som retten til å bestemme.

Unngå å snakke mye om andre temaer

Unngå å snakke for mye innledningsvis om andre temaer, da det kan gjøre barnet forvirret og usikker på hva samtalen skal handle om. Barn kan også få en opplevelse av at mekleren kvier seg for å gå inn på de vanskeligere temaene.

Fortell barnet hva du allerede vet

Fortell barnet det du allerede vet om dets situasjon. Du kan for eksempel si:

"Du er her fordi foreldrene dine ikke skal bo sammen lengre, og da må de lage en avtale om når du skal være hos hver av dem."

Bli enige om hva foreldrene skal få vite

Hvis du skal snakke med barnet uten foreldrene til stede, må det komme frem at du og barnet skal bli enige om hva som skal formidles til foreldrene etterpå. Jo eldre barnet er, dess mer har det selv råderett over hva som skal formidles videre til foreldrene. Du kan for eksempel si:

"På slutten av samtalen vår, skal vi avtale hva vi skal fortelle mamma og pappa. Det er du som bestemmer hva de skal få vite. Hvis det er ting du forteller som jeg tenker er viktig at foreldrene dine vet om for å kunne ta vare på deg, så vil jeg fortelle dem det, men da blir vi to enige om hvordan jeg kan gjøre det. Og hvis jeg blir veldig bekymra for hvordan du har det, kan det være jeg må snakke med noen andre voksne om det."​

Ikke lov mer enn du kan holde

Ikke lov barnet mer enn du kan holde. Du bør for eksempel ikke fortelle at du skal si ifra til barnet før du går videre med opplysninger. Du kan komme i en situasjon der du må melde bekymring til barnevernet eller gi opplysninger hvis barnevernet ber om det - uten at du har mulighet til å informere barnet om dette i forkant.

Generelle råd

  • Ha skrive- og tegnesaker tilgjengelig i samtalerommet. For noen barn er det lettere å snakke når de kan holde på med noe samtidig. Barn kan også få uttrykt mye gjennom tegning.
  • Sjekk ut hva barn legger i de begrepene de bruker og utforsk hva barnet mener med det de sier.
  • Prøv å få tak i hva barnet føler, lurer på, er opptatt av eller bekymret for, fremfor å få det til å komme med forslag til løsninger. Barns reaksjoner og spørsmål rundt hva som vil skje fremover, kan være minst like viktig å få frem som hva de mener om bosted og samvær.
  • Prøv å få tak i hva barnet er fornøyd med, og hva det eventuelt ønsker endring på.
  • Unngå å sette barnet i en lojalitetskonflikt ved å sette foreldrenes perspektiv opp mot hverandre. Du bør for eksempel ikke si "mamma vil at du skal bo mest hos henne, og pappa vil at du skal bo like mye hos begge. Hva vil du helst?"
  • La barnet få tid til å tenke seg om. De kan trenge tid på å finne de rette ordene.
  • Barn sier ikke nødvendigvis ifra hvis de ikke vil svare. De skifter heller tema, blir urolige eller svarer «vet ikke». Presiser da at barnet ikke trenger å svare hvis det ikke ønsker det.
  • Hvis barnet ikke vil si så mye, bør du skifte fokus over på å bruke samtalen til informasjon og normalisering.
  • Hvis du snakker med barnet alene, noter da ned det barnet sier så ordrett som mulig. Ofte kan måten barnet ordlegger seg på, ha betydning for foreldrene. ​

Lytt til barnet

Å lytte så barn vil snakke betyr å lytte aktivt og oppmerksomt. Det er mer enn bare å høre ordene. Du lytter også til barnets intensjoner og følelser. Det handler om å ha en åpen, ikke-dømmende og avventende holdning samtidig som vi med blikk, kroppsspråk og oppmerksomhet signaliserer til barnet at vi er interessert i hva det har å komme med. Er vi for raske med egne vurderinger, løsninger og råd, risikerer vi at barnet lukker seg for videre dialog.

Like viktig som å lytte så barn vil snakke, er det å kunne snakke så barn vil lytte. Barn har behov for at voksne tilfører dialogen noe nytt i form av prøvende beskrivelser og betraktninger som barnet kan kjenne seg igjen i. Det vil bidra til å holde på oppmerksomheten og interessen deres, og stimulere til videre refleksjon og dialog. Når vi setter ord på mulige tanker, følelser og opplevelser barnet kan ha, kan det gi barnet en opplevelse av å være forstått og akseptert.

Når du "tankeleser" barnets følelser, kan du selvsagt også komme til å ta feil. Det er derfor viktig at du formidler at barnet kan korrigere eller avkrefte gjetningene dine. Tankelesende beskrivelser må alltid ha en undrende og spørrende karakter sånn at barnet inviteres til å kjenne etter om det stemmer helt, delvis eller ikke i det hele tatt. I en atmosfære av tillit og åpenhet vil barn av seg selv justere og nyansere på dine hypoteser.

Slik kan du få til en god samtale

Ha en undrende holdning til det barnet forteller. Barn lar seg lett lede i den retningen de tror mekleren ønsker.

Lytt til barnet

Å lytte så barn vil snakke betyr å lytte aktivt og oppmerksomt. Det er mer enn bare å høre ordene. Du lytter også til barnets intensjoner og følelser. Det handler om å ha en åpen, ikke-dømmende og avventende holdning samtidig som vi med blikk, kroppsspråk og oppmerksomhet signaliserer til barnet at vi er interessert i hva det har å komme med. Er vi for raske med egne vurderinger, løsninger og råd, risikerer vi at barnet lukker seg for videre dialog.

Like viktig som å lytte så barn vil snakke, er det å kunne snakke så barn vil lytte. Barn har behov for at voksne tilfører dialogen noe nytt i form av prøvende beskrivelser og betraktninger som barnet kan kjenne seg igjen i. Det vil bidra til å holde på oppmerksomheten og interessen deres, og stimulere til videre refleksjon og dialog. Når vi setter ord på mulige tanker, følelser og opplevelser barnet kan ha, kan det gi barnet en opplevelse av å være forstått og akseptert.

Når du "tankeleser" barnets følelser, kan du selvsagt også komme til å ta feil. Det er derfor viktig at du formidler at barnet kan korrigere eller avkrefte gjetningene dine. Tankelesende beskrivelser må alltid ha en undrende og spørrende karakter sånn at barnet inviteres til å kjenne etter om det stemmer helt, delvis eller ikke i det hele tatt. I en atmosfære av tillit og åpenhet vil barn av seg selv justere og nyansere på dine hypoteser.

Slik kan du få til en god samtale

Ha en undrende holdning til det barnet forteller. Barn lar seg lett lede i den retningen de tror mekleren ønsker.

Eksempel spørsmål 1

Det er ikke alltid så lett å vite hva en skal si og mene når foreldre går fra hverandre. Skal vi prøve å sammen finne litt ut av hva som er viktig for deg nå?

Jeg lurer på om du vil si noe om hva du er opptatt av nå som foreldrene dine ikke skal bo sammen lengre.

Har du noen gode råd til foreldrene dine?

Når du forteller nå, forstår jeg mer av hvordan det er å være deg

Det vil jeg gjerne høre mer om.

Du sa noe om at ... (gjengi noe barnet har sagt) ...fortell gjerne mer om det.

Du har hatt det sånn en stund at du har bodd mest hos mamma, og annenhver langhelg hos pappa. Vil du si noe om hvordan du syns det har vært for deg?

Hvis noe skulle blitt annerledes enn det er nå, hva kunne du ønsket endringer på?

Så for deg er det viktig at ...? (La barnet selv fullføre den setningen)

Gjør det enklere for barnet å forstå

  • Bruk korte setninger og et språk som er tilpasset barnets alder.
  • Vær konkret, og unngå abstrakte begreper
  • Unngå å stille for mange spørsmål eller intervjue barnet. Unngå ja- og nei-spørsmål. Når barn ikke vet hva de skal svare på direkte spørsmål, kan de prøve å svare det de tror vi forventer av dem. Være undrende og inviter til fortelling og refleksjon, ikke eksakte svar.
  • Responder, kommenter og vær nysgjerrig på det barnet sier. Når barnet forstår at du lytter aktivt og med en ikke-dømmende holdning​, vil de ofte følge opp med å fortelle mer.
  • Unngå å stille samme spørsmål flere ganger, da det kan oppfattes av barnet som at det ikke har svart riktig eller godt nok
  • Forsøk å speile eller gjenta det du oppfatter at barnet sier noe om. Hvis du treffer, kan barnet oppleve seg forstått og samtidig få utvidet sin egen forståelse av seg selv. Når din tolkning presenteres som en prøvende beskrivelse, vil barnet kunne nyansere og utvide med å fortelle mer.

Gi barnet mot til å uttrykke følelser

Ta gjerne utgangspunkt i noe du vet at andre barn kan tenke og føle når foreldre er i brudd eller konflikt. Gjenkjennelse og å bli gjort oppmerksom på at en ikke er alene om å tenke og føle som det gjør, kan gi barnet mot til å uttrykke egne følelser.

Eksempel spørsmål 2

Noen barn misliker å være sendebud mellom foreldrene, mens andre syns det går greit. Hva tenker du om det?

Noen barn jeg snakker med, synes det er vanskelig når foreldrene får ny kjæreste. Andre syns det er helt greit. Hvordan er det for deg?

Noen barn som kommer til mekling, kan være litt redde for at foreldrene skal bli lei seg når de får høre hva barnet har sagt. Andre tenker at det tåler foreldrene helt fint. Hvordan er det for deg?

Jeg har snakket med andre barn som trodde at det var deres feil at foreldrene kranglet så mye. Det har ikke vært lett for dem å gå rundt og tro det.

Uavhengig av barnets alder og hvordan barnet fremstår​​​ har meklerens inntoning til barnet avgjørende betydning for barnets evne til å formidle seg. Når barn er med til første meklingstime, kan du tilpasse samtalen ut ifra alderen på barnet og hvordan det fremstår i starten og underveis i samtalen. Når du har møtt foreldrene på forhånd, kan du be dem beskrive barnet slik at du er litt forberedt.​

Tilpass samtalen ut fra det inntrykket du får av

  • ​hvor modent barnet er i språk og evne til å uttrykke seg
  • hvor mye erfaring barnet har med å uttrykke seg om det de mener
  • hvordan det fremstår i samtalen (stille, urolig, beskjeden, pratsom, ukonsentrert ...)
  • hvor komfortabel barnet er med å snakke om personlige forhold

Hvordan tilpasse samtalen til barns alder

Det er naturligvis mer enn barnets alder som har betydning for hvilket utviklingsnivå det er på og hvilke behov for tilrettelegging barnet har i samtalen. Vi vil likevel vise til noen typiske trekk for ulike aldersgrupper og komme med råd til hva du særlig bør være oppmerksom på. Det er ikke noe skarpt skille mellom de tre aldersinndelingene. For eksempel vil det for noen barn mellom 9 og 12 fortsatt være gjeldende det som står beskrevet under 6-8, mens det for andre vil være noe som er sammenfallende med det som beskrives for 13-16 år. ​

Uavhengig av barnets alder bør du ikke la barn sitte for lenge og vente på venterommet. Vær klar når de kommer.

Barn 0-6 år

Kjennetegn for barn i denne alderen:

  • er "​her og nå-orientert"
  • kan ha vanskelig for å forestille seg noe de ikke har opplevd ennå
  • kan i liten grad begrunne meningene sine
  • kan ha vansker med å tenke langsiktig og se sannsynlige konsekvenser
  • tar i liten grad hensyn til hva som er praktisk gjennomførbart
  • er som regel påvirket av hva andre mener, både foreldre og eldre søsken
  • tar ofte ansvar og tenker at de kan hindre at ting skjer, eller at de er årsak til at ting skjer
  • har kortere oppmerksomhetsspenn og kan fort bli utålmodige, lei og ukonsentrerte
    kan være usikker på å snakke med deg alene, og de kan ønske å ha
  • foreldrene med i samtalen

Barns utviklingsspørsmål i denne alderen

I denne perioden blir moral mer sentralt i barnets tenkning. Barnet er gjerne opptatt av hva som er rett og galt, rettferdig og urettferdig, godt og vondt. Det kan derfor være opptatt av at det må være rettferdig og lik fordeling av tid hos begge foreldrene, at ikke den ene får seg ny kjæreste og den andre er alene osv. Barnet kan også kjenne på skyld, skam, flauhet og frustrasjon hvis noe avviker fra idealer, regler og det som er «vanlig». Dette får igjen betydning for barnets atferd og hvordan det har det med seg selv og familien sin.

Hva kan du gjøre?

  • Jo yngre barn er, jo kortere tid klarer de å ha fokus på samtalen. Vær oppmerksom på tegn til at de blir slitne, urolige og ukonsentrert. Tillat at barnet tar noen pauser fra temaet og skifter fokus. Etter en liten stund leder du barnet tilbake til tema for samtalen. Avslutt møtet når barnet ber om det eller gir signaler om at det er lei.
  • Tilpass deg barnets språklige nivå og bruk gjerne samme ord som barnet bruker.
  • La barnet være i bevegelse og gi mulighet til å gjøre noe annet enn å snakke. Bruk av flippover, tegneark, plastilin, steiner, figurer o.l. gir barnet flere måter å uttrykke seg på. Det gir også barnet mulighet til å ta nødvendige avbrekk fra tema i meklingen. Se mer om dette "Hvordan tilpasse meklingen slik at barn kan uttrykke seg på ulike måter".
  • Bruk gjerne bilder som utgangspunkt for samtalen, for eksempel følelseskort eller boka «Even og skilsmissen».
  • Fortell om hvordan andre barn kan ha det kan hjelpe barnet å formidle seg. Da kan de korrigere dersom du sier noe som ikke stemmer for dem.
  • Blir barnet tydelig utilpass hver gang du snakker om det meklingen handler om, skal du respektere disse signalene og i stedet gå over til normalisering, informasjon og avrunding av samtalen. Mekler skal hjelpe barnet med å gå inn i det som er vanskelig, men barnet skal ikke føle seg presset til å fortelle mer enn det er klar for. Dette kan være en krevende balansegang.​
  • Anerkjenn at rettferdighet kan være viktig for barnet. Hvis foreldrene velger noe som bryter med barnets rettferdighetssans, kan det trenge forklaringer og forsikringer fra foreldrene for å kunne slå seg til ro med at det blir slik.
  • Vær oppmerksom på signaler om at barnet kjenner på skyld og skam fordi foreldrene skiller seg, krangler, har dårlig økonomi osv. Slike signaler er det viktig å formidle til foreldrene. De bør være tydelige overfor barnet om at problemene er deres ansvar og ikke er noe barnet skal behøve å kjenne skyld for. ​

Barn 9-12 år

Kjennetegn for barn i denne alderen:

  • er i mindre grad opptatt av å være sammen med foreldrene, og mer opptatt av venner og fritidsinteresser. Dette kan være annerledes i en periode der foreldrene er i brudd.
  • kan være opptatt av skyld og ansvar. De kan ofte selv ta uforholdsmessig stor del av ansvaret for at foreldrene gikk fra hverandre, er i konflikt eller ikke har det bra.
  • er i stand til å tenke hypotetisk og kan derfor forestille seg alternative muligheter og hva som ville vært ideelt. ​

Barns utviklingsspørsmål i denne alderen

Fordi barnet i økende grad kan tenke hypotetisk og forestille seg ideelle alternativer, kan det også streve med hvorfor virkeligheten ikke er som den kunne vært. "Andre foreldre får jo til å snakke ordentlig sammen, hvorfor gjør ikke mine foreldre det?" Barnet kan kjenne på sinne og skuffelse for at foreldrene ikke velger annerledes enn de gjør, f.eks. velger å holde sammen eller bo nærmere hverandre. At barnets liv ikke er slik det kunne vært, kan føre til tanker om at det er deres egen skyld og at de ikke fortjener bedre. ​

Hva kan du gjøre?

  • Anerkjenn betydningen av barnets venner, øvrige familie, fritidsinteresser og skole.
  • Anerkjenn barnets skuffelse og sinne som normale og forståelige reaksjoner.
  • Inviter barnet til å fortelle om hvordan det ønsker at situasjonen kunne vært. Anerkjenn at det kan være sårt og vanskelig å akseptere at ikke alt blir slik en kunne ønske.
  • Vær oppmerksom på barnets ansvars- og skyldfølelse. Ikke argumenter imot barnets opplevelse. Utforsk heller sammen med barnet hvorfor det føler dette ansvaret, hvem andre som også har ansvar, og hvem som har mest ansvar.​

Barn 13-16 år

Kjennetegn for barn i denne alderen:

  • er ofte gjennomtenkt og reflektert i uttalelsene sine
  • er opptatt av å finne ut hvem de er, atskilt fra andre
  • er selvbevisste og lurer på hvordan andre oppfatter dem
  • kan være uttalt kritiske til foreldres valg og væremåte, og de kan ta sterkt avstand fra den ene eller begge foreldrene på grunn av brudd, utroskap eller konflikt
  • kan streve med å akseptere realitetene, noe som gjør at det som er opplagt, fornuftig og selvfølgelig for de voksne, kan oppfattes helt annerledes for barnet
  • har behov for å bli sett på som selvstendige, samtidig som de fortsatt
  • har behov for omsorg og støtte
  • har ferdigheter til å reflektere over egne og andres følelser og handlinger
  • legger stor vekt på venner, fritidsaktiviteter og hobbyer
  • er opptatt av at løsninger skal være praktiske og enkle for dem, for eksempel at de skal slippe å pakke med seg ting mellom foreldrene eller måtte ta buss til skolen


Barns utviklingsspørsmål i denne alderen

Tenåringer er i økende grad selvbevisste og opptatt av hvordan andre oppfatter dem. De kan derfor knytte skilsmissen eller foreldrenes konflikt til egen identitet og selvbilde. Tenåringer kan synes det er flaut og mindreverdig å være skilsmissebarn, og noen vil holde dette skjult for venner og bekjente. ​

Hva kan du gjøre?

  • Anerkjenn betydningen av venner, fritidsaktiviteter og skole.
  • Unngå å argumentere imot eller avvise barnets spørsmål og tanker
  • Anerkjenn at de er opptatt av å være selvstendige, ha medbestemmelse og ønsker praktiske løsninger.
  • Snakk med dem om at noen foreldre som krangler og går fra hverandre, kan bli mest opptatt av sitt eget. Dette betyr ikke at tenåringen er mindre viktig eller verdifull.
  • Vær tydelig på at du som mekler tåler og aksepterer barnets spørsmål og følelser.

Tilpass meklingen slik at barn kan uttrykke seg på ulike måter

Noen barn fremstår trygge og avslappet i meklingssamtalen og har lett for å være i dialog og snakker uanstrengt om temaene. Andre barn trenger mer tilrettelegging for å klare å uttrykke seg og få med seg det du sier. De grepene du kan ta, er i stor grad sammenfallende med det som er beskrevet under tilpasning til barn 6-8 år. Barn som er usikre, beskjedne, ukonsentrerte, urolige og sier lite, kan trenge mer støtte og hjelp fra deg for å skape en meningsfull samtale. For mange barn kan det bli enklere å delta i samtalen hvis du benytter visuelle hjelpemidler.

Verktøy

Noen av disse verktøyene egner seg best når du har god tid til barnesamtalen:

Genogram

Lag genogram med barnet og ha en samtale om hvordan de ulike personene i nettverket kan spille en viktig for dem i tiden fremover.

Tegning

La barnet tegne de to hjemmene sine. Bruk tegningene som utgangspunkt for å snakke om hva som er bra, og hva barnet eventuelt skulle ønske var annerledes. Bruk gjerne ulike farger for å illustrere det barnet liker og ønsker mer av, og det barnet ikke liker eller ønsker var annerledes.

Følelseskort

Ved hjelp av følelseskort kan barnet peke på de illustrasjonene som passer med hvordan det føler det når det er hos hver av foreldrene​, når det bytter imellom de to hjemmene, når foreldrene krangler, da det fikk vite om bruddet etc.

Bøker

Du kan for eksempel benytte "Min skilsmissebok", "Even og skilsmissen" eller "Boka om alle følelsene" som utgangspunkt for samtaler med barnet der det kan bekrefte, nyansere eller avkrefte hva som stemmer for det selv.

Figurer

Barnet kan velge ut figurer som representerer det selv, søsken, foreldre og andre viktige personer og vise hva som skjer i ulike situasjoner. Et eksempel kan være å bruke "miniatyr-tablå" eller «Family Dialogue Set».

Tankekart

La barnet lage et tankekart der barnet tar utgangspunkt i et begrep, for eksempel "skilsmisse" eller "to hjem" i en sirkel, og så skriver alle ord det assosierer med dette.

KOR- skjema

Bruk KOR-skjema så barnet kan skåre fra 0 til 10 hvordan det har det.

Verdi- sortering

Bruk "Verdi- sortering" der barnet selv kan fylle ut hva som er mest viktig, minst viktig og middels viktig for dem. Eldre barn kan gjerne bruke egne ord og fylle inn selv i rutene.

Tryllestav

Bruk "Tryllestav" for at barnet kan si noe om hva det ville forandret på.

Historiefortelling

Fortell historier eller bruk eksempler fra andre barn som barnet kan kjenne seg igjen i og fylle ut med egne tanker.​

Noen barn erfarer at å uttale seg om utfordringer og behov ikke fører til noen positive endringer i barnets hverdag. Det kan i verste fall føre til økt opplevelse av håpløshet. Disse mulige negative følgene må vi ta på alvor og prøve å dempe.

Snakk om press og sanksjoner

Snakk med foreldrene om hvor viktig det er å ikke legge press på barnet i forkant eller gi sanksjoner for barnets åpenhet i etterkant. Gi gjerne eksempler på hva barn kan oppleve som press og sanksjoner. Veiled foreldrene på hvordan de kan møte barnet i etterkant.

Anerkjenn barnets følelser

Vis barnet at du bryr deg ved å anerkjenne og uttrykke forståelse for det barnet forteller.

Gi positive tilbakemeldinger til barnet

Gi barnet noen positive tilbakemeldinger, for eksempel på måten det formulerer seg på, omsorgen det har for sine søsken, for tålmodigheten deres i samtalen, eller motet de viser ved å si ifra om egne meninger.

Sett grenser for foreldrene

Sett grenser for foreldrene dersom de ikke klarer å ivareta seg selv eller barnet i samtalen. Hvis foreldrene opptrer krenkende, er respektløse eller aggressive, må du stoppe dette og være tydelig på at de må finne andre måter å uttrykke seg på. På den måten statueres et eksempel både overfor barnet og forelderen på hva som er akseptabelt.

Eksempel på hva du kan si

Jeg skjønner at du kan bli sint og opprørt når vi snakker om dette, så jeg vil at vi stopper litt opp så du får mulighet til å hente deg inn før vi går videre.

Når du sier at hun er bortskjemt og kravstor, så tenker jeg at det antakelig ikke er særlig greit for datteren din å høre. Kan du formulere deg på en annen måte, uten å bruke karakteristikker av henne?

Jeg hører at dere begge er ganske opprørt nå. Vi tar derfor en liten pause nå uten at dere sier noe, der jeg ber dere om å tenke på hva barna deres trenger fra dere nå.

Berøm barnet

Hvis barnets uttalelser ikke fører til noen positiv endring, kan du like fullt berømme barnet for sitt mot til å si ifra og snakke med det om hvordan det best kan leve med situasjonen slik den er.

Barn som trenger mer oppfølging

Du kan bidra til at barn som trenger det, får mer oppfølging ved å anbefale samtaler med for eksempel ​helsesykepleier eller psykolog i kommunen, eller ved å oppfordre til at barnet henvises til BUP.

Som mekler skal du sende bekymringsmelding til barnevernet hvis barnet synes å leve i en uholdbar situasjon.​

​​​​​​​​​​​​​​​​​Selv om meklingssamtalen ikke er ment som en avdekkingssamtale, må vi være forberedt på å møte barn som lever under forhold som potensielt er skadelig for deres helse og utvikling. ​Langvarige og alvorlige konflikter mellom foreldre må anses som mulig omsorgssvikt og kan utløse meldeplikt. Som offentlig ansatt har du avvergeplikt.

Når du observerer noe som utløser bekymring

Enkelte ganger er det ikke det barnet forteller, men det du observerer, som utløser bekymring. Foreldre kan vise lite empati og forståelse for barnet sitt og kan opptre krenkende i meklingen. Dette bør du ta opp med foreldrene i etterkant. Da kan du oppfordre dem til å ta imot foreldreveiledning på familievernkontoret eller av andre med kompetanse på dette. I alvorlige tilfeller bør samtalen avbrytes og bekymringsmelding sendes til barnevernet.

Hva kan du gjøre?

Ikke stopp barnets fortelling

Det er viktig å ikke stoppe barnets frie fortelling hvis det velger å åpne seg om vanskelige og alvorlige forhold i hjemmet. Signaliser til barnet at du tåler å høre det det har å si.

Skriv ned det barnet forteller, og hvilke spørsmål du har stilt.
Spør barnet om det er andre som kjenner til hvordan barnet har det hjemme. Da kan du få frem hvem barnet kan få støtte fra. Dette kan være aktuelt å ta med i en eventuell bekymringsmelding.

Frigi barnet for ansvar

Barn kan i møte med spørsmålene våre komme til å fortelle noe som det selv ikke forstår konsekvensene av. I ettertid kan det komme til å angre på det de har sagt. Da er det viktig at du frigir barnet for ansvar for det som har blitt fortalt, og løfter opp viktigheten av at problemer må avdekkes for å kunne gjøres noe med. Barnet kan trenge oppfølging i etterkant for å få støtte på at det var riktig å si ifra.

Vurder om du skal informere barnet

Du må i hver enkelt sak gjøre en avveining av hvorvidt barnet skal informeres om at det vil bli sendt en bekymringsmelding. En grunn for å informere barnet om dette er at barnet da er forberedt på at du går videre med opplysningene og vet at du har tatt situasjonen deres på alvor. I de tilfellene der foreldrene ikke orienteres om bekymringsmeldingen, kan det imidlertid være belastende for barnet å kjenne til dette og at det blir en hemmelighet de må bære på.​

Vurdering av når meldeplikten er utløst

Varighet og alvorlighet

Hvorvidt meldeplikten er utløst handler om varighet og alvorlighet i det som fremkommer. Barn kan fortelle om vanskelige opplevelser uten at meldeplikten er utløst. Da bruker du denne informasjonen som utgangspunkt for en videre oppfølging og veiledning av foreldrene. Dette kan være

utfordringer i foreldrerollen av mindre alvorlig karakter, som anses innenfor normalvariasjon
svekket foreldrefungering og enkelthendelser i en begrenset periode knyttet til bruddet, som foreldrene tar ansvar for og vil gjøre noe med
når foreldre evner å skjerme barna fra sine konflikter og/eller personlige utfordringer

Drøft med kolleger

Det er viktig at du drøfter fortløpende med kolleger og leder hvorvidt meldeplikten er utløst ved slike bekymringer i en familie. Du kan også kontakte barnevern eller konsultasjonsteamet på Barnehuset for en anonym drøfting av saken. ​​​​

Hvis du blir usikker på om avvergeplikten er utløst, kan du gå ut av samtalen og ringe barnevernvakt eller politi for å drøfte dette mens barna fortsatt er på kontoret.

Snakk med foreldre selv om meldeplikten ikke er utløst

Selv om meldeplikten ikke er utløst, er det viktig at du formidler til foreldrene at de må ta på alvor det barnet har fortalt om vanskelige opplevelser og forhold i familien. Mange foreldre vil, når de blir gjort kjent med barnets opplevelser, kunne gjøre tilstrekkelige endringer selv. Vurder om foreldrene bør følges opp med veiledning eller foreldrekurs. Meldeplikten kan bli utløst på et senere tidspunkt hvis

det fremkommer nye alvorlige opplysninger
konfliktnivået forverres slik at det er en belastning for barnet
foreldrenes fungering svekkes i løpet av oppfølgingen
det ikke er positive endringer i foreldrefungering eller konfliktnivå etter at foreldrene har mottatt hjelp over tid

Vurdering av hvilken informasjon foreldrene skal få?

Du må gjøre en avveiing av hvor mye av det barnet forteller om bekymringsfulle forhold, som skal formidles til foreldrene like etterpå, og om de skal orienteres om bekymringsmeldingen.

Vær åpen hvis du kan

Et godt samarbeid med foreldrene i en vanskelig livssituasjon forutsetter åpenhet og tillit. Når du vurderer at meldeplikten er utløst, vil det ofte være en fordel å være åpen med foreldrene om dette slik at det ikke kommer uventet på dem. Åpenhet bidrar også til at foreldrene kan ta tak i og bli veiledet på det barna har fortalt, i påvente av barnevernets saksbehandling. Forklar for foreldrene hva som gjør deg bekymret, og gjennomgå eventuelt bekymringsmeldingen med dem.

Når skal du ikke informere foreldrene?

Dersom barnet forteller om mulig straffbare forhold, skal du ikke orientere foreldrene om dette. Av hensyn til en mulig videre etterforskning og avhør på Barnehuset må du kanskje utelate visse opplysninger i tilbakemeldingen til foreldrene. Vurder hva du kan videreformidle fra barnesamtalen uten at barnet risikerer sanksjoner eller blir pålagt taushet.

Eksempler på situasjoner der foreldrene ikke skal informeres:

  • dersom barnet forteller om gjentatt eller alvorlig vold mot seg selv eller søsken
  • ved mistanke om at barnet, eller noen som står barnet nær, er utsatt for seksuelle overgrep
  • dersom det å informere foreldrene kan sette noens liv eller helse i fare
  • ved bekymring for tvangsekteskap
  • ved bekymring for kjønnslemlestelse​

Årsakene til at det er viktig i noen tilfeller å ikke informere foreldrene er for å

  • sikre en planlagt og koordinert håndtering
  • unngå at bevismateriale går tapt
  • unngå at foreldrene forsøker å påvirke barnet
  • sikre at barnevern eller politi får gitt barnet (eller andre) tilstrekkelig beskyttelse​

Relevant informasjon

Alder, modenhet, kjønn og plassering i søskenflokken kan ha betydning på hvilke ønsker, behov og fokus søsken har. En felles samtale kan gi søsken bedre forståelse av hverandres opplevelser og bidra til å avklare misforståelser. Dette kan igjen styrke forholdet mellom søsknene.

Noen vil snakke alene

For noen kan det likevel være ønskelig med alenesamtale. Det kan være at søskenforholdet ikke er preget av fortrolighet, eller at barnet vil dele noe de ønsker å skåne søsken fra å vite. Vær derfor lydhør for om barna ønsker å snakke alene med deg. Vær spesielt oppmerksom på at eldre barn kan ha behov for å snakke med deg alene uten å måtte ta hensyn til yngre søsken.

Del samtalen i to

Samtale med søsken kan deles inn i en del der søsknene er sammen og en del der hvert søsken får snakke med deg alene. Det kan også være aktuelt å tilby et barn å komme tilbake til en alenesamtale hvis det har mer det ønsker å snakke om, men som det ikke ble rom for når søsknene var samlet.

Slik kan du få til en best mulig samtale med søsken sammen

  • ​Du bør formidle at selv om søsken har ulike oppfatninger av situasjonen, er alle opplevelsene like viktige og riktige.
  • Legg merke til hvem som fører ordet og hvordan de kommuniserer både verbalt og nonverbalt. Ved å styre ordet og fordele taletiden, kan du sørge for å få frem alle barnas stemmer.
  • Det kan være lurt å begynne med det yngste barnet først for å redusere sjansen for at den yngste bare sier seg enig i det de eldre søsknene sier. Eldre søsken har også vanligvis mer tålmodighet til å vente med å få slippe til.

Utgangspunktet for alenesamtaler med barn ​er at innholdet skal formidles videre til foreldrene. Unntaket er hvis barnet formidler noe det ikke ønsker at foreldrene skal få vite, og du vurderer at det kan respekteres. Et annet mulig unntak er hvis barnet gir opplysninger som vekker bekymring og som kan utløse meldeplikten din (eksternt nettsted).

Følgende punkter gjelder for samtaler med barn uten foreldrene til stede:

Oppsummer hva du har skrevet ned

Sammen med barnet kan du oppsummer hva du har skrevet ned og hva som blir formidlet til foreldrene.Vær tydelig overfor barnet på hvordan du som mekler skal bruke informasjonen videre.

Når det er noe barnet ikke ønsker å videreformidle til foreldrene

Hvis barnet har sagt noe det ikke ønsker videreformidlet til foreldrene, bør du utforske barnets grunner til det. Du kan for eksempel si:

"Hva tror du vil skje hvis foreldrene dine får vite det du nå har fortalt meg?"

Gjennom dialog med barnet og forslag fra deg kan dere bli enig om hva som skal sies og hvordan budskapet skal formidles. Du kan for eksempel si:

"Jeg tenker at denne informasjonen er noe foreldrene dine bør vite om for å kunne forstå hva du trenger og ta kloke beslutninger som foreldre. Derfor ønsker jeg å kunne si noe om det til dem. Kan vi sammen finne ut en måte jeg kan snakke med dem om det du har fortalt meg nå?"

Noen barn ønsker at kun en av foreldrene får visse opplysninger. Dette kan du etterkommes dersom det er snakk om forhold som bare angår det ene hjemmet, og som ikke er så alvorlige at du behøver å orientere begge foreldrene.

Fortell barnet hva du skal fortelle videre

Fortell barnet hva du tenker å si til foreldrene om eventuelle inntrykk eller vurderinger du gjør ut ifra samtalen, ut over det barnet selv har formidlet. Ta også med det positive du tenker å formidle til foreldrene.

Avklar om barnet vil være til stede

Avklar med barnet om det ønsker å være til stede når foreldrene får høre hva det har sagt. Avklar i så fall hvorvidt barnet vil formidle sitt budskap selv, sammen med deg, eller om det bare vil lytte til at du snakker med foreldrene. Fortell barnet at det er fint om det vil komme inn igjen på slutten av meklingen for å avslutte med foreldrene til stede. Der vil barnet få høre hva foreldrene eventuelt har blitt enige om. Noen barn ønsker ikke dette, og det bør da respekteres. ​

Avslutning (uavhengig av om foreldrene er til stede eller ikke)

  • gjenta det du sa innledningsvis i samtalen, om at foreldrene skal lytte til og legge vekt på barnets mening, men at det er opp til foreldrene å bli enig om hva de mener er de beste løsningene for barnet
  • gi barnet anledning til å korrigere eventuelle misforståelser. Oppsummer for barnet det barnet har sagt og spør om det var det som var viktig for dem.
  • gi barnet noe positiv tilbakemelding, for eksempel kan du takke det for at det kom og rose det for måten det har klart å uttrykke seg på​

Vanskelig for barnet å skille mellom egne og foreldres behov

Det kan være vanskelig for barnet å skille mellom sine egne og foreldrenes behov. Jo mer usikker et barn er på foreldrene sine, jo mer kan det ha behov for å ikke bryte med foreldrenes ideer og forventninger.

Barnet vil kanskje ikke vil ta stilling og synes at det er vanskelig å gjøre seg opp en mening​​​​​​​​​​​​. Da kan barnet ønske å overlate til foreldrene å bestemme. Hvis barnet ikke har noen erfaring med å bo i to hjem, kan det være vanskelig å se for seg og ha noen mening om hvordan det vil bli. For yngre barn kan det være en modningsprosess å kunne skille mer mellom egne og foreldrenes behov.

Barnet kan være preget av lojalitet

Hva barnet velger å uttale om hva det ønsker og mener, kan blant annet være preget av lojalitet til foreldrene, en sterk idé om rettferdighet, bekymringer for foreldrenes ve og vel eller frykt for at foreldrene skal reagere med sinne og skuffelse.

Noen foreldre sier at de ikke snakker med barna om uenighet og konflikt seg imellom. Men barn får ofte med seg og påvirkes av foreldrenes følelser, meninger og forventninger. Det kan være vanskelig for barnet å skille mellom sine egne og foreldrenes behov. Jo mer usikker et barn er på foreldrene sine, jo mer vil det ha behov for å ikke bryte med foreldrenes idéer og forventinger. ​

Felles forståelse

Samtalen med barnet er en invitasjon og en anledning for barnet til å uttrykke seg. Med utgangspunkt i det barnet formidler, verbalt og med kroppsspråk, kan du bistå foreldrene med å forsøke å få en felles forståelse av hva de bør legge vekt på og ta hensyn til i en foreldresamarbeidsavtale. ​

Fortolkning

Inviter foreldre til å drøfte

Barn utvikler forståelse og skaper mening i samspill med andre. Barns mening kan derfor ikke forstås som noe entydig, statisk og kontekstsløst. Barns fortelling blir ofte preget av flertydighet og ambivalens. Du kan invitere foreldre til å drøfte ulike måter å forstå barnets uttalelser på, og oppfordre til å unngå skråsikkerhet og forhastede slutninger.

Vanskelig å sette ord på egne meninger

Jo yngre barn er, og jo mer konfliktfylt barnets situasjon er, desto vanskeligere kan det være for barn å identifisere, reflektere over og sette ord på egne meninger.

Barns meninger er situasjonsavhengige

Barns meninger og uttalelser er situasjonsavhengige og blir påvirket av hva de er opptatt av her og nå. Barn kan derfor uttrykke behov og meninger ulikt, avhengig av hvem de snakker med. Det er ikke uvanlig at de kan mene noe i én sammenheng og noe annet i en annen.

Vurderinger

I fortolkningen av det barn har uttalt, er det viktig å ta med i vurderingen:

  • barnets alder, modenhet og utvikling
  • hva slags informasjon barnet uttaler seg på bakgrunn av
  • hvorvidt utsagn og atferd er i samsvar
  • hvorvidt barnet synes å være trygg på å kunne si sin selvstendige mening
  • hvorvidt barnets mening har vært stabil over tid

Viktige perspektiver

Barn vil ikke utfordre foreldrene sine

Det er grunnleggende for de fleste barn at de ikke vil utfordre foreldrene sine mer enn de tenker at relasjonen mellom dem tåler. Det er både vanlig og naturlig at barns uttalelser er påvirket av hensynet til foreldrenes behov og følelser. Vi skal ta barnets uttalelser på alvor, men samtidig være bevisst at barn ikke har et uavhengig perspektiv på foreldrenes konflikt.

Frykt for at foreldre kan bli lei seg

Barnet kan holde tilbake eller omskrive egne ønsker og behov av frykt for at en eller begge foreldre skal bli lei seg, skuffet, såret eller sinte. Barn kan frykte konsekvensene av å være åpne om negative erfaringer med foreldrene. Hvis barnet bekymrer seg for den ene forelderen, kan det uttale seg i favør av denne forelderen fordi det ønsker å ivareta og støtte den forelderen de oppfatter trenger det mest.

Ønske om å dempe konflikten

Barn som opplever at foreldrene er uenige eller i konflikt, vil kunne forsøke å dempe konflikten med det de sier, eller ved å la være å si noe. Det kan de gjøre ved å si noe de tror begge vil akseptere, eller la være å fortelle om ting som skjer i de to hjemmene.

Påvirket av andre

Særlig yngre barn har i begrenset grad utviklet evne til å reflektere og ta standpunkt på selvstendig grunnlag. Samtidig er de ikke så bevisst selv på at de er påvirket av andre og vil derfor oppfatte og presentere det som sin egen mening.

Opptatt av rettferdighet

Mange barn er opptatt av rettferdighet, likhet og normen om at en skal være like glad i begge foreldrene sine. Barn kan derfor komme til å underkommunisere egne ønsker og behov fordi de tenker at det bryter med prinsipper og normer for hva som er "riktig" og "vanlig".

Vanskelig å forestille seg ordningen

Særlig yngre barn har vansker med å forestille seg noe de ikke har erfart. De kan for eksempel si "jeg vil ha det sånn som det er nå" eller "like mye hos hver", fordi de ikke kan se for seg hvordan en annen ordning ville bli.

Kulturell bakgrunn

Kulturell bakgrunn kan påvirke hvordan barn uttrykker seg. Les mer om kultursesitivitet i samtale med barn og foreldre

Non-verbal formidling

Barnet både formidler og fortolker non-verbalt i samtalen. Dette vil også være viktig å formidle til foreldrene. ​

Hva kan du gjøre?

  • Bruk tid på å snakke med foreldrene om punktene som er listet opp over
  • Sørg for å selv være åpen, utforskende og nyansert i samtalen, både med foreldrene og med barnet.
  • Hvis du får et inntrykk av at barnet har behov for noe mer eller noe annet enn det gir uttrykk for, kan du snakke med foreldrene om dette og sammen med dem forsøke å forstå hva barnet trenger.
  • Tilby flere timer ved behov. Noen foreldre trenger tid på å åpne opp for en annen forståelse av barnet.

Flere timer fører ikke nødvendigvis til økt forståelse

Selv om foreldrene får tilbud om flere timer med mekling, veiledning og minikurs om foreldrekonflikt, er det ikke gitt at dette fører til en økt forståelse for barnets behov.

Barn kan oppleve at de har forsøkt å si ifra om hva som er viktig for dem, men at deres meninger og behov ikke blir forstått eller anerkjent av en eller begge foreldre. I noen tilfeller kan det utgjøre en så stor belastning for barnet at du bør melde bekymring til barnevernet. Det kan også være aktuelt å anbefale foreldrene å ta saken videre for domstolen.

Dette kan du drøfte med kollegaer. Hvis foreldrene samtykker til det, kan barnet få tilbud om oppfølging og støttesamtaler med den hensikt å styrke barnets resiliens og gode mestringsstrategier. ​

Husk!

I avslutningen av samtalen med barnet avklares hva som skal formidles til foreldrene og hvorvidt barnet selv vil være til stede.

Les mer om avslutningen av samtalen

Dette bør du være oppmerksom på

  • Gi foreldrene et inntrykk av hvordan du oppfatter barnet og eventuelt foreldrenes betydning for barnet. Det er godt for foreldre å høre positive beskrivelser av seg selv og barnet i en vanskelig livssituasjon. Samtidig skal ikke vanskelige følelser hos barnet underkommuniseres. Hvis barnet har samtykket til det, kan du formidle til foreldrene at barnet gråt, virket lei seg, syntes noen tema var vanskelig å snakke om etc.
  • Gi tilbakemelding på hva barnet har fortalt som det setter pris på, hva det opplever som viktig og hva det eventuelt opplever som utfordrende.
  • Spør gjerne om det barnet har uttalt,​​​​ er gjenkjennelig for foreldrene.
  • Sjekk ut med begge foreldrene hvordan de oppfatter barnets budskap og hvordan de tenker at de som foreldre kan ta hensyn til det barnet har sagt.
  • Minn foreldrene på barnets budskap underveis i selve meklingen og mens dere skriver foreldresamarbeidsavtalen.
  • Med bakgrunn i din faglige kunnskap og erfaring som mekler kan du snakke med foreldrene om hva du tenker er viktig for barnet deres.
  • Bli enig med foreldrene om hva de kan si til barnet avslutningsvis om hva som vil skje fremover. ​​

Tips til hva du kan gjøre

Vær tydelig

Vær tydelig med foreldrene på at hvordan barnet opplever hverdagen, og hvilke behov og ønsker barnet har, kan endre seg med tiden. Snakk med foreldrene om hvor viktig det er at de er oppmerksomme på endrede behov hos barnet, og hvordan de kan trygge barnet på at avtalen kan endres med tiden.

Snakk om vanlige reaksjoner

Snakk med foreldrene om vanlige reaksjoner hos barn når foreldre er i brudd og/eller konflikt. Gi informasjon om hva de kan gjøre hvis barnet viser tegn til reaksjoner, stress og belastning over tid.

Formidle til begge foreldrene

Det barnet har sagt, videreformidles vanligvis til begge foreldrene samtidig slik at de får samme informasjon.

Enesamtaler

Hvis det er høyt konfliktnivå, og foreldrene har ulik forståelse av barnets budskap, kan det være aktuelt å tilby noen enesamtaler for å snakke mer om hvordan de kan forstå og imøtekomme budskapet. Før en meklingsprosess avsluttes, bør foreldrene møtes i en fellessamtale der man drøfter

  • hvordan foreldrene nå forstår barnets behov
  • hva de kan si til barnet
  • hvilke avtaler de eventuelt kan bli enige om

Hjelp foreldrene å begrunne en avgjørelse

Noen ønsker og behov som foreldrene ikke kan imøtekomme, er for eksempel

  • barn som ønsker å bo like mye hos begge, men der avstanden eller andre faktorer tilsier at det ikke går.
  • barnet ønsker at foreldrene skal feire jula sammen, mens foreldrene ikke ser det som gjennomførbart.

De fleste barn vil på kort eller lang sikt kunne slå seg til ro med at det ikke blir slik det ønsker. Det er lettere for barnet å akseptere en begrunnelse som foreldrene er enige om. Hvis det er nødvendig, bør du bruke tid på å snakke med foreldrene om hvordan de kan begrunne at ønskene barnet har, ikke kan imøtekommes. ​

Når foreldrene er uenige om barnets uttalelser

Det er mer krevende for barn at det ikke får det som det ønsker når foreldrene er uenige med hverandre og ikke står sammen om en begrunnelse. Det er ikke uvanlig at foreldre tenker ulikt om hvordan de skal forstå, og i hvor stor grad de skal legge vekt på, barnets uttalelser. Det kan være at den ene mener at barnet er påvirket av den andre forelderen eller er for lite til å ha en gjennomtenkt mening.

Prosessmekling

Dersom det er stor avstand mellom foreldrenes syn, må du forsøke å hjelpe foreldrene til en mer felles forståelse av barnets behov og uttalelser. Dette kan ta tid. Vurder da å tilby prosessmekling, uavhengig av hva meklingen var differensiert som ved inntak.

Enesamtaler

Det kan være lurt å tilby enesamtaler til foreldre som har vanskelig for å lytte til barnets behov. I enesamtalen kan dere sammen utforske hva barnets uttalelser kan handle om. Hvis du lykkes med å etablere tillit fra forelderen, kan du veilede forelderen på hvordan uttalelsene til barnet kan forstås og respekteres.

Veiledning av foreldrene

Noen foreldre kan respondere spontant når de hører barnets uttalelser, med at dette er noe de ikke vil eller kan imøtekomme barnet på. En slik respons kan være utløst av følelser som skuffelse og såret stolthet. Hos noen foreldre går dette over til aksept og forståelse for barnet når de får tid på seg.

Den forelderen som mener at barnets uttalte ønsker ikke fullt ut kan imøtekommes, kan ha gode grunner for å mene dette. Det kan være den andre forelderen som trenger veiledning på at barns uttalte ønsker ikke alltid er til deres eget beste. For eksempel:

  • Barnet ønsker å være mest hos den ene forelderen, men det er grunn til å tro at dette ønsket springer ut av ansvarsfølelse og bekymring for en forelder som sliter med rus eller psykisk uhelse.
  • Et barn som vil bo like mye hos begge, men dette synes uhensiktsmessig pga. høyt konfliktnivå eller stor geografisk avstand, mens barnet tenker at det må være sånn for at det skal være rettferdig.
  • Barnet vil bryte all kontakt med en forelder det inntil nylig har hatt et normalt forhold til, uten at dette kan forklares med at barnet har behov for å skjermes fra denne forelderen.

Hvis foreldrene er fastlåst i en konflikt om hvordan de skal forholde seg til barnets behov, og situasjonen synes uholdbar for barnet, må du vurdere å ​​melde fra til barnevernet .​ Hvis du som mekler erfarer at det ikke er mulig å oppnå enighet mellom foreldrene, kan du anbefale at foreldrene tar saken videre for retten.

Barnet må få informasjon om utfallet

Uansett resultat av meklingen bør du legge vekt på at barnet trenger informasjon om hva utfallet ble, også når foreldrene ikke er blitt enige og for eksempel vil ta saken videre for retten. Barnet må også få en forklaring på hvorfor det eventuelt ikke kan bli slik det​ ønsker, selv når forklaringene måtte være at foreldrene ikke har klart å bli enige.

Evaluering av foreldresamarbeidsavtalen

Som en hovedregel bør du foreslå at foreldre og barn kommer tilbake for å evaluere avtalen etter en tid,for eksempel etter 6 måneder. Noen foreldre ønsker ikke å sette opp evaluering på et fastsatt tidspunkt. Da orienterer du dem om at meklingen avsluttes, og at de kan ta ny kontakt med familievernkontoret ved behov.

Vær tydelig på at foreldrene må følge med på hvordan samværsordningen fungerer for barnet over tid. Barnet blir eldre, og endringer i hverdagen, som flytting, nye partnere eller nye fritidsaktiviteter, kan medføre behov for endring av avtalen. Foreldresamarbeidsavtalen ligger tilgjengelig på internett, og foreldre står fritt til å lage nye avtaler ettersom barnets livssituasjon, ønsker og behov endrer seg.​

Oppfølging av barnet

​I meklingen er hensikten med barnesamtalen å få tak i hva som er viktig for det enkelte barn før foreldrene skal ta viktige beslutninger i barnets liv. Det innebærer også å gi rom for barnets erfaringer og følelser knyttet til bruddet eller konflikten. Mekler skal ikke jobbe terapeutisk med barnet, men barnesamtalen kan gi viktig informasjon som hjelper foreldrene til å se mer av hva barnet har behov for.

Et behov som kan fremkomme, er at barnet kan trenge videre oppfølging i form av støttesamtaler eller terapi. I samråd med foreldrene bør du avklare om barnet skal få tilbud om kliniske samtaler på familievernkontoret, eller om det er andre tilbud barnet kan benytte seg av, ​som helsesøster eller gruppetilbud for barn med skilte foreldre. I noen tilfeller kan det være aktuelt å oppfordre foreldrene til å kontakte fastlege og be om en vurdering av om barnet bør henvises til spesialisthelsetjenesten (BUP). ​

Oppfølging av foreldrene

En eller begge foreldre kan ha nytte av alenesamtaler og/eller fellessamtaler i etterkant av at barnet har uttalt seg og avtalen er skrevet. Da dreier det seg gjerne om hvordan foreldrene kan samarbeide og kommunisere greit, og hvordan de kan følge opp og ivareta barnet hver for seg.

Foreldrene kan også ha nytte av råd og veiledning på hvordan de kan være oppmerksomme på og ta hensyn til barnets endrede behov etter som tiden går. Noen foreldre kan ha utbytte av støttesamtaler for egne reaksjoner knyttet til bruddet og den nye tilværelsen. ​​

​​​​​​​​​​​​​​I Opptrappingsplanen for samtaler med barn i mekling står det:

«Det er et overordnet mål at samtaler med og inkludering av barn når foreldre går fra hverandre blir en hovedregel og ikke et unntak. Familievernet skal tilrettelegge for at barn blir inkludert og får et tilrettelagt og forsvarlig tilbud.»

Det er allerede mye kompetanse på, erfaring med og engasjement for å samtale med barn i familievernet. Mange benytter Barn i mekling (BIM) eller Asker og Bærum-modellen, som begge er gode modeller for samtaler med barn i mekling. Denne veilederen er ikke ment som en tredje modell, men kan bidra til refleksjon og utvikling av den enkelte meklers praksis. Den gir konkrete råd om hvordan du kan forberede, gjennomføre og følge opp samtalen med barn i mekling, med særlig vekt på hvordan meklingen kan tilpasses de ulike familiene.​​

Sammendrag

Veilederen kan kort oppsummeres i fem punkter. Disse sammenfaller med de fem trinnene i "Modell for barns deltakelse" (Strandbu, 2011). De fem trinnene kan brukes som en sjekkliste for hvordan du kan legge til rette for barns deltakelse i mekling.

  1. Barn og foreldre trenger tilstrekkelig informasjon om hva formålet med barnesamtalen er.
  2. Barn trenger hjelp til meningsdanning, det vil si at mekler kan bidra til at barnet forstår sin egen situasjon og får støtte til å klargjøre egne meninger.arnet må få anledning til å formidle egne meninger til foreldrene.
  3. Mekleren bør drøfte med foreldrene hvordan de kan forstå og ta hensyn til barnets meninger, samt hvordan de kan informere barnet om deres beslutninger.
  4. Mekleren bør tilby barn og foreldre oppfølging og evalueringssamtaler ved behov. ​

Veilederen gir konkrete råd om hvordan meklere kan utvikle egen praksis og håndtere ulike dilemmaer og spørsmål i møte med foreldre og barn. Det finnes få forskningsresultater på samtaler med barn i en norsk meklingskontekst, selv om det er noen studier på gang.

Den viktigste kilden til kunnskap og anbefalinger formidlet i veilederen er erfaringer med samtaler med barn og foreldre i familievernet. Innholdet er basert på innsikt og forståelse medlemmene av spisskompetansemiljøet har tilegnet seg gjennom egen praksis som meklere og terapeuter, deltakelse på kurs og konferanser, faglitteratur (word, 23 kB) og drøftinger internt i teamet og med eksterne fagpersoner. ​

​Tekstene er i hovedsak utarbeidet av ​Jartrud S. Frafjord. Marianne S. Eriksen, Kirsti L. Sylvanes og Elisabeth G. Borch har også vært med på skrivingen. Alle tekstene er gjennomgått og kvalitetssikret av spisskompetansemiljøet for samtaler med barn.

Av fagpersoner utenfor spisskompetansemiljøet har følgende bidratt med innspill og kvalitetssikring:

​​

Vil du vite mer om veilederen, inkludert det faglige grunnlaget og prosessen bak, kan du ta kontakt med Jartrud S. Frafjord​.

Forløp A- og B- mekling med barn i første time

Inntaksrutiner

Når meklingen bestilles, informerer de kontorfaglige begge foreldre om følgende:

  • barn over 6 år inviteres med til mekling
  • formålet med barns deltakelse
  • begge foreldre må samtykke hvis barnet skal delta
  • foreldrene kan lese mer om barns deltakelse i mekling i det digitale innkallingsbrevet.

Formål med barns deltakelse

  • Barnet får mulighet til å uttale seg før foreldrene tar avgjørelser om personlige forhold som angår det.
  • Legge til rette for at barnets meninger og behov blir tatt hensyn til når foreldre lager en skriftlig avtale.
  • Barnet får informasjon som kan bidra til mer mening og forutsigbarhet i egen livssituasjon.
  • Barnesamtalen kan gi informasjon som utgjør et viktig korrektiv og en veiviser for mekler og foreldrene.
  • Barnesamtalen kan ha en utviklingsstøttende funksjon ved at barnet får mulighet til å sette ord på sine opplevelser knyttet til foreldrenes brudd og konflikt.

Les mer om formålet med samtale med barn i mekling

Meklers oppgave

  • Bidra til at barnets meninger og behov kommer frem og blir tatt hensyn til når det lages en skriftlig avtale.
  • Bistå foreldrene i vurderingen av hva barnet har behov for av informasjon, og hvordan det kan formidles til dem.
  • Bidra til at foreldrene har fokus på barnet og bistå dem i å forstå barnets behov.
  • Være lydhør for, og forsøke å finne ut av, hva det enkelte barn og den enkelte familie har behov for i meklingen.

Mekler vet ofte ikke om barn er med til den første meklingstimen, men bør forberede seg og legge til rette ut fra at barn kan møte opp sammen med foreldrene.

Ramme

Det bør settes av 1 ½ time til første meklingstime. Dersom barn er med, kan det bli behov for å sette opp en ny avtale med foreldrene for å få ferdig en skriftlig foreldresamarbeidsavtale. I begynnelsen av timen avklares det med foreldrene at ny time tilbys ved behov.

Forbredelse

  • Familiene har ulike utgangspunkt og behov, vil det også være ulikt hvilken samtaleform som passer dem. Før samtalen bør mekler ha en plan for hvordan samtalen skal gjennomføres. Mekler må likevel være lydhør og åpen for tilpasninger til den enkelte familie:
  • Barnet kan snakke alene med mekler, og de blir enig om hva mekler skal si til foreldrene i etterkant.
    Barnet kan snakke alene med mekler først, før de sammen formidler til foreldrene hva de har snakket om
  • Barnet kan snakke med mekler mens foreldrene er til stede i lytterposisjon. Barnet og foreldre kan være i en dialogisk samtale som mekler leder. ​​​ Når barnet er med til første time kan BIM - modellen (Barn i mekling) benyttes. BIM gir en fast struktur der foreldre og barn er sammen i begynnelsen og slutten av meklingstimen, og barnet får snakke med mekler alene. Noen barn ønsker å ha foreldrene med i samtalen og mekler gjennomfører da barnesamtalen med foreldrene til stede.

Les mer om valg av samtaleform: Samtale med barnet alene eller sammen med foreldre?

Struktur for meklingstimen

Meklingen inneholder syv hovedelementer:

  1. Informasjon om mekling
  2. Samtaleform
  3. Samtale med barnet
  4. Tilbakemelding til foreldre etter samtalen med barnet
  5. Avklaring av om det er grunnlag for å starte med foreldresamarbeidsavtalen
  6. Direkte arbeid med foreldresamarbeidsavtalen
  7. Avslutning med hele familien

1. Informasjon

Familien er samlet ved oppstart av meklingen, uavhengig av valg av samtaleform. Mekler ønsker velkommen og henvender seg først til barna med tilpasset språk.

  • Fortell kort om hva mekling er. Hva har barna fått vite om meklingstimen? Spør foreldrene, med barnet til stede, om de kan si noe om hvorfor de har valgt å ta barnet med til samtale. Foreldre vil da ofte svare noe som gir barnet relasjonell tillatelse til å snakke
  • Gjør det tydelig for barnet hva som er formålet med samtalen, hvor lenge dere skal snakke og hva som vil skje i etterkant.
  • Få frem at det er viktig og vanlig at barn er med til mekling.
  • Opplys om barns lovbestemte rett til å uttale seg. Opplys også om barnets rett til å ikke uttale seg, og at det er helt greit å svare "vet ikke" eller "det har jeg ingen mening om". Det er viktig at barnet vet at retten til å uttale seg ikke er det samme som retten til å bestemme.
  • Be gjerne foreldrene fortelle litt om familiesituasjonen nå, for eksempel om de fortsatt bor sammen eller om foreldrene har flyttet fra hverandre.

2. Samtaleform

  • Avklar samtaleform.Selv om mekler har planlagt en samtaleform vil denne kunne endres ut fra:
    • Hva foreldrene ser som mest hensiktsmessig for sitt barn
    • Hva barnet uttrykker av forventninger og ønsker før eller i samtalen
  • Avklar om søsken skal være sammen eller snakke med mekler hver for seg.
  • Beskriv hvordan meklingen skal gjennomføres.

3. Samtalen med barnet

Uavhengig av om foreldre er til stede eller ikke, kan følgende tema være relevante:

  • Hvordan barnet har det i sin hverdag etter samlivsbruddet mellom foreldre.
  • Prøv å få tak i hvordan barnet opplever det som skjer i familien og hva de ønsker fremover. Er det noe barnet lurer på eller bekymrer seg for? Barns reaksjoner og spørsmål rundt hva som vil skje fremover, kan være minst like viktig å få frem som hva de mener om bosted og samvær.
  • Hva er viktig for barnet fremover som kan tas hensyn til i foreldreavtalen?
  • Hvis barnet ikke vil si så mye, bør mekler skifte fokus over på å bruke samtalen til informasjon og normalisering.

Samtale med barnet alene:

  • Noter ned det barnet sier så ordrett som mulig. Ofte kan måten barnet ordlegger seg på, ha betydning for foreldrene. ​
  • Mekler og barnet blir enige om hva som skal formidles til foreldrene.
  • Ta gjerne utgangspunkt i erfaringer med hva andre barn kan tenke og føle når foreldre har gått fra hverandre.

Les mer om gjennomføring av samtalen med barnet

4. Samtale med foreldre i etterkant

Barn er vanligvis ikke til stede når foreldre utformer foreldreavtalen.

  • Beskriv og oppsummer møtet med barnet.
  • Oppsummer hva barnet har fortalt. Spør om det som har kommet frem er gjenkjennelig for foreldrene.

5. Avklaring av om det er grunnlag or å starte med foreldresamarbeidsavtale

Avklar om det er grunnlag for å starte med foreldresamarbeidsavtalen.

6. Direkte arbeid med foreldresamarbeidsavtalen

Arbeid med foreldresamarbeidsavtalen

7. Avslutte mekling

  • Inviter barnet inn på slutten av timen slik at foreldrene kan si noe om hva som vil skje videre. Hvis foreldrene har laget en avtale formidles innholdet til barnet.
  • Avklar foreldrenes og barnets behov for evaluering / oppfølgningstimer.
  • Gi foreldrene meklingsattest på at de har møtt til obligatorisk mekling.

I A-forløp: Det kan tilbys et evalueringsmøte etter en tid.

I B-forløp: Foreldre og barn kan ha nytte av en meklingsprosess med flere møter og eventuelt evalueringsmøte en tid i etterkant av meklingsprosessen.