Skoleveileder - Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern

Du bør begynne med å dele observasjonene og bekymringene dine med kollegaer som kan ha relevant informasjon om eleven og/eller ledelsen ved skolen. Hensikten er å dele eventuelle erfaringer og vurdere om det er grunnlag for å melde ifra til barneverntjenesten i kommunen. Dersom du ikke er kontaktlærer for den aktuelle eleven, bør du involvere kontaktlæreren siden det er han/henne som har det sosialpedagogiske ansvaret. 

Du/dere kan også ta kontakt med barneverntjensten for råd og veiledning underveis. Dette kan du gjøre uten å måtte oppgi identiteten til barnet.

Vurderer du/dere at situasjonen bør føre til akutte tiltak, bør du/dere involvere ledelsen på skolen, primært rektor.

Dersom du/dere ikke vurderer situasjonen som akutt for barnet, må dere legge en plan for det videre arbeidet. Det innebærer først og fremst å dokumentere observasjonene deres.

Alle som jobber på en skole har oppmerksomhetsplikt, opplysningsplikt og taushetsplikt.

Det er viktig at du/dere dokumenterer relevante observasjoner knyttet til bekymringen.

Å dokumentere betyr at du registrere og loggfører det som faktisk skjer i en situasjon på en mest mulig beskrivende og objektiv måte. Dokumentasjonen danner utgangspunkt for bekymringsmeldingen fra skolen.

Loggen skal inneholde informasjon om

• hva som har skjedd / skjer
• når det skjedde
• hvor det skjedde
• relevante observasjoner som ikke nødvendigvis er knyttet til bestemte hendelser
• annen relevant informasjon

Observasjonene i loggen danner grunnlag for skoleledelsens samlede vurdering av bekymringssaken.

Skolen/du bør ta kontakt med den kommunale barneverntjenesten for råd og veiledning. Dette kan du gjøre uten å måtte oppgi identiteten til barnet. Kontakten kan skje både i formelle samarbeidsfora og uformelle fora som for eksempel over telefon.

Dersom vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal skolen (alternativt du) sende inn en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Dersom vilkårene for opplysningsplikten ikke er oppfylt, bør du fortsette å loggføre relevante observasjoner.

Opplysningsplikten er pålagt den enkelte ansatte ved skolen. Hver enkelt ansatt har derfor plikt til å melde inn en bekymring dersom skolen verken vil eller gjør det.

Barneverntjenesten skal gi deg som ansatt på skolen veiledning om hva du kan gjøre dersom du er bekymret for et barn. Du kan ta kontakt med tjenesten og diskutere bekymringen din uten å oppgi identiteten til barnet. Som ansatt på skolen er du å anse som en offentlig melder og kan ikke selv være anonym når du kontakter dem. 

Det skolen kan drøfte med barneverntjenesten er blant annet

• når du som ansatt på skolen er forpliktet til å melde ifra om en bekymring til barneverntjenesten – opplysningsplikt og meldeplikt
• hvorvidt det er grunnlag for å melde saken videre
• hva meldingen bør inneholde
• hvordan bekymringsmeldingen sendes inn til barnevernstjenesten i kommunen
• hva som vil skje med gangen i saken
• hvilken informasjon melderen har rett på videre i saken

Vær konkret og objektiv. Fortell med egne ord

• hva som har skjedd
• når det skjedde
• hvor det skjedde
• relevante observasjoner som ikke nødvendigvis er knyttet til bestemte hendelser

Ikke trekk egne konklusjoner. Det er barnevernet som skal vurdere, konkludere og følge opp alvorlighetsgraden av innholdet.

Bekymringsmeldingen bør inneholde

• elevens navn, fødselsnummer og adresse
• foreldrenes/foresattes navn, fødselsnummer og adresse
• hva som gjør at skolen er bekymret (observasjoner, samtaler med eleven, spesielle hendelser og annen relevant informasjon)
• om eleven er henvist til eller har kontakt med andre offentlige instanser
• om foreldrene / de foresatte er informert om bekymringen eller bekymringsmeldingen, og eventuelt hvordan
• navnet på melderen, kontaktinformasjon og relasjon til barnet

Uansett om det er skoleledelsen eller den enkelte læreren som sender bekymringsmeldingen, er det en fordel å få til et samarbeid med foreldrene / de foresatte til barnet.

For å unngå at bekymringsmeldingen kommer overraskende, bør skolen snakke med dem om bekymringen sin før de kontakter barnevernet. Det er viktig at foreldrene / de foresatte får beskrive sin opplevelse av situasjonen. Foreldre/foresatte skal imidlertid ikke varsles om skolens bekymringer i alle tilfeller.

Vi anbefaler at skolen informere foreldrene / de foresatte etter at bekymringsmeldingen er skrevet – for at meldingen skal være så objektivt utformet som mulig, men før du/dere sender bekymringsmeldingen til barnevernet.

Når et barn har åpnet seg og snakket om hva som er vanskelig, er det vikitg at skolen gjør ham/henne trygg på at dere tar situasjonen på alvor. Du/dere bør også informere eleven om hvordan skolen følger opp saken videre. Skolen bør snakke med eleven om bekymringen uansett om barnet har fortalt om situasjonen selv eller ikke. 

Skolen må vurdere når og hvordan dette skal foregå ut fra elevens alder og modenhet, og hvor alvorlig saken er. Dersom du/dere er usikre på om og hvordan du/dere bør snakke med eleven, kan det være lurt å drøfte saken anonymt med barnevernet, det vil si uten å oppgi identiteten til eleven.

• Samtalehjelp for deg som er bekymret for et barn (snakkemedbarn.no)

Bekymringsmeldingen sendes til barnevernet i den kommunen barnet bor. Meldingen bør være skriftlig. I akutte situasjoner kan du ringe barnevernet. Som ansatt på skolen er du å anse som en offentlig melder og kan ikke være anonym når du melder fra til barnevernet. 

Dersom ledelsen på skolen ikke er enig med deg i bekymringen din, har du faktisk plikt til å sende inn meldingen likevel (opplæringsloven § 15-3).

Det er viktig å si ifra om nye hendelser eller observasjoner som styrker bekymringen også etter at bekymringsmeldingen er sendt inn.

Barnevernet skal gjennomgå meldingen innen én uke etter at den er mottatt. På bakgrunn av dette beslutter barnevernet om de skal gjennomføre videre undersøkelser eller henlegge meldingen.

Skolen er en offentlig melder. Det innebærer at skolen skal ha en tilbakemelding fra barneverntjenesten innen tre uker (barnevernloven § 6-7 a) etter at barnevernet mottok meldingen.

Barnevernet skal undersøke og konkludere i saken innen tre måneder etter at de mottok den. I spesielle tilfeller kan fristen være seks måneder.

Fordi skolen er en offentlig melder, skal du/dere ha en tilbakemelding fra barneverntjenesten innen tre uker etter at de avsluttet undersøkelsene (barnevernloven § 6-7 a).

Skolen har en viktig plass i hverdagen til et barn og bør være sentral i den videre oppfølgingen fra barnevernstjenesten. Det kan blant annet innebære at barnevernet trenger å treffe barnet i skolesammenheng.

Når barneverntjenesten skal finne egnet institusjon eller fosterhjem til et barn, skal skoletilbudet være en del av vurderingen.

Barneverntjenesten skal

• snakke med barnet og så langt som mulig ta hensyn til barnets ønsker
• vurdere grundig muligheten for at barnet kan fortsette på nåværende skole
• vurdere institusjonens eller fosterforeldres forutsetninger til å ivareta skoleoppfølgingen og skole/hjem-samarbeidet
• for elever i videregående opplæring: sikre skoleplass med tilsvarende tilbud som barnet hadde tidligere – så langt det lar seg gjøre
• vurdere tidspunktet for flyttingen og bytte av skole og så langt det er mulig å unngå at dette skjer i perioder der det er viktig at barnet er til stede, som eksamensperioder, skoleturer og så videre

Det er barneverntjenesten i omsorgskommunen til barnet, som er ansvarlig for å sende flyttemeldingen så snart det er bestemt hvor barnet skal flytte. Dette gjelder både for barn som flytter til en institusjon og barn som flytter til et fosterhjem. 

Skolen har en viktig plass i barnets hverdag. Derfor bør barnevernet be om opplysninger fra skolen for å kunne ivareta ansvaret dere har for å følge opp skolegangen til det enkelte barnet.

Barneverntjenesten bør be de som har foreldreansvaret for barnet om samtykke til å hente inn disse opplysningene. Dersom dere ikke får samtykke, kan dere be om disse opplysningene gjennom en anmodning til de aktuelle myndighetene (barnevernloven § 6-4).

Aktuell informasjon å hente inn:

• sakkyndig vurdering – fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
• enkeltvedtak om spesialundervisning eller annet – som regel fra fylkeskommunen eller kommunen
• individuell opplæringsplan (IOP) – fra skolen
• årsrapporten – fra skolen
• en beskrivelse av hvordan eleven fungerer faglig og sosialt – fra skolen, men kan også være relevant å få fra andre
• opplysninger om hvorvidt det har vært kontakt med andre instanser og eventuelt hvilke – fra alle som er involvert i skolegangen til barnet

Du kan gjerne ta utgangspunkt i denne malen.

Barneverntjenesten skal ta initiativ til et overføringsmøte.

Hensikten med overføringsmøtet er å utveksle informasjon om situasjonen barnet. Dette krever samtykke eller unntak fra reglene om taushetsplikt.

Temaene på overføringsmøtet bør blant annet være:

• lærermøte mellom kontaktlærere, sosiallærere eller andre på de involverte skolene
• avslutningen på den avgivende skolen
• oppstarten på den mottakende skolen, for eksempel informasjon til de andre elevene
• informasjon om den mottakende skolen
• videre oppfølging og samarbeid mellom skolen og det nye hjemmet
• å avklare behov for (ny) vurdering av spesialpedagogisk hjelp
• å avtale oppfølgingssamtale med eleven
• å avtale tidspunkt for evaluering av skolebyttet

Ta hensyn til hva barnet selv ønsker knyttet til avslutningen og oppstarten.

Hvem bør være med?

• den gamle (avgivende) skolen
• den nye (mottakende) skolen
• barneverntjenesten
• barnet, sammen med en eventuell tillitsperson
• foreldre/foresatte
• institusjon/fosterforeldre
• eventuelt fylkeskommunen dersom barnet er/skal i institusjon

Hvis barnet er gammelt nok og situasjonen tillater det, bør barnet få være med og bestemme hvem som skal delta på møtet. Barnet kan også ha med seg en tillitsperson.

Både skolen og barnevernet må snakke med barnet om flyttingen. Dette kan skje på overføringsmøtet dersom barnet er til stede der. I tillegg bør både barnevernet og skolen ha individuelle samtaler med barnet. Foreldrene til barnet kan delta i disse samtalene.

Barneverntjenesten er ansvarlig for å følge opp og tilrettelegge for det som blir avtalt i samtalene. Dette må dere gjøre i tett samarbeid med de involverte skolene.

Tema for samtalene bør blant annet være:

• hvordan barnet selv ønsker at den gamle og nye klassen skal informeres
• hvordan barnet ønsker at avslutningen ved den gamle skolen skal foregå
• om barnet ønsker å besøke den nye skolen, læreren og klassen før oppstart
• om barnet ønsker hjelp til å komme i kontakt med andre elever
• om barnet ønsker å bli fulgt til den nye skolen
• hva som venter barnet på den nye skolen

Skolen skal ta initiativ til å snakke med eleven om hvordan skolebyttet har vært, kort tid etter at barnet har begynt på en den nye skolen. Skolen ønsker ofte at barneverntjenesten er med på dette og informer barnevernet om eventuelle tilpasninger i etterkant av samtalen.

Barneverntjenesten skal ta initiativ til et ansvarsgruppemøte ​, der også barnet er med, for å

• vurdere hvordan barnet fungerer psykososialt og faglige på skolen
• ta stilling til om det er behov for mer informasjon, kartlegging eller nye tiltak
• evaluere hvordan skolebyttet har vært for barnet

Barneverntjenesten skal ta initiativ til å evaluere samarbeidet mellom skole og barnevern i forbindelse med skolebyttet. Evalueringen vil kunne føre til at rutinene for samarbeid og informasjonsutveksling må justeres.

Barnevernet skal planlegge den videre oppfølgingen av barnet.

Et skolebytte krever god informasjonsflyt mellom skolene og barnevernet.

Skolen som eleven flytter fra, den avgivende skolen,

• avklarer med barneverntjenesten hvem som skal innhente og videreformidle informasjon om skolesituasjonen
• hvis situasjonen tilsier det: innhenter samtykke fra foreldre/foresatte for informasjonsutveksling mellom den avgivende og den mottakende skolen.

Elever over 15 år skal samtykke selv. Foreldrene bør likevel være involvert. 

Lage en oppsummering

Den avgivende skolen skriver en oppsummering basert på relevante opplysninger om eleven.

Oppsummeringen bør inneholde relevante opplysninger knyttet til

• individuell opplæringsplan
• halvårsrapport
• sakkyndig vurdering
• enkeltvedtak om spesialundervisning eller annet
• beskrivelse av hvordan eleven fungerer faglig og sosialt
• hvorvidt det har vært kontakt med andre instanser og eventuelt hvilke

Du kan gjerne ta utgangspunkt i denne malen (Word).

Delta på overføringsmøte

Den avgivende og den mottakende skolen deltar på et overføringsmøte som normalt sett er initiert av barneverntjenesten. Dersom skolen ikke får innkalling til et slikt møte, bør den avgivende skolen etterspørre dette hos barneverntjenesten.

Hensikten med overføringsmøtet er å utveksle informasjon om situasjonen til eleven. Dette krever samtykke eller unntak fra reglene om taushetsplikt.

I etterkant av overføringsmøtet, informerer og tilrettelegger den mottakende skolen som avtalt i møtet.

Hvem bør være med?

• den avgivende skolen, gjerne også en lærer som kjenner barnet godt
• den mottakende skolen
• barneverntjenesten
• eleven
• elevens eventuelle tillitsperson
• foreldre/foresatte
• institusjon/fosterforeldre
• eventuelt fylkeskommunen dersom barnet er/skal i institusjon

Det er ikke sikkert alle deltakerne skal eller bør være med på hele møtet. Hvem som deltar og på hvilke deler av møtet avhenger blant annet av temaene i møtet, og elevens alder, modenhet og sårbarhet. Det kan være lurt å avklare dette på forhånd.

Hvis eleven er gammel nok og situasjonen tillater det, bør han/hun få være med og bestemme hvem som skal delta på møtet.

Tema på overføringsmøtet

Temaene på overføringsmøtet bør blant annet være

• lærermøte mellom kontaktlærere, sosiallærere eller andre på de involverte skolene
• avslutning på avgivende
• oppstart på mottakende skole, for eksempel informasjon til de andre elevene
• informasjon om den mottakende skolen
• videre oppfølging og samarbeid mellom skolen og det nye hjemmet
• å avklare behov for (ny) vurdering av spesialpedagogisk hjelp
• å avtale oppfølgingssamtale med eleven på mottakerskolen
• å avtale tidspunkt for evaluering av skolebyttet
• Ta hensyn til hva barnet selv ønsker knyttet til avslutningen og oppstarten.

Det er viktig at både skolen og barnevernet snakker med barnet om flyttingen. Dette kan skje på overføringsmøtet dersom barnet er til stede der. I tillegg bør både barnevernet og skolen ha individuelle samtaler med barnet. Barnets foreldre kan delta i disse samtalene.

Det er barneverntjenesten som har hovedansvaret for å følge opp og tilrettelegge for det som blir avtalt i samtalene. Dette må de gjøre i tett samarbeid med de involverte skolene.

Tema for samtalene bør være

• hvordan barnet selv ønsker at den gamle og nye klassen skal informeres
• hvordan barnet ønsker at avslutningen ved den gamle skolen skal foregå
• om barnet ønsker å besøke den nye skolen, læreren og klassen før oppstart
• om barnet ønsker hjelp til å komme i kontakt med andre elever
• om barnet ønsker å bli fulgt til den nye skolen
• hva som venter barnet på den nye skolen

Kort tid etter at eleven har begynt på den nye skolen, tar den mottakende skolen initiativ til å snakke med ham/henne om hvordan skolebyttet har vært. Involver gjerne barnevernet underveis og informer dem om eventuelle tilpasninger i etterkant av samtalen.

Tema for samtalen kan være

• hvordan oppstarten har vært
• relasjonen til lærere og medelever
• hvordan det går på skolen, faglig og sosialt
• ønsker og behov for tilpasninger

Barneverntjenesten skal ta initiativ til et ansvarsgruppemøte ​, der også barnet er med, for å

• vurdere hvordan barnet fungerer psykososialt og faglige på skolen
• ta stilling til om det er behov for mer informasjon, kartlegging eller nye tiltak
• evaluere hvordan skolebyttet har vært for barnet

Barneverntjenesten skal ta initiativ til å evaluere samarbeidet mellom skole og barnevern i forbindelse med skolebyttet. Evalueringen vil kunne føre til at rutinene for samarbeid og informasjonsutveksling må justeres.

Skolen har en viktig plass i hverdagen til et barn og bør være sentral i den videre oppfølgingen fra barnevernstjenesten.

Omsorgssenteret skal

• informere skolemyndighetene i kommunen om at barnet har kommet til omsorgssenteret. Dette bør skje den første virkedagen etter ankomsten.
• avtale et møte med skolen om oppstarten på skolen og hvordan det skal skje. Dette bør skje samtidig som omsorgssenteret informerer skolemyndighetene.
• informere barnet om rett og plikt til skolegang i Norge og hva det vil innebære i hverdagen
• kartlegge skolebakgrunnen til barnet
• videreformidle relevante opplysninger om barnet og barnets bakgrunn til skolen. Dette krever samtykke eller unntak fra reglene om taushetsplikt.
• hjelpe skolen med å få nødvendige samtykker fra representanten/vergen til barnet
• utrede situasjonen og behovene til barnet og lage et forslag til oppfølging mens han/hun oppholder seg på omsorgssenteret. Det finnes et eget kartleggings- og oppfølgingsverktøy (KOPP) for dette, der skole er et av temaene. KOPP skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) innen tre uker etter at barnet har kommet til omsorgssenteret.
• lage en handlingsplan ​ skal sikrer sammenhengen mellom opplæringstilbudet til og den daglige omsorgen for barnet

Omsorgssenteret bør

• etterspørre informasjon fra skolen dersom barnet ikke har fått et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

Barnet må bytte skole

• når barnet blir bosatt i en kommune eller et nytt sted fordi det får oppholdstillatelse i Norge
• hvis barnet flytter til et nytt omsorgssenter i asylsøkerperioden
• hvis barnet flytter til et nytt mottak i regi av Utlendingsdirektoratet i asylsøkerperioden
• hvis barnet flytter til en slektning eller andre kjente i asylsøkerperioden

Ved skolebyttet, skal omsorgssenteret

• oppdatere informasjonen i kartleggings- og oppfølgingsverktøyet (KOPP)
• sende KOPP til den nye kommunen, det nye omsorgssenteret, mottaket, slektningen eller andre kjente – avhengig av hvorfor barnet bytter skole. Dette krever samtykke fra representanten/vergen og/eller barnet selv.
• sende flyttemeldingen til skolemyndigheten i den kommunen barnet flytter fra dersom barnet går i grunnskolen. Det er bosettingskommunen som har ansvar for å informere skolemyndigheten i den kommunen barnet flytter til.
• sende flyttemeldingen til skolemyndigheten i den fylkeskommunen barnet flytter fra dersom barnet går i videregående opplæring. Det er bosettingskommunen som har ansvar for å informere skolemyndigheten i den fylkeskommunen barnet flytter til.
• sende flyttemeldingen i kopi til den ansvarlige kontaktpersonen i Bufetat og representanten/vergen til barnet

Når barnet begynner på skolen i Norge, bør omsorgssenteret og skolen ta initiativ til å evaluere oppstarten og planlegge den videre oppfølgingen.

Dersom barnet bytter skole, bør kommunen og skolen barnet flytter til, evaluere skolebyttet og planlegge den videre oppfølgingen.

Omsorgssenteret skal

• informere skolemyndighetene i kommunen om at barnet har kommet til omsorgssenteret. Dette bør skje den første virkedagen etter ankomsten.
• avtale et møte med skolen om oppstarten på skolen og hvordan det skal skje. Dette bør skje samtidig som omsorgssenteret informerer skolemyndighetene.
• informere barnet om rett og plikt til skolegang i Norge og hva det vil innebære i hverdagen
• kartlegge skolebakgrunnen til barnet
• videreformidle relevante opplysninger om barnet og barnets bakgrunn til skolen. Dette krever samtykke eller unntak fra reglene om taushetsplikt.
• hjelpe skolen med å få nødvendige samtykker fra representanten/vergen til barnet
• utrede situasjonen og behovene til barnet og lage et forslag til oppfølging mens han/hun oppholder seg på omsorgssenteret. Det finnes et eget kartleggings- og oppfølgingsverktøy (KOPP) for dette, der skole er et av temaene. KOPP skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) innen tre uker etter at barnet har kommet til omsorgssenteret.
• lage en handlingsplan ​ skal sikrer sammenhengen mellom opplæringstilbudet til og den daglige omsorgen for barnet

Omsorgssenteret bør

• etterspørre informasjon fra skolen dersom barnet ikke har fått et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

Barnet må bytte skole

• når barnet blir bosatt i en kommune eller et nytt sted fordi det får oppholdstillatelse i Norge
• hvis barnet flytter til et nytt omsorgssenter i asylsøkerperioden
• hvis barnet flytter til et nytt mottak i regi av Utlendingsdirektoratet i asylsøkerperioden
• hvis barnet flytter til en slektning eller andre kjente i asylsøkerperioden

Ved skolebyttet, skal omsorgssenteret

• oppdatere informasjonen i kartleggings- og oppfølgingsverktøyet (KOPP)
• sende KOPP til den nye kommunen, det nye omsorgssenteret, mottaket, slektningen eller andre kjente – avhengig av hvorfor barnet bytter skole. Dette krever samtykke fra representanten/vergen og/eller barnet selv.
• sende flyttemeldingen til skolemyndigheten i den kommunen barnet flytter fra dersom barnet går i grunnskolen. Det er bosettingskommunen som har ansvar for å informere skolemyndigheten i den kommunen barnet flytter til.
• sende flyttemeldingen til skolemyndigheten i den fylkeskommunen barnet flytter fra dersom barnet går i videregående opplæring. Det er bosettingskommunen som har ansvar for å informere skolemyndigheten i den fylkeskommunen barnet flytter til.
• sende flyttemeldingen i kopi til den ansvarlige kontaktpersonen i Bufetat og representanten/vergen til barnet

Når barnet begynner på skolen i Norge, bør omsorgssenteret og skolen ta initiativ til å evaluere oppstarten og planlegge den videre oppfølgingen.

Dersom barnet bytter skole, bør kommunen og skolen barnet flytter til, evaluere skolebyttet og planlegge den videre oppfølgingen. 

Institusjoner og omsorgssentre har ansvar for å følge opp skole- og opplæringstilbudet til barnet, gi barnet en opplevelse av mestring og av å bli sett og hørt (rettighetsforskriften § 1).

Alle skal ha en skoleansvarlig

Alle institusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere skal ha en skoleansvarlig som bidrar til å sikre at barna får opplæring i tråd med sine behov og rettigheter. Den som er skoleansvarlig skal, sammen med leder og andre ansatte, ivareta rettighetene til barnet gjennom å se til at

• det enkelte barnet har et opplæringstilbud som sikrer faglig og sosial mestring og utvikling
• det foreligger vedtak om spesialundervisning når dette er aktuelt
• barnet og de foresatte medvirker aktivt på området skole og opplæring
• barnets tilstedeværelse på skolen er sikret
• barnets skolegang og opplæringstilbud er tema på ansvarsgruppemøter

Videre skal den skoleansvarlige bistå ledelsen med å

• sørge for at det finnes interne rutiner som støtter opp om barnets skolegang, deriblant rutiner for gode overganger ved inn- og utflytting
• se til at ansatte er bevisste på betydningen av skolegangen gjennom løpende, nødvendig opplæring og ved at skolen er et fast tema i interne møter
• gi råd og veiledning til ansatte om barnets opplæring

Samarbeidsavtaler

Ledelsen og den skoleansvarlige i institusjoner og omsorgssentre skal sørge for at enheten samarbeider aktivt med relevante skole- og opplæringsarenaer.

Samarbeidet mellom skolen og institusjonen bør forankres i forpliktende samarbeidsavtaler som involverer ansvarlige ledere begge steder. Samarbeidsavtalen bør også omfatte rutiner for å dele informasjon.

Eksempel på innhold i samarbeidsavtalen

• en beskrivelse av hvordan man skal gå frem for å sikre at det enkelte barnet får den oppfølgingen det har rett på
• en plan for faste samarbeidsmøter
• navn på kontaktpersoner på skolen og institusjonen/omsorgssenteret
• oversikt over hvem som har ansvar for hva i ulike situasjoner
• rutiner for deling av informasjon

Fosterforeldrene har den daglige omsorgen for barnet. Dette innebærer at de har ansvar for alt som gjelder den generelle oppfølgingen av barnet, også på skolen. Det er viktig av fosterhjemmet samarbeider med familien og nettverket til barnet og barneverntjenesten i kommunen om barnets behov og fremtid.

Dersom det kommer frem at barnet har behov for særskilt tilrettelegging av skoletilbudet, skal institusjonen, omsorgssenteret og/eller fosterforeldrene samarbeide med barneverntjenesten og barnets foreldre/foresatte og/eller barnet selv, for å sikre et tilpasset tilbudet.

Dette kan for eksempel være

• tilpasset opplæring
• spesialundervisning
• særskilt språkopplæring
• tegnspråk
• morsmålsopplæring

Dersom språklige barrierer hindrer et samarbeid mellom skole og hjem, må man bestille tolk. Det er ofte behov for tolk i kommunikasjonen mellom enslige mindreårige asylsøkere, lærere og ansatte på et omsorgssenter. Det er den instansen som ber om møtet, som sørger for å bestille tolken. Dersom foreldrene ber om et møte med skolen, er det skolens ansvar å sørge for tolk. Det samme gjelder hvis foreldrene ønsker et møte med barnevernet.

Foreldre eller andre omsorgspersoner har ansvaret for at barnet får den grunnskoleopplæringen han/hun har plikt og rett til. Det innebærer blant annet å sørge for at barnet kommer seg på skolen.

Det er viktig at institusjonen og omsorgssenteret kontinuerlig kartlegger utviklingen til det enkelte barnet. Her er skolen er en viktig samarbeidspartner. Der er særlig viktig å følge med på barnets

• skolemotivasjon, trivsel og tilstedeværelse
• faglige og psykososiale utvikling

Handlingsplanen ​ for barnet skal være et levende verktøy som institusjonen og omsorgssenteret skal bruke i den daglige oppfølgingen. Den kontinuerlig kartleggingen av barnet skal, sammen med barnets egne mål og ønsker, danne grunnlaget for den til enhver tid gjeldene handlingsplanen.

Handlingsplanen og målene som er knyttet til skolen og opplæringen, bør være et resultat av

• barnets egne forventninger, ønsker og mål for skolegangen – og hvordan han/hun skal komme seg dit
• institusjonens eller omsorgssenterets kartlegging av barnets behov
• barneverntjenestens tiltaksplan eller omsorgsplan, eller alternativt Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) oppfølgingsvedtak for enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere

Dersom behovet for oppfølging endrer seg vesentlig etter at Bufetat har fattet oppfølgingsvedtak for barnet, skal omsorgssenteret

• sikre at barnets endrede behov og omsorgssenterets forslag til oppfølging kommer fram i kartlegging- og oppfølgingsverktøyet (KOPP)
• sende KOPP-en til Barne-, ungdoms- og familieetaten som skal vurdere behovet for et nytt oppfølgingsvedtak
• følge opp barnet med utgangspunkt i det eventuelle nye oppfølgingsvedtaket

Omsorgspersonene til barnet har ansvar for å følge opp skole- og opplæringstilbudet. Her er noen gode råd til hvordan det kan gjøres:

Motivere barnet til å gå på skolen

Motivasjon er viktig for å mestre og å fullføre skole og utdanning. God støtte fra voksne underbygger barnets egen motivasjon. Omsorgspersonene, barneverntjenesten og skolen kan sammen hjelpe barnet til dette ved at de

• lager en avtale sammen med barnet om forventninger, mål og ansvarsfordeling
• lager dags- og ukeplaner slik at skole og lekser får en sentral plass i hverdagen
• følger systematisk med på skoledeltagelsen, trivselen og motivasjonen til barnet
• hjelper barnet med å etablere gode rutiner for skolearbeid og hjemmelekser

Hjelpe til med lekser

Leksene har en viktig funksjon i samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Den/de som har den daglige omsorgen for barnet har et særlig ansvar for at leksene blir gjort. Barnevernet og skolen kan hjelpe barnet og foreldrene / de foresatte med leksene gjennom å

• samarbeide om leksenes omfang, innhold og organisering
• se til at barnet benytter seg av skolens leksehjelp eller eventuelt gi leksehjelp som hjelpetiltak fra barnevernet
• gi omsorgspersonene veiledning som gjør dem i stand til å hjelpe barnet med lekser
• vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan hjelpe til med lekser
• hjelpe barnet med å etablere gode rutiner for skolearbeid og hjemmelekser

Følge med på hvordan barnet trives

Omsorgspersonene bør følge systematisk med på barnets skoledeltakelse, trivsel og motivasjon for skolen.

Delta på møter, utviklingssamtaler og lignende

Omsorgpersonene bør bidra aktivt i skole/hjem-samarbeidet gjennom å delta på foreldremøter, hjem/skole-samtaler og utviklingssamtaler.

Delta på samarbeidsmøter

Omsorgspersonene, og evetuelt barneverntjenesten, bør delta på samarbeidsmøter med skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) dersom det er behov. Den/de bør også sørge for at skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) blir invitert til ansvarsgruppemøter.

Hjelpe ungdommen ved overgangen til videregående opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen har rett til videregående opplæring etter søknad opplæringsloven § 3-1.Omsorgspersonene bør støtte ungdommen i overgangen til videregående ved å

• hjelpe han/henne med å velge opplæringstilbud
• motivere til å ta realistiske valg
• hjelpe ungdommen med søknaden
• samarbeide med rådgiver og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
• samarbeide med oppfølgingstjenesten (OT) dersom ungdommen ikke benytter seg av retten til videregående opplæring

Samarbeide med den/de som har foreldreansvaret

Dersom barnet bor utenfor hjemmet, er det viktig at barnets omsorgspersoner eller barneverntjenesten informerer den/de med foreldreansvaret om elevens skolegang og fravær. Hvem som skal informere den/de med foreldreansvaret om barnets skolegang og fravær, bør være avtalt allerede før barnet flytter inn i institusjonen eller fosterhjemmet.

Foreldrene er ansvarlige for at barnet kommer seg på skolen, og for å følge opp barnets skolehverdag. Barneverntjenesten skal likevel

• følge med på opplæringstilbudet til barnet – i samarbeid med foreldrene, barnet og skolen
• jobbe for et godt skole-/hjemsamarbeid
• bidra til at barnet får opplæring i tråd med opplæringsloven – i samarbeid med foreldrene
• ved behov, gi råd og veiledning til foreldre om hvordan de best kan ivareta og følge opp barnets skolegang
• sette inn andre skolerelaterte hjelpetiltak ved behov. Dersom barnevernet kjenner til at et barn har særlige faglige eller psykososiale utfordringer på skolen, må de vektlegge dette når de vurderer, planlegger og gjennomfører tiltak.

Eksempler på skolerelaterte hjelpetiltak:

• Leksehjelp
• Skolelos, et verktøy for å øke skolegjennomføringen blant ungdom med tiltak i barnevernet

Barneverntjenesten ansvar for å følge opp barnet og barnets familie også når barnet bor utenfor hjemmet. Plasseringsstedet ivaretar barnet i det daglige, men barneverntjenesten er ansvarlig for å følge med på barnets utvikling og evaluere tiltaket (barnevernloven kapittel 4). 

Når barnet bor på barnevernsinstitusjon

Når barnet bor på barnevernsinstitusjon, skal barneverntjenesten

• bidra til å sikre god sammenheng mellom opplæringstilbudet og omsorgstilbudet – i samarbeid med institusjonen
• følge med på opplæringstilbudet til barnet i samarbeid med institusjonen, skolen, barnet og eventuelt pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
• bidra til at barnet får opplæring i tråd med opplæringsloven – i samarbeid med institusjonen
• ved behov, sende søknad om spesialundervisning til fylkeskommunen
• bidra til gode samarbeidsrutiner mellom de ulike aktuelle aktørene rundt barnet
• informere og samarbeide med foreldrene (barnevernloven kapittel 4)

Når barnet bor i fosterhjem

Når barnet bor i fosterhjem, skal barneverntjenesten følge opp fosterhjemmene så ofte som nødvendig og minimum fire ganger i året  (fosterhjemsforskriften § 7).

Skole og opplæring bør være et tema når barnevernet er på oppfølgingsbesøk. Dersom det viser seg at fosterhjemmet ikke klarer å ivareta denne delen av omsorgsoppgaven, må barnevernet vurdere å sette inn skolerelaterte hjelpetiltak som for eksempel leksehjelp eller veiledning.

Oppfølgingsmøtene bør ha faste punkter på dagsordenen om barn og skolegang:

• barnets ressurser, skolemotivasjon, tilstedeværelse og trivsel
• barnets faglige og psykososiale utvikling
• samarbeidet mellom skole, fosterhjem og eventuelt andre aktuelle instanser
• fosterforeldres erfaringer med å følge opp skolegangen

Barnet har rett til å bli hørt. Barneverntjenesten må snakke med barnet om forventinger, ønsker og mål for skolegangen, og hvordan komme dit.

Tips når dere setter opp mål:

• Finn ut hvem som kan bidra for å hjelpe barnet med å nå sine mål.
• Sett kortsiktige, oppnåelige mål som gjør at barnet kan nå de langsiktige målene.
• Det er en viktig forutsetning at barnet opplever og ha satt målene sine selv.
• Evaluer og revider målene jevnlig.

Mange barn i barnevernet har høyt udokumentert fravær. Skolen skal, sammen med barnet selv, omsorgspersonene og/eller barneverntjenesten

• kartlegge årsaken til fraværet
• vurdere hva man skal gjøre med situasjonen og lage en plan for den videre oppfølgingen

Skolen bør ta initiativ til et samarbeidsmøte med omsorgspersonene til barnet, barneverntjenesten og/eller andre relevante instanser dersom tiltakene ikke hjelper på situasjonen.

Dersom barnet bor utenfor hjemmet, er det viktig at barnets omsorgspersoner eller barneverntjenesten informerer den/de med foreldreansvaret om elevens skolegang og fravær. Hvem som skal informere den/de med foreldreansvaret om barnets skolegang og fravær, bør være avtalt allerede før barnet flytter inn i institusjonen eller fosterhjemmet.

Alle barn i grunnskolealder har rett og plikt til grunnskoleopplæring.

Dersom det kommer frem at barnet har behov for særskilt tilrettelegging av skoletilbudet, skal barneverntjenesten, barnets foreldre/omsorgspersoner og/eller barnet selv samarbeide for å sikre et tilpasset tilbud. Dette kan for eksempel være

• tilpasset opplæring
• spesialundervisning
• særskilt språkopplæring
• morsmålsopplæring
• tegnspråk

Barneverntjenesten har ansvar for å lage tiltaksplan og eventuelt omsorgsplan for barnet. Både tiltaksplanen og omsorgsplanen skal inneholde

• opplysninger om det nåværende skoletilbudet
• planer for fremtidig skole og opplæring
• informasjon om eventuelle behov for tilrettelegging av opplæringstilbudet

Tiltaksplan – når barnet har hjelpetiltak

Barneverntjenesten skal lage en tiltaksplan når barnet får hjelpetiltak (barnevernloven § 4-5). I tiltaksplanen skal det være tydelig hva som er barnets særlige behov, og hvordan disse skal imøtekommes. Det kan også stå noe om hvilken type samarbeidsmøter som bør avholdes.

Tiltaksplanen bør inkludere tiltak og virkemidler ved andre instanser, for eksempel skolen, skolehelsetjenesten eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Barneverntjenesten bør sørge for at barnet og barnets omsorgspersoner blir involvert i å lage planen.

Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Man skal blant annet vurdere om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Det er viktig at barnet, foreldrene og eventuelt andre er med på evalueringen og arbeidet med tiltaksplanen.

Omsorgsplan

Når barneverntjenesten overtar omsorgen for et barn, skal barneverntjenesten vedta en omsorgsplan for omsorgssituasjonen til barnet (barnevernloven § 4-15).

Denne planen skal ha et langsiktig perspektiv og ikke endres uten at forutsetningene for planen er falt bort.

Omsorgsplanen skal inneholde barnevernstjenestens plan for

• hvor barnet skal bo og vokse opp
• barnets relasjon til og kontakt med familien
• om barnet har særlige behov knyttet til skolesituasjonen

En individuell plan bygger på tiltaksplanen fra barnevernet. Den skal gi et helhetlig tjenestetilbud som er tilpasset barnets individuelle behov for langvarige og koordinerte tjenester (barnevernloven § 3-2a).

Det er behovene til barnet som styrer hvilken hjemmel planen skal forankres i, og hvilke parter som skal delta i arbeidet.

Hvem lager planen

Barneverntjenesten har plikt til å initiere og utarbeide den individuelle planen. Det skal skje i samarbeid med andre instanser som barnet mottar tiltak fra. Barnet bør også delta, og den som koordinerer arbeidet, bør være ekstra oppmerksom på dette. Foreldre og/eller fosterforeldrene deltar også i arbeidet med planen når det er aktuelt.

Barnets opplæringstilbud bør inngå i en individuell plan. Skolen har plikt til å være med i arbeidet med den individuelle planen dersom det er nødvendig for å kunne gi barnet et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud (opplæringsloven §15-5).

Krever samtykke

En ansvarsgruppe er et samarbeidsforum på kommunalt nivå med ansvar for å planlegge, samordne og følge opp tiltak rundt det enkelte barn og familien. For barn som har tiltak etter barnevernloven, bør barneverntjenesten ha en initierende og koordinerende funksjon i ansvarsgruppen. Ansvarsgruppen skal ha et mandat som forplikter partene.

Det er barnets behov som styrer hvem som sitter i en ansvarsgruppe og hva de diskuterer i møtet. Barnet bør få utale seg om hvem de ønsker at skal være med i gruppen. Det er naturlig at de som har ansvaret for den daglige oppfølging av barnet, deltar i gruppen.

Skolen og oppfølging av skolehverdagen, bør være et sentralt tema i ansvarsgruppen. Gruppen må kontinuerlig vurdere den faglige og psykososiale utviklingen opp mot målene som er satt for barnet.

Mange kommuner har etablert tverrfaglige team, kompetanseteam eller samarbeidsgrupper som jobber forebyggende, og med å gjøre helhetlige vurderinger av barnets behov og omsorgssituasjon.

I teamene deltar fagpersoner fra for eksempel barnevernet, skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten. Slik får skolen mer kunnskap om barnevernets arbeidsmetoder og saksgang, og barnevernet får større innsikt i hvordan skolen jobber og samarbeider med barn og foreldre. Møtene kan også brukes til å diskutere andre aktuelle temaer, for eksempel utfordringer knyttet til flytting og skolebytte eller til samarbeid mellom skole og hjem.

Teamene kan ta imot henvendelser fra barnehager, skoler, foreldre og andre som har behov for å drøfte sin bekymring for et barn, før de eventuelt sender bekymringsmelding til det lokale barnevernet. Dersom det ikke foreligger samtykke fra foreldrene til å drøfte et barns konkrete sak, må saken drøftes anonymt.

Mange barn i barnevernet har store utfordringer knyttet til skolen. Dette kan kreve en ekstra oppmerksomhet mot og tettere oppfølging av barnet og hans eller hennes omsorgspersoner/hjemmet.

Skolen skal følge med og vurdere om den enkelte eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Opplæringen skal tilpasses den enkelte elev, og hvis eleven har behov for spesialundervisning, er skolen ansvarlig for å følge opp dette. I de tilfellene der barneverntjenesten har omsorgen for barnet, krever det et tett og forpliktende samarbeid med barnevernet.

Samarbeidsavtaler

Skole og barnevern bør inngå avtaler for hvordan de skal samarbeide på et overordnet nivå, ikke bare om hver enkelt elev. Det er barneverninstitusjonene som tar initiativ til å inngå samarbeidsavtaler med aktuelle skoler.

Eksempel på innhold i samarbeidsavtalen:

• en beskrivelse av hvordan man skal gå frem for å sikre at elevene får den oppfølgingen det har rett på
• en plan for faste samarbeidsmøter
• navn på kontaktpersoner på skolen og institusjonen/omsorgssenteret
• oversikt over hvem som har ansvar for hva i ulike situasjoner
• rutiner for å dele informasjon

Kartlegging

Skolen skal følge rammeverket for nasjonale prøver (Utdanningdirektoratet) for å kartlegge elevenes faglige ferdigheter. I tillegg bør skolen kartlegge og dokumentere psykososiale utfordringer og ha rutiner for dette. 

Kartleggingen er grunnlaget for eventuelle tilpasninger i opplæringen.

Et tips i dette arbeidet er å føre logg for å registrere observasjoner og gjøre det enklere å få oversikt over skolehverdagen til den enkelte eleven.

• Du kan gjerne ta utgangspunkt i denne malen (Word).

Tilpasset opplæring

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven (opplæringsloven § 1-3). Tilpasset opplæring blir gitt på skole-, klasse- og individnivå, og det kan for eksempel være ulike typer

• arbeidsoppgaver
• arbeidsmåter
• lærestoff
• læremidler
• intensitet
• organisering

Barneverntjenesten og elevens omsorgspersoner (som foreldre, fosterforeldre og/eller barnevern-sinstitusjonen) har ofte informasjon om elevens bakgrunn som det kan være viktig å ta hensyn til for å tilpasse opplæringen. Skolen bør derfor involvere både barneverntjenesten og omsorgspersonene.

Spesialundervisning og andre tiltak

Elever som ikke har eller får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Spesialundervisning omfatter også opplæringstiltak som kan hjelpe elever som har psykososiale utfordringer.

Skolen kan initiere behovet for en sakkyndig vurdering. Også barneverntjenesten, foreldrene og/eller barnet selv kan be om en vurdering for å finne ut om barnet har behov for spesialundervisning.

Før pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kan gjennomføre en eventuell sakkyndig vurdering, innhenter skolen samtykke.

Foreldre eller andre omsorgspersoner har ansvaret for at et barn får den grunnskoleopplæringen han/hun har plikt og rett til. De kan straffes dersom barnet har så stort fravær at det ikke oppfyller plikten til grunnskoleopplæring (opplæringsloven § 2-1).

Mange elever i barnevernet har høyt udokumentert fravær. Skolen bør, sammen med barnets omsorgspersoner og/eller barneverntjenesten,

• kartlegge årsakene til fraværet
• vurdere hva man skal gjøre med situasjonen
• lage en plan for den videre oppfølgingen.

Skolen bør også ta initiativ til et samarbeidsmøte med foreldre, andre omsorgspersoner, barneverntjenesten og/eller andre relevante instanser dersom tiltakene ikke hjelper på situasjonen.

Videregående opplæring

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens og fylkeskommunens sakkyndige organ. PPT skal

tilrettelegge opplæringen for barn med særlige behov gjennom å bistå skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling

sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det

Les mer om PPT hos Utdanningsdirektoratet

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er en sentral samarbeidspartner for skolen og barnevernet. Skolehelsetjenesten kan

• bistå med informasjon og råd om både fysisk og psykisk helse
• sørge for kontakt med spesialister ved behov

Fastlegen

Fastlegen kan være en aktuell samarbeidspart knyttet til barns opplæringssituasjon. Fastlegen kan

• bidra med å vurdere behov for utredning og behandling
• eventuelt henvise videre til spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten

Oppfølgingstjenesten (OT)

Oppfølgingstjenesten (OT) er et fylkeskommunalt tilbud med et særskilt ansvar for blant annet ungdom som ikke begynner på eller fullfører videregående opplæring. OT er en sentral samarbeidspartner for blant annet skolen og barnevernet, og er behjelpelig med å formidle tilbud om

• opplæring
• arbeid
• andre kompetansefremmende tiltak

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring til de har fullført det tiende skoleåret. Retten og plikten til grunnskoleopplæring gjelder også barn og unge i barneverninstitusjon (opplæringsloven § 2-1).

Den som har omsorgen for barnet, har ansvaret for at eleven møter på skolen hver dag. Dersom en elev er borte fra opplæringen uten god grunn, kan foreldrene eller den som har omsorgen for barnet holdes ansvarlig og straffes med bøter.

Ungdom som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring (opplæringsloven § 3-1). Retten til videregående opplæring gjelder ut det skoleåret vedkommende fyller 24 år.

Ungdom som har fylt 15 år, søker selv om inntak til videregående opplæring. Søkeren kan søke på tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 og har rett til inntak og to års videregående opplæring på ett av disse programmene.

Ungdommen har imidlertid ikke rett til inntak på én bestemt skole, selv om det i søkeprosessen er mulighet til å prioritere skoler. Dersom han eller hun ikke klarer å konkurrere seg inn ved noen av de ønskede skolene, kan han eller hun blir tilbudt plass ved en skole de ikke har søkt på.

Søkere som har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering har behov for et særskilt utdanningsprogram på videregående trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet.

Før en ungdom blir plassert utenfor hjemmet, skal barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser flyttingen får for opplæringstilbudet til ungdommen.

Opplæringen skal tilpasses forutsetningene og evnene til den enkelte eleven (opplæringsloven § 1-3).

Skolen skal sørge for at elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesning, skriving eller regning, raskt får egnet intensiv opplæring slik at forventet progresjon blir nådd (opplæringsloven § 1-4). 

Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Dette gjelder både grunnskoleelever og elever i videregående opplæring. 

Skolen har plikt til å vurdere og prøve ut tiltak innenfor den ordinære undervisningen før eleven henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning (opplæringsloven § 5-4). Dette gjelder imidlertid ikke dersom skolen vurderer det som åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Utbyttet av det ordinære opplæringstilbudet vil kunne variere ut ifra hvilke tilpasninger som er gjort i den ordinære opplæringen. Dermed kan retten til spesialundervisning variere mellom skoler dersom den generelle tilpasningen er ulik i de ordinære tilbudene. Det innebærer også at en elev som har hatt rett til spesialundervisning i grunnskolen, ikke automatisk vil ha den samme rettigheten i videregående opplæring.

Et enkeltvedtak om spesialundervisning baserer seg på en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). PPT vurderer blant annet

• elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
• hva som er realistiske opplæringsmål
• hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Utdypende informasjon i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning og kapittel fem i opplæringsloven. 

Elever i grunnskolen og videregående opplæring som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt språkopplæring dersom de ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen (opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12).

Hvis det er nødvendig, har eleven også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole enn den eleven går på.

Rettigheten til særskilt språkopplæring gjelder frem til eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å følge ordinær opplæring.

Skolen kartlegger elevenes ferdigheter i norsk. Målet med særskilt språkopplæring er at eleven skal kunne følge ordinær undervisning så raskt som mulig. Varigheten av tilbudet avhenger derfor av resultatene fra kartlegging også underveis i opplæringen.

Barneverntjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester. Dette skal skje dersom det er nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke (barnevernloven § 3-2a).

Samtykke kan gis av

• barnets foreldre
• andre med foreldreansvar
• barnet selv dersom han eller hun er over 15 år
• barnet selv dersom han eller hun er under 15 år og er part i egen sak etter barnevernloven § 6-3

For barn som bor i institusjon, er det Fylkeskommunen som primært er ansvarlig for å dekke skyss etter reglene i opplæringsloven kapittel 7.

Når barnet har behov for å opprettholde kontakt med det opprinnelige nærmiljøet sitt, er den plasserende barneverntjenesten ansvarlig for å dekke ekstrautgifter knyttet til skyss når

• fylkeskommunen ikke dekker utgiftene etter opplæringslovens bestemmelser
• dette ikke knytter seg til tiltak som er en del av institusjonstilbudet

Rundskriv Q-2007-6, pkt. 6.1.3

Opplæringstilbudet for barn og unge i barnevernet må legge til rette for at aktørene rundt barnet samarbeider på en god måte. Et godt læringsutbytte er avhengig av planlagt samhandling. Derfor bør både barnevernet og skolen samarbeide med hverandre for å følge opp det enkelte barnet.

Barneverntjenesten skal, etter barnevernloven § 3-2,

• medvirke til at barnets interesser blir ivaretatt også av andre offentlige organer
• samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som barneverntjenesten er pålagt etter barnevernloven

Institusjonen og omsorgssenteret skal, etter forskrift om rettigheter og bruk av tvang i institusjon § 1-1,

• sikre oppfølging av skole- og opplæringstilbudet. I dette ligger blant annet at institusjonen eller omsorgssenteret barnet bor i, skal sikre at det daglige samarbeidet med skolen ivaretas.

Skolen skal

• sørge for samarbeid med hjemmet (opplæringsloven §§ 1-1 og 13-3d)
• i samarbeidet med hjemmet, sette eleven i sentrum og bidra til hans eller hennes faglige og sosiale utvikling (forskrift til opplæringsloven § 20-1)