Skoleveileder - Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern

Skriv ut veileder

Bekymringsmelding

Hvem har ansvar for hva?

Hva gjør du når du er bekymret for en elev på skolen? Hvordan sende inn en bekymringsmelding? Hva er barnevernets ansvar og plikter?

Barnevernets ansvar i en bekymringssak

Den kommunale barneverntjenesten har ansvar for å veilede og informere ansatte i skolen dersom de er bekymret for et barn. Her finner du barneverntjenestens ansvar og oppgaver steg for steg i en bekymringssak.

Dersom skolen tar kontakt med barneverntjenesten for å diskutere en bekymring anonymt, skal tjenesten gi ansatte på skolen råd og veiledning om blant annet

i hvilke tilfeller en ansatt på skolen er forpliktet til å melde ifra om en bekymring til barneverntjenestn – opplysningsplikt og meldeplikt
hvorvidt skolen bør melde saken videre eller ikke
hva meldingen bør inneholde
hvordan bekymringsmeldingen sendes inn til barnevernstjenesten
hva som vil skje videre i saken
hvilken informasjon melderen har rett på videre

Barneverntjenesten skal gjennomgå meldingen innen en uke etter at den er mottatt. På bakgrunn av dette beslutter barneverntjenesten om de skal gjennomføre en undersøkelse eller om de skal henlegge meldingen.

Dersom de undersøker saken videre, kan barneverntjenesten gi opplysninger til barnets skole eller barnehage hvis det er nødvendig for å gi barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon.

Mer om taushetsplikt og samtykke

Skolen er en offentlig melder. Det innebærer at skolen skal ha en tilbakemelding fra barneverntjenesten innen tre uker (barnevernloven § 6-7 a).

I tilfeller der skolen ikke melder selv, bør likevel barneverntjenesten informere skolen om situasjonen og innhente nødvendige opplysninger fra den.

Meldinger fra en offentlig melder skal som hovedregel alltid følges opp.

Tilbakemeldingen fra barneverntjenesten må inneholde informasjon om at

meldingen er mottatt
meldingen undersøkes videre

Skolen har en viktig plass i barnets hverdag og bør være sentral i den videre oppfølgingen av saken. Tilbakemeldingen bør derfor inneholde

en oppfordring til skolen eller melderen om å ta kontakt igjen dersom det kommer fram nye, relevante opplysninger i saken
informasjon om at barnevernet sannsynligvis vil ta kontakt med skolen i løpet av undersøkelsesperioden
opplysninger om forventet saksbehandlingstid
at skolen vil få beskjed om hva som er barneverntjenestens beslutning når undersøkelsessaken er avsluttet

Tilbakemeldingen fra barneverntjenesten må inneholde informasjon om at

meldingen er mottatt
meldingen er henlagt

Den bør også inneholde

en oppfordring til skolen eller melderen om å ta kontakt igjen dersom bekymringen vedvarer eller kommer fram nye, relevante opplysninger i saken

Barneverntjenesten skal undersøke og konkludere i saken innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder.

Skolen er en offentlig melder. Det innebærer at skolen skal ha en tilbakemelding fra barneverntjenesten innen tre uker etter at barnevernet har avsluttet undersøkelsene (barnevernloven § 6-7 a).

Oppfølgingen fra barneverntjenesten deles grovt opp i

hjelpetiltak i hjemmet – for eksempel økonomisk støtte, foreldreveiledning, leksehjelp (barnevernloven § 4-4)
plassering utenfor hjemmet - for eksempel fosterhjem, barnevernsinstitusjon

I begge tilfellene må tilbakemeldingen fra barneverntjenesten inneholde informasjon om at

undersøkelsen er gjennomført
de følger opp saken videre

Skolen har ikke nødvendigvis rett på informasjon om hva barneverntjenesten velger å gjøre. Men skolen har en viktig plass i hverdagen til et barn og bør få informasjon om og være en sentral del av den videre oppfølgingen. Derfor bør tilbakemeldingen også inneholde

informasjon om hvilke tiltak som skal gjennomføres dersom dette er viktig for skolens oppfølging av barnet (barnevernloven § 6-7 a)
en oppfordring til skolen eller melderen om å ta kontakt igjen dersom det kommer fram nye, relevante opplysninger i saken
hvordan barnevernet ønsker å samarbeide med skolen i den videre oppfølgingen av barnet

Tilbakemeldingen fra barneverntjenesten må inneholde informasjon om at

undersøkelsen er gjennomført
saken er avsluttet/henlagt

Den bør også inneholde

en oppfordring til skolen eller melderen om å ta kontakt igjen dersom bekymringen vedvarer eller kommer fram nye, relevante opplysninger i saken

Skolen har en viktig plass i hverdagen til et barn og er sentral i den videre oppfølgingen fra barnevernstjenesten.

Les mer om barnevernstjenestens ansvar i den daglige oppfølgingen

Sist faglig oppdatert 07. april 2020

Før skolen sender inn bekymringsmelding

Hvis du som lærer er bekymret eller urolig for en elev, kan du ha en plikt til å melde ifra til barnevernet, også kalt opplysningsplikt. Slik går du fram steg for steg før skolen eventuelt sender inn bekymringsmelding.

Du bør begynne med å dele observasjonene og bekymringene dine med kollegaer som kan ha relevant informasjon om eleven og/eller ledelsen ved skolen. Hensikten er å dele eventuelle erfaringer og vurdere om det er grunnlag for å melde ifra til barneverntjenesten i kommunen. Dersom du ikke er kontaktlærer for den aktuelle eleven, bør du involvere kontaktlæreren siden det er han/henne som har det sosialpedagogiske ansvaret.

Du/dere kan også ta kontakt med barneverntjensten for råd og veiledning underveis. Dette kan du gjøre uten å måtte oppgi identiteten til barnet.

Vurderer du/dere at situasjonen bør føre til akutte tiltak, bør du/dere involvere ledelsen på skolen, primært rektor.

Dersom du/dere ikke vurderer situasjonen som akutt for barnet, må dere legge en plan for det videre arbeidet. Det innebærer først og fremst å dokumentere observasjonene deres.

Alle som jobber på en skole har oppmerksomhetsplikt, opplysningsplikt og taushetsplikt.

Alle som er ansatt ved skolen har opplysningsplikt. Det innebærer at hver enkelt ansatt har plikt til å melde inn en bekymring dersom skolens ledelse verken vil eller gjør det.

Opplysningsplikten inntrer i alvorlige tilfeller og innebærer et unntak fra den lovbestemte taushetsplikten dersom

det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet i hjemmet eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt, for eksempel
- fysisk og psykisk mishandling
- at de grunnleggende behovene til barna ikke blir ivaretatt
- mangel på nødvendig tilsyn
det er grunn til å tro at barn ikke får dekket sine behov for behandling eller opplæring
- ved alvorlig sykdom
- nedsatt funksjonsevne
- barn med spesielt behov for hjelp
barnet viser alvorlige adferdsvansker, for eksempel
- alvorlig eller gjentatt kriminalitet
- misbruk av rusmidler
- utpreget normløs atferd
barnet kan bli / blir utnyttet til menneskehandel (staffeloven § 257), for eksempel
- blir tvunget eller utnyttet til prostitusjon, tigging eller krigstjenester i et fremmed land

(Opplæringsloven § 15-3, barnevernloven § 6-4)

Når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal opplysningene umiddelbart gis videre til barneverntjenesten.

Fordi ansatte på skolen har daglig kontakt med barna, skal de være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak i barnevernet (opplæringsloven § 15-3).

Taushetsplikten innebærer blant annet at du skal vurdere hvem du deler taushetsbelagte opplysninger med. Plikten skal ikke være til hinder for å innhente opplysninger som er viktige for den videre behandlingen av en sak (opplæringsloven § 15-1, forvaltningsloven §§ 13-13e).

Det er viktig at du/dere dokumenterer relevante observasjoner knyttet til bekymringen.

Å dokumentere betyr at du registrere og loggfører det som faktisk skjer i en situasjon på en mest mulig beskrivende og objektiv måte. Dokumentasjonen danner utgangspunkt for bekymringsmeldingen fra skolen.

Loggen skal inneholde informasjon om

hva som har skjedd / skjer
når det skjedde
hvor det skjedde
relevante observasjoner som ikke nødvendigvis er knyttet til bestemte hendelser
annen relevant informasjon

Observasjonene i loggen danner grunnlag for skoleledelsens samlede vurdering av bekymringssaken.

Skolen/du bør ta kontakt med den kommunale barneverntjenesten for råd og veiledning. Dette kan du gjøre uten å måtte oppgi identiteten til barnet. Kontakten kan skje både i formelle samarbeidsfora og uformelle fora som for eksempel over telefon.

Dersom vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal skolen (alternativt du) sende inn en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Dersom vilkårene for opplysningsplikten ikke er oppfylt, bør du fortsette å loggføre relevante observasjoner.

Opplysningsplikten er pålagt den enkelte ansatte ved skolen. Hver enkelt ansatt har derfor plikt til å melde inn en bekymring dersom skolen verken vil eller gjør det.

Barneverntjenesten skal gi deg som ansatt på skolen veiledning om hva du kan gjøre dersom du er bekymret for et barn. Du kan ta kontakt med tjenesten og diskutere bekymringen din uten å oppgi identiteten til barnet. Som ansatt på skolen er du å anse som en offentlig melder og kan ikke selv være anonym når du kontakter dem.

Det skolen kan drøfte med barneverntjenesten er blant annet

når du som ansatt på skolen er forpliktet til å melde ifra om en bekymring til barneverntjenesten – opplysningsplikt og meldeplikt
hvorvidt det er grunnlag for å melde saken videre
hva meldingen bør inneholde
hvordan bekymringsmeldingen sendes inn til barnevernstjenesten i kommunen
hva som vil skje med gangen i saken
hvilken informasjon melderen har rett på videre i saken

Sist faglig oppdatert 25. juni 2019

Bekymringsmelding fra skole til barnevern

Slik går du fram steg for steg for å utforme og sende inn en bekymringsmelding til barnevernet. Du får også råd til hvordan foreldre og foresatte bør informeres.

Skolen bør ha rutiner for at en bekymringsmelding sendes gjennom skoleledelsen. Rutinen bør også beskrive hvordan skolen kan snakke om bekymringen med foreldre/foresatte og eventuelt eleven. En slik rutine fratar likevel ikke den enkelte ansattes selvstendige ansvar for å gi opplysninger til barnevernet dersom skoleledelsen verken vil eller gjør det (opplæringsloven § 15-3).

Før du begynner å skrive meldingen, bør du ha kjennskap til hva du som ansatt ved skolen bør gjøre i forkant dersom du har en bekymring eller uro for en elev.

Vær konkret og objektiv. Fortell med egne ord

hva som har skjedd
når det skjedde
hvor det skjedde
relevante observasjoner som ikke nødvendigvis er knyttet til bestemte hendelser

Ikke trekk egne konklusjoner. Det er barnevernet som skal vurdere, konkludere og følge opp alvorlighetsgraden av innholdet.

Bekymringsmeldingen bør inneholde

elevens navn, fødselsnummer og adresse
foreldrenes/foresattes navn, fødselsnummer og adresse
hva som gjør at skolen er bekymret (observasjoner, samtaler med eleven, spesielle hendelser og annen relevant informasjon)
om eleven er henvist til eller har kontakt med andre offentlige instanser
om foreldrene / de foresatte er informert om bekymringen eller bekymringsmeldingen, og eventuelt hvordan
navnet på melderen, kontaktinformasjon og relasjon til barnet

Vi anbefaler at du bruker det digitale skjemaet for sikker og effektiv innmelding til barnevernstjenesten. Klikk deg videre og sjekk om din kommune har tatt i bruk den digitale tjenesten.

Dersom du ikke har mulighet til å benytte det digitale skjemaet, kan du laste ned et meldingsskjema i Word. Det fyller du ut og sender til barnevernstjenesten i den kommunen barnet eller ungdommen bor. NB: På grunn av personvernhensyn må dette skjemaet sendes i posten og ikke via e-post.

Uansett om det er skoleledelsen eller den enkelte læreren som sender bekymringsmeldingen, er det en fordel å få til et samarbeid med foreldrene / de foresatte til barnet.

For å unngå at bekymringsmeldingen kommer overraskende, bør skolen snakke med dem om bekymringen sin før de kontakter barnevernet. Det er viktig at foreldrene / de foresatte får beskrive sin opplevelse av situasjonen. Foreldre/foresatte skal imidlertid ikke varsles om skolens bekymringer i alle tilfeller.

Vi anbefaler at skolen informere foreldrene / de foresatte etter at bekymringsmeldingen er skrevet – for at meldingen skal være så objektivt utformet som mulig, men før du/dere sender bekymringsmeldingen til barnevernet.

I alvorlige situasjoner, eller der skolen er usikker, skal saken drøftes med barnevernet og/eller politiet for å sikre en godt planlagt og koordinert håndtering. Skolen overlater til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldrene / de foresatte skal bli informert.

Eksempler på slike situasjoner:

mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep
mistanke om at barnet eller noen som står barnet nær er utsatt for vold eller overgrep
dersom det å informere foreldrene kan sette noens liv eller helse i fare
bekymring for tvangsekteskap
bekymring for kjønnslemlestelse
mistanke om at barnet kan bli / blir utnyttet til menneskehandel, for eksempel prostitusjon, tigging eller krigstjeneste i fremmed land

I disse tilfellene kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politiet ikke får gitt barnet (eller andre) tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt.

konkret hva som gjør skolen bekymret for barnet
at skolen vil sende en bekymringsmelding til det kommunale barnevernet

Når et barn har åpnet seg og snakket om hva som er vanskelig, er det vikitg at skolen gjør ham/henne trygg på at dere tar situasjonen på alvor. Du/dere bør også informere eleven om hvordan skolen følger opp saken videre. Skolen bør snakke med eleven om bekymringen uansett om barnet har fortalt om situasjonen selv eller ikke.

Skolen må vurdere når og hvordan dette skal foregå ut fra elevens alder og modenhet, og hvor alvorlig saken er. Dersom du/dere er usikre på om og hvordan du/dere bør snakke med eleven, kan det være lurt å drøfte saken anonymt med barnevernet, det vil si uten å oppgi identiteten til eleven.

Samtalehjelp for deg som er bekymret for et barn (snakkemedbarn.no)

Bekymringsmeldingen sendes til barnevernet i den kommunen barnet bor. Meldingen bør være skriftlig. I akutte situasjoner kan du ringe barnevernet. Som ansatt på skolen er du å anse som en offentlig melder og kan ikke være anonym når du melder fra til barnevernet.

Dersom ledelsen på skolen ikke er enig med deg i bekymringen din, har du faktisk plikt til å sende inn meldingen likevel (opplæringsloven § 15-3).

Det er viktig å si ifra om nye hendelser eller observasjoner som styrker bekymringen også etter at bekymringsmeldingen er sendt inn.

Vi anbefaler at du bruker det digitale skjemaet for sikker og effektiv innmelding til barnevernstjenesten. Klikk deg videre og sjekk om din kommune har tatt i bruk den digitale tjenesten.

Barnevernet skal gjennomgå meldingen innen én uke etter at den er mottatt. På bakgrunn av dette beslutter barnevernet om de skal gjennomføre videre undersøkelser eller henlegge meldingen.

Skolen er en offentlig melder. Det innebærer at skolen skal ha en tilbakemelding fra barneverntjenesten innen tre uker (barnevernloven § 6-7 a) etter at barnevernet mottok meldingen.

Tilbakemeldingen fra barnevernet skal inneholde informasjon om at

meldingen er mottatt
meldingen undersøkes videre

Skolen har en viktig plass i barnets hverdag og bør være sentral i barneverntjenestens videre oppfølgingen av saken. Derfor bør tilbakemeldingen også inneholde

en oppfordring til skolen eller melderen om å ta kontakt igjen dersom det kommer fram nye, relevante opplysninger i saken
informasjon om at barnevernet sannsynligvis vil ta kontakt med skolen i løpet av undersøkelsesperioden
opplysninger om forventet saksbehandlingstid
at skolen vil få beskjed om hva som er barnevernets beslutning når undersøkelsessaken er avsluttet

Tilbakemeldingen fra barnevernet skal inneholde informasjon om at

meldingen er mottatt
meldingen er henlagt

Den bør også inneholde

en oppfordring til skolen eller melderen om å ta kontakt igjen dersom bekymringen vedvarer eller kommer fram nye, relevante opplysninger i saken

Barnevernet skal undersøke og konkludere i saken innen tre måneder etter at de mottok den. I spesielle tilfeller kan fristen være seks måneder.

Fordi skolen er en offentlig melder, skal du/dere ha en tilbakemelding fra barneverntjenesten innen tre uker etter at de avsluttet undersøkelsene (barnevernloven § 6-7 a).

Oppfølgingen fra barnevernet deles grovt opp i

hjelpetiltak i hjemmet – for eksempel økonomisk støtte, foreldreveiledning, leksehjelp (barnevernloven § 4-4)
plassering utenfor hjemmet – for eksempel fosterhjem, barnevernsinstitusjon

I begge tilfellene må tilbakemeldingen fra barnevernet inneholde informasjon om at

undersøkelsen er gjennomført
barnevernet følger opp saken videre

Skolen har ikke nødvendigvis rett på informasjon om hva barnevernet velger å gjøre. Men skolen har en viktig plass i hverdagen til et barn og bør får informasjon om og være en sentral del av den videre oppfølgingen fra barnevernstjenesten. Derfor bør tilbakemeldingen også inneholde

informasjon om hvilke tiltak som skal gjennomføres dersom dette er viktig for skolens oppfølging av eleven (barnevernloven § 6-7 a)
en oppfordring til skolen eller melderen om å ta kontakt igjen dersom det kommer fram nye, relevante opplysninger i saken
hvordan barnevernet ønsker å samarbeide med skolen i den videre oppfølgingen av eleven

Tilbakemeldingen fra barnevernet må inneholde informasjon om at

undersøkelsen er gjennomført
saken er avsluttet/henlagt

Den bør også inneholde

en oppfordring til skolen eller melderen om å ta kontakt igjen dersom bekymringen vedvarer eller kommer fram nye, relevante opplysninger i saken

Det er først og fremst barnevernet eller fylkesnemnda som kan pålegge personalet på skolen å gi opplysninger i en sak (barnevernloven § 6-4 og opplæringsloven § 15-3). Barnevernet og fylkesnemnda vurderer også hvilke opplysninger som er relevante til en viss grad hvilke konkrete opplysninger skolepersonalet skal gi.

Personalet på en skole kan bare bli pålagt å gi opplysninger som han eller hun allerede har og har ingen plikt til å innhente opplysninger som de ikke har fra før. Både den som pålegger, altså barnevernet eller fylkesnemnda, og skolepersonalet som blir pålagt å gi opplysninger, har et ansvar for å unngå å videreformidle taushetsbelagt informasjon i et større omfang enn nødvendig.

Skolen har en viktig plass i hverdagen til et barn og bør være sentral i den videre oppfølgingen fra barnevernstjenesten. Det kan blant annet innebære at barnevernet trenger å treffe barnet i skolesammenheng.

Sist faglig oppdatert 25. juni 2019

Skolebytte

Hva gjør barneverntjenesten når barnet bytter skole

Mange elever som får hjelp av barnevernet bytter ofte skole. Skole og barnevern må samarbeide slik at eleven får et godt og tilpasset opplæringstilbud så raskt som mulig. Her får du informasjon om barneverntjenestens ansvar og oppgaver.

Dette avsnittet omhandler først og fremst barn som bor i eller flytter til fosterhjem eller institusjon. Dersom barnet har hjelpetiltak i hjemmet, skal barneverntjenesten tilby bistand når barnet flytter. Teksten kan være nyttig også i disse tilfellene.

Stegene under er ikke nødvendigvis satt opp i riktig rekkefølge for alle situasjoner. Mange av stegene vil også kunne foregå parallelt.

Rutiner for samarbeid og informasjon

Det er viktig at skolen og barnevernet samarbeider slik at barnet får et godt og tilpasset opplæringstilbud så raskt som mulig og at det ikke blir brudd i skolegangen når barnet bytter skole. Forutsetningen for et godt samarbeid er gjensidig utveksling av informasjon.

Barneverntjenesten skal ha rutiner for hvordan de går fram og samarbeider med skolen og institusjonen, fosterhjem

met eller foreldrene når barnet bytter skole.

Ta initiativ til å dele informasjon

En viktig oppgave for barneverntjenesten er å følge opp skolegangen til barn som får hjelp av barnevernet. For at den nye skolen skal kunne planlegge og tilrettelegge opplæringen, er det avgjørende at barnevernet tar initiativ til å dele relevant informasjon om barnet. Barnevernloven åpner opp for dette (barnevernloven § 6-7).

Les mer om taushetsplikt og samtykke

Når barneverntjenesten skal finne egnet institusjon eller fosterhjem til et barn, skal skoletilbudet være en del av vurderingen.

Barneverntjenesten skal

snakke med barnet og så langt som mulig ta hensyn til barnets ønsker
vurdere grundig muligheten for at barnet kan fortsette på nåværende skole
vurdere institusjonens eller fosterforeldres forutsetninger til å ivareta skoleoppfølgingen og skole/hjem-samarbeidet
for elever i videregående opplæring: sikre skoleplass med tilsvarende tilbud som barnet hadde tidligere – så langt det lar seg gjøre
vurdere tidspunktet for flyttingen og bytte av skole og så langt det er mulig å unngå at dette skjer i perioder der det er viktig at barnet er til stede, som eksamensperioder, skoleturer og så videre

Elever som flytter etter å ha søkt videregående opplæring i det opprinnelige fylket, har ikke automatisk rett til skoleplass i det nye fylket.

Det er fylkeskommunen som har ansvar for den videregående opplæringen og vil være en viktig samarbeidspartner når flyttingen gjelder barn over grunnskolealderen (opplæringsloven §3-1).

Barneverntjenesten skal tilrettelegge for at eleven kan fullføre opplæringen sin uten brudd i skoletilbudet ved å

vurdere grundig muligheten for at eleven kan fortsette på nåværende skole
hvis eleven må bytte skole: undersøke hvor eleven kan få skoleplass for å få ønsket opplæringsprogram på en ny skole

Om dette ikke går, bør barneverntjenesten gjøre grundige avveininger før de tar en beslutning om at barnet skal flytte.

Midlertidige plasseringer skjer raskt, av og til i løpet av et par timer. Det er viktig å ta skolevalget med i vurderingen også ved akuttplasseringer av barn.

I noen tilfeller kan man ikke unngå at barnet må bytte skole. Da er det viktig at nytt skoletilbud kommer raskt i gang slik at skolebyttet får minst mulig negative konsekvenser for barnet.

Når et barn flytter brått og uventet, må skolen, barnet og barnevernet samarbeide om hvilken informasjon de skal gi til medelever og skolepersonalet.

Det er barneverntjenesten i omsorgskommunen til barnet, som er ansvarlig for å sende flyttemeldingen så snart det er bestemt hvor barnet skal flytte. Dette gjelder både for barn som flytter til en institusjon og barn som flytter til et fosterhjem.

navnet til barnet
fødselsnummer/fødselsdato til barnet
bakgrunnen for å sende meldingen
den tidligere bosteds- og postadressen
den nye bosteds- og postadressen
opplysninger om det nåværende eller siste opplæringstilbudet
om barnet skal bo i institusjon eller fosterhjem
navnet på omsorgspersonene som skolen må forholde seg til i samarbeidet mellom skole og hjem
navnet på foreldre med foreldreansvar eller navnet på vergen til barnet dersom det gjelder en enslig mindreårig asylsøker
eventuelt andre opplysninger som er relevante for skolesituasjonen til barnet

Ved plassering i fosterhjem skal barneverntjenesten:

Sende melding til skolemyndigheten barnet flytter fra:

Når barnet har rett og plikt til grunnskoleopplæring og flytter fra hjemmet sitt, et annet fosterhjem eller et omsorgssenter: Meldingen sendes skolemyndigheten i kommunen.
Når den unge har rett til videregående opplæring, eller dersom barnet flytter fra en barnevernsinstitusjon: Meldingen sendes skolemyndigheten i fylkeskommunen.

Sende melding til skolemyndigheten barnet flytter til:

Når barnet har rett og plikt til grunnskoleopplæring: Meldingen sendes skolemyndigheten i kommunen barnet flytter til / der fosterhjemmet ligger.
Når den unge har rett til videregående opplæring: Meldingen sendes fylkeskommunen den unge flytter til.

Ved plassering i institusjon skal barneverntjenesten:

Sende melding til skolemyndigheten barnet flytter fra:

Når barnet har rett og plikt til grunnskoleopplæring og flytter fra hjemmet sitt, fosterhjemmet eller et omsorgssenter: Meldingen sendes skolemyndigheten i kommunen.
Når den unge har rett til videregående opplæring, eller dersom barnet flytter fra en annen barnevernsinstitusjon: Meldingen sendes skolemyndigheten i fylkeskommunen.

Sende melding til skolemyndigheten barnet flytter til:

Gjelder alle barn med rett og plikt til grunnskoleopplæring, og alle unge med rett til videregående opplæring: Meldingen sendes skolemyndigheten i fylkeskommunen barnet flytter til / der den nye barnevernsinstitusjonen ligger.

Barneverntjenesten skal sende kopi av flyttemeldingen til

institusjonen eller fosterhjemmet barnet flytter til
den enheten i Bufetat som har bistått i forbindelse med plasseringen, enten

Du kan også lese melderutinene her (PDF-fil)

Skolen har en viktig plass i barnets hverdag. Derfor bør barnevernet be om opplysninger fra skolen for å kunne ivareta ansvaret dere har for å følge opp skolegangen til det enkelte barnet.

Barneverntjenesten bør be de som har foreldreansvaret for barnet om samtykke til å hente inn disse opplysningene. Dersom dere ikke får samtykke, kan dere be om disse opplysningene gjennom en anmodning til de aktuelle myndighetene (barnevernloven § 6-4).

Aktuell informasjon å hente inn:

sakkyndig vurdering – fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
enkeltvedtak om spesialundervisning eller annet – som regel fra fylkeskommunen eller kommunen
individuell opplæringsplan (IOP) – fra skolen
årsrapporten – fra skolen
en beskrivelse av hvordan eleven fungerer faglig og sosialt – fra skolen, men kan også være relevant å få fra andre
opplysninger om hvorvidt det har vært kontakt med andre instanser og eventuelt hvilke – fra alle som er involvert i skolegangen til barnet

Du kan gjerne ta utgangspunkt i denne malen.

Barneverntjenesten skal ta initiativ til et overføringsmøte.

Hensikten med overføringsmøtet er å utveksle informasjon om situasjonen barnet. Dette krever samtykke eller unntak fra reglene om taushetsplikt.

Temaene på overføringsmøtet bør blant annet være:

lærermøte mellom kontaktlærere, sosiallærere eller andre på de involverte skolene
avslutningen på den avgivende skolen
oppstarten på den mottakende skolen, for eksempel informasjon til de andre elevene
informasjon om den mottakende skolen
videre oppfølging og samarbeid mellom skolen og det nye hjemmet
å avklare behov for (ny) vurdering av spesialpedagogisk hjelp
å avtale oppfølgingssamtale med eleven
å avtale tidspunkt for evaluering av skolebyttet

Ta hensyn til hva barnet selv ønsker knyttet til avslutningen og oppstarten.

Hvem bør være med?

den gamle (avgivende) skolen
den nye (mottakende) skolen
barneverntjenesten
barnet, sammen med en eventuell tillitsperson
foreldre/foresatte
institusjon/fosterforeldre
eventuelt fylkeskommunen dersom barnet er/skal i institusjon

Hvis barnet er gammelt nok og situasjonen tillater det, bør barnet få være med og bestemme hvem som skal delta på møtet. Barnet kan også ha med seg en tillitsperson.

Barnet skal få mulighet til medvirkning, og det skal legges til rette for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan få anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til.

Barnet velger selv hvem som skal være barnets tillitsperson. Tillitspersonen må være 18 år eller eldre.

Foreldre som er fratatt omsorgen for barnet, kan ikke være tillitspersoner.

I kraft av sitt omsorgsansvar kan barneverntjenesten bestemme at personer som kan skade barnets interesser ikke kan være tillitsperson.

Både skolen og barnevernet må snakke med barnet om flyttingen. Dette kan skje på overføringsmøtet dersom barnet er til stede der. I tillegg bør både barnevernet og skolen ha individuelle samtaler med barnet. Foreldrene til barnet kan delta i disse samtalene.

Barneverntjenesten er ansvarlig for å følge opp og tilrettelegge for det som blir avtalt i samtalene. Dette må dere gjøre i tett samarbeid med de involverte skolene.

Tema for samtalene bør blant annet være:

hvordan barnet selv ønsker at den gamle og nye klassen skal informeres
hvordan barnet ønsker at avslutningen ved den gamle skolen skal foregå
om barnet ønsker å besøke den nye skolen, læreren og klassen før oppstart
om barnet ønsker hjelp til å komme i kontakt med andre elever
om barnet ønsker å bli fulgt til den nye skolen
hva som venter barnet på den nye skolen

Skolen skal ta initiativ til å snakke med eleven om hvordan skolebyttet har vært, kort tid etter at barnet har begynt på en den nye skolen. Skolen ønsker ofte at barneverntjenesten er med på dette og informer barnevernet om eventuelle tilpasninger i etterkant av samtalen.

Barneverntjenesten skal ta initiativ til et ansvarsgruppemøte , der også barnet er med, for å

vurdere hvordan barnet fungerer psykososialt og faglige på skolen
ta stilling til om det er behov for mer informasjon, kartlegging eller nye tiltak
evaluere hvordan skolebyttet har vært for barnet

Barneverntjenesten skal ta initiativ til å evaluere samarbeidet mellom skole og barnevern i forbindelse med skolebyttet. Evalueringen vil kunne føre til at rutinene for samarbeid og informasjonsutveksling må justeres.

En ansvarsgruppe er et samarbeidsforum på kommunalt nivå som har ansvar for å planlegge og følge opp tiltak for det enkelte barn. Deltakerne i en ansvarsgruppe kan foruten barnevernet være barnets omsorgspersoner, barnet selv og skolen, BUP, PPT og skolehelsetjenesten. Målet er å samordne hjelpetiltakene rundt barnet og familien.

Barnevernet skal planlegge den videre oppfølgingen av barnet.

Sist faglig oppdatert 25. juni 2019

Hva gjør skolen når eleven flytter

Mange elever som får hjelp av barnevernet, bytter ofte skole. Skole og barnevern må samarbeide slik at eleven får et godt og tilpasset opplæringstilbud så raskt som mulig. Her får du informasjon om skolens ansvar og oppgaver.

Denne delen omhandler først og fremst barn som bor i eller flytter til fosterhjem eller institusjon. Dersom barnet har hjelpetiltak i hjemmet, skal barneverntjenesten tilby bistand når barnet flytter. Teksten kan være nyttig også i disse tilfellene.

Stegene under er ikke nødvendigvis satt opp i riktig rekkefølge for alle situasjoner. Mange av stegene vil også kunne foregå parallelt.

Før skolebyttet

Før et skolebytte får skolen en flyttemelding. Det er barneverntjenesten som sender meldingen – ofte via kommunen eller fylkeskommunen.

Elever som får hjelp i barnevernet har en omsorgssituasjon som skiller seg fra andre barn. Derfor bør skolen ha rutiner for hvordan de skal gå fram når disse elevene bytter skole.

Ved akuttplassering

Midlertidige plasseringer skjer raskt, av og til i løpet av et par timer, og da er det ikke mulig å følge de vanlige rutinene. Det er likevel viktig at nytt skoletilbud kommer raskt i gang slik at skolebyttet får minst mulig negative konsekvenser for barnet.

Når en elev flytter brått og uventet, er det viktig at skolen, barnet og barnevernet samarbeider om hvilken informasjon de skal gi til medelever og skolepersonalet.

Retten til opplæring på nærskolen

Barn har rett til å få opplæring på nærskolen, det vil si den skolen som ligger nærmest der han/hun bor eller i den skolekretsen barnet sokner til.

Et skolebytte krever god informasjonsflyt mellom skolene og barnevernet.

Skolen som eleven flytter fra, den avgivende skolen,

avklarer med barneverntjenesten hvem som skal innhente og videreformidle informasjon om skolesituasjonen
hvis situasjonen tilsier det: innhenter samtykke fra foreldre/foresatte for informasjonsutveksling mellom den avgivende og den mottakende skolen.

Elever over 15 år skal samtykke selv. Foreldrene bør likevel være involvert.

Lage en oppsummering

Den avgivende skolen skriver en oppsummering basert på relevante opplysninger om eleven.

Oppsummeringen bør inneholde relevante opplysninger knyttet til

individuell opplæringsplan
halvårsrapport
sakkyndig vurdering
enkeltvedtak om spesialundervisning eller annet
beskrivelse av hvordan eleven fungerer faglig og sosialt
hvorvidt det har vært kontakt med andre instanser og eventuelt hvilke

Du kan gjerne ta utgangspunkt i denne malen (Word).

Delta på overføringsmøte

Den avgivende og den mottakende skolen deltar på et overføringsmøte som normalt sett er initiert av barneverntjenesten. Dersom skolen ikke får innkalling til et slikt møte, bør den avgivende skolen etterspørre dette hos barneverntjenesten.

Hensikten med overføringsmøtet er å utveksle informasjon om situasjonen til eleven. Dette krever samtykke eller unntak fra reglene om taushetsplikt.

I etterkant av overføringsmøtet, informerer og tilrettelegger den mottakende skolen som avtalt i møtet.

Hvem bør være med?

den avgivende skolen, gjerne også en lærer som kjenner barnet godt
den mottakende skolen
barneverntjenesten
eleven
elevens eventuelle tillitsperson
foreldre/foresatte
institusjon/fosterforeldre
eventuelt fylkeskommunen dersom barnet er/skal i institusjon

Det er ikke sikkert alle deltakerne skal eller bør være med på hele møtet. Hvem som deltar og på hvilke deler av møtet avhenger blant annet av temaene i møtet, og elevens alder, modenhet og sårbarhet. Det kan være lurt å avklare dette på forhånd.

Hvis eleven er gammel nok og situasjonen tillater det, bør han/hun få være med og bestemme hvem som skal delta på møtet.

Tema på overføringsmøtet

Temaene på overføringsmøtet bør blant annet være

lærermøte mellom kontaktlærere, sosiallærere eller andre på de involverte skolene
avslutning på avgivende
oppstart på mottakende skole, for eksempel informasjon til de andre elevene
informasjon om den mottakende skolen
videre oppfølging og samarbeid mellom skolen og det nye hjemmet
å avklare behov for (ny) vurdering av spesialpedagogisk hjelp
å avtale oppfølgingssamtale med eleven på mottakerskolen
å avtale tidspunkt for evaluering av skolebyttet
Ta hensyn til hva barnet selv ønsker knyttet til avslutningen og oppstarten.

Det er viktig at både skolen og barnevernet snakker med barnet om flyttingen. Dette kan skje på overføringsmøtet dersom barnet er til stede der. I tillegg bør både barnevernet og skolen ha individuelle samtaler med barnet. Barnets foreldre kan delta i disse samtalene.

Det er barneverntjenesten som har hovedansvaret for å følge opp og tilrettelegge for det som blir avtalt i samtalene. Dette må de gjøre i tett samarbeid med de involverte skolene.

Tema for samtalene bør være

hvordan barnet selv ønsker at den gamle og nye klassen skal informeres
hvordan barnet ønsker at avslutningen ved den gamle skolen skal foregå
om barnet ønsker å besøke den nye skolen, læreren og klassen før oppstart
om barnet ønsker hjelp til å komme i kontakt med andre elever
om barnet ønsker å bli fulgt til den nye skolen
hva som venter barnet på den nye skolen

Kort tid etter at eleven har begynt på den nye skolen, tar den mottakende skolen initiativ til å snakke med ham/henne om hvordan skolebyttet har vært. Involver gjerne barnevernet underveis og informer dem om eventuelle tilpasninger i etterkant av samtalen.

Tema for samtalen kan være

hvordan oppstarten har vært
relasjonen til lærere og medelever
hvordan det går på skolen, faglig og sosialt
ønsker og behov for tilpasninger

Barneverntjenesten skal ta initiativ til et ansvarsgruppemøte , der også barnet er med, for å

vurdere hvordan barnet fungerer psykososialt og faglige på skolen
ta stilling til om det er behov for mer informasjon, kartlegging eller nye tiltak
evaluere hvordan skolebyttet har vært for barnet

Skolen har en viktig plass i hverdagen til et barn og bør være sentral i den videre oppfølgingen fra barnevernstjenesten.

Sist faglig oppdatert 25. juni 2019

Hva gjør institusjonen og fosterhjemmet ved skolebytte

Mange barn som får hjelp av barnevernet bytter ofte skole. Her får du informasjon om ansvaret og oppgavene til institusjoner og fosterhjem.

Stegene i veilederen er ikke nødvendigvis satt opp i riktig rekkefølge. Veilederen vil heller ikke gjenspeile alle situasjoner og hvordan de foregår i praksis.

Egne rutiner

Institusjonene skal ha rutiner for hvordan de går fram og samarbeider med barneverntjenesten og skolene når et barn bytter skole.

Det er barneverntjenesten som skal sende flyttemeldingen og annen relevant informasjon til skolene. Institusjonene bør imidlertid sjekke ut om dette faktisk er gjort slik at barnet får et godt og tilpasset opplæringstilbud så raskt som mulig.

Fosterhjemmene skal følge veiledningen fra barneverntjenesten.

Ved akuttplassering

Midlertidige plasseringer skjer raskt, av og til i løpet av et par timer. Institusjonen må ha rutiner som sikrer at et nytt skoletilbud kommer raskt i gang slik at skolebyttet får minst mulig negative konsekvenser for barnet.

Når et barn flytter brått og uventet, må skolen, barnet og barnevernet samarbeide om hvilken informasjon de skal gi til medelever og skolepersonalet.

Omsorgssenteret skal

informere skolemyndighetene i kommunen om at barnet har kommet til omsorgssenteret. Dette bør skje den første virkedagen etter ankomsten.
avtale et møte med skolen om oppstarten på skolen og hvordan det skal skje. Dette bør skje samtidig som omsorgssenteret informerer skolemyndighetene.
informere barnet om rett og plikt til skolegang i Norge og hva det vil innebære i hverdagen
kartlegge skolebakgrunnen til barnet
videreformidle relevante opplysninger om barnet og barnets bakgrunn til skolen. Dette krever samtykke eller unntak fra reglene om taushetsplikt.
hjelpe skolen med å få nødvendige samtykker fra representanten/vergen til barnet
utrede situasjonen og behovene til barnet og lage et forslag til oppfølging mens han/hun oppholder seg på omsorgssenteret. Det finnes et eget kartleggings- og oppfølgingsverktøy (KOPP) for dette, der skole er et av temaene. KOPP skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) innen tre uker etter at barnet har kommet til omsorgssenteret.
lage en handlingsplan skal sikrer sammenhengen mellom opplæringstilbudet til og den daglige omsorgen for barnet

Et plandokument som institusjoner eller omsorgssentre utarbeider for barn i institusjon. Planen inneholder parametre som gjør det mulig å evaluere måloppnåelse jevnlig.

Omsorgssenteret bør

etterspørre informasjon fra skolen dersom barnet ikke har fått et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

Barnet må bytte skole

når barnet blir bosatt i en kommune eller et nytt sted fordi det får oppholdstillatelse i Norge
hvis barnet flytter til et nytt omsorgssenter i asylsøkerperioden
hvis barnet flytter til et nytt mottak i regi av Utlendingsdirektoratet i asylsøkerperioden
hvis barnet flytter til en slektning eller andre kjente i asylsøkerperioden

Ved skolebyttet, skal omsorgssenteret

oppdatere informasjonen i kartleggings- og oppfølgingsverktøyet (KOPP)
sende KOPP til den nye kommunen, det nye omsorgssenteret, mottaket, slektningen eller andre kjente – avhengig av hvorfor barnet bytter skole. Dette krever samtykke fra representanten/vergen og/eller barnet selv.
sende flyttemeldingen til skolemyndigheten i den kommunen barnet flytter fra dersom barnet går i grunnskolen. Det er bosettingskommunen som har ansvar for å informere skolemyndigheten i den kommunen barnet flytter til.
sende flyttemeldingen til skolemyndigheten i den fylkeskommunen barnet flytter fra dersom barnet går i videregående opplæring. Det er bosettingskommunen som har ansvar for å informere skolemyndigheten i den fylkeskommunen barnet flytter til.
sende flyttemeldingen i kopi til den ansvarlige kontaktpersonen i Bufetat og representanten/vergen til barnet

navnet til barnet
fødselsnummer/fødselsdato til barnet
bakgrunnen for å sende meldingen
den tidligere bosteds- og postadressen
den nye bosteds- og postadressen
opplysninger om det nåværende eller siste opplæringstilbudet
om barnet skal bo i institusjon, fosterhjem eller omsorgssenter
navnet på omsorgspersonene som skolen må forholde seg til i samarbeidet mellom skole og hjem
navnet på den ansvarlige saksbehandleren i barneverntjenesten, eller navnet på den ansvarlige kontaktpersonen på omsorgssenteret og representanten/vergen til barnet
eventuelle andre opplysninger som er relevante for skolesituasjonen til barnet

Når barnet begynner på skolen i Norge, bør omsorgssenteret og skolen ta initiativ til å evaluere oppstarten og planlegge den videre oppfølgingen.

Dersom barnet bytter skole, bør kommunen og skolen barnet flytter til, evaluere skolebyttet og planlegge den videre oppfølgingen.

Sist faglig oppdatert 25. juni 2019

Hva gjør omsorgssenteret ved skolebytte

Mange enslige, mindreårige asylsøkere har lite eller ingen skolegang. Her får du informasjon om ansvaret og oppgavene til omsorgssentrene knyttet til skolestart ved ankomst og bytte av skole.

Egne rutiner

Det er viktig at skolen og hjemmet samarbeider slik at barnet får et godt og tilpasset opplæringstilbud så raskt som mulig. Omsorgssentrene skal ha rutiner for hvordan de går fram når barna skal starte på skolen eller senere bytter skole.

Omsorgssenteret skal

informere skolemyndighetene i kommunen om at barnet har kommet til omsorgssenteret. Dette bør skje den første virkedagen etter ankomsten.
avtale et møte med skolen om oppstarten på skolen og hvordan det skal skje. Dette bør skje samtidig som omsorgssenteret informerer skolemyndighetene.
informere barnet om rett og plikt til skolegang i Norge og hva det vil innebære i hverdagen
kartlegge skolebakgrunnen til barnet
videreformidle relevante opplysninger om barnet og barnets bakgrunn til skolen. Dette krever samtykke eller unntak fra reglene om taushetsplikt.
hjelpe skolen med å få nødvendige samtykker fra representanten/vergen til barnet
utrede situasjonen og behovene til barnet og lage et forslag til oppfølging mens han/hun oppholder seg på omsorgssenteret. Det finnes et eget kartleggings- og oppfølgingsverktøy (KOPP) for dette, der skole er et av temaene. KOPP skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) innen tre uker etter at barnet har kommet til omsorgssenteret.
lage en handlingsplan skal sikrer sammenhengen mellom opplæringstilbudet til og den daglige omsorgen for barnet

Omsorgssenteret bør

etterspørre informasjon fra skolen dersom barnet ikke har fått et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

Barnet må bytte skole

når barnet blir bosatt i en kommune eller et nytt sted fordi det får oppholdstillatelse i Norge
hvis barnet flytter til et nytt omsorgssenter i asylsøkerperioden
hvis barnet flytter til et nytt mottak i regi av Utlendingsdirektoratet i asylsøkerperioden
hvis barnet flytter til en slektning eller andre kjente i asylsøkerperioden

Ved skolebyttet, skal omsorgssenteret

oppdatere informasjonen i kartleggings- og oppfølgingsverktøyet (KOPP)
sende KOPP til den nye kommunen, det nye omsorgssenteret, mottaket, slektningen eller andre kjente – avhengig av hvorfor barnet bytter skole. Dette krever samtykke fra representanten/vergen og/eller barnet selv.
sende flyttemeldingen til skolemyndigheten i den kommunen barnet flytter fra dersom barnet går i grunnskolen. Det er bosettingskommunen som har ansvar for å informere skolemyndigheten i den kommunen barnet flytter til.
sende flyttemeldingen til skolemyndigheten i den fylkeskommunen barnet flytter fra dersom barnet går i videregående opplæring. Det er bosettingskommunen som har ansvar for å informere skolemyndigheten i den fylkeskommunen barnet flytter til.
sende flyttemeldingen i kopi til den ansvarlige kontaktpersonen i Bufetat og representanten/vergen til barnet

navnet til barnet
fødselsnummer/fødselsdato til barnet
bakgrunnen for å sende meldingen
den tidligere bosteds- og postadressen
den nye bosteds- og postadressen
opplysninger om det nåværende eller siste opplæringstilbudet
om barnet skal bo i institusjon, fosterhjem eller omsorgssenter
navnet på omsorgspersonene som skolen må forholde seg til i samarbeidet mellom skole og hjem
navnet på den ansvarlige saksbehandleren i barneverntjenesten, eller navnet på den ansvarlige kontaktpersonen på omsorgssenteret og representanten/vergen til barnet
eventuelle andre opplysninger som er relevante for skolesituasjonen til barnet

Når barnet begynner på skolen i Norge, bør omsorgssenteret og skolen ta initiativ til å evaluere oppstarten og planlegge den videre oppfølgingen.

Dersom barnet bytter skole, bør kommunen og skolen barnet flytter til, evaluere skolebyttet og planlegge den videre oppfølgingen.

Sist faglig oppdatert 25. juni 2019

Daglig oppfølging

Institusjoner, omsorgssentre og fosterhjem – samarbeid, ansvar og oppfølging

Hvordan samarbeide om den daglige oppfølgingen av barnet på skolen? Hvem har ansvar for hva?

Institusjoner og omsorgssentre har ansvar for å følge opp skole- og opplæringstilbudet til barnet, gi barnet en opplevelse av mestring og av å bli sett og hørt (rettighetsforskriften § 1).

Alle skal ha en skoleansvarlig

Alle institusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere skal ha en skoleansvarlig som bidrar til å sikre at barna får opplæring i tråd med sine behov og rettigheter. Den som er skoleansvarlig skal, sammen med leder og andre ansatte, ivareta rettighetene til barnet gjennom å se til at

det enkelte barnet har et opplæringstilbud som sikrer faglig og sosial mestring og utvikling
det foreligger vedtak om spesialundervisning når dette er aktuelt
barnet og de foresatte medvirker aktivt på området skole og opplæring
barnets tilstedeværelse på skolen er sikret
barnets skolegang og opplæringstilbud er tema på ansvarsgruppemøter

Videre skal den skoleansvarlige bistå ledelsen med å

sørge for at det finnes interne rutiner som støtter opp om barnets skolegang, deriblant rutiner for gode overganger ved inn- og utflytting
se til at ansatte er bevisste på betydningen av skolegangen gjennom løpende, nødvendig opplæring og ved at skolen er et fast tema i interne møter
gi råd og veiledning til ansatte om barnets opplæring

Samarbeidsavtaler

Ledelsen og den skoleansvarlige i institusjoner og omsorgssentre skal sørge for at enheten samarbeider aktivt med relevante skole- og opplæringsarenaer.

Samarbeidet mellom skolen og institusjonen bør forankres i forpliktende samarbeidsavtaler som involverer ansvarlige ledere begge steder. Samarbeidsavtalen bør også omfatte rutiner for å dele informasjon.

Eksempel på innhold i samarbeidsavtalen

en beskrivelse av hvordan man skal gå frem for å sikre at det enkelte barnet får den oppfølgingen det har rett på
en plan for faste samarbeidsmøter
navn på kontaktpersoner på skolen og institusjonen/omsorgssenteret
oversikt over hvem som har ansvar for hva i ulike situasjoner
rutiner for deling av informasjon

Fosterforeldrene har den daglige omsorgen for barnet. Dette innebærer at de har ansvar for alt som gjelder den generelle oppfølgingen av barnet, også på skolen. Det er viktig av fosterhjemmet samarbeider med familien og nettverket til barnet og barneverntjenesten i kommunen om barnets behov og fremtid.

Dersom det kommer frem at barnet har behov for særskilt tilrettelegging av skoletilbudet, skal institusjonen, omsorgssenteret og/eller fosterforeldrene samarbeide med barneverntjenesten og barnets foreldre/foresatte og/eller barnet selv, for å sikre et tilpasset tilbudet.

Dette kan for eksempel være

tilpasset opplæring
spesialundervisning
særskilt språkopplæring
tegnspråk
morsmålsopplæring

Dersom språklige barrierer hindrer et samarbeid mellom skole og hjem, må man bestille tolk. Det er ofte behov for tolk i kommunikasjonen mellom enslige mindreårige asylsøkere, lærere og ansatte på et omsorgssenter. Det er den instansen som ber om møtet, som sørger for å bestille tolken. Dersom foreldrene ber om et møte med skolen, er det skolens ansvar å sørge for tolk. Det samme gjelder hvis foreldrene ønsker et møte med barnevernet.

Sist faglig oppdatert 25. juni 2019

Daglig skoleoppfølging av barn i institusjon, omsorgssenter eller fosterhjem

De som har ansvaret for den daglige omsorgen til et barn, har også ansvaret for oppfølgingen av barnet på skolen. Her finner du informasjon om hvordan institusjonen, omsorgssenteret eller fosterhjemmet bør følge opp skolehverdagen til barnet

Foreldre eller andre omsorgspersoner har ansvaret for at barnet får den grunnskoleopplæringen han/hun har plikt og rett til. Det innebærer blant annet å sørge for at barnet kommer seg på skolen.

Det er to typer fravær fra undervisningen: dokumentert (gyldig) og udokumentert (ugyldig) fravær. Fraværet anses kun som dokumentert dersom det er

av helsemessige grunner
permisjon som er innvilget av skolen

For å at fraværet ikke skal føres på vitnemålet, er det viktig at barnets omsorgspersoner passer på at barnet har dokumentasjon på gyldig fravær, for eksempel legeerklæring. Barnevernet selv kan ikke godkjenne fraværet, eller gi eleven gyldig fravær eller permisjon fra skolen.

Mange barn i barnevernet har høyt udokumentert fravær. Skolen skal, sammen med barnet selv, omsorgspersonene og/eller barneverntjenesten

kartlegge årsaken til fraværet. Skyldes det for eksempel faglige utfordringer, mobbing på skolen, forhold der barnet bor eller andre ting?
vurdere hva man skal gjøre med situasjonen og lage en plan for den videre oppfølgingen

Skolen bør ta initiativ til et samarbeidsmøte med omsorgspersonene til barnet, barneverntjenesten og/eller andre relevante instanser dersom tiltakene ikke hjelper på situasjonen.

Dersom barnet bor utenfor hjemmet, er det viktig at barnets omsorgspersoner eller barneverntjenesten informerer den/de med foreldreansvaret om elevens skolegang og fravær. Hvem som skal informere den/de med foreldreansvaret om barnets skolegang og fravær bør være avtalt allerede før barnet flytter inn i institusjonen eller fosterhjemmet.

I videregående opplæring kan et fravær over ti prosent føre til at eleven mister retten til vurdering i et eller flere fag (forskrift til opplæringsloven § 3-3).

Barneverntjenesten, institusjonen, omsorgssenteret eller andre foresatte kan ikke beslutte å holde et barn i grunnskolen borte fra skolen over en lengre periode. Barn som har fylt 15 år avgjør spørsmålet om valg av utdanning selv.

I noen tilfeller kan det være nødvendig at opplæringen skjer i institusjonen. Da skal institusjonen sørge for lokaler til opplæring (forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 3 og opplæringsloven § 13-2).Fylkeskommunen der institusjonen ligger, har ansvar for at retten til opplæring blir oppfylt.

Det er viktig at institusjonen og omsorgssenteret kontinuerlig kartlegger utviklingen til det enkelte barnet. Her er skolen er en viktig samarbeidspartner. Der er særlig viktig å følge med på barnets

skolemotivasjon, trivsel og tilstedeværelse
faglige og psykososiale utvikling

Handlingsplanen for barnet skal være et levende verktøy som institusjonen og omsorgssenteret skal bruke i den daglige oppfølgingen. Den kontinuerlig kartleggingen av barnet skal, sammen med barnets egne mål og ønsker, danne grunnlaget for den til enhver tid gjeldene handlingsplanen.

Handlingsplanen og målene som er knyttet til skolen og opplæringen, bør være et resultat av

barnets egne forventninger, ønsker og mål for skolegangen – og hvordan han/hun skal komme seg dit
institusjonens eller omsorgssenterets kartlegging av barnets behov
barneverntjenestens tiltaksplan eller omsorgsplan, eller alternativt Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) oppfølgingsvedtak for enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere

Dersom behovet for oppfølging endrer seg vesentlig etter at Bufetat har fattet oppfølgingsvedtak for barnet, skal omsorgssenteret

sikre at barnets endrede behov og omsorgssenterets forslag til oppfølging kommer fram i kartlegging- og oppfølgingsverktøyet (KOPP)
sende KOPP-en til Barne-, ungdoms- og familieetaten som skal vurdere behovet for et nytt oppfølgingsvedtak
følge opp barnet med utgangspunkt i det eventuelle nye oppfølgingsvedtaket

Ansvarsgruppe er et samarbeidsforum på kommunalt nivå med ansvar for å planlegge og følge opp tiltak for det enkelte barn. Det er barnets behov som styrer hvem som sitter i en ansvarsgruppe og hva som diskuteres i møtet. Barnet bør få utale seg om hvem de ønsker at skal delta i en slik gruppe. Det er naturlig at de som har ansvaret for den daglige oppfølging av barnet, deltar i gruppen.

Målet er å samordne hjelpetiltakene rundt barnet og familien. Skolen og oppfølgingen av skolesituasjonen bør være et sentralt tema i ansvarsgruppen. Gruppen må kontinuerlig vurdere barnets faglige og psykososiale utvikling opp mot de målene som er satt for barnet.

For barn som har tiltak etter barnevernloven, bør barneverntjenesten ha en initierende og koordinerende funksjon i ansvarsgruppen. Ansvarsgruppen skal ha et mandat som forplikter partene.

Omsorgspersonene til barnet har ansvar for å følge opp skole- og opplæringstilbudet. Her er noen gode råd til hvordan det kan gjøres:

Motivere barnet til å gå på skolen

Motivasjon er viktig for å mestre og å fullføre skole og utdanning. God støtte fra voksne underbygger barnets egen motivasjon. Omsorgspersonene, barneverntjenesten og skolen kan sammen hjelpe barnet til dette ved at de

lager en avtale sammen med barnet om forventninger, mål og ansvarsfordeling
lager dags- og ukeplaner slik at skole og lekser får en sentral plass i hverdagen
følger systematisk med på skoledeltagelsen, trivselen og motivasjonen til barnet
hjelper barnet med å etablere gode rutiner for skolearbeid og hjemmelekser

Hjelpe til med lekser

Leksene har en viktig funksjon i samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Den/de som har den daglige omsorgen for barnet har et særlig ansvar for at leksene blir gjort. Barnevernet og skolen kan hjelpe barnet og foreldrene / de foresatte med leksene gjennom å

samarbeide om leksenes omfang, innhold og organisering
se til at barnet benytter seg av skolens leksehjelp eller eventuelt gi leksehjelp som hjelpetiltak fra barnevernet
gi omsorgspersonene veiledning som gjør dem i stand til å hjelpe barnet med lekser
vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan hjelpe til med lekser
hjelpe barnet med å etablere gode rutiner for skolearbeid og hjemmelekser

Følge med på hvordan barnet trives

Omsorgspersonene bør følge systematisk med på barnets skoledeltakelse, trivsel og motivasjon for skolen.

Delta på møter, utviklingssamtaler og lignende

Omsorgpersonene bør bidra aktivt i skole/hjem-samarbeidet gjennom å delta på foreldremøter, hjem/skole-samtaler og utviklingssamtaler.

Delta på samarbeidsmøter

Omsorgspersonene, og evetuelt barneverntjenesten, bør delta på samarbeidsmøter med skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) dersom det er behov. Den/de bør også sørge for at skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) blir invitert til ansvarsgruppemøter.

Hjelpe ungdommen ved overgangen til videregående opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen har rett til videregående opplæring etter søknad opplæringsloven § 3-1.Omsorgspersonene bør støtte ungdommen i overgangen til videregående ved å

hjelpe han/henne med å velge opplæringstilbud
motivere til å ta realistiske valg
hjelpe ungdommen med søknaden
samarbeide med rådgiver og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
samarbeide med oppfølgingstjenesten (OT) dersom ungdommen ikke benytter seg av retten til videregående opplæring

Samarbeide med den/de som har foreldreansvaret

Dersom barnet bor utenfor hjemmet, er det viktig at barnets omsorgspersoner eller barneverntjenesten informerer den/de med foreldreansvaret om elevens skolegang og fravær. Hvem som skal informere den/de med foreldreansvaret om barnets skolegang og fravær, bør være avtalt allerede før barnet flytter inn i institusjonen eller fosterhjemmet.

Sist faglig oppdatert 25. juni 2019

Hvordan følger barneverntjenesten opp skolegangen til barn i barnevernet

Barneverntjenesten har et overordnet ansvar for å følge opp skolegangen til barn med tiltak i barnevernet, uansett om han/hun bor hjemme og utenfor hjemmet. Her finner du informasjon om hvordan.

Barneverntjenesten og barnets omsorgspersoner bør i fellesskap, og i samarbeid med skolen, kartlegge behovene til barnet og bli enige om hvordan de sammen kan ivareta barnets behov på best mulig måte.

Foreldrene er ansvarlige for at barnet kommer seg på skolen, og for å følge opp barnets skolehverdag. Barneverntjenesten skal likevel

følge med på opplæringstilbudet til barnet – i samarbeid med foreldrene, barnet og skolen
jobbe for et godt skole-/hjemsamarbeid
bidra til at barnet får opplæring i tråd med opplæringsloven – i samarbeid med foreldrene
ved behov, gi råd og veiledning til foreldre om hvordan de best kan ivareta og følge opp barnets skolegang
sette inn andre skolerelaterte hjelpetiltak ved behov. Dersom barnevernet kjenner til at et barn har særlige faglige eller psykososiale utfordringer på skolen, må de vektlegge dette når de vurderer, planlegger og gjennomfører tiltak.

Eksempler på skolerelaterte hjelpetiltak:

Leksehjelp
Skolelos, et verktøy for å øke skolegjennomføringen blant ungdom med tiltak i barnevernet

Barneverntjenesten ansvar for å følge opp barnet og barnets familie også når barnet bor utenfor hjemmet. Plasseringsstedet ivaretar barnet i det daglige, men barneverntjenesten er ansvarlig for å følge med på barnets utvikling og evaluere tiltaket (barnevernloven kapittel 4).

Når barnet bor på barnevernsinstitusjon

Når barnet bor på barnevernsinstitusjon, skal barneverntjenesten

bidra til å sikre god sammenheng mellom opplæringstilbudet og omsorgstilbudet – i samarbeid med institusjonen
følge med på opplæringstilbudet til barnet i samarbeid med institusjonen, skolen, barnet og eventuelt pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
bidra til at barnet får opplæring i tråd med opplæringsloven – i samarbeid med institusjonen
ved behov, sende søknad om spesialundervisning til fylkeskommunen
bidra til gode samarbeidsrutiner mellom de ulike aktuelle aktørene rundt barnet
informere og samarbeide med foreldrene (barnevernloven kapittel 4)

Når barnet bor i fosterhjem

Når barnet bor i fosterhjem, skal barneverntjenesten følge opp fosterhjemmene så ofte som nødvendig og minimum fire ganger i året (fosterhjemsforskriften § 7).

Skole og opplæring bør være et tema når barnevernet er på oppfølgingsbesøk. Dersom det viser seg at fosterhjemmet ikke klarer å ivareta denne delen av omsorgsoppgaven, må barnevernet vurdere å sette inn skolerelaterte hjelpetiltak som for eksempel leksehjelp eller veiledning.

Oppfølgingsmøtene bør ha faste punkter på dagsordenen om barn og skolegang:

barnets ressurser, skolemotivasjon, tilstedeværelse og trivsel
barnets faglige og psykososiale utvikling
samarbeidet mellom skole, fosterhjem og eventuelt andre aktuelle instanser
fosterforeldres erfaringer med å følge opp skolegangen

Barnet har rett til å bli hørt. Barneverntjenesten må snakke med barnet om forventinger, ønsker og mål for skolegangen, og hvordan komme dit.

Tips når dere setter opp mål:

Finn ut hvem som kan bidra for å hjelpe barnet med å nå sine mål.
Sett kortsiktige, oppnåelige mål som gjør at barnet kan nå de langsiktige målene.
Det er en viktig forutsetning at barnet opplever og ha satt målene sine selv.
Evaluer og revider målene jevnlig.

Mange barn i barnevernet har høyt udokumentert fravær. Skolen skal, sammen med barnet selv, omsorgspersonene og/eller barneverntjenesten

kartlegge årsaken til fraværet
vurdere hva man skal gjøre med situasjonen og lage en plan for den videre oppfølgingen

Skolen bør ta initiativ til et samarbeidsmøte med omsorgspersonene til barnet, barneverntjenesten og/eller andre relevante instanser dersom tiltakene ikke hjelper på situasjonen.

Dersom barnet bor utenfor hjemmet, er det viktig at barnets omsorgspersoner eller barneverntjenesten informerer den/de med foreldreansvaret om elevens skolegang og fravær. Hvem som skal informere den/de med foreldreansvaret om barnets skolegang og fravær, bør være avtalt allerede før barnet flytter inn i institusjonen eller fosterhjemmet.

Alle barn i grunnskolealder har rett og plikt til grunnskoleopplæring.

Dersom det kommer frem at barnet har behov for særskilt tilrettelegging av skoletilbudet, skal barneverntjenesten, barnets foreldre/omsorgspersoner og/eller barnet selv samarbeide for å sikre et tilpasset tilbud. Dette kan for eksempel være

tilpasset opplæring
spesialundervisning
særskilt språkopplæring
morsmålsopplæring
tegnspråk

Barneverntjenesten har ansvar for å lage tiltaksplan og eventuelt omsorgsplan for barnet. Både tiltaksplanen og omsorgsplanen skal inneholde

opplysninger om det nåværende skoletilbudet
planer for fremtidig skole og opplæring
informasjon om eventuelle behov for tilrettelegging av opplæringstilbudet

Tiltaksplan – når barnet har hjelpetiltak

Barneverntjenesten skal lage en tiltaksplan når barnet får hjelpetiltak (barnevernloven § 4-5). I tiltaksplanen skal det være tydelig hva som er barnets særlige behov, og hvordan disse skal imøtekommes. Det kan også stå noe om hvilken type samarbeidsmøter som bør avholdes.

Tiltaksplanen bør inkludere tiltak og virkemidler ved andre instanser, for eksempel skolen, skolehelsetjenesten eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Barneverntjenesten bør sørge for at barnet og barnets omsorgspersoner blir involvert i å lage planen.

Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Man skal blant annet vurdere om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Det er viktig at barnet, foreldrene og eventuelt andre er med på evalueringen og arbeidet med tiltaksplanen.

Omsorgsplan

Når barneverntjenesten overtar omsorgen for et barn, skal barneverntjenesten vedta en omsorgsplan for omsorgssituasjonen til barnet (barnevernloven § 4-15).

Denne planen skal ha et langsiktig perspektiv og ikke endres uten at forutsetningene for planen er falt bort.

Omsorgsplanen skal inneholde barnevernstjenestens plan for

hvor barnet skal bo og vokse opp
barnets relasjon til og kontakt med familien
om barnet har særlige behov knyttet til skolesituasjonen

En individuell plan bygger på tiltaksplanen fra barnevernet. Den skal gi et helhetlig tjenestetilbud som er tilpasset barnets individuelle behov for langvarige og koordinerte tjenester (barnevernloven § 3-2a).

Det er behovene til barnet som styrer hvilken hjemmel planen skal forankres i, og hvilke parter som skal delta i arbeidet.

Hvem lager planen

Barneverntjenesten har plikt til å initiere og utarbeide den individuelle planen. Det skal skje i samarbeid med andre instanser som barnet mottar tiltak fra. Barnet bør også delta, og den som koordinerer arbeidet, bør være ekstra oppmerksom på dette. Foreldre og/eller fosterforeldrene deltar også i arbeidet med planen når det er aktuelt.

Barnets opplæringstilbud bør inngå i en individuell plan. Skolen har plikt til å være med i arbeidet med den individuelle planen dersom det er nødvendig for å kunne gi barnet et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud (opplæringsloven §15-5).

Krever samtykke

En individuell plan skal utarbeides etter samtykke fra foreldrene, med mindre barnevernet har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-12 eller § 4-8 annet ledd. Da er det barnevernet som gir samtykke til planen.

En ansvarsgruppe er et samarbeidsforum på kommunalt nivå med ansvar for å planlegge, samordne og følge opp tiltak rundt det enkelte barn og familien. For barn som har tiltak etter barnevernloven, bør barneverntjenesten ha en initierende og koordinerende funksjon i ansvarsgruppen. Ansvarsgruppen skal ha et mandat som forplikter partene.

Det er barnets behov som styrer hvem som sitter i en ansvarsgruppe og hva de diskuterer i møtet. Barnet bør få utale seg om hvem de ønsker at skal være med i gruppen. Det er naturlig at de som har ansvaret for den daglige oppfølging av barnet, deltar i gruppen.

Skolen og oppfølging av skolehverdagen, bør være et sentralt tema i ansvarsgruppen. Gruppen må kontinuerlig vurdere den faglige og psykososiale utviklingen opp mot målene som er satt for barnet.

Mange kommuner har etablert tverrfaglige team, kompetanseteam eller samarbeidsgrupper som jobber forebyggende, og med å gjøre helhetlige vurderinger av barnets behov og omsorgssituasjon.

I teamene deltar fagpersoner fra for eksempel barnevernet, skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten. Slik får skolen mer kunnskap om barnevernets arbeidsmetoder og saksgang, og barnevernet får større innsikt i hvordan skolen jobber og samarbeider med barn og foreldre. Møtene kan også brukes til å diskutere andre aktuelle temaer, for eksempel utfordringer knyttet til flytting og skolebytte eller til samarbeid mellom skole og hjem.

Teamene kan ta imot henvendelser fra barnehager, skoler, foreldre og andre som har behov for å drøfte sin bekymring for et barn, før de eventuelt sender bekymringsmelding til det lokale barnevernet. Dersom det ikke foreligger samtykke fra foreldrene til å drøfte et barns konkrete sak, må saken drøftes anonymt.

Sist faglig oppdatert 19. juni 2019

Hvordan følger skolen opp elever i barnevernet

Mange barn som får hjelp fra barnevernet trenger ekstra oppmerksomhet og oppfølging i skolehverdagen. Her får du informasjon om skolens ansvar og oppgaver og hvordan dere bør samarbeide med barnevernet.

Godt samarbeid krever et felles mål, gode relasjoner og lav terskel for kontakt mellom skole og barnevern.

Mange barn i barnevernet har store utfordringer knyttet til skolen. Dette kan kreve en ekstra oppmerksomhet mot og tettere oppfølging av barnet og hans eller hennes omsorgspersoner/hjemmet.

Skolen skal følge med og vurdere om den enkelte eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Opplæringen skal tilpasses den enkelte elev, og hvis eleven har behov for spesialundervisning, er skolen ansvarlig for å følge opp dette. I de tilfellene der barneverntjenesten har omsorgen for barnet, krever det et tett og forpliktende samarbeid med barnevernet.

Samarbeidsavtaler

Skole og barnevern bør inngå avtaler for hvordan de skal samarbeide på et overordnet nivå, ikke bare om hver enkelt elev. Det er barneverninstitusjonene som tar initiativ til å inngå samarbeidsavtaler med aktuelle skoler.

Eksempel på innhold i samarbeidsavtalen:

en beskrivelse av hvordan man skal gå frem for å sikre at elevene får den oppfølgingen det har rett på
en plan for faste samarbeidsmøter
navn på kontaktpersoner på skolen og institusjonen/omsorgssenteret
oversikt over hvem som har ansvar for hva i ulike situasjoner
rutiner for å dele informasjon

Kartlegging

Skolen skal følge rammeverket for nasjonale prøver (Utdanningdirektoratet) for å kartlegge elevenes faglige ferdigheter. I tillegg bør skolen kartlegge og dokumentere psykososiale utfordringer og ha rutiner for dette.

Kartleggingen er grunnlaget for eventuelle tilpasninger i opplæringen.

Et tips i dette arbeidet er å føre logg for å registrere observasjoner og gjøre det enklere å få oversikt over skolehverdagen til den enkelte eleven.

Du kan gjerne ta utgangspunkt i denne malen (Word).

Tilpasset opplæring

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven (opplæringsloven § 1-3). Tilpasset opplæring blir gitt på skole-, klasse- og individnivå, og det kan for eksempel være ulike typer

arbeidsoppgaver
arbeidsmåter
lærestoff
læremidler
intensitet
organisering

Barneverntjenesten og elevens omsorgspersoner (som foreldre, fosterforeldre og/eller barnevern-sinstitusjonen) har ofte informasjon om elevens bakgrunn som det kan være viktig å ta hensyn til for å tilpasse opplæringen. Skolen bør derfor involvere både barneverntjenesten og omsorgspersonene.

Spesialundervisning og andre tiltak

Elever som ikke har eller får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Spesialundervisning omfatter også opplæringstiltak som kan hjelpe elever som har psykososiale utfordringer.

Skolen kan initiere behovet for en sakkyndig vurdering. Også barneverntjenesten, foreldrene og/eller barnet selv kan be om en vurdering for å finne ut om barnet har behov for spesialundervisning.

Før pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kan gjennomføre en eventuell sakkyndig vurdering, innhenter skolen samtykke.

foreldre med foreldreansvar når barnet er under 15 år
barn som har fylt 15 år
barneverntjenesten, dersom barnet er under 15 år og de har overtatt omsorgen
representant/verge for barn i omsorgssenter

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjennomfører den sakkyndige vurderingen og anbefaler eventuell spesialundervisning og hvilket innhold og omfang denne bør ha.

for barn med hjelpetiltak i hjemmet og i fosterhjem: kommunen (for elever i grunnskolen) / fylkeskommunen (for elever i videregående opplæring)
for barn i omsorgssenter: kommunen (for elever i grunnskolen) / fylkeskommunen (for elever i videregående opplæring)
for barn i institusjon: fylkeskommunen (både for elever i grunnskole og videregående opplæring)

IOP er en plan for hvordan skolen skal jobbe for å sikre elevens læringsutbytte.

Skolen skal, så snart det er fattet vedtak om spesialundervisning

ta initiativ til å utarbeide en IOP
utarbeide IOP-en i samarbeid med den som har bedt om den sakkyndige vurderingen og eventuelle andre aktuelle personer
Barnevernet er en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet.

Foreldrene (eventuelt barneverntjenesten) og eleven bør få en kopi av IOP-en.

Foreldre eller andre omsorgspersoner har ansvaret for at et barn får den grunnskoleopplæringen han/hun har plikt og rett til. De kan straffes dersom barnet har så stort fravær at det ikke oppfyller plikten til grunnskoleopplæring (opplæringsloven § 2-1).

Mange elever i barnevernet har høyt udokumentert fravær. Skolen bør, sammen med barnets omsorgspersoner og/eller barneverntjenesten,

kartlegge årsakene til fraværet
vurdere hva man skal gjøre med situasjonen
lage en plan for den videre oppfølgingen.

Skolen bør også ta initiativ til et samarbeidsmøte med foreldre, andre omsorgspersoner, barneverntjenesten og/eller andre relevante instanser dersom tiltakene ikke hjelper på situasjonen.

Videregående opplæring

I videregående opplæring kan et fravær på over ti prosent av timene i faget føre til at eleven ikke får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag (forskrift til opplæringsloven § 3-3).

Opplæring i institusjon

Noen barn og unge har alvorlige atferdsproblemer og kan ikke forlate institusjonen der de bor, eller det er andre grunner til at de ikke kan følge opplæringen på skolen. I slike tilfeller kan eleven få opplæring på institusjonen.

Hjemmeundervisning ved sykdom

Når eleven har langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen/fylkeskommunen ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel i elevens hjem.

Skolen og barnevernsinstitusjonen bør ta gjensidig initiativ til samarbeid så lenge eleven får hjemmeundervisning, fordi målet er at eleven skal tilbake til ordinær skole.

Les mer i rundskrivet Rett til opplæring i barnevern– og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom (Udir 6-2014)

Skolen skal ta initiativ til å samarbeide med hjemmet, det vil si foreldrene, fosterforeldrene, institusjonen eller omsorgssenteret.

Det er lurt å ha jevnlige møter mellom skolen og hjemmet for å jobbe systematisk og langsiktig for å få til et godt samarbeid.

Dersom samarbeidet ikke fungerer, er det viktig at skolen tar kontakt med barneverntjenesten på et tidlig tidspunkt.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens og fylkeskommunens sakkyndige organ. PPT skal

tilrettelegge opplæringen for barn med særlige behov gjennom å bistå skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling

sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det

Les mer om PPT hos Utdanningsdirektoratet

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er en sentral samarbeidspartner for skolen og barnevernet. Skolehelsetjenesten kan

bistå med informasjon og råd om både fysisk og psykisk helse
sørge for kontakt med spesialister ved behov

Fastlegen

Fastlegen kan være en aktuell samarbeidspart knyttet til barns opplæringssituasjon. Fastlegen kan

bidra med å vurdere behov for utredning og behandling
eventuelt henvise videre til spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten diagnostiserer og gir behandling av fysiske og psykiske utviklingsforstyrrelser. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og habiliteringstjenesten (HABU) er aktuelle samarbeidspartnere som kan bidra med informasjon, råd og veiledning til skolen og barnevernet.

Oppfølgingstjenesten (OT)

Oppfølgingstjenesten (OT) er et fylkeskommunalt tilbud med et særskilt ansvar for blant annet ungdom som ikke begynner på eller fullfører videregående opplæring. OT er en sentral samarbeidspartner for blant annet skolen og barnevernet, og er behjelpelig med å formidle tilbud om

opplæring
arbeid
andre kompetansefremmende tiltak

Taushetsplikt og samtykke

Oversikt over skolen og barnevernets adgang til å videreformidle opplysninger

Skolen og barnevernet bør dele opplysninger når dette er til det beste for barnet. Her finner du en oversikt over skolen og barnevernets adgang til å videreformidle opplysninger.

For at det enkelte barnet skal få et tilpasset og helhetlig tjenestetilbud, vil det ofte være av avgjørende betydning å dele informasjon om barnet.

Alle som jobber i offentlige virksomheter er underlagt generell taushetsplikt (forvaltningsloven § 13). Ansatte i barnevernet har en strengere taushetsplikt enn ansatte på skolen, men barneverntjenesten kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver (barnevernloven § 6-7).

Det er i utgangspunktet den personen opplysningene gjelder, som eier opplysningene, og som må samtykke til at de videreformidles. I mange tilfeller vil barnevernet likevel ha lov til å formidle taushetsbelagte opplysninger uten at det foreligger samtykke.

Taushetsplikten kan oppheves dersom den som har krav på taushet, samtykker i at opplysningene kan deles med andre (forvaltningsloven § 13 a nr. 1). Et samtykke gjør det mulig å dele informasjon så langt som samtykket gjelder.

Oppfølgingen av skolegangen er viktig for at det enkelte barnet skal få en tilfredsstillende og forsvarlig omsorgssituasjon. Derfor har ansatte i barnevernet lov til å gi skolen opplysninger om omsorgssituasjonen til et barn uten at det foreligger samtykke, dersom de finner at dette vil fremme barnevernets oppgaver.

Ansatte på skolen er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven (gjennom opplæringsloven § 15-1). Den forvaltningsmessige taushetsplikten omfatter opplysninger om personlige forhold som den ansatte blir kjent med gjennom arbeidet sitt. Fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes ikke som personlige forhold.

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for alle som utfører tjenester eller arbeid innenfor barnevernet (barnevernloven § 6-7).

Det er primært opplysninger om personlige forhold som er underlagt taushetsplikt. På barnevernområdet omfatter dette også opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, yrke, bopel og arbeidssted.

Taushetsplikten kan oppheves dersom den opplysningene gjelder, samtykker i at opplysningene kan deles med andre (forvaltningsloven § 13 a nr. 1). Det er nødvendig med samtykke fra barnet og/eller foreldrene dersom det ikke foreligger hjemmel til å dele nødvendige opplysninger. Et samtykke gjør det mulig å dele informasjon så langt som samtykket gjelder.

Når man innhenter samtykke, er det viktig at det skjer frivillig og at personen som samtykker, kjenner konsekvensene og har forstått hva han/hun samtykker til. Dette kalles et informert samtykke.

Den som samtykker må få opplysninger om

hva samtykket innebærer
hvilke opplysninger det gjelder
hvem som skal få opplysningene
hva opplysningene skal brukes til

Samtykke bør, så langt det lar seg gjøre, være skriftlig. Et samtykke kan når som helst, helt eller delvis trekkes tilbake.

Generelt bør barnevernet jobbe for å samarbeide med barnet og/eller foreldrene om å videreformidle relevante opplysninger til andre tjenester når dette er til barnets beste. Derfor kan et samtykke ha en verdi også utover de tilfellene der samtykke er nødvendig.

Barnevernet kan ikke la et eventuelt manglende samtykke være avgjørende for å videreformidle opplysninger. Men de skal legge avgjørende vekt på hva som er nødvendig av hensyn til barnet.

Hvem kan samtykke?

For at samtykket skal være gyldig, må den som samtykker ha samtykkekompetanse. Hovedregelen er at det er den opplysningene gjelder, som kan samtykke til at de gis ut. Når opplysningene gjelder et barn, kreves som regel samtykke fra den eller de som har foreldreansvar.

I skolesammenheng kan barnet selv samtykke når han/hun er over 15 år.

Barneverntjenesten kan samtykke til at opplysninger gis ut når de har overtatt omsorgen for et barn.

Mer om barnevernet og taushetsplikten, opplysningsplikten og opplysningsretten i rundskriv fra Barne- og familiedepartementet (PDF-fil)

Sist faglig oppdatert 19. juni 2020

Lover og regelverk om rett og plikt til opplæring

Oversikt over relevante bestemmelser

Her finner du en oversikt over relevante bestemmelser og regelverk knyttet til det enkelte barnets rett til og plikt til opplæring, og samarbeid mellom barnevern og skole.

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring til de har fullført det tiende skoleåret. Retten og plikten til grunnskoleopplæring gjelder også barn og unge i barneverninstitusjon (opplæringsloven § 2-1).

Den som har omsorgen for barnet, har ansvaret for at eleven møter på skolen hver dag. Dersom en elev er borte fra opplæringen uten god grunn, kan foreldrene eller den som har omsorgen for barnet holdes ansvarlig og straffes med bøter.

Barn i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der han eller hun bor eller den skolen barnet sokner til. En elev kan, i særlige tilfeller, flyttes til en annen skole dersom hensynet til de andre elevene tilsier det. Man må imidlertid ha prøvd andre tiltak først (opplæringsloven § 8-1).

Elever i barnevernsinstitusjoner skal, så langt det er mulig, få opplæring sammen med andre barn og unge i et ordinært skolemiljø.

Hvis opplæringen må skje på barnevernsinstitusjonen, er institusjonen forpliktet til å stille med lokaler (kvalitetsforskriften § 3 og opplæringsloven § 13-2). Institusjonen har ansvaret for at elevene møter opp i det avtalte lokalet.

Grunnskoleopplæringen skal vanligvis starte det kalenderåret barnet fyller seks år. Barnet har rett til å utsette skolestarten ett år dersom foreldrene krever det og det er tvil om barnet har kommet tilstrekkelig langt i utviklingen. Dette krever vurdering fra sakkyndige.

Etter en sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra foreldrene, kan kommunen i særlige tilfeller vedta å utsette skolestarten ett år (opplæringsloven § 2-1).

I unntakstilfeller kan en elev fritas helt eller delvis fra opplæringsplikten (Ot.prp. nr. 46, 1997/98). Dette gjelder kun dersom hensynet til barnet tilsier det, for eksempel i tilfeller der det er urimelig overfor eleven å gjennomføre opplæringen. Et fritak krever sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skriftlig samtykke fra foreldrene eller andre med foreldreansvar. I noen tilfeller kan det være nødvendig å innhente uttalelse fra lege eller psykolog.

Elevene som blir fritatt for grunnskoleopplæringen, har rett til å fullføre denne opplæringen senere, dersom de ønsker det. Retten til videregående opplæring (opplæringsloven § 3-1) blir ikke påvirket av om eleven har fått fritak for hele eller deler av grunnskoleopplæringen (rundskriv 6-2014 fra Utdanningsdirektoratet).

Kommunen skal tilby gratis leksehjelp i grunnskolen. Leksehjelpen er ikke en del av opplæringen, så det er frivillig om elevene ønsker å delta (opplæringsloven § 13-7a og forskrift til opplæringsloven kapittel 1A).

Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Opplæringen skal starte så raskt som mulig og senest innen én måned etter at barnet kom til landet (opplæringsloven § 2-1).

Kommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Dersom hele eller deler av opplæringen skal skje i slike grupper, klasser eller skoler, krever det et vedtak om særskilt språkopplæring og kan bare gjøres dersom det er til det beste for eleven (opplæringsloven § 2-8).

Opplæring i særskilt organisert tilbud kan vare inntil to år, men vedtaket kan bare fattes for ett år av gangen. I vedtaket er det mulig å gjøre avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven dersom det er nødvendig for å ivareta hans eller hennes behov.

Vedtak krever samtykke fra eleven, dersom han eller hun er over 15 år, eller fra representanten/vergen hans eller hennes.

Ungdom som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring (opplæringsloven § 3-1). Retten til videregående opplæring gjelder ut det skoleåret vedkommende fyller 24 år.

Ungdom som har fylt 15 år, søker selv om inntak til videregående opplæring. Søkeren kan søke på tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 og har rett til inntak og to års videregående opplæring på ett av disse programmene.

Ungdommen har imidlertid ikke rett til inntak på én bestemt skole, selv om det i søkeprosessen er mulighet til å prioritere skoler. Dersom han eller hun ikke klarer å konkurrere seg inn ved noen av de ønskede skolene, kan han eller hun blir tilbudt plass ved en skole de ikke har søkt på.

Søkere som har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering har behov for et særskilt utdanningsprogram på videregående trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet.

Før en ungdom blir plassert utenfor hjemmet, skal barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser flyttingen får for opplæringstilbudet til ungdommen.

Den ordinære søknadsfristen for videregående opplæring er 1. mars (forskrift til opplæringsloven § 6-8).

Søknadsfristen for inntak til videregående opplæring er 1. februar for søkere som

har enkeltvedtak om spesialundervisning og søker om fortrinnsrett ved inntak
har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring
nylig har kommet til Norge
har rett til tegnspråkopplæring
søker om individuell behandling

ersom en ungdom flytter til en institusjon etter søknadsfristen, må han eller hun søke om individuelt inntak så raskt som mulig. Institusjonen skal hjelpe barnet med å søke.

Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste (OT) for ungdom som har rett til videregående opplæring, og som ikke er i opplæring eller i arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år.

OT er en sentral samarbeidspartner for blant annet skolen og barnevernet, og kan hjelpe med å formidle tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak (opplæringsloven § 3-6 og forskriften kapittel 13).

Opplæringsloven § 3-1 siste ledd regulerer retten til videregående opplæring for ungdom som har søkt om oppholdstillatelse i Norge.

For å ha rett til videregående opplæring, må søkeren må ha lovlig opphold i landet. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring dersom det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder.

De som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort asylsøknaden, og som fyller 18 år i løpet skoleåret, har rett til å fullføre det påbegynte skoleåret.

Ungdom som har fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse, har rett til opplæring frem til han eller hun får et vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Et endelig vedtak er enten avslag fra klageinstansen (Utlendingsnemnda) eller vedtak fra førsteinstansen (UDI) som ikke er påklaget innen klagefristens utløp.

Opplæringen skal tilpasses forutsetningene og evnene til den enkelte eleven (opplæringsloven § 1-3).

Skolen skal sørge for at elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesning, skriving eller regning, raskt får egnet intensiv opplæring slik at forventet progresjon blir nådd (opplæringsloven § 1-4).

Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Dette gjelder både grunnskoleelever og elever i videregående opplæring.

Skolen har plikt til å vurdere og prøve ut tiltak innenfor den ordinære undervisningen før eleven henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning (opplæringsloven § 5-4). Dette gjelder imidlertid ikke dersom skolen vurderer det som åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Utbyttet av det ordinære opplæringstilbudet vil kunne variere ut ifra hvilke tilpasninger som er gjort i den ordinære opplæringen. Dermed kan retten til spesialundervisning variere mellom skoler dersom den generelle tilpasningen er ulik i de ordinære tilbudene. Det innebærer også at en elev som har hatt rett til spesialundervisning i grunnskolen, ikke automatisk vil ha den samme rettigheten i videregående opplæring.

Et enkeltvedtak om spesialundervisning baserer seg på en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). PPT vurderer blant annet

elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
hva som er realistiske opplæringsmål
hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Utdypende informasjon i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning og kapittel fem i opplæringsloven.

Alle elever med spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen skal ta initiativ til å utarbeide en IOP så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. En IOP viser mål for og innhold i opplæringen, og hvordan den skal gjennomføres og organiseres.

Det er viktig at sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning og elevens IOP klart beskriver spesialundervisningens

innhold
omfang
organisering
kompetansemål

Én gang i året skal skolen utarbeide årsrapport med

skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått
vurdering av utviklingen til eleven (opplæringsloven § 5-5).

Utviklingen til eleven vurderes ut fra målene i elevens IOP.

Elever i grunnskolen og videregående opplæring som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt språkopplæring dersom de ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen (opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12).

Hvis det er nødvendig, har eleven også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole enn den eleven går på.

Rettigheten til særskilt språkopplæring gjelder frem til eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å følge ordinær opplæring.

Skolen kartlegger elevenes ferdigheter i norsk. Målet med særskilt språkopplæring er at eleven skal kunne følge ordinær undervisning så raskt som mulig. Varigheten av tilbudet avhenger derfor av resultatene fra kartlegging også underveis i opplæringen.

Barneverntjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester. Dette skal skje dersom det er nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke (barnevernloven § 3-2a).

Samtykke kan gis av

barnets foreldre
andre med foreldreansvar
barnet selv dersom han eller hun er over 15 år
barnet selv dersom han eller hun er under 15 år og er part i egen sak etter barnevernloven § 6-3

Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra.

Skolen har plikt til å delta i samarbeidet med å utarbeide og følge opp tiltak og mål i den individuelle planen «når det er nødvendig for å ivareta elevanes behov for eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tjenestetilbod» (opplæringsloven § 15-5).

For barn som bor i institusjon, er det Fylkeskommunen som primært er ansvarlig for å dekke skyss etter reglene i opplæringsloven kapittel 7.

Når barnet har behov for å opprettholde kontakt med det opprinnelige nærmiljøet sitt, er den plasserende barneverntjenesten ansvarlig for å dekke ekstrautgifter knyttet til skyss når

fylkeskommunen ikke dekker utgiftene etter opplæringslovens bestemmelser
dette ikke knytter seg til tiltak som er en del av institusjonstilbudet

Rundskriv Q-2007-6, pkt. 6.1.3

Opplæringstilbudet for barn og unge i barnevernet må legge til rette for at aktørene rundt barnet samarbeider på en god måte. Et godt læringsutbytte er avhengig av planlagt samhandling. Derfor bør både barnevernet og skolen samarbeide med hverandre for å følge opp det enkelte barnet.

Barneverntjenesten skal, etter barnevernloven § 3-2,

medvirke til at barnets interesser blir ivaretatt også av andre offentlige organer
samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som barneverntjenesten er pålagt etter barnevernloven

Institusjonen og omsorgssenteret skal, etter forskrift om rettigheter og bruk av tvang i institusjon § 1-1,

sikre oppfølging av skole- og opplæringstilbudet. I dette ligger blant annet at institusjonen eller omsorgssenteret barnet bor i, skal sikre at det daglige samarbeidet med skolen ivaretas.

Skolen skal

sørge for samarbeid med hjemmet (opplæringsloven §§ 1-1 og 13-3d)
i samarbeidet med hjemmet, sette eleven i sentrum og bidra til hans eller hennes faglige og sosiale utvikling (forskrift til opplæringsloven § 20-1)

Sist faglig oppdatert 16. juni 2020

Skoleveileder - Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern

Bekymringsmelding

Hvem har ansvar for hva?

Barnevernets ansvar i en bekymringssak

Før skolen sender inn bekymringsmelding

Bekymringsmelding fra skole til barnevern

Melde fra til barnevernet - offentlig ansatt

Melde fra til barnevernet - offentlig ansatt

Skolebytte

Hva gjør barneverntjenesten når barnet bytter skole

Rutiner for samarbeid og informasjon

Ta initiativ til å dele informasjon

Hva skal flyttemeldingen inneholde?

Hvor skal dere sende flyttemeldingen?

Ved plassering i fosterhjem skal barneverntjenesten:

Ved plassering i institusjon skal barneverntjenesten:

Barneverntjenesten skal sende kopi av flyttemeldingen til

Temaene på overføringsmøtet bør blant annet være:

Hvem bør være med?

Tillitsperson

Ansvarsgruppe

Hva gjør skolen når eleven flytter

Før skolebyttet

Ved akuttplassering

Retten til opplæring på nærskolen

Lage en oppsummering

Delta på overføringsmøte

Hvem bør være med?

Tema på overføringsmøtet

Hva gjør institusjonen og fosterhjemmet ved skolebytte

Egne rutiner

Ved akuttplassering

Handlingsplan

Hva gjør omsorgssenteret ved skolebytte

Egne rutiner

Daglig oppfølging

Institusjoner, omsorgssentre og fosterhjem – samarbeid, ansvar og oppfølging

Alle skal ha en skoleansvarlig

Samarbeidsavtaler

Daglig skoleoppfølging av barn i institusjon, omsorgssenter eller fosterhjem

Enslige mindreårige asylsøkere

Motivere barnet til å gå på skolen

Hjelpe til med lekser

Følge med på hvordan barnet trives

Delta på møter, utviklingssamtaler og lignende

Delta på samarbeidsmøter

Hjelpe ungdommen ved overgangen til videregående opplæring

Samarbeide med den/de som har foreldreansvaret

Hvordan følger barneverntjenesten opp skolegangen til barn i barnevernet

Når barnet bor på barnevernsinstitusjon

Når barnet bor i fosterhjem

Tiltaksplan – når barnet har hjelpetiltak

Omsorgsplan

Hvem lager planen

Krever samtykke

Hvordan følger skolen opp elever i barnevernet

Samarbeidsavtaler

Kartlegging

Tilpasset opplæring

Spesialundervisning og andre tiltak

Videregående opplæring

Opplæring i institusjon

Hjemmeundervisning ved sykdom

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Skolehelsetjenesten

Fastlegen

Spesialisthelsetjenesten

Oppfølgingstjenesten (OT)

Taushetsplikt og samtykke

Oversikt over skolen og barnevernets adgang til å videreformidle opplysninger

Samtykke til oppheving av taushetsplikt

Hvem kan samtykke?

Lover og regelverk om rett og plikt til opplæring

Oversikt over relevante bestemmelser