Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Samvær – retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse

Fastsettelse av samvær skal gjøres ut fra en konkret vurdering av det enkelte barnets behov. Denne retningslinjen skal bidra til at barnevernstjenestene gjør gode og grundige vurderinger av hva som er en riktig samværsordning ved omsorgsovertakelse.  

Les mer om retningslinjen

Det er et overordnet hensyn at samværsordningen etter omsorgsovertakelse skal være til barnets beste. Barn og foreldres rett til respekt for sitt familieliv er en grunnleggende menneskerett, og det er et klart utgangspunkt at det er best for barn å vokse opp i sin egen familie. Etter en omsorgsovertakelse er det derfor en målsetning at barn og foreldre skal kunne gjenforenes.

Alle omsorgsovertakelser skal dermed i utgangspunktet anses som midlertidige. Barnevernstjenesten har en plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes og utvikles, slik at gjenforening kan være mulig.

Formålet med samvær er å opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene. Barnevernstjenesten må legge til rette for en samværsordning som bidrar til dette, også når målet om å gjenforene barn og foreldre er oppgitt.

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved barnet som kan ha betydning for samværsordningen, som for eksempel: 

  • barnets mening  
  • alder og utviklingsstatus 
  • helse
  • funksjonsnedsettelser
  • relasjon til foreldre
  • relasjon til søsken, besteforeldre og andre som står barnet nært
  • barnets hverdagsliv
  • kulturell, språklig og religiøs bakgrunn
  • barnets reaksjoner på samvær

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis? 

Når relevante forhold ved barnet skal kartlegges og dokumenteres, må barnevernstjenesten sørge for at instanser med rett kompetanse bidrar med undersøkelser og vurderinger. Barnevernstjenesten må ha oppdatert informasjon om forhold ved barnet som kan ha betydning for samværsordningen.

Barnets mening om samvær
Alder og utvikling
Helse
Funksjonsnedsettelser
Barnets relasjon til foreldrene
Barnets reaksjoner på samvær
Barnets hverdagsliv
Relasjon til søsken, besteforeldre og andre som står barnet nært
Språklig, kulturell og religiøs bakgrunn

 

Begrunnelse

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved foreldrene som kan ha betydning for samværsordningen, som for eksempel:  

  • deres ønsker og mening om samvær
  • deres relasjon til barnet
  • deres ressurser og utfordringer
  • deres livssituasjon
  • deres språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn 

Barnevernstjenesten bør innhente begge foreldres synspunkter, også når de ikke bor sammen. Dette vil også gjelde der barnet har en forelder som oppholder seg i et annet land. 

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis?  

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved foreldrene som kan ha betydning for vurdering av samværsordning. Vurderingene må ta utgangspunkt i oppdatert informasjon om forhold ved foreldrene. Barnevernstjenesten må sørge for at instanser og personer som har relevant informasjon og/eller kompetanse, bidrar med opplysninger og vurderinger.

Foreldrenes ønsker og mening om samvær
Foreldrenes relasjon til barnet
Foreldrenes ressurser og utfordringer
Nettverkets ressurser
Foreldrenes helse
Språklig, kulturell og religiøs bakgrunn
Andre særlige forhold

 

Begrunnelse

Barnevernstjenesten skal ta utgangspunkt i barnets mening når samværsordning vurderes. Barn som er i stand til å danne seg egne meninger, skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og ha mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet, og ses opp mot barnets totale livssituasjon. 

Barnevernstjenesten skal involvere foreldrene og invitere til dialog om samværsordningen.

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis?

Barnets medvirkning når samvær fastsettes
Involvering av foreldrene når samværsordningen vurderes

 

Begrunnelse

Omfanget av samvær skal støtte opp under formålet om å opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene. Det totale omfanget av samvær må fastsettes konkret og individuelt og på grunnlag av en helhetsvurdering i hver enkelt sak. Barnets egen mening om samvær skal ha stor vekt, og må vurderes ut fra barnets alder og modenhet. Samværet skal alltid være tilpasset det enkelte barns behov, og det er et vilkår at samværet som fastsettes er til barnets beste. Så lenge målsettingen om gjenforening ikke er forlatt, må det legges opp til så mye samvær som mulig, uten at hensynet til barnets beste settes til side. Samtidig skal samvær ikke under noen omstendighet skade barnets helse og utvikling. Hensynet til barnets beste kan også gjøre at samværet må begrenses ut fra situasjonen her og nå, selv om den langsiktige målsettingen er tilbakeføring. 

Omfanget må evalueres og justeres i takt med barnets utvikling, kapasitet og ønsker, og livssituasjon og kapasitet til foreldrene og andre som skal ha samvær.

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis? 

Når barnevernstjenesten skal foreslå omfang av samvær, må det tas hensyn til: 

  • forhold ved barnet (anbefaling 1)
  • forhold ved foreldrene (anbefaling 2) 

Barnevernstjenesten må også undersøke og vurdere forhold som: 

  • barnets og foreldrenes mening (anbefaling 3)
  • plasseringens antatte varighet
  • om foreldrene ønsker hjelp og veiledning (anbefaling 5)
  • tilrettelegging av samvær (anbefaling 6)
  • om det er behov for tilsyn (anbefaling 8)
  • hvem andre barnet skal/bør ha samvær med (anbefaling 10)
  • om samværet er med foreldrene sammen eller hver for seg
  • om samværet med søsken skal være samlet eller hver for seg
  • at omfanget av det totale samvær er tilpasset barnets hverdagsliv
  • at barnet kan få en trygg og god relasjon til fosterhjemmet
  • om foreldre eller andre som skal/bør ha samvær med barnet oppholder seg i utlandet 

Barnevernstjenesten må begrunne og dokumentere hvordan de ulike interessene er veid opp mot hverandre, herunder hensynet til barnets beste og barnets og foreldrenes rett til familieliv.

Begrunnelse

Barnevernstjenesten må informere foreldre om at de kan få hjelp og veiledning til å forberede og gjennomføre samvær og at slik hjelp er frivillig. Hjelp og veiledning bør basere seg på hva foreldrene selv mener de har behov for. Hvis barnevernstjenesten mener at foreldrene har behov for hjelp og veiledning, og foreldrene ikke ønsker slik oppfølging, bør barnevernstjenesten vurdere om det bør ha betydning for samværsordningen. Hjelp og veiledning i forbindelse med samvær skal bidra til 

  • at relasjonen mellom barnet og foreldrene opprettholdes og utvikles
  • at samvær er tilpasset barnets kapasitet og behov
  • at foreldrene og barnet kan oppleve at de er betydningsfulle for hverandre
  • å legge til rette for en gjenforening

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis? 

Foreldrene må få informasjon om hvilken hjelp og veiledning de kan få i forbindelse med samvær både fra barneverntjenesten og andre instanser. Slik hjelp kan være: 

  • praktisk og økonomisk hjelp til å gjennomføre samvær
  • veiledning til å gjennomføre gode samvær
  • hjelp til samarbeid med fosterforeldrene/barneverninstitusjon
  • hjelp til å bearbeide reaksjoner og følelser
  • instanser som kan bidra med hjelp og veiledning
  • barnevernet
  • familievernet
  • BUP
  • Andre 

Når barnevernstjenesten skal undersøke hva slags hjelp og veiledning foreldrene kan trenge for å gjennomføre samvær, kan følgende forhold ha betydning: 

  • årsak til omsorgsovertakelsen
  • foreldrenes reaksjoner på omsorgsovertakelsen
  • om foreldrene ønsker hjelp og veiledning
  • effekt av tidligere hjelpetiltak
  • foreldrenes utfordringer
  • rusrelaterte vansker
  • psykiske vansker
  • kognitive vansker
  • psykososiale vansker
  • livssituasjon 

Barnevernstjenesten bør snakke med foreldrene om oppfølging og hjelp når samværsordningen vurderes. Temaer i samtalen kan være: 

  • formålet med hjelp og veiledning
  • avklare forventninger til hjelp og veiledning
  • foreldrenes mening om hva de har behov for relatert til samvær på kort og lang sikt
  • barnevernstjenestens mening om hva foreldrene har behov på kort og lang sikt
  • mulige konsekvenser av ikke å ta imot hjelp og veiledning
Begrunnelse

Når barnevernstjenesten skal vurdere samværsordning, må barneverntjenesten undersøke hvordan samvær kan tilrettelegges for at samværene har god kvalitet og støtter opp under formålet. Tilrettelegging av samværet må ivareta barnets kapasitet og behov, slik at barnet opplever samvær som trygt og forutsigbart.

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis?

Samarbeid mellom barnevernstjenesten, barnet, foreldre og fosterforeldre
Tilrettelegging av samvær
Forhold som kan ha betydning for tilrettelegging

 

Begrunnelse

Barnevernstjenesten skal ta hensyn til barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn i alle faser av en sak, også når samværsordning vurderes.  Samvær og kontakt mellom barnet og foreldre og familie er en arena hvor språklig, kulturell og religiøs bakgrunn utvikles og leves ut. Barnevernstjenesten må derfor vurdere om og hvordan samvær og kontakt kan bidra til å opprettholde barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn.

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis?

Barnets og familiens bakgrunn
Språklig og kulturell bakgrunn
Barnets religiøse bakgrunn
Når barnet ikke ønsker å ivareta sin bakgrunn

 

Begrunnelse

Barn skal ikke utsettes for en urimelig belastning under samvær, eller ha samvær som kan skade deres helse og utvikling. Hvis det er grunn til å tro at samvær kan ha slike konsekvenser, må barnevernstjenesten vurdere 

  • om samvær kan gjennomføres (se anbefaling 9)
  • om det bør anbefales tilsyn, eller
  • om andre og mindre inngripende tiltak kan gi barnet nødvendig beskyttelse

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis?

Begrunnelse for tilsyn
Mandat for tilsynspersonen

 

Begrunnelse

 

Barn skal ikke ha samvær som kan skade deres helse og utvikling. Hvis foreldrene har utsatt barnet for trusler, alvorlig vold, seksuelle overgrep og lignende former for alvorlig omsorgssvikt, må barnevernstjenesten ta stilling til om samvær med foreldrene vil være skadelig for barnet. 

Fare for bortføring, vold eller annet som kan skade barnet under samværet kan også begrunne at det ikke skal være samvær. Hvis det er slik risiko, må barnevernstjenesten alltid undersøke om det kan settes inn tiltak som kan fjerne risikoen. 

Å frata barn og foreldre retten til samvær er svært inngripende, og det vil bidra til at båndene mellom dem svekkes. Over tid vil dette redusere muligheten for gjenforening. En beslutning om at det ikke skal være samvær behøver ikke i seg selv være en grunn til å gi opp målsetningen om gjenforening. Selv om det er til barnets beste å ikke ha samvær på nåværende tidspunkt, kan likevel en gjenforening være til barnets beste på lang sikt. En beslutning om at det ikke skal være samvær kan bare opprettholdes så lenge det er strengt nødvendig.

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis?

Forhold som kan tilsi at det ikke skal være samvær
Krav til begrunnelse
Barn på sperret adresse
Sakkyndige vurderinger
Om samværet kan gjenopptas

 

Begrunnelse

 

Barnevernstjenesten må kartlegge hvem i familien og andre nærstående barnet har en trygg og støttende relasjon til, og som barnet bør ha kontakt med etter omsorgsovertakelse. Særlig aktuelle er søsken, besteforeldre og andre nærstående som barnet har nære personlige bånd til. Barnevernstjenesten  legge vekt på barnets egen mening om hvem det ønsker kontakt med. 

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis? 

Når barnevernstjenesten vurderer hvem andre enn foreldrene barnet skal ha kontakt med, må det tas hensyn til følgende forhold: 

  • barnets mening  
  • foreldrenes mening
  • hvem som kan ha rett til samvær  

Barnevernstjenesten må kartlegge hvem barnet har en trygg og støttende relasjon til, og som barnet bør ha kontakt med etter omsorgsovertakelse. Dette kan for eksempel gjelde:

  • søsken
  • besteforeldre
  • øvrige familie og andre nærstående
  • familie eller andre nærstående som befinner seg i utlandet
  • tidligere fosterhjem, beredskapshjem
  • venner og andre i nettverk og lokalmiljø
  • andre som har betydning for barnets tilhørighet til språk, kultur og religion (anbefaling 7) 

Når barnevernstjenesten vurderer hvem andre enn foreldrene barnet bør ha kontakt med, er det nødvendig med et langsiktig perspektiv på barnets behov. Barnevernstjenesten må også vurdere det totale omfanget av kontakt og samvær opp mot barnets kapasitet og behov (se anbefaling 4). Dette gjelder særlig nyfødte og spedbarn.  

Hvis det av hensyn til barnet eller av andre årsaker ikke er aktuelt med fysisk samvær, bør barnevernstjenesten vurdere om kontakten kan opprettholdes på andre måter. 

Hvis barnevernstjenesten vurderer at det ikke er til barnets beste å ha samvær eller kontakt med noen i familie og/eller andre nærstående, må dette begrunnes og dokumenteres. Dette gjelder særlig når barnevernstjenestens vurderinger ikke samsvarer med barnets eller foreldrenes ønsker og mening. 

Begrunnelse

Barnevernstjenesten må jevnlig, og i dialog med de involverte,evaluere og dokumentere om samværsordningen fungerer i samsvar med formålet for samvær, eller om det er behov for endringer. Jevnlig evaluering vil gi en mer fleksibel og dynamisk samværsordningsom tar høyde for at forhold rundt barn, foreldre og andre som har samvær med barnet endrer seg. Hvis forhold ved barnet, foreldrene eller andre barnet har samvær med er endret, må barnevernstjenesten vurdere om samværsordningen skal justeres. 

Hvordan kan anbefalingen gjennomføres i praksis? 

Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for samvær og kontakt med foreldre og andre som skal ha samvær. I planen bør det framgå at samværsordningen skal evalueres jevnlig. Som hovedregel bør dette gjøres minst to ganger i året. Evalueringen kan ta utgangspunkt i:  

  • barnets og foreldrenes erfaringer og meninger
  • fosterforeldrenes/barneverninstitusjonens erfaringer og meninger
  • evt. tilsynsførere, skole/barnehage, BUP og/eller sakkyndige som kjenner saken, som kan ha relevant informasjon
Innhold i evalueringen
Tidspunkt for evalueringen

 

Begrunnelse

Bufdir fikk i 2020 i oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD) å utvikle en retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse.1 Bakgrunnen er blant annet dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMB), hvor Norge kritiseres for at det ikke fastsettes tilstrekkelig samvær, slik at gjenforeningsmålet kan opprettholdes etter en omsorgsovertakelse.  

Retningslinjen er hovedsakelig avgrenset til barneverntjenestens vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse. Samtidig er det noen anbefalinger i denne retningslinjen, hvor også gjennomføring av samvær berøres (anbefaling 5, 6 og 11). Bufdir starter våren 2022 opp et arbeid for å utvikle en tilsvarende retningslinje for gjennomføring av gode samvær. 

Denne retningslinjen gjelder i saker hvor barnevernstjenesten overtar omsorgen for et barn, og hvor fylkesnemnda skal fastsette samvær mellom barnet og foreldrene og evt. andre nærstående. Formålet med retningslinjen er 

  • å bidra til at barnevernstjenesten forbereder saken best mulig, slik at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag når samvær fastsettes
  • å øke rettssikkerheten for barn og foreldre når samvær fastsettes 

Målgruppen for retningslinjen er den kommunale barnevernstjenesten. Retningslinjen kan også være relevant som hjelpemiddel for fylkesnemndene og domstolene i behandling av saker om samvær.

Hva er en kunnskapsbasert retningslinje?
Metodisk tilnærming og utviklingsprosess
Organisering av arbeidet
Spørsmål retningslinjen skal besvare
Kunnskapsgrunnlag
Utvikling av den enkelte anbefaling
Intern og ekstern høring
Implementering
Oppdatering