Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Rådene for personar med funksjonsnedsetting - rettleiar (veileder)

Rettleiaren er utarbeidd i samarbeid med Kommunalt- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Rådet for personar med funksjonsnedsetting er eit rådgivande organ i kommunar og fylkeskommunar. Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjeld personar med funksjonsnedsetting, og komme med forslag og anbefalingar i slike saker. Rådet kan også ta opp saker på eige initiativ.

Rådet skal komme med innspel til saker som skal behandlast i kommunen eller fylkeskommunen, slik at synspunkta og behova til personar med funksjonsnedsetting blir synleggjorde og er del av saka før det blir teke ei avgjerd. Det er opp til kommunen og fylkeskommunen å fatte vedtak i dei enkelte sakene. Rådet sine anbefalingar i den konkrete saka vil vere ein del av vedtaksgrunnlaget.

Kommunestyret og fylkestinget kan gi råda myndigheit til å fordele løyvingar, og kan gi medlemmer av råda møte- og talerett i folkevalde organ. Rådet skal ikkje behandle saker som gjeld enkelpersonar.

Det er ikkje eit krav i kommuneloven at kommunestyret skal gi ei tilbakemelding til rådet, men det vil vere fordelaktig for å styrke dialogen og kontakten mellom rådet og kommunen.

Rådet skal bidra til ein brei, open og tilgjengeleg medverknad i saker som gjeld personar med funksjonsnedsetting. 

Med brei medverknad meinest blant anna at

  • råda skal kunne uttale seg om eit breitt spekter av saker i kommunen eller fylkeskommunen
  • dei som blir valde som medlemmer til råda, bør ha ulik alder og erfaringsbakgrunn
  • rådet kan uttale seg om alle saker som gjeld personar med funksjonsnedsettingar 

Med open og tilgjengeleg medverknad meinest at

  • kommunen eller fylkeskommunen må sikre at råda mottek alle relevante saker kor råda kan avgi fråsegn
  • møta i råda skal vere opne og tilgjengelege for einkvar som ønsker å vere til stades
  • rådet sine fråsegner skal vere offentlege
  • rådet kan også ta opp saker på eig initiativ
  • fråsegna frå rådet skal følge saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjer saka
  • rådet sine fråsegner er offentlege, og bør gjerast tilgjengeleg for befolkninga i sin alminnelighet for eksempel på kommunanes/fylkeskommunanes nettsider

Som rådgivande organ, vil rådet hovudsakleg jobbe med saker på eit overordna nivå, for eksempel budsjett og kommuneplanar.

Rådet skal jobbe med eit breitt utval av saker som er knytt til FN-konvensjonen om rettar til personar med nedsett funksjonsevne, CRPD.

Det vil vere mange saker i ein kommune/fylkeskommune som angår personar med funksjonsnedsetting. Spesielt vil det gjelde saker om likestilling, likeverdig tilgang til kommunale tenester og saker om universell utforming/tilgjenge.

Rådet kan for eksempel jobbe med saker som er knytt til retten til eit sjølvstendig liv på område som

  • barnehage
  • skole og utdanning
  • arbeidsdeltaking
  • helse- og omsorgstenester 
  • plan og bygg/uteområde
  • transport
  • kultur og fritid

Eksempel på saker

Likestilling innan skole og utdanning
Helse- og omsorgstenester
Medverknad i plan- og byggesaker
Universell utforming i transport

Medverknad gjennom råd er viktig fordi denne gruppa som regel er underrepresenterte i dei vanlege folkevalde organa. Dette var ei grunngiving for å lovfeste rådsordninga i 2007. Ordninga veg til ein viss grad opp for det demokratiske underskottet i dei tradisjonelle politiske organa.

Opprettinga av rådene for personar med funksjonsnedsetting gjer det ikkje mindre viktig å jobbe for ei høgare deltaking av funksjonshemma i tradisjonelle politiske organ.

Medverknad frå rådene er grunnleggande for å kunne realisere regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030 (pdf, regjeringen.no).

Noreg har forplikta seg til å følge FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Hovudformålet til konvensjonen er å

  • fremje, verne om og sikre at menneske med nedsett funksjonsevne har full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettar og grunnleggande fridommar
  • fremje respekten for den ibuande verdigheita deira
Korleis bruke konvensjonen i rådsarbeidet?
Kva inneheld konvensjonen?
Skal hindre diskriminering

Hovudregelen er at det skal opprettast separate råd for eldre og råd for personar med funksjonsnedsetting i alle kommunar og fylkeskommunar. Det følgjer av forskrifta om medverknadsordningar at kommunen eller fylkeskommunen kan opprette eitt felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetting dersom det ut i frå lokale forhold er nødvendig.

Moglegheita for felles råd er ein unntaksregel for dei tilfella kor det er nødvendig med felles råd, fordi det er vanskeleg å etablere separate råd ut frå lokale forhold. For eksempel i mindre kommunar kan det vere vanskeleg å finne tilstrekkeleg mengd medlemmer til å opprette to råd. Eldre og personar med funksjonsnedsettingar har ikkje alltid samanfallande interesser.

Saksfeltet for eit felles råd kan bli stort. Hovudregelen er derfor separate råd. Organisasjonar for eldre og organisasjonar for personar med funksjonsnedsetting og etablerte råd for eldre og for personar med funksjonsnedsetting i kommunen eller fylket, skal høyrast før kommunestyret eller fylkestinget avgjer om det skal opprettast eitt felles råd.

Det er viktig at representantene i rådet for personer med funksjonsnedsettelse forstår rollen sin og får hjelp til å forstå saksgangen i kommunen eller fylkeskommunen.

Dette gjelder spesielt hvis du er nyoppnevnt og ikke har erfaring med å sitte i råd eller politisk bakgrunn. KS' folkevalgtprogram gir grunnleggende informasjon om rollen som folkevalgt. Du kan ta opp muligheten for å delta på kurs i dette folkevalgtprogrammet med rådet ditt og kommunen eller fylkeskommunen din.

Reknast som folkevald
Kven representerer du?

Her får du en oversikt over hvordan arbeidet i rådet for personer med funksjonsnedsettelse kan foregå.

Rådene har en viktig funksjon for å realisere Regjeringens strategi om et samfunn for alle (pdf) på kommune- og fylkesnivå. Rådene jobber som regel først og fremst med hovedområdene

  • likestilling
  • tilgang til tjenester
  • universell utforming

Korleis ta opp ei sak i rådet?

Som rådsmedlem kan du ta opp saker som er relevante for situasjonen til personar med funksjonsnedsetting i kommunen eller fylkeskommunen. Ta kontakt med leiaren av rådet, og diskuter om saka kan takast opp på eit kommande møte i rådet.

Innkalling til møtet skal sendast til medlemmene med rimeleg varsel, bestemmer kommunelova. Kravet om at innkallinga må vere send med rimeleg varsel betyr at innkallinga skal sendast så tidleg at medlemmene kan innrette seg etter dette tidspunktet eller sørge for at varamedlemmene blir varsla tidsnok til å møte. Medlemmene må bli varsla om møtetidspunktet så tidleg at dei får tid til å sette seg inn i sakene før møtet.

Korleis kan rådet påvirke?

Synleggjere arbeidet til rådet i årsmeldinga
Etablere faste møte med ordførar
Invitere personar frå administrasjonen
Få møte- og talerett

 

Korleis organisere rådsmøta

Det er opp til rådet sjølv å bestemme kor ofte det skal ha møte, blant anna vurdert ut ifra mengda saker rådet har på arbeidsplanen i den perioden rådet er valt. 

Rådet skal ha møte dersom minst eitt av vilkåra under er oppfylt (kommunelova § 11-2):

  • Rådet sjølv, kommunestyret eller fylkestinget vedtek det
  • Leiaren av rådet meiner det er nødvendig
  • Minst 1/3av medlemmene krev det
Møta skal vere opne
Saksliste og saksbehandling

 

Samarbeid med andre råd

Mange fylkeskommunar arrangerer årlege samlingar for dei kommunale råda i fylket. Det er viktig at rådet er representert her for å få informasjon om aktuelle tema. Samlingane gir også moglegheiter til å knyte kontaktar, utveksle erfaringar og eventuelt etablere varig samarbeid med råd i andre kommunar. 

Samarbeid med organisasjonar

Rådet bør innhente synspunkt og diskutere saker rådet bør arbeide med, frå organisasjonane for personar med funksjonsnedsetting. Dialog og samhandling er viktig for å kunne ta felles initiativ der det er naturleg, for eksempel overfor mediet. Rådet er likevel ikkje eit direkte talerøyr for organisasjonane.

Innhente kunnskap om lokalsamfunnet

Det er viktig at råda skaffar seg kunnskap om sitasjonen for innbyggarane i kommunen eller fylkeskommunen med funksjonsnedsetting, for eksempel:

Er personar med funksjonsnedsetting fornøgde med dei helse- og sosialtenestene kommunen yter?
Korleis er situasjonen for funksjonshemma elevar?
Blir funksjonshemma fullt ut inkludert i ordinære skolar og klassar?
Her vil kommunemonitoren til Bufdir kunne vere til hjelp.

Lage årsmelding

Rådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggast fram for kommunestyret eller fylkestinget.

Mange råd skriv korte årsmeldingar som ofte gir avgrensa informasjon, men det vil ofte vere fordelaktig å legge litt meir arbeid i årsmeldinga. Årsmeldinga vil f.eks. kunne innehalde oversikt over medlemmer, mandat og kva saker rådet har behandla i løpet av året som har gått, i tillegg til ei oppsummering av fråsegnene til rådet.

Kjenne til likestillings- og diskrimineringsloven

Rettane til personar med funksjonsnedsetting er :beskyttet i fleire lovar. Ein viktig lov er likestillings- og diskrimineringsloven (Lovdata). Råda bør ha kjennskap til dei viktigaste avgjerdene i loven.

Dekning av utgifter og økonomisk tap
Fritak av personlege grunnar
Hjelp og opplæring
Kva dersom eit rådsmedlem vil slutte?
Møtegodtgjersle
Møteplikt, møterett og fråvær
Reisegodtgjersle
Rett til fri frå jobb
Rett til fri frå skolen

Her får du informasjon om ansvaret som ligger i sekretærrollen overfor rådet for personer med funksjonsnedsettelser.
Kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for dei administrative funksjonane for rådet, for eksempel å vareta sekretærfunksjonen.

Rådet for personar med funksjonsnedsetting skal få tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Oppgåvene til sekretæren er likevel ikkje detaljregulerte i kommuneloven eller forskrifta. Den enkelte kommunen og fylkeskommunen må konkret avklare kva som skal vere rolla og oppgåvene til sekretæren.

Under følger ei oversikt over eksempel på oppgåver som det kan vere formålstenleg at sekretæren for rådet får ansvar for, sidan det vil kunne sikre at rådet får tilstrekkeleg sekretarietshjelp:

  • Praktisk tilrettelegging og førebuing av møta
  • Praktisk gjennomføring av møta
  • Førebu saksliste og saksdokument og sende ut innkalling
  • Føre referat frå rådsmøta (i protokoll/møtebok)
  • Sørge for at rådet får nødvendig opplæring
  • Sørge for at rådet får nødvendig oppfølging undervegs
  • Vere bindeledd mellom ungdomsråd og administrasjon/politikarar
  • Vere støttespelar og rettleier for medlemmene i rådet

Kommunane eller fylkeskommunane vel korleis og kor sekretariatshjelpa til råda skal organiserast. Det varierer kven i avdeling sekretæren tilhøyrer. Plassering av sekretariatet ved rådmannskontoret vil kunne vere gunstig, men det er det opp til den enkelte kommunen og fylkeskommunen å avgjere.

Kva er ditt ansvar?
Kva er din rolle?
Hjelp og opplæring

Her får du informasjon om kva arbeidsoppgåver som kan høyre til jobben som sekretær i rådet for personar med funksjonsnedsettingar.
Rolla som sekretær for rådet er mangfaldig. Først og fremst handlar det om å tilrettelegge for at rådet kan gjere jobben sin på ein god måte. Det handlar både om den praktiske tilrettelegginga og om oppfølging av rådet og medlemmene i rådet.

Råda skal få tilstrekkeleg sekretariatshjelp (forskrift om medvirkningsordninger §3). Kommunane vel korleis sekretariatshjelpa til råda skal organiserast. Plassering av sekretariatet ved rådmannskontoret vil kunne vere gunstig, men det er det opp til den enkelte kommunen og fylkeskommunen å avgjere.

Når skal rådet involverast?
Involvere rådet i aktuelle saker
Korleis førebu ei sak?
Korleis førebu rådsmøta?
Oppfølging etter rådsmøta

 

Kven har ansvar for opplæringa  av rådet?

Kommuneloven og forskrifta om medverknadsordningsordningar inneheld ikkje avgjerder som gir rådet rett til opplæring. Rådsmedlemmene bør få informasjon og opplæring som gjer at dei kan vareta oppgåvene til rådet, for eksempel tilbod om å delta på KS folkevalgtprogram, for å kunne utføre rådsfunksjonen. Dersom rådet ikkje får eller har fått opplæring, vil det vere naturleg at avdelinga som rådssekretær er tilsette i, tek initiativ til at rådet får eit opplæringstilbod. Aktuelle område for opplæring:

Korleis kommunen eller fylkeskommunen er bygd opp
Kva det vil si å vere folkevalgt?

 

Løyvingar og budsjett

Forskrifta om medverknadsordningar føresetter at kommunestyret eller fylkestinget løyver nødvendige midlar til drifta av rådet (forskrift for medvirkningsordninger § 3). Kommunen eller fylkeskommunen kan velje å vedta eit eig budsjett for rådet, slik at rådet kan planlegge arbeidet sitt for det kommande året.

Råda har rett til å uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget vedtek budsjett for dei. Sekretæren bør undersøke om leiaren for rådet er kjend med denne moglegheita, slik at rådsleiaren kan vurdere om rådet skal uttale seg om budsjettet.

Kor mykje arbeid?

Rådet skal ha tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Det tyder at omfanget og innhaldet av sekretariatshjelpa må vere tilstrekkeleg til at rådet kan utøve oppgåvene sine på ein god måte. Omfanget av hjelpa vil kunne variere, blant anna på grunn av talet saker rådet behandlar. I den første tida etter at rådet er valt, vil rådet i mange tilfelle kunne ha behov for meir hjelp enn etter noko tid, når rådet har blitt meir kjent med oppgåvene sine.

Organisasjonar for personar med funksjonsnedsettingar har rett til å fremje forslag til kandidatar til rådet. Kommunestyret og fylkestinget bestemmer kven som skal sitte i rådet, og kor mange medlemmer og varamedlemmer det skal ha.

Forskrifta bestemmer ikkje ei detaljert samansetting av råda, men kommunar og fylkeskommunar må sørge for at råda er breitt samansette og representative for innbyggarar med funksjonsnedsettingar. 

Valperioden for rådet for personar med funksjonsnedsettingar er inntil fire år.

Kommunen/fylkeskommunen gir informasjon til organisasjonar som representerer personar med funksjonsnedsetting om at dei har rett til å foreslå medlemmer til rådet. Dette bør skje i god tid før valet, slik at organisasjonane får tid til å foreslå aktuelle kandidatar til råda.

I informasjonen til organisasjonane kan kommunen eller fylkeskommunen oppmode organisasjonane til å foreslå personar med ulik bakgrunn, for å sikre bredda i rådet. 

Sjølv om det er mogeleg å utvide perioden til det gjeldande rådet fram til årsskiftet, er det ein fordel at det nye rådet blir så valt tidleg på hausten som mogeleg. Det gir kommunen/fylkeskommunen moglegheit til å gi rådsmedlemmene tilbod om å delta på folkevalgtopplæringen til KS, som ofte er kort tid etter kommunevalet .

Organisasjonar for menneske med funksjonsnedsetting har rett til å fremje forslag til kandidatar som representerer interessene deira. På landbasis er det meir enn hundre organisasjonar. Det er tre paraplyorganisasjonar:

  • Funksjonshemma sine Fellesorganisasjon (FFO)
  • Samarbeidsforumet av blei organisasjonar funksjonhemma (SAFO)
  • Unge funksjonshemma

Organisasjonsforholda lokalt bør avgjere om det er paraplyorganisasjonane eller enkeltorganisasjonar som speler inn forslag til kandidatar. Dersom organisasjonane har få eller ikkje noko lokale lag, kan kommunen/fylkeskommunen ta kontakt med paraplyorganisasjonar på fylkesnivå for å få forslag til personar som kan veljast til rådet.

Organisasjonane som har rett til å foreslå medlemmer, bør vere merksame på bredda i rådet når dei foreslår medlemmer.

Rådet for personar med funksjonsnedsetting bør vere breitt samansette. Det bør bestå av personar med ulik erfaring og bakgrunn, for eksempel personar i forskjellige aldrar, med ulik etnisk bakgrunn, ulike funksjonsnedsettingar eller ulik bustad i kommunen eller fylket.

Det er vanleg at representantar foreslåtte av organisasjonane til funksjonshemma utgjer eit fleirtal av medlemmene til rådet. Desse representantane bør, i så stor grad som mogeleg, vere representative for innbyggare med funksjonsnedsetting.

Somme grupper funksjonshemma, for eksempel personar med utviklingshemming, er underrepresentert i politikken. Funksjonshemma er ei svært heterogen gruppe, og råda må etterstreve å representere dette mangfaldet på ein god måte. 

Kor mange kan sitte i rådet?
Kjønnsfordeling
Treng ikkje ha funksjonsnedsetting
Politikarar i rådet
Fleire unge i rådet
Intern organisering av rådet
Ikkje krav om stemmerett

Det er kommunestyret og fylkestinget som vel rådet. Kommunestyret og fylkestinget tek utgangspunkt i dei personane som er foreslått, men kan også velje andre personar til rådet. Det er dermed kommunestyret og fylkestinget som har ansvaret for å sikre bredda i representasjonen.

Råda skal ha tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for dei administrative funksjonane, som sekretariatet til rådet. Det kan vere gunstig å plassere sekretariatet ved rådmannskontoret, men dette er det opp til den enkelte kommunen eller fylkeskommunen å avgjere.

Rådsmedlemmene bør få informasjon og opplæring som gjer at rådet kan løyse oppgåvene på ein god måte og bli ein aktivt og relevant medspelar for kommunen og fylkeskommunen. Rådsmedlemmene kan for eksempel få tilbod om delta i folkevalgtprogrammet til KS.

Bufdirs kartlegging av råd i 2016 viste at én av fire kommunar har gitt tilbod om folkevaldopplæring til alle medlemmer i rådet.

Folkevaldopplæringa gir blant anna innblikk i det politiske oppdraget, samansettinga av kommunale og fylkeskommunale organ, forholdet mellom folkevalde og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrument.

På dei første møta kan rådet ha ein prinsipiell diskusjon om kva saksområde som peikar seg ut som dei viktigaste i valperioden. Rådet skal følge opp mange ulike tema, men bør velje ut nokre større og overgripande saker innan for eksempel

  • økonomiplan og årsbudsjett
  • skole og utdanning
  • arbeidsdeltaking
  • helse- og omsorgstenester
  • kommunale plansaker
  • transport

Rådet bør utarbeide ein møteplan for dei første månadene og dessutan ein arbeidsplan for heile perioden, som blir justert kvart år.

Kommunar og fylkeskommunar har plikt til å opprette eldreråd, råd for personar med funksjonsnedsetting og ungdomsråd eller anna medverknadsorgan for ungdom. (Sjå kommuneloven § 5-2)

At råd for personar med funksjonsnedsetting, eldreråd og ungdomsråd nå blir forankra i kommuneloven, tyder at alle dei tre medverknadsordningane i framtida blir forankra på same måte. Målet er å forenkle regelverket for medverknad.

Medlemmene av desse råda blir rekna som folkevalde og har same rettar og pliktar som medlemmene av folkevalde organ.

Hovudregelen er at det skal opprettast separate råd for eldre og råd for personar med funksjonsnedsetting i alle kommunar og fylkeskommunar. Det følgjer av forskrifta om medverknadsordningar at kommunen eller fylkeskommunen kan opprette eitt felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetting dersom det ut i frå lokale forhold er nødvendig.

Moglegheita for felles råd er ein unntaksregel for dei tilfella kor det er nødvendig med felles råd, fordi det er vanskeleg å etablere separate råd ut frå lokale forhold. For eksempel i mindre kommunar kan det vere vanskeleg å finne tilstrekkeleg mengd medlemmer til å opprette to råd. Eldre og personar med funksjonsnedsettingar har ikkje alltid samanfallande interesser. Saksfeltet for eit felles råd kan bli stort. Hovudregelen er derfor separate råd. Organisasjonar for eldre og organisasjonar for personar med funksjonsnedsetting og etablerte råd for eldre og for personar med funksjonsnedsetting i kommunen eller fylket, skal høyrast før kommunestyret eller fylkestinget avgjer om det skal opprettast eitt felles råd.

  • Valperioden er den perioden medlemmene som er vald til rådet skal ha vervet som rådsmedlemmer. Valperioden for ungdomsråd er inntil to år (kommuneloven § 5-12).
  • Valperioden for rådet for personar med funksjonsnedsettingar på inntil fire år.
  • Det er inga grense i kommuneloven for kor mange gonger ein medlem kan veljast.

Det skal sikrast ein brei, open og tilgjengeleg medverknad frå eldre, personar med funksjonsnedsetting og ungdom.

Med brei medverknad meinest blant anna at råda skal kunne uttale seg om eit breitt spekter av saker i kommunen eller fylkeskommunen. Ungdomsråd kan uttale seg om alle saker som gjeld ungdom. Med brei medverknad meinest også at dei som blir valde som medlemmer til råda bør ha ulik alder og erfaringsbakgrunn.

Open og tilgjengeleg medverknad tyder at kommunen må sikre at råda mottek alle relevante saker kor råda kan kome med ei fråsegn. Råda kan også ta opp saker på eig initiativ. Møta i råda skal vêrar opne og tilgjengelæke for einkvar som ønsker å besøke møta. Fråsegnene til rådet skal vêrar offentlege.

Kva saker gjeld ungdom
Kva saker gjeld personar med funksjonsnedsetting?

Ein rådsmedlem som har vore med på å førebu eller gjere vedtak i ei sak som tilsett i kommunen eller fylkeskommunen, er inhabil til seinare å behandle den same saka i rådet. Dette gjeld ikkje ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan i rådet. Føresegnene i forvaltingsloven om inhabilitet gjeld også, med dei særreglane som står i kommuneloven.

Råda har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld ungdom eller personar med funksjonsnedsettingar. Slike saker skal kommunestyret, fylkestinget eller andre folkevalde organ legge fram for råda. Kommunestyret eller fylkestinget skal etablere rutinar som sikrar at råda mottek sakene på eit så tidleg tidspunkt i saksbehandlinga at fråsegnene frå råda har moglegheit til å påverke utfallet av saka.

Dersom rådet bestemmer seg for å komme med ei fråsegn til ei sak, er det eit krav at fråsegna skal følge saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjer saka endeleg.

For at rådet skal kunne gjere eit vedtak, må minst halvparten av medlemmene ha vore til stades mens saka blir diskutert i rådet, og desse må ha vore med på avstemminga i den aktuelle saka. At rådet "treffer eit vedtak", tyder at rådet tek ei avgjerd. Det kan for eksempel vere at rådet bestemmer kva innspel det skal ha til ei sak som skal behandlast i kommunestyret.

Eit vedtak blir gjort med fleirtalet av stemmene. Stemma til møteleiaren er avgjerande dersom talet stemmer for og imot eit forslag er likt. Det er nokre mindre unntak.

Medlemmene i rådet har både rett og plikt til å delta i møta i rådet. At medlemmene har plikt til å møte, tyder at dei må komme på møta i rådet med mindre dei har gyldig forfall.

Medlemmene som er til stades i møtt, har plikt til å stemme når ei sak blir teken opp til avstemming.

Kommunestyret og fylkestinget kan gi medlemmer av rådet lov til å delta i andre folkevalde organ, for eksempel i kommunestyret eller fylkestinget (forskrift om medverknadsordningar § 2).

Råda er eit forvaltingsorgan, jamførl forvaltingsloven. Medlemmene av rådet har derfor teieplikt etter forvaltingsloven § 13.

Rådsmedlemmene har både møte- og talerett til møta i rådet. Medlemmer som er til stades i eit møte, har plikt til å stemme når ei sak blir teken opp til avstemming.

Dersom det er ei konkret sak som rådet gjerne vil ta opp i eit møte med kommunestyret, kan dei be om å få taletid, men det er opp til kommunestyret å avgjere om dei skal få denne moglegheita.

Rådet er eit rådgivande organ som gir innspel og anbefalingar til kommunen i saker som gjeld personar med funksjonsnedsetting eller ungdom i kommunen/fylkeskommunen. Det er likevel opp til kommunen og fylkeskommunen å fatte vedtak i dei enkelte sakene. Anbefalingane til rådet i den konkrete saka vil da vere ein del av vedtaksgrunnlaget. 

Kommunestyret og fylkestinget kan gi råda myndigheit til å fordele løyvingar. Dette tyder at kommunestyret kan velje å løyve eit beløp til rådet og gi rådet i oppgåve å fordele beløpet.

Rådet skal ha tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Kommunestyret eller fylkestinget avgjer korleis sekretariatshjelpa til rådet skal organiserast. Kommunen kan for eksempel tilsette ein eller fleire sekretærar som hjelper rådet. Det vil kunne vere behov for hjelp til ein rekke ulike oppgåver, for eksempel møteinnkalling, utforming av sakslister, bestilling av møterom, føring av møtereferat, utsending av fråsegnene og andre oppgåvene til rådene.

I mange tilfelle vil sekretæren vere bindeleddet mellom rådet og kommunen eller fylkeskommunen. Kommunen/fylkeskommunen har plikt til å sikre at den har rutinar som gjer at rådet mottek saker på eit så tidleg tidspunkt at fråsegnene til rådet har moglegheit til å påverke utfallet av saka. Kommunen/fylkeskommunen kan dermed velje å opprette rutinar som gjer at sakene blir sende til sekretæren til rådet som deretter har kontakt med rådet.

Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret og fylkestinget setter ned eit sekretariat / utnemner ein sekretær, fastsetter saksbehandlingsreglane og vedtek budsjettet for rådet.

Likestillings- og diskrimineringsloven gir personar med funksjonsnedsettingar eit heilskapleg vern mot diskriminering, og er eit viktig verkemiddel for å sikre inkludering av menneske med funksjonsnedsettingar i samfunnet. I følge loven er det forbode å diskriminere nokre på grunn av nedsett funksjonsevne. Dette inneber både direkte og indirekte diskriminering. Loven har også føresegner om tilrettelegging og universell utforming. Brott på tilrettelegging kan innebere diskriminering eller brott på loven.