Omsorgssenter: Retningslinjer for kvalitet og godkjenning

Omsorgssenteret skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan omsorgssenteret oppfyller kravene som stilles i kvalitetsforskriften og regelverket for øvrig. Det er av særlig betydning hvordan omsorgssenteret redegjør for hvordan kravene i kapittel 5A i lov om barnevernstjenester oppfylles.

Målgruppen er barn under 15 år som har kommet til Norge og søkt asyl og oppgitt at de er uten foreldre eller andre med omsorgsansvar.

Hovedmålsettingen for omsorgssentrene er at omsorgssentrene på vegne av statlig regional barnevernmyndighet skal utøve omsorgen for barnet. Det skal gi barnet god omsorg og trygghet og bidra til at det får den oppfølgingen og behandlingen det har behov for.

Dette innebærer at omsorgssentrene blant annet skal:

• Vurdere barnets situasjon og behov ved ankomst til senteret, § 5A-3
• Ivareta behovene på best mulig måte også før det foreligger oppfølgingsvedtak etter § 5A-4
• Varsle barneverntjenesten ved behov for vurdering av om det bør iverksettes særlige tiltak etter kapittel 4, jfr. § 5A-5
• I samarbeid med barnet utrede barnets situasjon og behov og utarbeide et forslag til oppfølging av barnet, jfr. § 5A-6, 2. ledd
• I løpet av barnets opphold på senteret foreta en kartlegging av barnets situasjon og behov som grunnlag for en etterfølgende bosetting i en kommune, jfr. § 5A-6, 1. ledd.
• Ivareta barnet i en midlertidig fase som asylsøker

Det må fremgå av institusjonsplanen hvordan omsorgssenteret tenker å løse disse oppgavene, herunder hvilke metoder senteret legger til grunn i arbeidet med målgruppen.

Se også forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

Omsorgssenteret skal ligge gunstig til i forhold til skole- og barnehagetilbud, leke- og fritidsmuligheter og offentlig kommunikasjon, slik at barna raskt blir inkludert i lokalsamfunnet. En av omsorgssentrets oppgaver er å hjelpe barna til å tilpasse seg det norske samfunn, blant annet gjennom rask oppstart i skole, eventuelt barnehage. Det skal utvikles nettverk og barna skal få tilbud om aktiviteter og sosialisering med norske barn og voksne i nærmiljøet.

Videre skal det være etablert/ligge til rette for et godt samarbeid med offentlige tjenester blant annet knyttet til helse, skole og overformynderiet.

Omsorgssenteret bør videre være plassert slik at ressurser knyttet til reise til og fra Oslo og utlendingsforvaltningens behandling av asylsøknaden begrenses. Dette både ut fra et ressurshensyn, men også av hensyn til belastning knyttet til reise for barna det gjelder. 

Ved godkjenning av private barneverninstitusjoner og kvalitetssikring av statlige barneverninstitusjoner, er det en fast etablert praksis at opp mot 50 % av de ansatte skal ha sosialfaglig/barnevernfaglig utdanning.

I omsorgssentrene vil i tillegg følgende utdanninger kunne inngå i 50 %-andelen:

• Relevant bachelorutdanning fra høyskole eller universitet med fag som gir kunnskaper i:
  • Språk
  • Psykologi
  • Sosialantropologi
  • Sosiologi
  • Pedagogikk
  • Spesialpedagogikk
  • Flyktninger og migrasjon
    • Verdens flyktningsituasjon
    • Mestringsstrategier hos mennesker på flukt
    • Tilbakevending og retur til hjemlandet

• Lærerutdanning uten spesialisering, eventuelt førskoleutdanning for de små barna, for å hjelpe barna og ungdommene med tilpasning til norsk skole, og førskole, slik at læringsutbytte og den sosiale tilpasningen sikres.
• Ergoterapeuter for å sysselsette barna og ungdommene med meningsfulle aktiviteter som støtter deres videre utvikling.

Omsorgssenteret skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift. Videre skal omsorgssenteret ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen tilpasset målgruppen. Det innebærer at omsorgssenteret må sikre kunnskap knyttet til utlendingsfeltet generelt og enslige mindreåriges situasjon spesielt. Videre vil det være en styrke for personalgruppen og for de enslige mindreårige at det i staben er ansatte som selv har fluktbakgrunn og/eller har opplevd å komme fra et annet land til Norge.

Kravet til ledelse er det samme for omsorgssentre som for barneverninstitusjoner, se brev fra Bufdir av 20.02.2007. Det presiseres at de nye fagutdanningene som kan tas inn i 50 %-regelen, se ovenfor, vil inngå i ”annen relevant utdanning” i § 5, 2. ledd om krav til leders kompetanse.

Som utgangspunkt skal private og kommunale omsorgssentre godkjennes som selvstendige enheter, og som hovedregel må alle kvalitetskravene til for eksempel ledelse, bemanning og ansattes kompetanse være oppfylt. Dersom det er felles ledelse for en barneverninstitusjon og et omsorgssenter må det fremgå av virksomhetens organisasjonskart hvor myndigheten ligger til enhver tid. Det må videre fremgå hvordan leder vil fordele sin tid og kapasitet i de ulike tiltakene og hvilke avdelingsledere som har ansvar for hvilke avdelinger.

Et omsorgssenter kan imidlertid ha flere avdelinger som ikke nødvendigvis krever godkjenninger som selvstendige enheter. BLD har i brev av 11.02.04 gitt nærmere presiseringer for hva som er selvstendig enhet.

En godkjent privat eller kommunal barneverninstitusjon må sende inn ny søknad om godkjenning dersom institusjonen ønsker å bli godkjent som omsorgssenter i stedet.  

Nærmere om kravet til forsvarlig drift

Etter godkjenningsforskriften § 5, c) kan institusjonen bare godkjennes dersom den drives på forsvarlig måte.

I vurderingen av om omsorgssentret drives forsvarlig vil senterets størrelse være av betydning. Det vil bero på en konkret helhetsvurdering hvor mange plasser som er forsvarlig. I vurderingen skal det legges vekt på avdelingene/enhetenes størrelse, avstand mellom avdelinger/enheter og hvordan tiltaket ellers sikrer barnas behov for trygghet, ro og beskyttelse.

Videre vil tiltakets inndeling i avdelinger/enheter være av betydning i

vurderingen av om kravet til forsvarlig drift er oppfylt. Det skal legges vekt på om inndelingen gir mulighet for fleksibilitet og differensiering i forhold til barnas behov, alder, kjønn, nasjonalitet, søsken og varierende antall barn i tiltaket. For de statlige omsorgssentrene har avdelinger på ni barn vært et maksimum. Dette vil være retningsgivende, men hvor mange plasser som skal anses som forsvarlig vil bero på en konkret vurdering av beboernes behov.

Hvis en institusjon har flere avdelinger med inntak etter flere paragrafer i barnevernloven (inkl. Kap 5A), bør omsorgssenteret ikke lokaliseres i samme område som disse. Det er uheldig å blande enslige mindreårige asylsøkere med barn som får tilbud i det ordinære barnevernet.

Det skal på lik linje med private og kommunale barnvernsinstitusjoner føres årlige kvalitetskontroller av private og kommunale omsorgssentre. Bufdirs retningslinjer for kontroll av godkjente private og kommunale barnevern institusjoner fra 25.1.2008 gjelder tilsvarende så langt de passer.