For mange av barna er andre instanser involvert i familien allerede før de kommer til krisesenteret. Tidlig i oppholdet er det viktig at du får en oversikt over både hvem som allerede er involvert og om barnet behov for og rett til hjelp og støtte fra andre instanser. Du kan for eksempel:

• kartlegg hvilke tjenester barnet og/eller familien allerede er i kontakt med
• vurder kontinuerlig under oppholdet om barnet har behov for eller rett til hjelp fra andre tjenester
• informer og oppmuntre forelder til å kontakte aktuelle tjenester som barnet trenger
• bistå evt. foreldrene med å opprette kontakt, etter samtykke
• koordinerer kontakten med andre instanser i starten av oppholdet
• klargjør hvem som skal ha koordineringsansvaret etter oppholdet på krisesenteret

For at barnet skal få nødvendig og god hjelp, er det viktig at alle involverte instanser samarbeider på en best mulig måte.

Aktuelle instanser du kan involvere er for eksempel:

• barnehage/skole
• barneverntjenesten
• politiet
  • barnehuset
  • bistandsadvokat
  • fastlege (som kan henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, BUP)
  • helsestasjon/skolehelsetjenesten
  • familievernkontoret

Hvis barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep, har enkelte sentre mot incest og seksuelle overgrep et tilbud til barn.

For enkelte barn er det ikke første gangen de befinner seg på krisesenter. Det kan skyldes at forelder har tatt barnet med tilbake til voldsutøver, og i ettertid kommer tilbake til krisesenteret. Det kan også skyldes at alvorlige trusler har gjort det nødvendig å flytte til nytt krisesenter. Å måtte flykte fra trusler og vold gjentatte ganger, kan ha alvorlige konsekvenser for barnet.

Konsekvenser av flere opphold

En del av barna på krisesenteret opplever at de stadig er på flukt mellom hjem og krisesenter. Dette har flere negative konsekvenser for dem.

Langvarig og gjentatt eksponering for vold: Barna utsettes for gjentatt og varig eksponering for vold. Dette øker risikoen for å utvikle alvorlige reaksjoner på volden, atferdsvansker og psykososiale problemer.

Nye avbrudd i barnehage og skole: Gjentatte opphold på ett eller flere krisesentre, vil ofte medføre flere avbrudd av ulik varighet i barnehage og skole. Barnet går glipp av undervisning og risikerer kunnskapshull, noe som kan øke risikoen for skolefrafall senere.

Gjentatte brudd i viktige relasjoner: Når barn opplever vold mot seg selv eller i sine nærmeste relasjoner, kan dette skade utviklingen av grunnleggende trygghet og tillit mellom barnet og dets omsorgspersoner.

Flere opphold på krisesenter fører ofte til at barnet mister kontakt med klassekamerater og lærere, som er sentrale relasjoner for barnet. Det kan være smertefullt for barnet å forlate krisesenteret og barnehage/skole der hun eller han befinner seg. Barnet kan i tillegg oppleve at det er krevende å etablere nye relasjoner ved ankomst til nytt krisesenter og ny barnehage/skole.

Gjentatte brudd i relasjoner til familie, venner, klassekamerater og barnehagepersonell/lærere kan bidra til at barnet vokser opp i et uforutsigbart og utrygt miljø, noe som kan skade evnen til å inngå i gode relasjoner. Det kan medvirke til at:

• barnet hemmes i sin naturlige utvikling
• barnet kan utvikle et bilde av seg selv som ikke verd kjærlighet, tillit og anerkjennelse. Dette kan ha negativ påvirkning på barnets evne til å inngå i relasjoner
• barnet har høyere risiko for å utvikle emosjonelle problemer, både som barn og senere som voksne
• barnet kan beskytte seg mot nye brudd ved å distansere seg og framstå som uinteressert i å etablere nye relasjoner på nytt krisesenter og ny barnehage/skole eller utvikle med utagerende atferdsproblemer

Hvordan unngå nye opphold

Å flykte fra trusler og vold og bli tatt med til krisesenter, oppleves ofte som dramatisk og som en stor påkjenning for barnet. Når du møter barnet, er det viktig at du spør eksplisitt om det er første gang hun eller han er på et krisesenter.

Kartlegg følgende:

• Har barnet vært på krisesenter tidligere?
• I tilfelle, hvordan opplevde barnet oppholdet?
• Er det noe barnet ønsker skal være likt eller forskjellig nå?

I møte med barn med tidligere opphold, er det særlig viktig at du helt fra starten samarbeider tett med forelder og forelders kontaktperson. Å jobbe konkret med hvordan nye opphold kan unngås, må stå sentralt i samarbeidet. Viktige spørsmål å avklare kan for eksempel være:

• Hvorfor har familien flere opphold på krisesenter?
• Hvordan kan det forebygges at det skal skje igjen?
• Hva kan gjøres annerledes denne gangen?
• Trenger familien hjelp fra andre instanser etter oppholdet?

Slik kan du forebygge at beboer velger å dra tilbake til utøver

Omtrent halvparten av barna som blir tatt med til krisesenter har kontakt med barnevernet allerede før oppholdet. Dette tyder på at barna lever med flere typer risiko og belastninger, som har ført til at familien mottar barnevernstiltak. Det kan også bety at barna har levd med vold over lengre tid. Det er derfor viktig at du så raskt som mulig etter ankomst får oversikt over om familien har kontakt med barnevernet.

I tilfeller der barnevernet allerede er involvert, bør du ta kontakt med tjenesten. Det er ikke sikkert barnevernet kjenner til at det forekommer vold i familien, omfanget av volden eller at barnet befinner seg på krisesenter. I slike saker vil barnevernet være en sentral samarbeidspartner både i forberedelsene av hva som skal skje videre og i oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret. Før du kan ta kontakt med barneverntjenesten, må du ha samtykke til dette fra barnets forelder.

Krisesenterloven § 6 pålegger alle ansatte på krisesenter å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.

Hvis du vurderer at barnet og familien kan ha nytte av hjelpetiltak fra barnevernet, kan du anbefale at dere tar kontakt. Du må ha samtykke fra forelder dersom det ikke foreligger forhold som utløser opplysningsplikten.

Å være utsatt for vold som forelder, kan skade evnen til å utvikle nær tilknytning og godt samspill med barnet. Foreldre på krisesenter kan ha behov for hjelp til å yte god omsorg. Barnevernet kan ha slike hjelpetiltak. Hvis barnevernstjenesten blir kontaktet frivillig og etter samtykke fra forelder, kan dette ha en positiv effekt på forelders samarbeid med både barnevernet og med deg som ansatt på krisesenteret.

Som ansatt på krisesenteret kan du ha en viktig rolle som brobygger mellom barnet, den voldsutsatte forelder og barneverntjenesten. Dette forutsetter at det foreligger rutiner for samarbeid mellom barnevernet og krisesenteret i oppfølgingen av det enkelte barn. Rutinene bør angi hva ditt ansvar som kontaktperson/hovedkontakt for barn innebærer når det gjelder samarbeid med barneverntjenesten.

Som barnets kontaktperson bør du rutinemessig:

• Få oversikt over om barnet og familien allerede har tiltak fra barneverntjenesten raskest mulig etter ankomst
• Vurder om det er behov for å involvere barneverntjenesten i arbeidet med å få barnet i gang i barnehage eller skole.
• Informer barnet/omsorgspersonen om muligheten for råd, veiledning eller annen hjelp fra barnevernet, og vurder i fellesskap nytten av slik hjelp.
• Vurder om det er behov for å involvere barneverntjenesten i forberedelser av tilværelsen etter oppholdet på krisesenteret.
• Vurder om barnets omsorgssituasjon utløser opplysningsplikten til barneverntjenesten, evt. utarbeid bekymringsmelding.
• Delta på samarbeidsmøter med barnevernet.
• Vurder om det i situasjonen etter oppholdet vil være fordelaktig for barnet/familien med oppfølging fra barnevernet, i tilfelle involver tjenesten (etter samtykke eller bruk av opplysningsplikten).
• Skriv en bekymringsmelding i tilfeller der barnet blir tatt med tilbake til voldsutøver, og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne.

Fosterhjem og barnvernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak

Hjelpetiltak fra barnevernet skal som hovedregel gis i hjemmet. Først når barnets behov for hjelp ikke kan løses med tiltak i hjemmet, kan barneverntjensten tilby fosterhjem eller institusjon som hjelpetiltak (barnevernloven § 3-2). Dette er ikke ment som et varig tiltak, og barneverntjenesten må vurdere hvorvidt det er nødvendig å reise sak om omsorgsovertakelse.

Akuttsituasjoner

Foreldre på krisesenter er selv ansvarlige for omsorgen for barna de har med seg. I enkelte tilfeller kan foreldrene være ute av stand til dette. Å oppleve alvorlig vold eller å være i akutt krise, kan sette forelderen ut av spill som omsorgsperson i en periode. Skader av vold eller sykdom kan føre til innleggelse på sykehus. Manglende evne til å ha omsorg for barn kan også skyldes rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Hvis forelderen ikke er i stand til å yte omsorg for barnet, må du kontakte barneverntjenesten (evt. barnevernsvakta utenom kontortid) øyeblikkelig for å sikre ivaretakelse av barnet. Barneverntjenesten eller barnevernvakta vil vurdere om det er nødvendig at barnet midlertidig må bo et annet sted enn i hjemmet, barnevernloven § 4-2 (akuttvedtak om omsorgsovertakelse). Barnet kan ved disse tilfellene flyttes til et fosterhjem eller en institusjon.

I vurderingen av hvor barnet skal bo midlertidig skal det legges vekt på barnets mening, barnets identitet, behov for omsorg i et stabil miljø og behoveet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal legges til rette for at barnet får opprettholde kontakt med foreldre, søsken og andre det har tilknytning til. Barneverntjenesten skal også vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan velges som fosterhjem.

Vedtak om omsorgsovertakelse

I noen tilfeller kan utfallet av barnevernets undersøkelse være at barneverntjenesten fremmer sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse, (Jf. barnvernloven § 5-1). Her kan det bli aktuelt med et samarbeid med barneverntjenesten for videre oppfølging av barnets situasjon.

Det kan bli aktuelt å:

• Sjekke om barnet/forelder ønsker at du skal delta i samtaler med barnevernstjenesten hvor det informeres om vedtaket.
• Gi barnet rom for å stille spørsmål om hva som skal skje og hvorfor.
• Informer om familievernets tilbud for foreldre som har mistet omsorgen for barn. Hjelp eventuelt forelderen med å ta kontakt.

Tilbud om råd og veiledning til foreldre

Etter en omsorgsovertakelse skal foreldrene få tilbud om veiledning og oppfølging, enten direkte fra barneverntjenesten eller ved at barneverntjenesten formidler kontakt med andre hjelpeinstanser (barnevernloven § 8-3).

Familievernet gir støtte og oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, og kan tilby veiledning i forbindelse med samvær.

Les mer om familievernets tilbud her.

Som ansatt på krisesenter har du i utgangspunktet taushetsplikt om hvem som befinner seg på senteret og om deres forhold (krisesenterloven § 5).

Ansatte ved krisesentrene har samtidig en lovpålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten (krisesenterloven § 6). Opplysningsplikten gjelder:

• å gi opplysninger til barneverntjenesten på eget initiativ (meldeplikt)
• å gi informasjon ved forespørsel fra barneverntjenesten
• uavhengig av om barnet eller familien allerede er i kontakt med barneverntjenesten
• uavhengig av forelders samtykke
• uten hensyn til taushetsplikten

Når inntrer opplysningsplikten?

Opplysningsplikten etter krisesenterloven § 6 inntrer når du har grunn til å tro at: ​

• barnet blir mishandlet i hjemmet
• det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
• barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker
• det er fare for at barnet kan bli utsatt for menneskehandel
• barn blir tatt med tilbake til voldsutøver, og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne

Opplysningsplikten inntrer når det er grunn til å tro at disse forholdene foreligger. Omsorgssvikt handler om at barnets omsorgspersoner mangler kunnskap, krefter eller vilje til å dekke barnets grunnleggende behov. Dette kan handle om fysiske, emosjonelle, psykiske eller medisinske behov, eller at barnet blir utsatt for opplevelser av uro, smerte, frykt eller skam. Dette kan svekke barnets helse og utvikling. Det kreves ikke faktisk viten om at det foreligger en alvorlig situasjon for barnet, men det må være mer enn en vag mistanke. Plikten gjelder også i situasjoner hvor barneverntjenesten allerede har kontakt med familien.

Midlertidige eller permanente utfordringer med omsorg?

Det kan være vanskelig som forelder å yte god omsorg for barn når man har blitt utsatt for vold over tid og befinner seg i en krisesituasjon, slik den første tiden under oppholdet på krisesenter ofte er. Foreldre kan oppleve det krevende at ansatte ved krisesenteret eller i barneverntjenesten foretar vurderinger av deres omsorgsevne i denne situasjonen. Barneverntjenesten kan imidlertid bidra med støttende og kompenserende tiltak, også i en tidlig fase av oppholdet på krisesenter.

For mange foreldre er utfordringene knyttet til å gi god omsorg avgrenset til akuttfasen. For noen dreier det seg om mer permanente problemer, hvor det er nødvendig med støtte fra barneverntjenesten kanskje over lengre tid.

Informasjon til forelder og barn

Opplysningsplikten gjør at du ikke kan velge om du skal gi opplysninger eller ikke. Hvis du vurderer at du plikter å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten, kan du snakke med forelderen om hvorfor du tenker det er nødvendig. Det er viktig at forelderen får mulighet til å beskrive sin opplevelse av situasjonen.

Barn kan frykte å bli tatt ut av familien og bort fra sine foreldre. Det er derfor viktig at du også snakker med barnet om din bekymring. Dette må tilpasses til barnets alder og modenhet.

I samtalene med forelder bør du ta opp konkret hva som gir grunn til bekymring, og forklare at krisesenteret vil kontakte barneverntjenesten. Foreldre som opplever at barnevernets undersøkelse fører til omsorgsovertakelse, vil ofte ha et stort behov for hjelp og støtte.

Drøft med fagpersoner eller barneverntjenesten ved usikkerhet

Hvis du er i tvil om situasjoner er så alvorlig at opplysningsplikten inntreffer, kan det være nyttig å legge frem saken anonymt og diskutere med andre fagpersoner eller barneverntjenesten. I en del kommuner er det konsultasjonsteam som kan bistå i slike vurderinger.

Hvem skal melde?

Det er en fordel om ansatte som jobber med barn på krisesenteret også har ansvar for å utarbeide bekymringsmeldinger. Andre ansatte kan imidlertid ha nyttig informasjon når det gjelder selve innholdet i meldingen. Bekymringsmeldingen sendes barneverntjenesten i den kommunen barnet for tiden bor.

Du har et selvstendig ansvar

Opplysningsplikten er personlig og er pålagt den enkelte ansatte på krisesenteret. Det kan være hensiktsmessig å ha rutiner som sier at det er nærmeste leder eller andre som skal formidle bekymringen til barneverntjenesten. Den enkelte ansatte fritas likevel ikke for ansvaret ved å melde fra om sin bekymring internt til egen ledelse. Du har en personlig og selvstendig plikt til å melde fra til barneverntjenesten.

Hvordan kan jeg melde fra til barnevernstjenesten?

Lenke til informasjonsside om barnevernet og informasjon om hvordan du kan melde fra om bekymring, finner du her.

Tilbakemelding fra barnevernstjenesten

Barnevernstjenesten har taushetsplikt overfor den som melder bekymring for et barn. Det skal likevel innen tre uker gis tilbakemelding om at meldingen er mottatt. Når meldingen kommer fra offentlig myndighet med opplysningsplikt, skal det opplyses om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak.

Hvis barnevernstjenesten oppretter en undersøkelse, skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet. Meldingen skal opplyse om saken er henlagt eller om barnevernet følger opp saken videre.

Barnevernstjenesten skal i utgangspunktet ikke opplyses om hvilken type tiltak som er satt inn. Hvis barnevernstjenesten vurderer det som viktig at krisesenteret har kjennskap til tiltaket, av hensyn til helhetlig oppfølging av barnet og familien, kan det likevel opplyses om tiltaket.

Barnevernet kan bistå med en rekke ulike hjelpetiltak for barn og familier i en vanskelig situasjon, både under et opphold på krisesenter og i hjemmet. Tiltakene som benyttes bør ta utgangspunkt i de konkrete utfordringene barnet og familien er stilt overfor. Tiltakene kan ha ulike formål, som for eksempel:

• tiltak for å styrke foreldreferdigheter
• tiltak for å styrke barnets utvikling
• nettverksarbeid
• samarbeid med andre tjenester
• sikre familien bosted

De mest brukte tiltakene er råd/veiledning og økonomisk støtte. Mange barn og familier mottar flere tiltak parallelt, som råd og veiledning sammen med kompenserende og støttende tiltak.