For å få et godt bilde av hvilken hjelp den enkelte beboer har behov for, kan du gjøre en gradvis og systematisk kartlegging gjennom oppfølgingssamtalene utover i oppholdet.
I kartleggingen er det viktig at du har formålet klart. Du trenger ingen total oversikt over brukerens liv og hva brukeren har opplevd. Du trenger nødvendig informasjon for at du skal kunne følge opp brukeren på en god måte. Kartleggingen gir også den utsatte mulighet til å snakke om det som oppleves som viktig. Du får samtidig anledning til å vise brukeren interesse, omsorg og støtte.
Avgrens kartleggingen til
- det du trenger å vite for vurdere hvordan brukeren kan være mest mulig trygg
- det du trenger å vite for å vurdere hvilke andre instanser som bør involveres
- det du trenger å vite for å gi en systematisk oppfølging
- det brukeren selv ønsker og har behov for å snakke om
- Gjennomfør kartleggingen gradvis gjennom gjentatte samtaler.
Kartleggingsskjemaet som følger skal ikke brukes som mal for samtaler. I samtaler med brukeren er det viktigste spørsmålet: Hva trenger du at jeg hjelper deg med?
Dette spørsmålet bestemmer hva som skal stå sentralt videre i samtalene. Gradvis, og gjennom gjentatte samtaler over tid, kan du danne deg oversikt over de områdene du trenger informasjon om. Skjemaet bidrar på denne måten til en systematisk kartlegging. På grunnlag av informasjonen som kommer fram, kan dere kan i fellesskap starte arbeidet med en plan for oppholdet.
1. Personopplysninger
- Navn, adresse, telefonnummer, epostadresse, fødselsdato
- Sivilstatus
- Nærmeste pårørende den utsatte har tillit til
- Hovedbeskjeftigelse (jobb, skole, etc.)
- Kommune/bydel
- Har brukeren med seg barn? Hvem er barnets/barnas kontaktperson?
- Er det barn som er hos voldsutøver nå?
- Morsmål
- Tidligere opphold på dette eller annet krisesenter?
- Hvilken oppfølging fikk brukeren ved tidligere opphold?
- Erfaringer med tidligere opphold? Hva var bra/ikke bra?
- Evt. kontaktperson
- Behov for særlig tilrettelegging under oppholdet?
- Tolk i samtaler
- Universell utforming
- Omsorg for dyr (tjenestedyr/kjæledyr)
- Annet?
2. Oppholdsstatus
- Oppholdstatus i Norge
- Norsk statsborger
- Permanent opphold i Norge
- Midlertidig opphold
- Uten oppholdstillatelse
Det er ulike typer midlertidig opphold, hjemlet i ulike deler av utlendingsloven:
- Beskyttelse (asyl) (§ 28)
- Sterke menneskelige hensyn (§ 38)
- Familieinnvandring (§§ 40 til 52, § 9-6, § 9-7)
- Arbeidstillatelse (§ 6-1)
- Student (§ 6-19)
- EØS (§§ 112, 113, 114)
Trenger brukeren juridisk veiledning fra advokat når det gjelder videre opphold i Norge?
3. Vold og trusler
1. Innledende kartlegging
I den første kontakt med personer som henvender seg til krisesenteret, er det viktig at du får oversikt over situasjonen. Du kan for eksempel spørre:
- Hva gjorde at du tar kontakt med krisesenteret akkurat nå?
- Hva skjedde, helt konkret?
- Hvem er du redd for?
- Hvorfor er du redd?
- Bor du sammen med noen eller alene?
- Har du barn? Hvor er barna nå?
- Har du dyr (kjæledyr/husdyr)?
- Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå?
- Har du søkt hjelp på krisesenter tidligere?
- Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?
Hvis den som henvender seg forteller om voldserfaringer, kan du gjøre en overordnet kartlegging.
2. Overordnet kartlegging av vold og trusler
Med utgangspunkt i det den utsatte forteller, kan du følge opp med mer konkrete spørsmål om vold og trusler for å få bedre oversikt over situasjonen:
- Hvem er voldsutøver? Er det en eller flere utøvere?
- Vet vedkommende at du søker hjelp på krisesenteret?
- Hva har skjedd?
- Har volden eskalert den siste tiden?
- Hvor skjer volden (kun i private settinger, eller også med andre til stede)?
- Hva frykter du i verste fall kan skje med deg?
- Har du vært rett for ditt eget liv?
- Har politiet vært involvert før eller nå? Kjenner politiet til volden?
- Vet du om voldsutøver(-ne) er tidligere anmeldt eller dømt for vold eller annen kriminalitet?
- Vet du om voldsutøver har brutt besøksforbud eller lignende?
- Hvis den utsatte har barn (som er med til krisesenteret eller ikke):
- Er det barn hos voldsutøver nå?
- Hva har barna opplevd (mot dem selv/mor/far)?
- Har voldsutøver ansvar for kjæledyr/husdyr nå?
- Opplever du at voldsutøver har psykiske problemer?
- Vet du om voldsutøver har tilgang til våpen?
- Er voldsutøver ruset under volden?
- Er det flere i familien som støtter bruken av vold?
I noen tilfeller kan det dreie seg om æresrelatert vold. Dette gjelder særlig hvis det i kartleggingen kommer fram at
- det er flere voldsutøvere
- volden støttes av flere i familien
- volden skjer fordi familien oppdager at ei kvinne har kjæreste
- volden skjer på grunn av den utsattes seksuelle orientering
- personen har blitt utsatt for sterk negativ sosial kontroll, (trusler om/press til) ekteskap, trusler om utstøtelse fra familien, trusler om å bli sendt til utlandet mot sin vilje
Les mer om utfordringer i kartlegging av æresrelatert vold og temaer i kartlegging av æresrelatert vold.
3. Systematisk kartlegging av vold og trusler
For å få en viss oversikt over volden brukeren har opplevd, kan du be den utsatte om å fortelle om
- den første voldsepisoden
- den verste
- den siste voldsepisoden
Etter dette kan du gjøre en mer systematisk kartlegging.
a) Om typer av vold
Spørsmålene nedenfor er ikke uttømmende.
Psykisk vold/trusler:
- Opplever du å få negative karakteristikker av deg som person?
- Opplever du latterliggjøring?
- Blir du tvunget til å gjøre ting du ikke liker?
- Prøver partner å isolere deg fra familien din? Venner? Skole/jobb?
- Truet med fysisk vold?
- Truet med kniv eller andre våpen?
- Skremmende oppførsel?
- Manipulering?
- Trusler om
- at utøvere(-e) skal skade barn/seg selv/ta sitt eget liv?
- å bli utstøtt av familien?
- å miste oppholdstillatelse/bli kastet ut av Norge?
- å miste kontakt med/omsorgen for barn?
- vold mot kjæledyr?
- å legge ut privat informasjon eller private bilder på nett?
- Tilpasser du deg utøver for å unngå konflikter/represalier?
- Drapstrusler?
Fysisk vold:
- Blitt kløpet, dyttet, holdt
- Blitt fiket til/slått
- Blitt sparket
- Tatt kvelertak
- Brukt kniv
- Slått med gjenstander
- Blåmerker eller andre skader etter vold
- Skader som krevde legebehandling/ hindret i å søke lege
Materiell vold:
- Har utøver ødelagt ting? Dine ting? Ting vedkommende visste har særlig verdi for deg?
- Holdt tilbake/ ødelagt viktige eiendeler som pass, vitnemål, førerkort, fødselsattest el l
Seksuell vold:
- Har du opplevd press/trusler eller tvang til seksuelle handlinger du ikke ønsket å gjøre?
- Har du opplevd press/trusler for å få sex?
- Har du opplevd tvang til sex/voldtekt?
Hvis den brukeren forteller om nylige seksuelle overgrep/ voldtekt, er det viktig å vurdere om brukeren skal henvises til overgrepsmottak for sporsikring.
Økonomisk vold:
- Ikke disponere egne midler/ bankkonto (lønn, stønad)?
- Kontroll over kodebrikke for bank
- Hvis du ikke har egen lønn/midler: Får du tilstrekkelig med penger til det du trenger?
- Er det tatt opp lån i ditt navn, som ikke var til deg?
- Er du blitt tvunget til å ta opp lån i ditt navn/ være kausjonist?
Digital vold:
Har du opplevd:
- kontroll av telefon, epost, bruk av sosiale medier
- misbruk av kontoer på sosiale medier
- publisering av private bilder/filmer
- avlytting/overvåking av telefon (for eksempel gjennom tvillingkort), nettbrett, PC
- sporing/overvåking gjennom digitale kommunikasjonsmidler/GPS-funksjoner
- identitetstyveri
- har andre kjennskap til dine passord?
Vold mot dyr:
- Har utøver(-ne) skadet kjæledyr eller husdyr?
-
På hvilken måte?
b) Om alvorlighetsgrad av volden
For å få en god forståelse av alvorlighetsgraden i volden, er det nyttig å vite om hva som har skjedd, hvordan den utsatte opplevde det og hva det har ført til for den utsatte.
- Når skjer volden? Hvor ofte?
- Har volden ført til at du har tilpasset deg/endret ditt liv?
- Har volden eskalert den siste tiden?
- Hvor skjer volden (kun i private settinger, eller også med andre til stede)?
- Hvilken voldsepisode opplevde du som den verste?
- Hva frykter du i verste fall kan skje med deg?
c) Om varighet av volden
- Når skjedde den første voldsepisoden?
- Når skjedde det sist?
4. Økonomisk basis og gjeld
- Har brukeren selvstendige økonomiske midler (lønn/stønad) eller økonomisk avhengig av voldsutøver?
- Kontroll over egen økonomi/midler?
- Egen bankkonto? Har andre tilgang til bankkonto/nettbank/kodebrikke?
- Brukere med barn: til hvilken bankkonto går barnetrygden?
- Har barn(a) egne bankkonti?
- Gjeld/inkassokrav?
- Kommer det kontoutskrifter hjem i posten?
- Trenger brukeren hjelp fra NAV til:
- økonomisk nødhjelp
- økonomisk støtte/ etablering?
- råd og veiledning knyttet til gjeld?
- råd og veiledning om hjelp til kvalifisering/arbeid?
5. Helse
- Helsemessige utfordringer/ kroniske sykdommer?
- Medisiner/pågående behandling?
- Behov for helsemessig oppfølging raskt?
- Fastlege
- Er fastlegen kjent med at brukeren er utsatt for vold?
- Nødvendig å bytte fastlege? (f eks hvis utøver(e) har samme lege)
- Hvordan opplever brukeren sin helsesituasjon når det gjelder søvn, appetitt, konsentrasjon, etc.? Endringer i det siste?
- Reaksjoner på volden (du kan ta utgangspunkt i oversikten på dinutvei.no)
- Bruk av alkohol eller andre rusmidler, nå eller tidligere
- Kontakt med psykolog/spesialisthelsetjeneste
- Endrer reaksjonene seg over tid?
- Symptomer på dissosiasjon, psykose eller selvmordstanker
Det er nødvendig at krisesenteret har personopplysninger om den enkelte bruker
- Personopplysninger: navn, adresse, telefonnummer, epostadresse, fødselsdato, sivilstatus
- Har brukeren med seg barn? Hvem er barnets kontaktperson?
- Er det barn igjen hos voldsutøver?
- Nærmeste pårørende som brukeren har tillit til
- Morsmål
- Trenger brukeren tolk?
- Oppholdsstatus i Norge
Tidligere opphold på krisesenter
Noen beboere har hatt opphold på samme eller andre krisesentre av ulike årsaker:
- beboeren kan ha dratt tilbake til utøver
- beboeren er i et nytt krenkende forhold
- beboeren var ikke tilstrekkelig trygg på tidligere krisesenter
- det kan være helt andre årsaker.
Det er viktig at du får oversikt over eventuelle tidligere opphold, årsaker til dette og brukerens erfaringer fra tidligere opphold. Dette er viktig informasjon for deg i den videre oppfølgingen av beboeren.
Oppholdsstatus i Norge
Det er svært viktig at du tidlig får oversikt over beboerens oppholdsstatus i Norge. Oppholdsstatus er avgjørende for hvilke rettigheter han eller hun har, både når det gjelder videre opphold i Norge og hjelp fra andre tjenester.
For noen vil det å bryte ut av et voldsforhold innebære at de risikerer å miste grunnlaget for videre opphold i Norge. Det er derfor viktig at de får god informasjon og bistand til å søke om opphold andre grunnlag.
Hvorvidt den voldsutsatte har lovlig opphold i Norge, skal ikke inngå i vurderingene av om brukeren skal få plass på krisesenteret (krisesenterlovens forarbeider).
Behov for tilrettelegging
Tolk: Personer som søker hjelp på krisesenteret kan ha særlige behov for tilrettelegging. En stor del av krisesentrenes brukere har ikke norsk som morsmål. Hvis den utsatte ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å forklare sin situasjon og forstå nødvendig informasjon, er det nødvendig med tolk.
Personer som snakker dagligdags norsk, kan likevel ha behov for tolk i samtaler med sensitive og følelsesmessig vanskelige temaer. Å være i krise kan gjøre det vanskelig å uttrykke seg på andre språk enn morsmålet. Kommunen skal sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk, når det er nødvendig for at de skal få et fullgodt krisesentertilbud (krisesenterloven § 3).
Tilrettelagte lokaler: Utsatte med funksjonsnedsettelser kan ha behov for døvetolk eller universelt utformede lokaler. Les mer om lokaler tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser
Tilrettelegging for kjæledyr: Når det utøves vold i nære relasjoner, omfatter det i noen tilfeller også vold mot kjæledyr, tjenestedyr eller husdyr. Voldsutsatte kan finne det vanskelig å forlate kjæledyr. De er ofte sterkt knyttet til dyret, og kan frykte at det vil bli mishandlet. Les mer om tilrettelegging for kjæledyr
Personer som henvender seg til krisesenteret er stilt overfor ulike typer trusler og med forskjellig alvorlighetsgrad, i verste fall risiko for drap. For å kunne vurdere hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige for å forhindre ny vold, trenger du informasjon om vold og trusler.
Krisesenteret skal gi voldsutsatte beskyttelse og råd og veiledning knyttet til sikkerhet (krisesenterloven § 2). Som ansatt på krisesenteret skal du kartlegge brukerens trusselbilde (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 a).
Kartleggingen av vold har flere formål. Du trenger imidlertid ikke en detaljert oversikt hva den utsatte har opplevd. Formålet er avgrenset til at:
- du får nødvendig informasjon for å vurdere og gi råd om hvilke sikkerhetstiltak brukeren trenger
- du får nødvendig informasjon til å gi råd om hvorvidt politiet bør involveres
- den utsatte får anledning til å snakke om og bearbeide vanskelige erfaringer
- du kan støtte den utsatte i at ingen skal oppleve krenkelser
- du kan informere om typiske reaksjoner etter å ha vært utsatt for vold over tid
Kartleggingen bør omfatte:
- hvilke typer for vold brukeren har vært utsatt for
- alvorlighetsgrad
- varighet
- utøver
1. Innledende kartlegging
I den første kontakt med personer som henvender seg til krisesenteret, er det viktig at du får oversikt over situasjonen. Du kan for eksempel spørre:
- Hva gjorde at du tar kontakt med krisesenteret akkurat nå?
- Hva skjedde, helt konkret?
- Hvem er du redd for?
- Hvorfor er du redd?
- Bor du sammen med noen eller alene?
- Har du barn? Hvor er barna nå?
- Har du dyr (kjæledyr/husdyr)?
- Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå?
- Har du søkt hjelp på krisesenter tidligere?
- Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?
Hvis den som henvender seg forteller om voldserfaringer, kan du gjøre en overordnet kartlegging.
2. Overordnet kartlegging av vold og trusler
Med utgangspunkt i det den utsatte forteller, kan du følge opp med mer konkrete spørsmål om vold og trusler for å få bedre oversikt over situasjonen:
- Hvem er voldsutøver? Er det en eller flere utøvere?
- Vet vedkommende at du søker hjelp på krisesenteret?
- Hva har skjedd?
- Har volden eskalert den siste tiden?
- Hvor skjer volden (kun i private settinger, eller også med andre til stede)?
- Hva frykter du i verste fall kan skje med deg?
- Har du vært rett for ditt eget liv?
- Har politiet vært involvert før eller nå? Kjenner politiet til volden?
- Vet du om voldsutøver(-ne) er tidligere anmeldt eller dømt for vold eller annen kriminalitet?
- Vet du om voldsutøver har brutt besøksforbud eller lignende?
- Hvis den utsatte har barn (som er med til krisesenteret eller ikke):
- Er det barn hos voldsutøver nå?
- Hva har barna opplevd (mot dem selv/mor/far)?
- Har voldsutøver ansvar for kjæledyr/husdyr nå?
- Opplever du at voldsutøver har psykiske problemer?
- Vet du om voldsutøver har tilgang til våpen?
- Er voldsutøver ruset under volden?
- Er det flere i familien som støtter bruken av vold?
I noen tilfeller kan det dreie seg om æresrelatert vold. Dette gjelder særlig hvis det i kartleggingen kommer fram at
- det er flere voldsutøvere
- volden støttes av flere i familien
- volden skjer fordi familien oppdager at ei kvinne har kjæreste
- volden skjer på grunn av den utsattes seksuelle orientering
- personen har blitt utsatt for sterk negativ sosial kontroll, (trusler om/press til) ekteskap, trusler om utstøtelse fra familien, trusler om å bli sendt til utlandet mot sin vilje
Les mer om utfordringer i kartlegging av æresrelatert vold og temaer i kartlegging av æresrelatert vold.
3. Systematisk kartlegging av vold og trusler
For å få en viss oversikt over volden brukeren har opplevd, kan du be den utsatte om å fortelle om
- den første voldsepisoden
- den verste
- den siste voldsepisoden
Etter dette kan du gjøre en mer systematisk kartlegging.
a) Om typer av vold
Spørsmålene nedenfor er ikke uttømmende.
Psykisk vold/trusler:
- Opplever du å få negative karakteristikker av deg som person?
- Opplever du latterliggjøring?
- Blir du tvunget til å gjøre ting du ikke liker?
- Prøver partner å isolere deg fra familien din? Venner? Skole/jobb?
- Truet med fysisk vold?
- Truet med kniv eller andre våpen?
- Skremmende oppførsel?
- Manipulering?
- Trusler om
- at utøvere(-e) skal skade barn/seg selv/ta sitt eget liv?
- å bli utstøtt av familien?
- å miste oppholdstillatelse/bli kastet ut av Norge?
- å miste kontakt med/omsorgen for barn?
- vold mot kjæledyr?
- å legge ut privat informasjon eller private bilder på nett?
- Tilpasser du deg utøver for å unngå konflikter/represalier?
- Drapstrusler?
Fysisk vold:
- Blitt kløpet, dyttet, holdt
- Blitt fiket til/slått
- Blitt sparket
- Tatt kvelertak
- Brukt kniv
- Slått med gjenstander
- Blåmerker eller andre skader etter vold
- Skader som krevde legebehandling/ hindret i å søke lege
Materiell vold:
- Har utøver ødelagt ting? Dine ting? Ting vedkommende visste har særlig verdi for deg?
- Holdt tilbake/ ødelagt viktige eiendeler som pass, vitnemål, førerkort, fødselsattest el l
Seksuell vold:
- Har du opplevd press/trusler eller tvang til seksuelle handlinger du ikke ønsket å gjøre?
- Har du opplevd press/trusler for å få sex?
- Har du opplevd tvang til sex/voldtekt?
Hvis den brukeren forteller om nylige seksuelle overgrep/ voldtekt, er det viktig å vurdere om brukeren skal henvises til overgrepsmottak for sporsikring.
Økonomisk vold:
- Ikke disponere egne midler/ bankkonto (lønn, stønad)?
- Kontroll over kodebrikke for bank
- Hvis du ikke har egen lønn/midler: Får du tilstrekkelig med penger til det du trenger?
- Er det tatt opp lån i ditt navn, som ikke var til deg?
- Er du blitt tvunget til å ta opp lån i ditt navn/ være kausjonist?
Digital vold:
Har du opplevd:
- kontroll av telefon, epost, bruk av sosiale medier
- misbruk av kontoer på sosiale medier
- publisering av private bilder/filmer
- avlytting/overvåking av telefon (for eksempel gjennom tvillingkort), nettbrett, PC
- sporing/overvåking gjennom digitale kommunikasjonsmidler/GPS-funksjoner
- identitetstyveri
- har andre kjennskap til dine passord?
Vold mot dyr:
- Har utøver(-ne) skadet kjæledyr eller husdyr?
-
På hvilken måte?
b) Om alvorlighetsgrad av volden
For å få en god forståelse av alvorlighetsgraden i volden, er det nyttig å vite om hva som har skjedd, hvordan den utsatte opplevde det og hva det har ført til for den utsatte.
- Når skjer volden? Hvor ofte?
- Har volden ført til at du har tilpasset deg/endret ditt liv?
- Har volden eskalert den siste tiden?
- Hvor skjer volden (kun i private settinger, eller også med andre til stede)?
- Hvilken voldsepisode opplevde du som den verste?
- Hva frykter du i verste fall kan skje med deg?
c) Om varighet av volden
- Når skjedde den første voldsepisoden?
- Når skjedde det sist?
1. Innledende kartlegging
- Hva gjorde at du tar kontakt med krisesenteret?
- Har det skjedd noe spesielt akkurat nå, som gjorde at du tar kontakt? (rømt hjemmefra? kastet ut hjemme?)
- Er du redd for noen? Hvem? Hva gjør at du er redd nå?
- Hvem utøver press, trusler, kontroll, vold? En eller flere?
- Støttes volden av flere i familien?
- Bor du alene eller sammen med noen?
- Kjenner du til planer i familien om utenlandsreiser?
- Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå? Hvem frykter du?
- Har du søkt hjelp på krisesenter tidligere?
- Vet andre i familien at du oppsøker krisesenteret?
- Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?
2. Systematisk kartlegging
Volden
- Hvilke typer vold blir du utsatt for? (gi konkrete eksempler på fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk, kontroll og isolasjon, digitale vold/ kontroll ved hjelp av digital kommunikasjon, se Temaer i kartlegging av vold).
- I hvilke situasjoner skjer volden? Hvorfor skjer volden?
- Når skjer volden? Hvor ofte?
- Er du utsatt for sterk kontroll hjemme?
- Hva tenker familien din er et godt liv for deg?
- Er det strenge regler for hva du kan gjøre og ikke?
- Hva kan du bestemme selv?
- Kan du bestemme hva du skal gjøre på fritiden?
- Hvem du vil være sammen med?
- Får du ha venner? Velge venner selv?
- Hvilken utdanning du skal ta?
- Har du kontroll over egen telefon og PC?
- Kontroll over egen økonomi?
- Får du gå ute uten følge av andre?
- Er det noen som følger med på hva du gjør på skolen?
- Får du lov til å ha kjæreste?
- Tilpasser du deg familien din for å unngå konflikter og vold?
- Hva skjer hvis du ikke følger reglene i familien? (represalier/straff?)
- Har kontrollen blitt strengere i det siste?
- Er det planlagt at du skal gifte deg? Frykter du at du skal bli presset eller tvunget til å gifte deg? Hvis ja:
- Når? Hvor? Hvem? (familie?)
- Har du sagt fra om at du ikke vil gifte deg?
- Er det laget avtale om ekteskap?
- Er du forlovet?
- Hvem har bestemt at du skal gifte deg?
- Er du religiøst gift?
- Hvis personen er gift:
- Har du blitt presset eller tvunget til å gifte deg? Hvis ja:
- Når? – Hvor? – Med hvem (slekt?)
- Hvor bor han/hun du er gift med?
- Hvem bestemte at du skulle gifte deg?
- Ga du uttrykk for at du ikke ville gifte deg?
- Får du lov til å skille deg?
- Er ekteskapet registrert i Norge eller utlandet?
- Har han/hun du er gift med søkt om familieinnvandring til Norge?
- Har du blitt presset eller tvunget til å gifte deg? Hvis ja:
- Hva kan skje hvis du bryter reglene i familien?
- Truet med å bli utstøtt av familien?
- Isolert hjemme?
- Bli tatt med til utlandet mot din vilje?
- Bli gift mot din vilje?
- Hva tenker du er det mest alvorlige som har skjedd?
- Har du vært redd for ditt eget liv?
Utøvere
- Hvem støtter at det utøves press, trusler, kontroll, vold? (spør konkret om ulike familiemedlemmers rolle)
- Hvor bor voldsutøverne?
- Er det noen i familien som ikke støtter volden? Hva slags forhold har du til dem (evt. støttepersoner/ressurspersoner?)
Oppvekst/tidligere vold
- Har du vært utsatt for vold i oppveksten? Spør konkret om ulike typer (psykisk vold, fysisk vold, streng negativ sosial kontroll, trusler, press tvang til tvangsekteskap, etc.)
- Hva var årsaken til at volden skjedde? Når skjedde det? Hvor ofte?
- Hvem utførte /trusler/kontroll/vold?
- Har du tidligere oppholdt deg i utlandet mot din vilje?
- Har noen tidligere utøvd vold mot andre i familien?
- Er det noen i familien din som er tvangsgiftet? Tatt med til utlandet mot sin vilje?
- Er det andre i familiemedlemmer som har hatt konflikter med/har brutt kontakten med familien (og for eksempel søkt hjelp på krisesenter)?
Familie/slekt
- Migrasjonshistorikk:
- Hvor vokste foreldrene dine opp?
- Botid i Norge
- Familiesituasjon:
- Hvem består familien av?
- Andre slektninger som bor i Norge? Andre land?
- Slekt i opprinnelseslandet? Hvem? Har familien hyppig kontakt?
- Hvem bestemmer over hvem i familien i Norge og i utlandet?
- Hvilken posisjon har familien i miljøet? Har familien stort nettverk?
- Har du søsken som bor hjemme (kjønn, alder)?
- Hvordan er situasjonen for dem?
- Risiko for å bli tatt med til utlandet?
- Er familien din opptatt av ære?
- Blir jentene og guttene i familien behandlet forskjellig?
- Hvem kjenner til konflikten med familien?
- Kjent for familiens nettverk/miljø?
- Kjent for storfamilie i opprinnelsesland?
- Blir noen i familien din utsatt for press eller trusler fra andre slektninger og/eller miljø på grunn av det som har skjedd?
- Har du kontakt med noen i familien nå?
- Ønsker du kontakt med noen i familien? Nå eller på sikt?
Oppholdsstatus (hvor?)
- Oppholdstillatelse i Norge?
- Statsborgerskap
Utenlandsreiser
- Er det planer om at du eller familien din skal reise til utlandet?
- Frykter du at du vil bli tatt med til utlandet mot din vilje? Hvis ja:
- Hvor?
- Når?
- Hva frykter du kan skje med deg i utlandet? (ny vold? bli giftet bort? holdt tilbake? bli fratatt pass/penger, etc.)
Nettverk
- Har du kjæreste? Hvis ja:
- Hvem? Bakgrunn?
- Vet noen i familien om dette? Aksepterer familien kjæresten?
- Går det rykter om at du har kjæreste?
- Er han/hun en støtte for deg? Konflikter? Hvor lenge har forholdet vart? Fremtidsplan? Kjenner han/hun situasjonen din hjemme?
- Har du noen gode venner du stoler på?
- Kjenner de familien din?
- Kjenner de situasjonen din hjemme?
- Er det noe i familien som støtter deg?
- Andre ressurspersoner?
Seksuell orientering
Innled gjerne om at utfordringer knyttet til seksuell orientering kan føre til konflikter i forholdet til familien, og at det er lov å elske den man vil.
- Tror eller vet du at du er homofil/ lesbisk/ bifil eller har en annen seksuell orientering?
- I tilfelle, vet familien din om dette?
- Hvis ikke, hva frykter du kan skje hvis de får vite det?
Kontakt med hjelpeapparatet
- Kontakt med hjelpeapparatet nå? (evt. kontaktpersoner)
- Vet du om politiet, barneverntjenesten, helsetjenester eller andre r har vært involvert tidligere?
En stor del av senterets beboere står utenfor arbeidslivet og er økonomisk avhengige av partner, familie eller av offentlige ytelser. En del har vært utsatt for økonomisk vold, som manglende kontroll over egen økonomi eller at det er tatt opp lån i den utsattes navn, med eller uten den utsattes samtykke.
Det er viktig at du får oversikt om den utsatte har tilgang til midler til mat og andre livsnødvendigheter framover eller trenger å ta kontakt med NAV. Det er også viktig å spørre om han eller hun har gjeldsforpliktelser, blant annet for å stoppet eventuelle pågående gjelds- og inkassokrav.
Brukeren kan ha helsemessige utfordringer som det er viktig å få oversikt over i kartleggingen. Noen har kroniske sykdommer som krever medisiner og/eller oppfølging av eventuell annen behandling.
Fastlege
Fastlegen har ansvar for oppfølging av brukerens helse. Anbefal gjerne å gjennomføre en generell helsesjekk etter ankomst til krisesenteret. Fastlegen kjenner kanskje ikke til at vedkommende er voldsutsatt og befinner seg på krisesenter.
For beboere som er i jobb eller på skole, kan det være nødvendig med en sykemelding og/eller tilrettelegging på arbeid.
Beboere som ikke har fastlege, eller som på grunn av sikkerhet eller andre hensyn trenger å bytte fastlege, kan søke om dette på helsenorge.no
Reaksjoner på vold
Å være utsatt for vold over tid kan ha negative konsekvenser for både psykisk og fysisk helse. Å kartlegge typiske reaksjoner kan hjelpe den utsatte til å gjenkjenne og forstå sine egne reaksjoner, noe som kan ha en avdramatiserende og bearbeidende effekt. Dere kan i fellesskap se på informasjonen om typiske reaksjoner på din utvei.no Oversikt over typiske reaksjoner finner du på dinutvei.no her.
Brukere gir uttrykk for at de ønsker å snakke mer om hvilke negative konsekvenser volden har for dem, som for eksempel nedbrutt selvbilde og selvtillit. Følelsesmessige reaksjoner på volden bør derfor være et sentralt tema i samtalene.
Symptomer på dissosiasjon, psykose og selvmordstanker
Enkelte beboere kan i perioder vise symptomer på dissosiasjon eller psykose. I slike tilfeller bør du kontakte legevakten eller ambulant team ved DPS for å vurdere om det er behov for innleggelse.
Å være utsatt for vold over tid kan føre til selvmordstanker. Derfor er det viktig at du kan gjenkjenne symptomer på selvmordstanker og at dere kan snakke sammen om temaet. Hvis du er bekymret beboeren, kan du kontakte legevakten eller ambulant team ved DPS for å få en vurdering av fagfolk.
Helsedirektoratet har utviklet en veiviser for hva du kan gjøre i møte med personer som skader seg selv og/eller har selvmordsatferd der helsetjenester ikke allerde er involvert. Veiviseren finner du her.
Vivat omfatter ulike kurs i hvordan man kan lære å bli mer oppmerksom, fange opp faresignaler og yte førstehjelp til mennesker i selvmordsfare. Målgruppa er ansatte som møter selvmordsnære mennesker i sitt arbeid, uavhengig av profesjon og faglig bakgrunn. Her finner du også informasjon om hvor det arrangeres kurs. Lenke til vivat sine sider finner du her.
Følg med over tid
For de fleste vil reaksjonene bedre seg med tiden. Det kan ha stor betydning at du trekker fram dine erfaringer som ansatt: at reaksjoner pleier å dempe seg ettersom tiden går. Du kan tematisere dette i gjentatte samtaler, hvor dere kan gjøre opp status. Å se positive endringer kan understøtte håpet om bedring over tid. Hvis plagene vedvarer og ikke ser ut til å dempe seg, bør du anbefale den utsatte å søke profesjonell hjelp. Fastlegen kan henvise han eller henne til psykolog.
Å være utsatt for vold/ overgrep over tid kan påvirke den utsattes evne til å gi omsorg til barna sine. Å være i akutt krise, slik mange er i den første tiden på senteret, kan gjøre det spesielt vanskelig å ivareta omsorgen for barn og å være oppmerksom på barns behov og hvilke utfordringer de er stilt overfor. Det kan være den akutte situasjonen som gjør dette vanskelig, eller mer varige utfordringer.
Har familien kontakt med barnevernstjenesten?
I mange tilfeller har beboere med barn kontakt med barnevernet allerede før oppholdet. Du bør derfor så snart som mulig etter ankomst få oversikt over om barnevernstjenesten allerede er involvert og kontaktperson. Du kan ikke gå ut fra at barnevernet kjenner til at det forekommer vold og at barna befinner seg på senteret. Vurder, sammen med kontaktperson for barnet, om du skal anbefale forelder å samarbeide med barnevernstjenesten og om opplysningsplikten utløses.
Samarbeid med barnets kontaktperson/primærkontakt ved senteret. Det er ikke sikkert at foreldre og barn har samme erfaringer og samme oppfatning av situasjonen.
Samspill forelder og barn
Foreldreveiledningsprogrammet ICDP består av åtte temaer for godt samspill mellom foreldre og barn. Du kan benytte disse i kartleggingen av samspillet mellom mor/far og barn. Kartleggingen bør ikke skje i den første akutte fasen, men når forholdene er mer stabilisert og normalisert
Det er utviklet en egen variant av foreldreveiledning/ICDP som er særlig tilpasset foreldre på krisesenter. Her vektlegges særlig temaer som:
- Hva gjør det med barn å erfare vold i familien?
- Hva gjør det med meg som forelder å være utsatt for vold?
- Hva gjør volden med relasjonen mellom foreldre og barn?
Representanter fra en rekke sentre har deltatt i opplæring for å drive veiledningsgrupper. I slike grupper får foreldre mulighet til å sette volden barna har erfart på dagsorden, sammen med andre foreldre i samme situasjon. Å snakke om dette i trygge omgivelser kan gi støtte og følelsen av å ikke være alene. Det kan også hjelpe foreldrene til å starte en dialog med barnet om barnets egne erfaringer med volden.
Innhold i programmet
Programmet tar opp enkle hverdagslige temaer som blir påvirket av volden hjemme slik at det kan være vanskelig for den utsatte forelder. Eksempler kan være:
- Å vise at man er glad i barnet
- Å være sensitiv for barnets opplevelser
- En åpen dialog mellom foreldre og barn, også om volden
- Å gi barnet ros
- Foreldrerollen, autoritet overfor barna
- Skyldfølelse som forelder fordi man ikke har klart å beskytte barnet
- Å sette grenser på en positiv måte
Positive erfaringer med ICDP-grupper på krisesenter
Erfaringer tyder på at det kan være hensiktsmessig med tilbud om foreldreveiledningsgrupper for beboere på krisesenter. Når voldsutsatte foreldre bor sammen over tid, opplever de fellesskap i erfaringer og kan støtte hverandre. De er kjent med hverandres historier og kan oppleve trygghet og tillit til hverandre. Erfaringene viser at deltakerne oppnår:
- Økt bevissthet om hvordan vold påvirker barn og relasjonen mellom foreldre og barn
- Økt bevissthet om barns behov og reaksjoner
- Økt tillit i rollen som foreldre
- Redusert skyldfølelse
- Økt bevissthet om samspillet mellom forelder og barn
- Forberedelser til reetablering og foreldreskap etter oppholdet
Utfordringer ved bruk av foreldreveiledning/ICDP for foreldre på krisesenter
Erfaringene peker på flere utfordringer ved gjennomføring av foreldreveiledningsgrupper for beboere på krisesenter. Det gjelder blant annet:
- Vanskelig livsfase: i starten av oppholdet er brukerne ofte i akutt krise og i en vanskelig situasjon. Brukeren kan ha sterke reaksjoner på volden de har vært utsatt for og kan oppleve stor usikkerhet med tanke på fremtiden. Dette gjør det krevende å motivert og konsentrert til å jobbe med temaene som tas opp i gruppa.
- Manglende hverdagsrutiner: Hverdagen for både voksne og barn kan være kaotisk. Trusselsituasjonen er kanskje ikke avklart, barn er ikke kommet i gang med barnehage/skole, det er mange avtaler med ansatte på krisesenter og representanter fra andre tjenester. Det kan gjøre det vanskelig å finne tid for møter som passer for alle, innenfor gruppeledernes arbeidstid.
- Krisesenteret oppleves som et kunstig hjem: Det kan være mange beboere som må dele kjøkken, oppholdsrom og bad, noe som kan være en belastning i seg selv. Det gir få muligheter for privatliv. Beboere med barn kan oppleve at de observeres av andre beboere og/eller ansatte i hvordan de utøver sitt foreldreskap.
Hvordan kan ansatte få opplæring i ICDP?
Det avholdes regelmessig opplæring i å drive foreldreveiledningsgrupper/ICDP, også spesielt tilrettelagt for ansatte på krisesenter. Se oversikt over planlagt opplæring i ICDP.
Foreldreveiledning/ICDP i kommunene
Brukere av krisesenter kan også anbefales å melde seg på ordinære foreldreveiledningsgrupper lokalt i sine kommuner. Se oversikt over kommuner (med kontaktpersoner) hvor det er tilbud om ICDP.
Informasjon om hvordan du kan jobbe med å styrke foreldre som omsorgsgivere
Tidlig i oppholdet er det viktig at du får oversikt over om beboeren trenger ny bolig. Det kan ta tid å få på plass ny bolig. Utfordringer knyttet til å finne ny bolig, fører i mange tilfeller til lengre opphold på krisesenter enn nødvendig. Arbeid for å finne ny bolig bør derfor starte så tidlig som mulig etter ankomst.
Vurder først om det er trygt å flytte tilbake til tidligere bolig uten voldsutøver. Fordelene ved en slik løsning, er å fortsatt kunne bo i lokalmiljøet. Eventuelle barn kan fortsette på samme skole og fritidsaktiviteter og ha kontakt med sine venner. Å flytte tilbake til tidligere bolig forutsetter det at det er trygt at utøver kjenner til hvor brukeren bor, eventuelt med besøksforbud i eget hjem, kontaktforbud eller omvendt voldsalarm
Les mer om arbeid med sikkerhet i denne veilederen.
Ensomhet kan være en stor utfordring for brukerne. Senteret bør forberede tilværelsen etter oppholdet og ha oversikt over hvilke aktivitetstilbud som finnes i nærmiljøet og der beboerne bor. Få oversikt over hvilke støttepersoner brukeren har å spille på og som det kan være trygt å ha kontakt med, og informer om aktuelle nettverkstiltak i nærmiljøet som brukere, og eventuelle barn kan delta på.
Kartlegg om den voldsutsatte har behov for juridisk veiledning. Voldsutsatte har i en rekke tilfeller rett til juridisk veiledning/bistandsadvokat.
Les mer om rett til bistandsadvokat (Din utvei) her
Brukeren kan ha behov for juridisk veiledning knyttet til ulike problemstillinger:
- anmeldelse av volden/straffesak
- voldsoffererstatning
- utlendingsrett (oppholdstillatelse)
- barnevernrett
- familierett (skilsmisse, annullering av ekteskap inngått under tvang, samvær med og omsorg for barn)
Senteret bør ha liste med kontaktinformasjon til advokater med spesialkompetanse og erfaring innenfor disse rettsområdene, som du kan bistå brukerne i å opprette kontakt med.
Hvis kartleggingen avdekker forhold som kan gi grunnlag for tiltak fra barnevernstjenesten, inntrer opplysningsplikten
Hvis du får informasjon som omfattes av avvergeplikten, har du plikt å søke å avverge at det skjer.
Som ansatt på krisesenter har du i utgangspunktet taushetsplikt om hvem som befinner seg på senteret og om deres forhold (krisesenterloven § 5).
Ansatte ved krisesentrene har samtidig en lovpålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten (krisesenterloven § 6). Opplysningsplikten gjelder:
- å gi opplysninger til barneverntjenesten på eget initiativ (meldeplikt)
- å gi informasjon ved forespørsel fra barneverntjenesten
- uavhengig av om barnet eller familien allerede er i kontakt med barneverntjenesten
- uavhengig av forelders samtykke
- uten hensyn til taushetsplikten
Når inntrer opplysningsplikten?
Opplysningsplikten etter krisesenterloven § 6 og barnevernloven § 13-2 inntrer når du har grunn til å tro at:
- barnet blir mishandlet i hjemmet
- det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
- barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker
- det er fare for at barnet kan bli utsatt for menneskehandel
- barn blir tatt med tilbake til voldsutøver, og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne
Opplysningsplikten inntrer når det er grunn til å tro at disse forholdene foreligger. Omsorgssvikt handler om at barnets omsorgspersoner mangler kunnskap, krefter eller vilje til å dekke barnets grunnleggende behov. Dette kan handle om fysiske, emosjonelle, psykiske eller medisinske behov, eller at barnet blir utsatt for opplevelser av uro, smerte, frykt eller skam. Dette kan svekke barnets helse og utvikling. Det kreves ikke faktisk viten om at det foreligger en alvorlig situasjon for barnet, men det må være mer enn en vag mistanke. Plikten gjelder også i situasjoner hvor barneverntjenesten allerede har kontakt med familien.
Midlertidige eller permanente utfordringer med omsorg?
Det kan være vanskelig som forelder å yte god omsorg for barn når man har blitt utsatt for vold over tid og befinner seg i en krisesituasjon, slik den første tiden under oppholdet på krisesenter ofte er. Foreldre kan oppleve det krevende at ansatte ved krisesenteret eller i barneverntjenesten foretar vurderinger av deres omsorgsevne i denne situasjonen. Barneverntjenesten kan imidlertid bidra med støttende og kompenserende tiltak, også i en tidlig fase av oppholdet på krisesenter.
For mange foreldre er utfordringene knyttet til å gi god omsorg avgrenset til akuttfasen. For noen dreier det seg om mer permanente problemer, hvor det er nødvendig med støtte fra barneverntjenesten kanskje over lengre tid.
Informasjon til forelder og barn
Opplysningsplikten gjør at du ikke kan velge om du skal gi opplysninger eller ikke. Hvis du vurderer at du plikter å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten, kan du snakke med forelder om hvorfor du tenker det er nødvendig. Det er viktig at brukeren får mulighet til å beskrive sin opplevelse av situasjonen.
Barn kan frykte å bli tatt ut av familien og bort fra sine foreldre. Det er derfor viktig at du også snakker med barnet om din bekymring. Dette må tilpasses til barnets alder og modenhet.
I samtalene med forelder bør du ta opp konkret hva som gir grunn til bekymring, og forklare at krisesenteret vil kontakte barneverntjenesten. Foreldre som opplever at barnevernets undersøkelse fører til omsorgsovertakelse, vil ofte ha et stort behov for hjelp og støtte.
Drøft med fagpersoner eller barneverntjenesten ved usikkerhet
Hvis du er i tvil om situasjoner er så alvorlig at opplysningsplikten inntreffer, kan det være nyttig å legge frem saken anonymt og diskutere med andre fagpersoner eller barneverntjenesten. I en del kommuner er det konsultasjonsteam som kan bistå i slike vurderinger.
Hvem skal melde?
Det er en fordel om ansatte som jobber med barn på krisesenteret også har ansvar for å utarbeide bekymringsmeldinger. Andre ansatte kan imidlertid ha nyttig informasjon når det gjelder selve innholdet i meldingen. Bekymringsmeldingen sendes barneverntjenesten i den kommunen barnet for tiden bor.
Du har et selvstendig ansvar
Opplysningsplikten er personlig og er pålagt den enkelte ansatte på krisesenteret. Det kan være hensiktsmessig å ha rutiner som sier at det er nærmeste leder eller andre som skal formidle bekymringen til barneverntjenesten. Den enkelte ansatte fritas likevel ikke for ansvaret ved å melde fra om sin bekymring internt til egen ledelse. Du har en personlig og selvstendig plikt til å melde fra til barneverntjenesten.
Hvordan kan jeg melde fra til barnevernstjenesten?
Veiledning for hvordan du kan gi opplysninger til barnevernet i kapittel 4.
Tilbakemelding fra barnevernstjenesten
Barnevernstjenesten har taushetsplikt overfor den som melder bekymring for et barn. Det skal likevel innen tre uker gis tilbakemelding om at meldingen er mottatt. Når meldingen kommer fra offentlig myndighet med opplysningsplikt, skal det opplyses om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak.
Hvis barnevernstjenesten oppretter en undersøkelse, skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet. Meldingen skal opplyse om saken er henlagt eller om barnevernet følger opp saken videre.
Barnevernstjenesten skal i utgangspunktet ikke opplyses om hvilken type tiltak som er satt inn. Hvis barnevernstjenesten vurderer det som viktig at krisesenteret har kjennskap til tiltaket, av hensyn til helhetlig oppfølging av barnet og familien, kan det likevel opplyses om tiltaket.
Kartleggingen har ikke noe formål i seg selv, men skal gi deg som ansatt den informasjonen du trenger for å gi en systematisk oppfølging. Informasjonen du får danner grunnlag for en plan for oppholdet. Helt fra du starter den systematiske kartleggingen, er det viktig at du og brukeren i fellesskap starter opp med å utarbeide en plan for oppholdet.