Hvordan håndtere bekymring for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep - veileder for utarbeidelse av plan

Skriv ut veileder

Om veilederen og rammer for arbeidet

Hva handler veilederen om

Bekymring for at barn og unge er utsatt for vold og overgrep krever handling. Denne veilederen er et hjelpemiddel for kommuner og virksomheter i arbeidet med å lage en plan for å forebygge og håndtere bekymring for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep. Veilederen er en oppdatert versjon av tidligere veileder for krisehåndtering (2003). Den reviderte veilederen er utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med bistand fra Utdanningsdirektoratet.

Saker der ansatte er mistenkt for å ha utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep på arbeidsplassen er alvorlige og kompliserte å håndtere. I slike saker må ansvarlig ledelse ivareta hensynet til flere parter, og følge opp barnet, foresatte, den ansatte og kolleger på arbeidsplassen. For å kunne håndtere slike saker på en god måte er det viktig med forebyggende arbeid og en plan for håndtering av akutte situasjoner.

Målgruppen for veilederen er kommuner og virksomheter som skal utarbeide en plan for å håndtere bekymring for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep. Veilederen er særlig rettet mot

offentlige og private barnehager
offentlige skoler og friskoler, inkludert skolefritidsordninger
offentlige og private barnevernsinstitusjoner.

Også andre virksomheter og tilbud for barn og unge kan benytte veilederen til å utarbeide en plan for håndtering av bekymring. Eksempler på aktuelle tilbud kan være kulturskoler og fritidstilbud, idrettslag og frivillige lag og foreninger for barn og unge, avlastningstiltak, omsorgsboliger, mottak for flyktninger og asylsøkere, eller institusjoner i helse- og omsorgssektoren.

Tilbud til barn og unge som drives i private hjem

Familiebarnehager, avlastnings- og fosterhjem og andre tilbud til barn og unge som drives i private hjem, har særskilte utfordringer knyttet til saker der det er mistanke om vold og overgrep fra voksne. Veilederen kan også være nyttig for slike tilbud, men de arbeidsrettslige rammene vil være annerledes for disse tilbudene. Rutiner for forebygging og håndtering av mistanke om fysiske seksuelle overgrep i fosterhjem gir nyttige råd som kan benyttes for hjemmebaserte tilbud og tiltak.

Kommuner og virksomheter har ansvar for å forebygge og håndtere vold og overgrep mot barn. Kommunens øverste administrative og politiske ledelse har, etter folkehelseloven §4, ansvar for å fremme god helse, forebygge sykdom og skade, og beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ virkning på deres helse. Kommuneledelsen har også ansvar for at deres virksomheter bidrar til tidlig oppdagelse og oppfølging av utsatte barn gjennom tilstrekkelig kompetanse, rutiner og tverretatlig samhandling, i tråd med nasjonal retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.

Offentlige barnehager og skoler eies av kommuner og fylkeskommuner (videregående skoler). Private barnehager og skoler eies av private aktører som selskap, stiftelser eller foretak. Barnevernsinstitusjoner kan eies av stat, kommune eller private og ideelle aktører. For private virksomheter kan offentlige myndigheter ha et ansvar som følge av driftsavtaler, kjøp av plasser eller som godkjennings- eller tilsynsmyndighet.

Utarbeidelsen av en lokal plan bør alltid være forankret hos eier. Eier har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med lover og forskrifter.

Aktuelle sektorlover er

opplæringsloven
friskoleloven
lov om barnehager
barnevernloven

De sektorspesifikke lovene må ses i sammenheng med kommuneloven og forvaltningsloven. Eier bør sikre at utarbeidelse av en plan for håndtering er forankret i lovverket og plikten til å ivareta barns rettigheter, og at planen er tilpasset virksomhetens systemer for internkontroll og beredskap.

Både eier og virksomhetsleder har et ansvar for å forebygge, forhindre og håndtere situasjoner der barn kan være utsatt for vold og overgrep. I arbeidet med en lokal plan er det viktig å beskrive hvor ansvar for konkrete faser og aktiviteter ligger, og hvilket ledernivå som skal foreta vurderinger og fatte beslutninger i saken.

Eiere og virksomhetsleder har et ansvar overfor barn og foresatte. Dersom det oppstår bekymring for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep er det avgjørende å forhindre nye overgrep, og sørge for at barnet og foresatte får god informasjon og nødvendig hjelp. Barns rett til medvirkning skal ivaretas.

Eier har også et ansvar overfor den ansatte som bekymringen retter seg mot. Den ansatte har krav på oppfølging og skal ivaretas på en riktig og forsvarlig måte av arbeidsgiver. Utarbeidelse av en plan for å håndtere bekymring skal sikre at ansvaret for både barnet og arbeidstakeren ivaretas. Dersom det oppstår en konflikt mellom eiers arbeidsgiveransvar og ansvaret for å ivareta barnets interesser, skal hensynet til barnets beste veie tyngst.

Veilederen skal først og fremst bidra til at kommuner, fylkeskommuner og virksomheter lager gode planer for å forebygge at ansatte utøver vold eller seksuelle overgrep mot barn, og for å håndtere bekymring og akutte saker på forsvarlig måte.

Veilederen omfatter bekymring for vold og/eller seksuelle overgrep, som faller inn under straffelovens bestemmelser, der bekymringen retter seg mot en ansatt. Dette kan være fysisk, psykisk eller seksuell vold eller krenkelser, eller digitale seksuelle overgrep og krenkelser. Veilederen er også aktuell i saker som omhandler grenseoverskridende atferd og annen uakseptabel oppførsel. Selv om forholdet ikke rammes av straffelovens bestemmelser, kan det i slike tilfeller være behov for å vurdere arbeidsrettslige sanksjoner.

Veilederen omhandler ikke

bekymring for at ansatte eller andre barn og unge utsetter barn for krenkelser etter opplæringsloven kap. 9A og barnehageloven kap. VIII.
saker der en er bekymret for at barn eller ungdommer har utsatt andre barn eller unge for vold eller overgrep.
vold og overgrep mot barn begått av voksne i barnets familie og nettverk, eller andre voksne som ikke er ansatt i virksomhetene.

I de to siste tilfellene vises det til meldeplikten til barnevernstjenesten. “Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan” har meldeplikt til kommunens barnevernstjeneste, jf. barnevernloven § 13-2 opplæringsloven § 15-3, barnehageloven § 46 og friskoleloven § 7-4.

Barn

Begrepet «barn» brukes i denne veilederen om barn og ungdom under 18 år, samt om unge over 18 år som er elever i videregående eller benytter tilbud som omfattes av veilederen eller en lokal plan for håndtering av bekymring.

Bekymring

"Bekymring" brukes om en skjønnsmessig vurdering basert på beskyttelses- og risikofaktorer og tegn som gir grunnlag for bekymring. Begrepet bekymring brukes her gjennomgående, også der en med vanlig språkbruk ville bruke begrepet “mistanke”. Begrepet defineres annerledes etter barnevernloven, hvor det vises til kriterier for meldeplikten til barnevernet ved bekymring.

Konkret begrunnet bekymring

Med "konkret begrunnet bekymring" vises det til saker der det foreligger opplysninger av en viss troverdighet om art og omfang av et mulig straffbart forhold, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor handlingen skal ha skjedd.

Vold og seksuelle overgrep

"Vold og seksuelle overgrep" benyttes i denne veilederen som en samlebetegnelse for de ulike typene volds- og seksuallovbrudd som er definert i straffeloven kapittel 25 og 26. Det er imidlertid ikke opp til virksomheten å vurdere om forholdet rammes av straffelovens bestemmelser. Ved tvil ligger denne vurderingen til politiet.

Grenseoverskridende eller uakseptabel adferd

Med "grenseoverskridende eller uakseptabel adferd" menes i denne veilederen handlinger som ikke rammes av straffelovens bestemmelser, men som kan føre til arbeidsrettslige sanksjoner.

Melding til politiet

"Melding til politiet" brukes i denne veilederen som erstatning for begrepet anmeldelse. Dette fordi Riksadvokaten har presisert at anmeldelsesbegrepet skal forbeholdes saker der politiet har vurdert at en melding eller varsel til politiet om et mulig straffbart forhold, faktisk gir grunnlag for politietterforskning.

Barnekonvensjonen inneholder grunnleggende rettigheter som gjelder alle barn, og som må ivaretas når det skal foretas en handling eller avgjørelse som berører barnet. Barnekonvensjonen er del av norsk lov, og barns rettigheter er også hjemlet i Grunnloven. Rettighetene gir ikke barn krav på en bestemt type tjeneste, handling eller avgjørelse, men de er avgjørende for hvordan man skal gå frem når man skal ta avgjørelser eller iverksette tiltak som berører barn.

Artikkel 3 og artikkel 19 i barnekonvensjonen omhandler barn utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt.
I artikkel 19 slås det fast at: «Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner».
I artikkel 3 står det: «Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn».

Andre artikler i barnekonvensjonen har også betydning for arbeidet med å forebygge og håndtere at barn eller unge blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep i en virksomhet.

Barn har rett til å si sin mening og bli hørt, og har også rett på informasjon i forbindelse med retten til å uttale seg fritt (artikkel 12). Denne rettigheten omtale ofte som retten til å medvirke, også kalt brukermedvirkning. God og alderstilpasset brukermedvirkning er også en rettighet hjemlet i en rekke sektorspesifikke lovverk.
Barn har også rett til helse (artikkel 24) og sosialtjenester (artikkel 26)
Barnet har rett på privatliv (artikkel 16)

Ressurser

Barneombudets nettsider gir en god innføring i barns rettigheter og hva de betyr i praksis.
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning til bruk av barnekonvensjonen som kan være til støtte for skoler og barnehager.

Barnehager, skoler og barnevernsinstitusjoner har ansvar for å samarbeide med foresatte og holde dem løpende informert, slik at de som har omsorgsansvaret på best mulig måte kan ivareta barnets trygghet og interesser. Foreldresamarbeid er regulert i barnehageloven, opplæringsloven, lov om friskoler og barnevernloven. Foresatte skal få viktig informasjon om barnet hvis ikke opplysningene er underlagt taushetsplikt. Foreldreansvaret må ses i sammenheng med bestemmelsene i barneloven §§ 31 -33 som regulerer barnets rett til medbestemmelse og selvbestemmelse.

Skjønnsmessige vurderinger i den enkelte sak

Saker som omhandler bekymring for vold og seksuelle overgrep er alltid en stor belastning for involverte. Alle saker vil være ulike, og en lokal plan kan ikke gi endelige svar på hvordan man håndterer alle dilemma og vurderinger i konkrete situasjoner. For å være godt rustet til å håndtere ulike bekymringer og akutte hendelser er det viktig at ledere og ansatte har tilstrekkelig kompetanse. Diskusjoner rundt etiske dilemmaer og vekting av ulike hensyn bør settes på dagsorden i fora for kompetanseheving og inngå i det forebyggende arbeidet.

Bekymring for at en ansatt har utsatt et barn for vold eller seksuelle overgrep kan oppstå på ulike måter. Derfor er det viktig at det finnes rutiner på hvordan en bekymring tas imot og vurderes på en forsvarlig måte. En sentral oppgave er å vurdere om det er nødvendig å melde fra til politiet. Dette innebærer en avveining mellom det å melde uten tilstrekkelig grunn, og hvilke undersøkelser man bør gjøre, uten å gå inn på politiets ansvarsområde.

Dersom det kommer fram konkrete opplysninger om at den ansatte har utsatt barnet for vold eller seksuelle overgrep, bør det meldes fra til politiet. Med utgangspunkt i barnets rett til informasjon og medvirkning bør barnet informeres på forhånd.

Det kan tenkes at barnet motsetter seg at politiet blir varslet. I slike tilfeller kan det oppstår en konflikt mellom retten til medvirkning og barnets beste. Barnets mening skal tillegges vekt, men det vil sjelden være tilstrekkelig grunnlag for å unnlate å melde fra om en straffbar handling.

Hva som er barnets beste må avgjøres ut fra en kokret vurdering av hva som er best i et lengre tidsperspektiv. Hvis det er gode, åpenbare grunner til at barnets mening ikke kan tillegges vekt, så må imidlertid barnet få tydelig tilbakemelding på hvorfor utfallet må bli annerledes enn de ønsket.

Ressurser i arbeidet

Det finnes en rekke kunnskapsressurser, veiledere og retningslinjer som gir økt kompetanse og veiledning om hvordan kommuner, virksomheter og ansatte kan forebygge og avdekke vold, og gi god oppfølging til utsatte og andre berørte. I oversikten under finner du ressurser du kan bruke i det videre arbeidet med forebygging, beredskap og utarbeidelse av en god, lokal plan for håndtering av saker der det er bekymring for at ansatte har utsatt barn eller unge for vold eller seksuelle overgrep.

Når plan for håndtering av bekymring skal utvikles kan det være nyttig å involvere kompetansemiljøer og samarbeidspartnere i arbeidet. Viktige samhandlingsressurser kan være:

Statens barnehus tilbyr råd og veiledning ved mistanke om at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. På deres nettsider kan du finne barnehuset i din region.
Mange kommuner har et lokalt eller regionalt konsultasjonsteam eller andre tverrfaglige rådgivningsteam, som tilbyr veiledning og bistand ved bekymring for at barn eller unge er utsatt for vold, seksuelle overgrep eller annen omsorgssvikt. Alle kommuner er også anbefalt å ha psykososiale kriseteam som skal yte støtte, omsorg og faglig hjelp ved ulykker, kriser og katastrofer.
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en ressurs for kommuner og virksomheter som møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk.
Den kommunale barnevernstjenesten har verdifull kompetanse på å forebygge, avdekke og hjelpe barn som kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep.
Krisesenter og Nok.-senter (senter mot incest og seksuelle overgrep) har kompetanse på vold og seksuelle overgrep, og gir tilbud om hjelp til utsatte.
Politidistriktene er en viktig samarbeidspartner i saker som omhandler bekymring om vold og overgrep mot barn.

Under finner du et utvalg av retningslinjer og kunnskapsressurser du kan bruke i arbeidet med utarbeidelse av plan for håndtering av bekymring:

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for beredskapsplaner: “Hvordan forebygge og håndtere alvorlige hendelser i barnehage og skole?” https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/ Veilederen er et nyttig verktøy for ledere som har ansvar for beredskap ved uønskede hendelser.
Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge- nasjonal faglig retningslinje for kommunene i deres arbeid for tidlig oppdagelse, tverrfaglig oppfølging og helhetlig hjelp for utsatte barn og unge. Retningslinjen tydeliggjør de ulike sektorenes ansvar og betydningen av samarbeid.
Vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser gir retningslinjer som skal hjelpe deg som jobber med barn og unge med funksjonsnedsettelse å avdekke og håndtere omsorgssvikt, vold og overgrep. Føringene i retningslinjen vil også være nyttige i arbeid med barn og unge uten
Din utvei er en nasjonal veiviser og nettsted som gir fagpersoner og publikum informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, inkludert kunnskap om ulike former for vold og overgrep, lovverk og hjelpetilbud.
På Bufdirs nettsider kan du lese mer om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Her finner du tall og statistikk om vold og overgrep mot barn og unge, samt omtale av forskning på temaet.
Kripos har utgitt en rapport om seksuell utnyttelse av barn og unge over internett. Rapporten beskriver ulike typer av digitale seksuelle overgrep og lovbrudd, og gir et overblikk over omfang, særlig utsatte grupper og utviklingsbildet.
Barneombudet og Forandringsfabrikkens kunnskapssenter har utarbeidet rapporter med kunnskap fra barn og unge som har erfaringer med vold og seksuelle overgrep. Rapportene beskriver blant annet behovet for god medvirkning for at barn og unge skal ha tillit til voksne.

Det er utviklet flere verktøy, læringsressurser og kurs som kan understøtte det forebyggende arbeidet, i tillegg til arbeidet med oppfølging og håndtering av bekymring for vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Under finner du en oversikt over et utvalg av slike verktøy og kurs:

Snakkemedbarn.no er en digital kunnskaps- og øvingsplattform om vold, overgrep og omsorgssvikt som skal gjøre ansatte som jobber med barn og unge tryggere i gjennomføring av viktige samtaler. Plattformen inneholder en spillbasert simulering av samtaler med barn og ungdommer, og en kunnskapsdel med artikler og filmer. Portalen er utviklet av RVTSene på oppdrag fra Bufdir.
E-læringskursene Vold og seksuelle overgrep mot barn er to nettkurs utviklet av RVTS Nord, tilgjengelig på Helsekompetanse.no. Det er et kurs rettet mot ansatte i barnehage og et for ansatte i skole. Kursene skal gjøre ansatte i barnehage og skole tryggere i å avdekke vold og seksuelle overgrep, og melde videre til barnevern og politi.
Jeg Vet er en digital læringsressurs for barnehager og skoler som gir barn og elever alderstilpasset kunnskap om hva vold, overgrep og mobbing er, hvilke rettigheter de har, og hvor de kan få hjelp. Ressursen kan understøtte det universelt forebyggende arbeidet i barnehager og skoler.
En rekke andre organisasjoner og stiftelser har utviklet verktøy, programmer og undervisningsopplegg for å forebygge og redusere vold og seksuelle overgrep mot barn, blant annet Redd Barna og Stine Sofies Stiftelse.

Dokumentasjon

God dokumentasjon er avgjørende for å ivareta de berørtes rettigheter, sikre etterprøvbarhet, opplyse saken og eventuelt bistå politiet.

Det er viktig at virksomheten har rutiner for dokumentasjon, og dette bør komme frem i planen
Ansatte bør være kjent med betydningen av å dokumentere i saker som omhandler mistanke om vold eller overgrep.
Dokumentasjon bør omfatte notater om hendelser med angivelse av tid, sted og navn på de som er involvert
Det bør føres referater fra alle møter og samtaler.
Dokumenter også vurderinger, håndtering av informasjon og oppfølging av berørte.
Personsensitive opplysninger og dokumenter må oppbevares forskriftsmessig.

Planen bør beskrive ansvar og retningslinjer for hvordan det skal gis informasjon til barnet eller den unge og foresatte, den ansatte som bekymringen retter seg mot, og andre ansatte i virksomheten. Det er viktig å identifisere hvem som har ansvaret for informasjon og dialog med berørte.

For enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan vil opplysninger som kommer frem i forbindelse med behandlingen av en bekymring om ansattes vold eller overgrep mot et barn, omfattes av taushetsplikt etter forvaltningsloven §13 og 13 a-f. Dette gjelder både opplysninger om den ansatte og om barnet.

Planen bør omfatte en beredskap for å svare på spørsmål fra media. Dersom saken er under etterforskning, må all informasjon koordineres med politiet.

Det er viktig at planen er kjent blant ansatte og ledere i virksomheten. Når en plan skal brukes i praksis, må den tilpasses den enkelte saks omfang og karakter.

Kartlegg før du starter arbeidet med en lokal plan

Når arbeidet med den lokale planen starter opp, bør det gjøres et arbeid med å kartlegge og gjennomgå føringer, rutiner og ressurser.

Når arbeidet med å lage en lokal plan skal starte, kan det være nyttig å identifisere lokale ressurser som kan bidra i arbeidet. Ansatte i virksomheter som skal bruke planen bør også involveres i arbeidet. Kommunens eller virksomhetens kompetanse på arbeidsrett og personalhåndtering kan gi verdifulle bidrag. Les mer under avsnittet om samhandlingsressurser.

Planen bør ses opp mot eksisterende beredskapsplaner og kommunale handlingsplaner mot vold og seksuelle overgrep, og andre overordnede retningslinjer og føringer.

Kontaktinformasjon til etater og samarbeidspartnere som kan gi råd og veiledning, og som trenger varsling, bør være framhevet i planen. Identifiser ansvar og kompetanse i kommune eller virksomhet, og legg denne informasjonen inn i den lokale planen. Statsforvalter har opplysnings- og veiledningsplikt, og kan gi råd i håndtering av saker.

I arbeidet med planen bør kommunen eller virksomheten avklare hvem i egen organisasjon som skal varsles, og hvem som skal treffe beslutninger og ha det overordnede ansvaret.

Rammeverk for lokal plan for håndtering av bekymring

Det er fire hovedfaser som bør beskrives i en lokal plan for håndtering av bekymring:

Forebyggende arbeid
Når bekymring oppstår
Håndtering av saken
Etterarbeid og evaluering

Fase 1: Forebyggende arbeid

Hva bør kommuner og virksomheter sørge for?

Kommuner og virksomheter bør

sikre at arbeidsplassen har rutiner for hvordan ansatte kan handle på bakgrunn av en bekymring
sikre samarbeid med relevante instanser gjennom samarbeidsrutiner og avtale
sørge for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å oppdage barn og unge som trenger hjelp

Har dere nok kompetanse?

Alle ansatte som jobber med barn og unge bør ha kompetanse i å snakke med barn, være oppmerksomme på tegn og signaler som vekker bekymring, og ha tilstrekkelig kunnskap om avvergingsplikten og opplysningsplikten. Virksomhetens ledelse bør tilrettelegge for kompetanseutvikling på arbeidsplassen.

Legg barns rettigheter til grunn

Virksomheten skal legge barns rettigheter til grunn, og sikre at barns beste alltid er førende for arbeidet.

Arbeid med holdninger og verdier

Arbeidsplassen bør jobbe med holdninger og verdier blant ansatte og ledere som bidrar til at barn blir hørt og trodd på, dersom de forteller om vold eller seksuelle overgrep.

Hvordan redusere risiko?

Virksomheten bør organisere arbeidet på en slik måte at det reduserer risikoen for at vold eller seksuelle overgrep kan finne sted på arbeidsplassen. Tiltak og rutiner som iverksettes bør også ha som mål å skape trygge rammer for ansatte som har en-til-en kontakt med barn og unge. Eksempel på tiltak kan være åpne romløsninger rundt stellesituasjoner i barnehagen, eller retningslinjer for ansattes kontakt med barn og unge utenfor arbeidsplassen og i sosiale medier. Personalgruppen bør diskutere etiske gråsoner og regler i fellesskap, og gjennomgå virksomhetens rutiner for håndtering ved bekymring.

Fase 2: Når bekymring oppstår

Når barnet selv, eller et annet barn, forteller om noe som vekker bekymring

Dersom barnet selv eller et annet barn forteller om noe som vekker bekymring, er det viktig å ivareta barnet, sørge for å orientere leder og dokumentere opplysninger.

Lytt til hva barnet har å fortelle uten å avbryte, ta deg god tid. Still åpne spørsmål som oppmuntrer til å fortelle fritt. Det er viktig at barnet opplever trygghet og bekreftelse under samtalen. Oppsummer det barnet forteller underveis, og spør om du har oppfattet riktig.

Dersom informasjonen fra barnet må fortelles videre, er det viktig å gi god og alderstilpasset informasjon om hva som skal skje. Forklar at opplysningene er så alvorlige at andre voksne må få vite om det. Gi barnet mulighet til medbestemmelse i den videre prosessen, og bruk tid på å gi trygghet og forutsigbarhet.

Noter ned opplysningene som kommer fra barnet, egne spørsmål og foranledningen til samtalen, for dokumentasjon.

Orienter umiddelbart nærmeste overordnede. Den som har mottatt betroelsen og nærmeste leder orienterer daglig leder av virksomheten om opplysningene som er gitt av barnet.

Dersom det er behov for hjelp til å vurdere saken kan leder be om veiledning. Kommunens konsultasjonsteam eller andre rådgivningsgrupper, Statens barnehus eller politiet kan kontaktes for anonym veiledning.

Når bekymringen kommer fra en ansatt eller en annen voksen, for eksempel foresatte

Dersom en ansatt i virksomheten har en bekymring eller opplysninger om at barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep, skal vedkommende umiddelbart kontakte nærmeste overordnede. Sammen orienterer de daglig leder av virksomheten.

Dersom en annen offentlig ansatt har en bekymring eller opplysninger om vold eller seksuelle overgrep, skal vedkommende umiddelbart kontakte daglig leder av virksomheten.

Dersom foresatte melder om bekymring, bør den som mottar bekymringen ta seg god tid og stille åpne spørsmål. Oppsummer samtalen og be om bekreftelse på at du har forstått bekymringen riktig.

Informer om hvordan saken vil tas videre, og forklar at ledelsen må informeres. Forklar at det kan bli nødvendig med en ny samtale, og gjør avtale om hvordan videre kommunikasjon skal foregå.

Undersøk om den som melder bekymring har behov for hjelp. Foresatte som er bekymret for at deres barn kan være utsatt for vold eller overgrep bør alltid få informasjon om hvor de kan få hjelp.

Det bør fremgå om det er gjort notater underveis i samtalen, eller om den er nedtegnet i etterkant. Noter ned opplysningene som blir gitt, egne spørsmål og foranledningen for samtalen.

Dersom bekymringen gjelder daglig leder, må den nærmeste overordnede til daglig leder orienteres umiddelbart.

Når en ansatt erkjenner å ha utsatt barn for vold eller overgrep

Når opplysninger kommer fra politiet

Hvis politiet gir opplysninger om at en ansatt er mistenkt eller siktet for å ha utsatt et barn for vold eller seksuelle overgrep, må arbeidsgiver håndtere saken som fastsatt i planen. Det må blant annet tas stilling til arbeidsrettslige sanksjoner. Be politiet om dokumentasjon til bruk i personalsaken.

Fase 3: Håndtering av saken

Ved bekymring for grenseoverskridende eller annen uakseptabel adferd

Ved en konkret begrunnet bekymring for at det foreligger et straffbart forhold

Arbeidsgiver skal ikke foreta flere undersøkelser enn det som er nødvendig for å vurdere om det er grunnlag for å melde fra til politiet. Etterforskning og avklaring av om forholdet rammes av straffeloven er politiets oppgave. Eier eller leder av virksomheten, eller den som er utpekt av disse, har ansvar for å anmelde forholdet. Politiet kan også kontaktes for anonym veiledning.

Hvis arbeidsgiver ikke har tilstrekkelig juridisk kompetanse, må dette innhentes.
Det bør lages en skriftlig plan for den videre prosessen, der ansvar for videre håndtering og oppfølging av berørte parter fordeles.
Dersom saken er meldt til politiet bør all videre oppfølging avklares med politiet.

Klarlegg hvordan barnet, den ansatte og melderen av bekymringen skal informeres og ivaretas i den akutte fasen og i tiden fremover, og av hvem. Legg også inn ansvar for etterarbeid og evaluering av virksomhetens håndtering.

Oppfølging av barn og foreldre

Arbeidsgivers oppfølging ved mistanke om vold eller overgrep

Generelt bør man ikke vurdere oppsigelse eller avskjedigelse før det eventuelt foreligger en rettskraftig dom. Dette er sanksjoner som vurderes når det er sannsynliggjort at den ansatte har begått vold eller overgrep ovenfor barnet.

Fase 4: Etterarbeid og evaluering

Følg opp partene

Etter at den akutte situasjonen er håndtert, og det er fattet en beslutning om politianmeldelse og arbeidsrettslig håndtering, vil det fremdeles være behov for oppfølging av barnet, foreldrene og ansatte i virksomheten.

Støtte og informasjon til foreldre og barn

Barn og foreldre som er direkte berørt kan ha behov for informasjon, støtte og hjelp over lengre tid. Barnets rett til medvirkning skal ivaretas, og barnet skal alltid få alderstilpasset informasjon og involveres i beslutninger om tilrettelegging og hjelp i etterkant av den akutte fasen.

Følg opp den ansatte

Det er viktig at arbeidsgiver følger opp den ansatte, uavhengig av om personen er omplassert eller suspendert. HMS-ansvaret består også når en ansatt er suspendert.

Informasjon

Informasjon om etterforskningen kan kun gis i samråd med politiet. Virksomheten bør holde barnet og foresatte orientert om den arbeidsrettslige håndteringen av saken så langt som mulig innenfor reglene om taushetsplikt og samtykke.

Det må gjøres en vurdering av hvilken informasjon kolleger og samarbeidspartnere har behov for og bør få, innenfor reglene av taushetsplikten. Er saken under etterforskning må informasjon gis i samråd med politiet.

Det kan være hensiktsmessig å gi kolleger informasjon for å hindre rykter og spekulasjoner, og for å bidra til at barnet får god og tilrettelagt oppfølging. Hverken den ansatte bekymring eller mistanke er rettet mot, eller den som er utsatt, skal identifiseres av virksomheten.

Dersom barnet og de foresatte samtykker, kan informasjon om saken deles med ansatte eller tjenester, med formål å gi god og tilrettelagt hjelp. Det må foreligge et informert samtykke som oppfyller personopplysningslovens vilkår.

Det kan bli nødvendig å gi opplysninger til andre barn og foresatte, dersom det er grunn til å tro at flere barn kan være utsatt for vold eller overgrep. Søk råd og bruk ressurspersoner og faginstanser i kommunen eller regionen. Aktuelle instanser kan være kommunens kriseteam, kommunepsykolog eller kommuneoverlegen, politiet, RVTS eller BUP.

Hjelp og oppfølging

Virksomheten bør gjøre nødvendige tilpasninger i barnehagen, skolen eller institusjonen, slik at barnet og familien opplever trygghet og forutsigbarhet i hverdagen etter den akutte fasen.

Barnets opplevelse og behov skal vektlegges når det planlegges for hvordan barnet skal delta, og hvilken tilrettelegging barnet trenger. Dersom barn og foresatte har behov for å bytte barnehage, skole eller institusjon på bakgrunn av saken, bør de få hjelp til dette.

Mange barn og familier vil også ha behov for profesjonell hjelp til å håndtere det som har hendt. Barn og familie skal tilbys hjelp ut ifra deres behov og sakens karakter.

Barnet skal få informasjon om rettigheter og muligheter, og skal få medvirke i beslutninger.

Kommunens kriseteam, konsultasjonsteam eller andre lokale hjelpeinstanser er viktige samarbeidspartnere i arbeidet. Helsestasjon, skolehelsetjenesten, kommunepsykolog og familievernkontor er også aktuelle samarbeidspartnere i den videre oppfølgingen. I samråd med barnet og de foresatte bør virksomheten bistå med å kontakte hjelpetilbud.

Skolelege, fastlege og barneverntjenesten kan henvise til spesialisthelsetjeneste, ved behov.

Oppfølging av personalgruppen

Ledere har et særskilt ansvar for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når uakseptabel atferd eller lovbrudd har funnet sted. Dette gjelder både for å forstå årsakene, iverksette tiltak, hindre gjentakelse og sørge for sosial integrering av de involverte. Det er viktig å skille mellom personalsak og oppfølging av arbeidsmiljøet.

I etterkant av en sak må det vurderes om noen har behov for helsehjelp eller tilrettelegging av arbeidssituasjonen. Det kan også være behov for å diskutere opplevelser og reaksjoner med helsepersonell eller andre veiledere.

Hvis en eller flere av de involverte skal fortsette å jobbe på den opprinnelige arbeidsplassen, er det viktig å se på behov for sosial tilrettelegging i forkant av slik tilbakeføring.

Det bør være en gjennomgang av organisasjonen for å se om det er forhold som ligger til grunn for, eller er medvirkende årsaker til, hendelsen. Dersom det ikke er snakk om kritikkverdige forhold, kan det likevel være grunnlag for å sette i verk tiltak for bedring av arbeidsmiljøet.

I oppfølgingen av personalgruppen er det viktig med et nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud.

Evaluering

Etter at akuttfasen er tilbakelagt, anmeldelse er vurdert og eventuelle arbeidsrettslige skritt er tatt, bør eier og leder av virksomheten alltid evaluere håndteringen av saken, i samarbeid med de berørte.

En evaluering bør ta utgangspunkt i virksomhetens plan for håndtering.

Som del av evalueringen bør virksomheten innhente erfaringer fra barn og foresatte som er direkte berørt. Evalueringen bør blant annet vurdere om barnets rettigheter ble ivaretatt på en god måte, herunder retten til informasjon og medvirkning, om barnet og de foresatte opplevde å få god og tilpasset hjelp, og hvordan de opplevde oppfølging i etterkant av akuttfasen.

Som en del av internkontrollsystemet i virksomheten bør ansatte, ledere og samarbeidspartnere også involveres og gi tilbakemeldinger på hvordan de har opplevd informasjon, håndtering og samarbeid.

Virksomheten bør gjennomgå egne rutiner for å forebygge, varsle om og håndtere saker der det er bekymring for at en ansatt har utsatt barn for vold eller overgrep.

Evalueringen bør oppsummeres i læringspunkter, drøftes på ledernivå, og danne grunnlag for eventuelle endringer av lokal plan for håndtering.