Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Hvordan håndtere bekymring for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep - veileder for utarbeidelse av plan

Bekymring for at barn og unge er utsatt for vold og overgrep krever handling. Denne veilederen er et hjelpemiddel for kommuner og virksomheter i arbeidet med å lage en plan for å forebygge og håndtere bekymring for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep.  Veilederen er en oppdatert versjon av tidligere veileder for krisehåndtering (2003). Den reviderte veilederen er utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med bistand fra Utdanningsdirektoratet.

Saker der ansatte er mistenkt for å ha utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep på arbeidsplassen er alvorlige og kompliserte å håndtere. I slike saker må ansvarlig ledelse ivareta hensynet til flere parter, og følge opp barnet, foresatte, den ansatte og kolleger på arbeidsplassen. For å kunne håndtere slike saker på en god måte er det viktig med forebyggende arbeid og en plan for håndtering av akutte situasjoner.

Målgruppe for veilederen
Ansvars- og myndighetsforhold
Avgrensning
Begrepsavklaringer
Barn og unges rettigheter
Foreldresamarbeid

Saker som omhandler bekymring for vold og seksuelle overgrep er alltid en stor belastning for involverte. Alle saker vil være ulike, og en lokal plan kan ikke gi endelige svar på hvordan man håndterer alle dilemma og vurderinger i konkrete situasjoner. For å være godt rustet til å håndtere ulike bekymringer og akutte hendelser er det viktig at ledere og ansatte har tilstrekkelig kompetanse. Diskusjoner rundt etiske dilemmaer og vekting av ulike hensyn bør settes på dagsorden i fora for kompetanseheving og inngå i det forebyggende arbeidet. 

Når er det nødvendig å melde fra til politiet?
Dersom barnet ikke ønsker å melde fra til politiet

Det finnes en rekke kunnskapsressurser, veiledere og retningslinjer som gir økt kompetanse og veiledning om hvordan kommuner, virksomheter og ansatte kan forebygge og avdekke vold, og gi god oppfølging til utsatte og andre berørte. I oversikten under finner du ressurser du kan bruke i det videre arbeidet med forebygging, beredskap og utarbeidelse av en god, lokal plan for håndtering av saker der det er bekymring for at ansatte har utsatt barn eller unge for vold eller seksuelle overgrep.

Samhandlingsressurser
Sentrale retningslinjer, veiledere og kunnskapsressurser
Verktøy og kompetansehevende ressurser

God dokumentasjon er avgjørende for å ivareta de berørtes rettigheter, sikre etterprøvbarhet, opplyse saken og eventuelt bistå politiet.

  • Det er viktig at virksomheten har rutiner for dokumentasjon, og dette bør komme frem i planen
  • Ansatte bør være kjent med betydningen av å dokumentere i saker som omhandler mistanke om vold eller overgrep.
  • Dokumentasjon bør omfatte notater om hendelser med angivelse av tid, sted og navn på de som er involvert
  • Det bør føres referater fra alle møter og samtaler.
  • Dokumenter også vurderinger, håndtering av informasjon og oppfølging av berørte.
  • Personsensitive opplysninger og dokumenter må oppbevares forskriftsmessig.
Beskriv ansvar og retningslinjer for informasjon
Taushetsplikt
Ha en beredskapsplan for mediehåndtering
Beskriv ansvar og retningslinjer for informasjon
Gjør planen kjent

Når arbeidet med den lokale planen starter opp, bør det gjøres et arbeid med å kartlegge og gjennomgå føringer, rutiner og ressurser.

Identifiser ressurser som kan bidra
Få oversikt over andre planer og føringer
Sett inn kontaktinformasjon

Det er fire hovedfaser som bør beskrives i en lokal plan for håndtering av bekymring:

  1. Forebyggende arbeid
  2. Når bekymring oppstår
  3. Håndtering av saken
  4. Etterarbeid og evaluering

Kommuner og virksomheter bør

  • sikre at arbeidsplassen har rutiner for hvordan ansatte kan handle på bakgrunn av en bekymring
  • sikre samarbeid med relevante instanser gjennom samarbeidsrutiner og avtale
  • sørge for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å oppdage barn og unge som trenger hjelp

Alle ansatte som jobber med barn og unge bør ha kompetanse i å snakke med barn, være oppmerksomme på tegn og signaler som vekker bekymring, og ha tilstrekkelig kunnskap om avvergingsplikten og opplysningsplikten. Virksomhetens ledelse bør tilrettelegge for kompetanseutvikling på arbeidsplassen.

Virksomheten bør organisere arbeidet på en slik måte at det reduserer risikoen for at vold eller seksuelle overgrep kan finne sted på arbeidsplassen. Tiltak og rutiner som iverksettes bør også ha som mål å skape trygge rammer for ansatte som har en-til-en kontakt med barn og unge. Eksempel på tiltak kan være åpne romløsninger rundt stellesituasjoner i barnehagen, eller retningslinjer for ansattes kontakt med barn og unge utenfor arbeidsplassen og i sosiale medier. Personalgruppen bør diskutere etiske gråsoner og regler i fellesskap, og gjennomgå virksomhetens rutiner for håndtering ved bekymring.

Dersom barnet selv eller et annet barn forteller om noe som vekker bekymring, er det viktig å ivareta barnet, sørge for å orientere leder og dokumentere opplysninger. 

Lytt til barnet
Gi barnet tilpasset informasjon
Dokumenter opplysninger
Orienter nærmeste overordnede
Be om veiledning

 

Kontakt nærmeste overordnede
Still åpne spørsmål og gi informasjon om prosessen
Gi informasjon om hjelpetilbud
Dokumenter samtalen
Anonymitet
Søk veiledning
Lytt til den ansattes forklaring
Informer om mulige konsekvenser
Opplys om at ledelse blir informert
Vurder suspensjon eller omplassering
Har den ansatte behov for støttetiltak?

Hvis politiet gir opplysninger om at en ansatt er mistenkt eller siktet for å ha utsatt et barn for vold eller seksuelle overgrep, må arbeidsgiver håndtere saken som fastsatt i planen. Det må blant annet tas stilling til arbeidsrettslige sanksjoner. Be politiet om dokumentasjon til bruk i personalsaken.

Orienter overordnet ledelse
Ivareta barn og foresatte
Følg opp den ansatte
Sikre nødvendig oppfølging
Melde fra til politiet
Ivareta partene
Involvere relevante tjenester
Gi tilpasset informasjon
Ikke gjennomfør samtaler om saken etter melding til politiet
Ivareta barnets rett til medvirkning
Bistå familien med nødvendig hjelp
Vurdering av suspensjon
Alternativer til suspensjon
Vurdering av omplassering
Ivaretagelse ved sykemelding/ suspensjon
Vurdering av oppsigelse

Etter at den akutte situasjonen er håndtert, og det er fattet en beslutning om politianmeldelse og arbeidsrettslig håndtering, vil det fremdeles være behov for oppfølging av barnet, foreldrene og ansatte i virksomheten.

Barn og foreldre som er direkte berørt kan ha behov for informasjon, støtte og hjelp over lengre tid. Barnets rett til medvirkning skal ivaretas, og barnet skal alltid få alderstilpasset informasjon og involveres i beslutninger om tilrettelegging og hjelp i etterkant av den akutte fasen.  

Det er viktig at arbeidsgiver følger opp den ansatte, uavhengig av om personen er omplassert eller suspendert. HMS-ansvaret består også når en ansatt er suspendert.

Informasjon om etterforskningen kan kun gis i samråd med politiet. Virksomheten bør holde barnet og foresatte orientert om den arbeidsrettslige håndteringen av saken så langt som mulig innenfor reglene om taushetsplikt og samtykke.

Det må gjøres en vurdering av hvilken informasjon kolleger og samarbeidspartnere har behov for og bør få, innenfor reglene av taushetsplikten. Er saken under etterforskning må informasjon gis i samråd med politiet.

Det kan være hensiktsmessig å gi kolleger informasjon for å hindre rykter og spekulasjoner, og for å bidra til at barnet får god og tilrettelagt oppfølging. Hverken den ansatte bekymring eller mistanke er rettet mot, eller den som er utsatt, skal identifiseres av virksomheten.

Dersom barnet og de foresatte samtykker, kan informasjon om saken deles med ansatte eller tjenester, med formål å gi god og tilrettelagt hjelp. Det må foreligge et informert samtykke som oppfyller personopplysningslovens vilkår.

Det kan bli nødvendig å gi opplysninger til andre barn og foresatte, dersom det er grunn til å tro at flere barn kan være utsatt for vold eller overgrep. Søk råd og bruk ressurspersoner og faginstanser i kommunen eller regionen. Aktuelle instanser kan være kommunens kriseteam, kommunepsykolog eller kommuneoverlegen, politiet, RVTS eller BUP.

Virksomheten bør gjøre nødvendige tilpasninger i barnehagen, skolen eller institusjonen, slik at barnet og familien opplever trygghet og forutsigbarhet i hverdagen etter den akutte fasen.

Barnets opplevelse og behov skal vektlegges når det planlegges for hvordan barnet skal delta, og hvilken tilrettelegging barnet trenger. Dersom barn og foresatte har behov for å bytte barnehage, skole eller institusjon på bakgrunn av saken, bør de få hjelp til dette.   

Mange barn og familier vil også ha behov for profesjonell hjelp til å håndtere det som har hendt. Barn og familie skal tilbys hjelp ut ifra deres behov og sakens karakter.

Barnet skal få informasjon om rettigheter og muligheter, og skal få medvirke i beslutninger.

Kommunens kriseteam, konsultasjonsteam eller andre lokale hjelpeinstanser er viktige samarbeidspartnere i arbeidet. Helsestasjon, skolehelsetjenesten, kommunepsykolog og familievernkontor er også aktuelle samarbeidspartnere i den videre oppfølgingen. I samråd med barnet og de foresatte bør virksomheten bistå med å kontakte hjelpetilbud.

Skolelege, fastlege og barneverntjenesten kan henvise til spesialisthelsetjeneste, ved behov.

Ledere har et særskilt ansvar for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når uakseptabel atferd eller lovbrudd har funnet sted. Dette gjelder både for å forstå årsakene, iverksette tiltak, hindre gjentakelse og sørge for sosial integrering av de involverte. Det er viktig å skille mellom personalsak og oppfølging av arbeidsmiljøet.

I etterkant av en sak må det vurderes om noen har behov for helsehjelp eller tilrettelegging av arbeidssituasjonen. Det kan også være behov for å diskutere opplevelser og reaksjoner med helsepersonell eller andre veiledere.

Hvis en eller flere av de involverte skal fortsette å jobbe på den opprinnelige arbeidsplassen, er det viktig å se på behov for sosial tilrettelegging i forkant av slik tilbakeføring.

Det bør være en gjennomgang av organisasjonen for å se om det er forhold som ligger til grunn for, eller er medvirkende årsaker til, hendelsen. Dersom det ikke er snakk om kritikkverdige forhold, kan det likevel være grunnlag for å sette i verk tiltak for bedring av arbeidsmiljøet.

I oppfølgingen av personalgruppen er det viktig med et nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud.

Etter at akuttfasen er tilbakelagt, anmeldelse er vurdert og eventuelle arbeidsrettslige skritt er tatt, bør eier og leder av virksomheten alltid evaluere håndteringen av saken, i samarbeid med de berørte.

En evaluering bør ta utgangspunkt i virksomhetens plan for håndtering.

Som del av evalueringen bør virksomheten innhente erfaringer fra barn og foresatte som er direkte berørt. Evalueringen bør blant annet vurdere om barnets rettigheter ble ivaretatt på en god måte, herunder retten til informasjon og medvirkning, om barnet og de foresatte opplevde å få god og tilpasset hjelp, og hvordan de opplevde oppfølging i etterkant av akuttfasen.

Som en del av internkontrollsystemet i virksomheten bør ansatte, ledere og samarbeidspartnere også involveres og gi tilbakemeldinger på hvordan de har opplevd informasjon, håndtering og samarbeid.

Virksomheten bør gjennomgå egne rutiner for å forebygge, varsle om og håndtere saker der det er bekymring for at en ansatt har utsatt barn for vold eller overgrep.

Evalueringen bør oppsummeres i læringspunkter, drøftes på ledernivå, og danne grunnlag for eventuelle endringer av lokal plan for håndtering.