Hørselsvennlig miljø - en veileder

Det menneskelige øret er en fantastisk sensor, og normalt hørende kan oppfatte lyder av sterkt varierende styrke over et stort frekvensområde. Naturlig nok så er hørselen vår også finstemt til å oppfatte tale, slik at vi kan kommunisere med hverandre.

Når vi prater normalt, utgjør vokalene 90 prosent av energien i talen, men vokalene bidrar bare med 10 prosent av taleforståelsen. Konsonantene derimot, bidrar med hele 90 prosent av taleforståelsen, men de har bare 10% av energien. Derfor er det særdeles viktig at både akustikk og eventuelle lydanlegg ivaretar konsonantenes utbredelse i rommet.

For personer med nedsatt hørsel vil tap av konsonanter i tale generelt være den største årsaken til at man ikke oppfatter hva som blir sagt.

Veilederen handler om tilrettelegging for hørselstap. Universell utforming (UU) har som målsetting at et miljø skal fungere for flest mulig uten ekstra tilrettelegging. Desto mer man fokuserer på UU, desto mindre innsats trenger man for tilrettelegging. Her henvises til Universell utforming A-B-C og Statpeds informasjon om universell utforming. Alle offentlige bygninger som oppføres i Norge skal i henhold til plan- og bygningsloven følge Byggteknisk forskrift (TEK17). Se spesielt §13-6. Lyd og vibrasjoner. I § 13-6(4) står det: "I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering."

TEK 17 henviser til nasjonal standard NS 8175 Lydforhold i bygninger. Gjeldende standard er fra 2012 og den angir grenseverdier for lydforhold for flere bygningstyper og brukerområder. Standarden klassifiserer byggverk i fire lydklasser. Klasse A har grenseverdiene som gir de beste lydforholdene og klasse D de dårligste. Standarden fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av:

• Luftlydisolasjon
• Trinnlydisolasjon
• Lydnivå (støynivå)
• Romakustiske størrelser (etterklangstid, etterklangstid relatert til romhøyde, midlere lydabsorpsjonsfaktor, taleoverføringsindeks m.v.)

Det kan også nevnes at det anbefales å ikke prosjektere rom som er akkurat kvadratiske eller dobbelt så lange som de er brede. I slike rom med slik geometri vil lydbølgene gå raskt og skape lang etterklangstid og vanskelige lydforhold for alle. Det er også viktig å unngå harde overflater som glass og betong.

En ny utgave av standarden pr. 2018 er under bearbeidelse. Den vil inneholde oppdaterte grenseverdier og detaljerte oversikter over grenseverdier i ulike bygningstyper og brukerområder. I den nye utgaven introduseres også begrepet "akustisk kapasitet", der det anbefales å vurdere etterklangstid relatert til antall personer i rommet og romvolum. For restauranter, spisesteder o.l. er det angitt anbefalte verdier for å få tilfredsstillende forhold for tale og kommunikasjon. (Det forventes at "akustisk kapasitet" får økt anvendelse fremover for å oppnå UU. UU kan være tilstrekkelig for dem med mindre grad av nedsatt hørsel.

Godt lys er svært viktig for personer med nedsatt hørsel. De bruker ofte munnavlesning som et supplement til tekniske hjelpemidler. Området der man kommuniserer må være godt belyst, slik at ansiktene er godt synlige.

Det er velkjent at barnehager og skoler hovedsakelig har menneskegenerert støy, og her er det derfor viktig å minimere støy ved å ta hensyn til dette under prosjektering. Eksempelvis hindre unødvendig stolskraping (valg av belegg), velge myk lukking på skapdører etc. Ofte kan enkle tiltak som f.eks. filtknotter under bord- og stolben bidra til et bedre hørselsmiljø. Det finnes også utstyr som varsler når støynivået i et lokale blir for høyt, og som på den måten varsler dem som forårsaker støyen om å dempe seg". Slikt utstyr er i bruk både i f.eks. barnehager og på arbeidsplasser.

Det finnes også en rekke produkter som kan virke støydempende og som enkelt kan monteres/henges opp i eksisterende lokaler.

Som kjent er det viktig for personer med nedsatt hørsel å kunne se ansiktet til den som snakker slik at man også for hjelp av å observere munnbevegelsene i tillegg til å høre det som blir sagt. Dette kan være viktig å tenke på når man f.eks. møblerer et klasserom. Kan elevene sitte i en halvsirkel/"hestesko" i stedet for på rekke? Hvordan plasseres en elev med nedsatt hørsel i forhold til læreren?

Det hersker en god del forvirring rundt ansvarsfordeling mellom ulike parter, kanskje spesielt kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral. Kunnskapsbanken har utarbeidet en oversikt over ansvarsfordelingen gjennom ulike livsfaser når det gjelder hjelpemidler for personer med nedsatt hørsel. I visse tilfeller kan NAV Hjelpemiddelsentral støtte anskaffelsen av hørselstekniske hjelpemidler. En forutsetning for å få støtte fra NAV Hjelpemiddelsentral er at det gjelder personlige, individuelle hjelpemidler. I tillegg må løsningen vurderes som nødvendig og hensiktsmessig, og behovet må være varig (over 2 år). Midlertidige behov for tilrettelegging er kommunens ansvar. Tilrettelegging i offentlige rom der flere kan ha nytte av hjelpemidlene kommer ikke inn under folketrygdens ansvar og kan dermed ikke leveres av NAV Hjelpemiddelsentral. For eksempel, en arbeidsgiver eller en skole kan søke om støtte fra NAV hjelpemiddelsentralen for anskaffelse av hørselstekniske hjelpemidler for en individuell person med hørselshemning for bruk i samtaler, møterom eller klasserom. Utstyr, som høyttaleranlegg for auditorier, eller teleslynge i fellesstue på et omsorgssenter, kan altså ikke gis via folketrygden, men må dekkes av huseier eller virksomhet.

Merk at det samtidig stilles krav til tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne (universell utforming) i likestillings- og diskrimineringsloven.

Ved spørsmål angående mulighet for å få støtte, kan NAV Hjelpemiddelsentral i hvert fylke kontaktes.

Ett og samme rom kan ha både god og dårlig akustikk. God eller dårlig – det kommer an på hvilken type aktivitet rommet skal brukes til. Et auditorium er velegnet til tale, men lite egnet for musikk- og sangaktivitet. Akustiske kriterier er spesielt viktige for hørselshemmede for å kunne fungere godt i dagliglivet.

Etterklang er det fenomenet at lyd i rom ikke forsvinner brått, men svekkes over tid. Dette kommer av at lyd reflekteres mange veier mellom grenseflatene (gulv, vegger og tak) i rommet. For hver refleksjon svekkes lydenergien, inntil lyden ikke lenger er hørbar. Hvor raskt lyden svekkes, kommer an på hvor lydabsorberende («sugende») grenseflatene er.

Etterklangstid er den viktigste av flere parameter (målbare størrelser) som bestemmer lydkvaliteten i rom. Den oppgis i sekunder. Kort etterklangstid indikerer høy akustisk absorpsjon i rommet. Lang etterklangstid gir som oftest dårlig taleforståelighet. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 har innført begrepet lydklasser, hvor lydklasse C tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav. For hørselshemmede brukes lydklasse A. Denne klassen tilsvarer spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. (Det forventes en revidert versjon av standarden i løpet av 2019.)

Støy er uønsket lyd. Støy i lukket rom kan oppleves som plagsom, selv ved lave nivåer. Typiske støykilder innendørs er sus fra ventilasjonsanlegg, lyd fra naborom og biltrafikk. Både ønsket og uønsket lyd (støy) kan gi hørselskader, avhengig av lydnivå og hvor lenge man utsettes for støyen.

Optimale akustiske forhold og lavest mulige støynivåer i nybygg er en naturlig del av planleggingsfasen. Byggherre, arkitekt og fagkonsulenter har ansvar for at forskrifter, standarder og anvisninger blir fulgt. Tverrfaglig samarbeid mellom arkitekt og fagkonsulenter er av stor betydning.

Planlegging av akustikk begynner gjerne med å avklare bruksområder og definere akustiske krav. Videre vurderes romform og materialvalg for å sikre løsninger som gir gode lydforhold. I byggeprosessen er det viktig å kontrollere at planene blir fulgt. Når byggeprosessen er ferdig, skal bygget kvalitativt være i samsvar med prosjekteringsarbeidet. Verifikasjon kan skje med etterklangsanalyser, støymålinger og kontroll av belysningsstyrke.

Inngangspartier og resepsjoner kjennetegnes ofte ved travel aktivitet og relativt høy bakgrunnsstøy. Dette er vanskelig for personer med nedsatt hørsel.

Inngangspartier og resepsjoner kjennetegnes ofte ved travel aktivitet og relativt høy bakgrunnsstøy. Dette er vanskelig for personer med nedsatt hørsel.

Ved resepsjoner og skranker er det ofte behov for å utveksle personlig informasjon med personen innenfor skranken. Det er ikke ønskelig å utveksle informasjonen gjennom å rope til hverandre. Ved å benytte et teleslynge-system kan personer med nedsatt hørsel med høreapparat oppfatte normal tale.

I resepsjoner og venterom gis det ofte talemeldinger. Det er da viktig å fokusere på god taletydelighet ved valg av lydanlegg. Normalt-hørende kan også ha problemer med å oppfatte hvem som blir ropt opp eller hva som blir meddelt over et dårlig høyttalersystem.

Alle bygninger som er åpne for allmenheten og der det er resepsjoner eller skranker, skal ha teleslynge (skrankeslynge).

Skrankeslynge

• Bruksområde: Skranker, resepsjoner, butikk-kasser og lignende.
• Brukervennlighet: En skrankeslynge er meget brukervennlig da det eneste brukeren selv må gjøre er å sette høreapparatet i telespolestilling. Ved riktig innstilling av anlegget er det kun et begrenset område ved skranken som gir et hørbart signal via telespolen. Dette hindrer at andre kan lytte. Anleggene skal være tydelig merket med standard teleslyngesymbol.
• Drift av utstyret: Med skrankeslynge-anlegg er det ingen behov for betjening av anlegget fra personalet bak skranken. Anlegget står på hele tiden og er alltid klart til bruk. Det driftes av strømnettet og er enkelt å installere.
• Kostnadsnivå: NOK 2.000-3.000,-
• Fordeler og ulemper: Brukere med høreapparat trenger ikke å ha med seg annet utstyr, og slipper å henvende seg for å få utlevert hjelpemidler. Brukeren kontrollerer alt selv og på denne måten oppleves situasjonen mindre stigmatiserende. Systemet gir meget god nærfeltlyd og taleoppfattelse. Riktig installert og innstilt er den avlytningsfri på avstand over to meter. Det kan være vanskelig å installere og få tilfredsstillende signalstyrke ved skranker av metall, betong eller naturstein.

Teleslynge

Det er ikke vanlig med teleslynge installert i hele rommet i inngangspartier/skrankeområder, da det her oftest er en-til-en samtaler man ønsker. Det kan imidlertid være riktig å installere teleslynge hvis det er et høyttalersystem som benyttes for å gi viktig informasjon.

Høyttalersystem

• Bruksområder: For navne-opprop og generell informasjon i inngangsparti, venterom, resepsjonsområder.
• Brukervennlighet: Ingen betjening fra brukerens side.
• Drift av utstyret: Utstyret er nettdrevet og ingen innstillinger er nødvendig ved daglig bruk.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 10.000,- og oppover
• Fordeler og ulemper: Gjør det lettere både for høreapparatbrukere og normalhørende å oppfatte beskjeder fra personalet.

Det er viktig at utstyret er enkelt i bruk og gir god taletydelighet. Der det kan forekomme fortrolige samtaler, er det viktig at dialogen ikke kan avlyttes av andre. Utstyret må derfor være kabelbundet, benytte kryptert trådløst samband eller overføre lyd via IR.

Samtaleforsterker

• Bruksområder: Ved personlig samtale hos lege, legevakt, advokat og offentlige kontorer er samtaleforsterkere et nyttig hjelpemiddel
• Funksjon/virkemåte: Se artikkel om samtaleforsterkere og digitale systemer
• Brukervennlighet: Personalet veileder brukeren om betjening av utstyret. Mulighet for tilkobling både til  halsslynge og bøylemottaker/hodetelefon gjør at samtaleforsterkere fungerer godt, uavhengig av om bruker har høreapparat eller ikke
• Drift av utstyret: Krever batteribytter eller oppladning. Ingen spesielle innstillinger utover volum tilpasset den enkelte bruker. Brukstid på samtaleforsterkere er vanligvis mellom 10-12 timer før ladning er nødvendig
• Kostnadsnivå: Fra NOK 2.000,- og oppover
• Fordeler og ulemper: Gir meget god taletydelighet og taleoppfattelse. Bærbart og lett utstyr som ikke krever installering.

Se eksempler på samtaleforsterkere på NAVs hjelpemiddeldatabase. 

Det som kjennetegner et møterom er at det foregår kommunikasjon mange-til-mange. Med det menes at alle deltakere skal kunne snakke med alle andre deltakere i rommet.

Å snakke til en forsamling kan være krevende nok i seg selv. Enda mer utfordrende blir det hvis stemmen ikke når ut til alle tilhørerne. Mange lokaler og rom har dårlig akustikk for tale. I tillegg kommer bakgrunnsstøy fra ventilasjonsanlegg, hosting, stolskraping, trafikk og så videre. Dette problemet forsterkes hos personer med nedsatt hørsel, enten de benytter høreapparat eller ikke.

Vanskelige lydforhold i rom er uheldig for alle. I situasjoner der normalt-hørende tross alt kan følge med, vil hørselshemmede i sterkere grad måtte konsentrere seg om både å høre og å følge med. Under slike forhold bruker hørselshemmede samlet sett mer energi, med påfølgende mindre overskudd til andre aktiviteter.

Det er viktig å velge utstyr tilpasset møterommets størrelse, og at det velges mikrofonløsninger som minimerer støy fra for eksempel papirblafring og flytting av kaffekopper.

Dårlige og gode rom

"Dårlige rom" er ofte preget av uheldig akustikk for tale, og ulike former for støy. "Gode rom" kjennetegnes av kort etterklang, god lyd-distribusjon og lavt støynivå. Taletydeligheten i slike rom kommer alle til gode, ikke minst personer med nedsatt hørsel.

En fordel ved å ha dedikerte møterom, er at deltakerne normalt sitter slik at de ser hverandres ansikt og kan se munnen til den som snakker. Dette er likevel ikke en garanti for at stemmen når fram til den hørselshemmede deltakeren. Møterom og konferanselokaler bør lyssettes slik at det er lett å se foredragsholderen, uavhengig av hvor i rommet en sitter, og uten fare for å bli blendet. Det bør særlig legges til rette for god lyssetting av forelesingspodier.

For å minske problemene med akustikk, redusere effekten av bakgrunnsstøy og tillate lett og naturlig prat, benyttes ofte stemmeforsterkersystemer. Det finnes flere alternative tekniske løsninger som passer bedre eller dårligere til det enkelte møterom. Under beskrives noen gode systemer:

Teleslynge

• Bruksområde: Alle møterom, kurslokaler og konferanselokaler i det offentlige rom må ha installert teleslynge, i tillegg til fast installert lydanlegg. Det plasseres pictogram for teleslynge i nærheten av talerstol, tavle og så videre.
• Funksjon/virkemåte: Om man velger overhøringsfri eller"vanlig" teleslynge avhenger av hvilke behov man skal dekke. Hvis det ikke er nøye om rekkevidden på slyngen overlapper tilstøtende rom, kreves det mindre prosjektering, og man kan velge en enklere og rimeligere løsning. Ligger det flere møterom ved siden av hverandre, bør man velge overhøringsfrie slynger.
• Brukervennlighet: Enkelt i bruk. Brukeren kontrollerer alt selv og slipper å henvende seg til andre for å få utlevert utstyr.
• Drift av utstyret: Det er viktig at det finnes rutiner for opplæring i bruk og kontroll av teleslynger som er montert i bygg. Som et minimum må det være faste rutiner på at alle anlegg som er montert sjekkes grundig, for eksempel minst en gang pr måned, av en person med kunnskap om teleslyngeanlegg. Dette inkluderer å teste mikrofoner og lydkvalitet. I tillegg må anleggene sjekkes om de virker før arrangementer hvor teleslynge skal benyttes. Alle ansatte som vil komme i kontakt med teleslyngeanlegg, må få opplæring i hvordan teleslyngen fungerer og hvordan man sjekker at anlegget står på og virker.
• Kostnadsnivå: Pris på innstallering av teleslynge i møterom avhenger av bygget/rommets utforming, størrelse, og lydfeltets rekkevidde. Innstallering av overhøringsfrie teleslynger krever mer prosjektering og koster mer enn slynger hvor det ikke er nødvendig at feltet overlapper tilstøtende rom og områder. Ledningen som legges rundt rommet har en gitt meterpris som også varierer med kvalitet. Teleslyngeforsterkere har også ulik kvalitet og pris.
• Faktorer som øker kostnaden:
  • Skjult anlegg (eksempelvis ledning lagt bak listverk eller i gulv)
  • Slyngesystem med trådløse mikrofoner og høyttalere er dyrere enn de med ledning
  • Mikrofoner med flere kanaler krever dyrere teleslyngeforsterker

Dersom man velger det rimeligste hele veien vil man kunne utstyre et rom på 150 kvm med teleslynge til NOK 4.000-5.000,-. Det samme rommet med faseslynge og med skjult ledningsanlegg, trådløse mikrofoner og høyttalere vil kunne koste NOK 30.000,-

• Fordeler og ulemper: Krever prosjektering og innstallering av fagperson. Etter at det er installert kreves kun regelmessig kontroll av utstyret.

Personlig lydforsterker (nærfeltsystem)

• Bruksområder: En personlig lydforsterker er godt egnet i møterom der det benyttes mikrofon når man snakker. Den kan benyttes av personer med og uten høreapparat.
• Funksjon/ virkemåte: Den personlige lydforsterkeren plasseres på bordet hos person med nedsatt hørsel som dermed vil oppfatte tale fra møtedeltakerne som nærfeltlyd.
• Brukervennlighet: Utstyret er svært enkelt i bruk; normalt med på/av-bryter og volumkontroll.
• Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr, men kan også driftes av strømnettet.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 5.000,- og oppover.
• Fordeler og ulemper: Utstyret er meget enkelt å bruke, og vil være til stor hjelp også for personer som ikke har høreapparat.

Stemmeforsterker (bærbar)

• Bruksområder: I møterom og lokaler der en og en person snakker til en forsamling.
• Funksjon/virkemåte: Den som snakker bruker en mikrofon, som kan være trådbundet eller trådløs (FM). Det siste er å foretrekke fordi det gjør systemet fleksibelt og enkelt i bruk.
• Brukervennlighet: Stemmeforsterkere er vanligvis svært enkel i bruk, bare med volumkontroll og på/av-bryter.
• Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr.
• Kostnadsnivå: NOK 10.000,- avhengig av antall kanaler og mikrofon. (Man har normalt bare én kanal når det bare er én person som skal snakke.)
• Fordeler og ulemper: Mobiliteten er den klareste fordelen med portabel stemmeforsterker, i sammenliknet med stasjonære anlegg. Normalt sett vil en stemmeforsterker ikke kunne gi samme lydtrykk som et stasjonært anlegg.

Mikrofon og høyttalersystem (fast installert)

• Bruksområder: Fast installerte lydanlegg benyttes gjerne i større møterom, saler og klasserom.
• Funksjon/virkemåte: En forsterker med mottakere tar inn tale fra et sett med mikrofoner. Det kan benyttes både trådbundne og trådløse mikrofoner (FM- eller IR-overføring). FM-overføring er mest utbredt i møte og konferansesammenheng. Lyden sendes ut gjennom fast installerte høyttalere fordelt i rommet etter behov.
• Brukervennlighet: De fleste mikrofoner er enkle å bruke og har kun på/av-bryter.
• Drift av utstyret: Bærbare mikrofoner krever lading eller batteribytte. Det er viktig å påse at anlegget har tilstrekkelig mange kanaler for det antall trådløse mikrofoner man ønsker å ha i drift samtidig.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 20.000,- og oppover. Trådløse mikrofoner og høyttalere, samt flere kanaler øker prisen.
• Fordeler og ulemper: Et lydanlegg som er beregnet for tale er enkelt i bruk og det gir spesielt god talegjengivelse. Et ordinært musikkanlegg vil også forsterke lyder i bassområdet, og dette er svært negativt for taleforståelse.

Lyttesystem med radio‐overføring (FM)

• Bruksområder: Mobil løsning til bruk i møte- og konferansesammenheng. Selges ofte som sett med hodebøylemikrofon, håndholdt mikrofon og mange mottakere med halsslynge (benyttes gjerne i kombinasjon med høyttalersystem). Det selges også sett med mikrofoner, høyttalere og teleslynge på trommel (teleslyngekoffert).
• Funksjon/virkemåte: Den som snakker/foreleser benytter kinn-/myggmikrofon. Bruker får utlevert halsslynge med FM-mottaker. Håndholdte mikrofoner benyttes av deltakere i salen. I likhet med IR-systemer, er slike FM-systemer lette å utvide med for eksempel flere trådløse mikrofoner og høyttalere.
• Brukervennlighet: Krever at bruker henvender seg for å få utlevert halsslynge. Kan virke stigmatiserende.
• Drift av utstyret: Krever at noen er ansvarlig for ut-/innlevering og lading av slynger og mikrofoner. Utstyret leveres vanligvis med oppladbare AA-batterier, men ved moderat bruk er det ikke nødvendig med daglig oppladning.
• Kostnadsnivå: Selges ofte som sett bestående av håndholdt mikrofon, hodebøylemikrofon og flere mottakere med halsslynger. Prisen på et slike sett varierer noe, men en sender med mikrofon og 20 mottakere koster ca. NOK 30.000,-.
• Fordeler og ulemper: Et lyttesystem med halsslynger kan benyttes også i lokaler som ikke har installert, eller ikke kan ha teleslynge. Utstyret er mobilt. Det krever imidlertid endel administrasjon i forbindelse med lading og inn-/utlevering av slynger og mikrofoner.

Mange klasserom har dårlig akustikk for tale. Dette gjelder spesielt store felles undervisningsrom.

Mange klasserom har dårlig akustikk for tale. Dette gjelder spesielt store felles undervisningsrom.

Ofte har man i tillegg bakgrunnsstøy fra medelever, ventilasjonsanlegg, hosting, stolskraping, trafikk etc. Da kan det være vanskelig å oppfatte budskapet som formidles. Dette problemet forsterkes hos personer med nedsatt hørsel, enten de bruker høreapparat eller ikke.

Hvis man bruker et lydutjevningsanlegg, der lærer og elever har mikrofoner, vil jevn og god tale kunne gjengis på et nivå som ligger godt over bakgrunnsstøyen i klasserommet. Mange lærere har dessuten nytte av stemmeforsterkere i daglig undervisning. Da bærer stemmen ut i hele klasserommet, selv med normalt talenivå. Læreren får bedre kontakt med klassen, noe som gir mer ro og bedre innlæring for elevene. Det er i dag svært vanlig å utstyre klasserom med lydutjevningsanlegg, men ikke så vanlig å installere teleslynger bl.a. ut fra klasserommene ligger vegg-i-vegg, og det da fordres relativt kostbare installasjoner for å unngå forstyrrelser mellom rom.

HLF har laget en ressursside kalt "God lyd i skolen" som gir gode råd om tiltak i skolen overfor elever med nedsatt hørsel og deres pårørende. Statped og Utdanningsdirektoratet har også informasjonssider som er relevante for ansatte ved skoler.

I undervisningslandskap er det i NS8175:2012 skjerpede krav til romakustikk.

Teleslynge

Teleslynge bør være installert i klasserom og andre lokaler hvor elever oppholder seg. Dersom flere klasserom ligger ved siden av hverandre, bør det installeres faseslynger. Teleslyngen er gjerne tilkoplet mikrofonsystemet som benyttes i klasserommet, i tillegg til TV, smartboard, og liknende.

Illustrasjonen viser et fast installert lydanlegg (mikrofon- og høyttalersystem) med teleslynge. Dette er et eksempel på et typisk lydanlegg for klasserom/større møterom som skal legge til rette for mange-til-mange kommunikasjon.

Lydanlegget i dette eksempelet overfører lydsignaler ved FM-signaler. Overføring ved IR er et alternativ til dette.

Nedenfor forklares utstyret i skissen mer detaljert:

Høyttalere

• Gode høyttalere for tale har frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme og reduserer uønsket spredning og refleksjon av lyden i rommet
• Skal gi jevn distribusjon av lyden i rommet
• Det bør heller installeres flere høyttalere rundt i et stort lokale, ikke bare én kraftig høyttaler i enden av rommet
• Høyttalere bør løftes i høyden og vinkles mot lytterne
• Mobile personlige lydforsterkere er et alternativ til fast høyttaleranlegg

Hodebøylemikrofon

• Foretrekkes framfor myggmikrofon pga. nærhet til munn/talelyd

Halsslynge

• Halsslyngen har FM-mottaker
• Gir signal til høreapparat
• Brukes der vanlig teleslynge ikke er tilgjengelig eller ikke kan installeres

Lommesender

• Sender talelyden trådløst til mottaker

Halsslynge m/hodetelefoner

• Halsslyngen har FM-mottaker
• For hørselshemmede som ikke bruker, eller ikke kan bruke høreapparat
• Brukes der teleslynge ikke er tilgjengelig eller ikke kan installeres

Håndholdt mikrofon

• Ofte “trykk-og-snakk”-mikrofoner
• Sender lyd trådløst til mottaker

Høreapparat med spole

• Fanger opp lyd fra teleslyngen
• Finnes også høreapparat med FM-mottaker (direkte overføring av lyd)

Personlig lydforsterker (nærfeltsystem)

• Bruksområder: En personlig lydforsterker er godt egnet som et supplement i et klasserom der det benyttes mikrofon. Den kan benyttes av personer med og uten høreapparat.
• Funksjon/ virkemåte: Den personlige lydforsterkeren plasseres på bordet hos den hørselshemmede som dermed vil oppfatte tale fra klassekamerater og lærer som nærfeltlyd.
• Brukervennlighet: Utstyret er svært enkelt i bruk; normalt med av/på-bryter og volumkontroll.
• Drift av utstyret: Utstyret er vanligvis oppladbart, men kan også driftes av strømnettet.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 5.000,- og oppover.
• Fordeler: Utstyret er meget enkelt å bruke, og det vil være til stor hjelp også for personer som ikke har høreapparat.

Stemmeforsterker (bærbar)

• Bruksområder: I klasserom der det ikke er fast lydanlegg, og på tur.
• Funksjon/virkemåte: Den som snakker benytter en mikrofon, som kan være trådbundet eller trådløs. Det siste er å foretrekke for det gjør systemet fleksibelt og enkelt i bruk.
• Brukervennlighet: Stemmeforsterkere er vanligvis svært enkel i bruk med kun volumkontroll og på/av-bryter.Erfaring fra flere produsenter viser at lydanlegg med mange knapper er vanskelig å bruke riktig.
• Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr.
• Kostnadsnivå: NOK 10.000,- til 40.000,- avhengig av antall kanaler og mikrofon.
• Fordeler og ulemper: Mobiliteten er den klareste fordelen med portabel stemmeforsterker, i motsetning til stasjonære anlegg. Normalt sett vil en stemmeforsterker ikke kunne gi samme lydtrykk som et stasjonært anlegg.

Mikrofon og høyttalersystem (fast installert)

• Bruksområder: Fast installerte lydanlegg benyttes gjerne i hørselshemmedes faste klasserom.
• Funksjon/ virkemåte: En forsterker med mottakere som tar inn tale fra et sett med mikrofoner. Det kan brukes både trådbundne og trådløse mikrofoner (FM). Lyden sendes ut gjennom fast installerte høyttalere fordelt i rommet etter behov.
• Brukervennlighet: De fleste mikrofoner er enkle å bruke og har kun på/av-bryter. Forsterker er vanligvis forhåndsjustert for å gjengi tale med tilhørende frekvensfilter.
• Drift av utstyret: Bærbare mikrofoner krever lading eller batteribytte. Det er viktig å påse at anlegget kan utstyres med tilstrekkelig antall kanaler for det antall trådløse mikrofoner man ønsker å ha i drift samtidig.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 20.000,- og oppover.
• Fordeler og ulemper: Et lydanlegg som er beregnet for tale er enkelt i bruk og gir spesielt god talegjengivelse. Et tradisjonelt musikkanlegg vil også forsterke lyder i bassområdet, og dette er svært negativt for taleforståelse. Dessuten er ofte tradisjonelle lydanlegg (PA) utstyrt med mange kontrollknapper, som er vanskelig å justere riktig.

I store saler og haller vil tilhørerne vanligvis være vendt mot en "talerstol" i den ene enden av lokalet. Avstanden mellom taler og tilhører kan variere mye. Det stiller store krav til akustikk og til det tekniske utstyret.

Problemet i slike store rom er at lyden blir svakere med avstanden, samtidig som lang etterklang forvrenger lydbildet (dårlig akustikk for tale). Det hjelper lite å øke lydnivået med tradisjonelle høyttaleranlegg, da slike anlegg ofte forsterker frekvenser som ytterligere reduserer taleforståelighet. I tillegg gir kraftigere lyd mer refleksjon og ekko.

Norsk Standard NS-EN 8175:2012 tabell 44 oppgir etterklang i de forskjellige lydklasser for idretts- og svømmehaller, i form av tabellgitt faktor multiplisert med takhøyden. For store haller er øvre grense for etterklangstiden 3,0 sekunder. 

Høyttalersystem

Tradisjonelle høyttaleranlegg erstattes gradvis av lydutjevningsanlegg. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 definerer lydutjevningsanlegg som høyttaleranlegg som gir en jevnest mulig fordeling av lydnivå i et rom eller areal.

Ved å installere høyttalere "innover" i lokalet reduseres avstanden mellom høyttaler og tilhører. Antall høyttalere og plassering av disse må tilpasses det enkelte rom. Et godt prosjektert lydutjevningsanlegg for tale vil "flytte" stemmen ut til den enkelte tilhører. Det som i utgangspunktet var "lyd på avstand" oppleves som "lydnært". Lydnivået fra den enkelte høyttaleren behøver i et slikt system ikke være spesielt mye høyere enn direktelyd fra taleren.

Lydutjevningsanlegg for tale har mikrofon, forsterker og høyttalere. Samlet framhever de lydelementene i stemmen som er avgjørende for god taleforståelighet, samtidig som ødeleggende elementer blir undertrykt. Det er viktig med et signal/støyforhold på minst +15 dB for hørselshemmede.

Teleslynge

NS-EN 8175 tabell 43 presiserer: Lydoverføringsutstyr skal sikre god taleforståelighet av informasjonsformidling, kommunikasjon og varsling. Slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Relevante arealer med slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Dette gjelder lydklassene A, B og C.

Lytteanlegg med radiobølgeoverføring

Det kan i store lokaler være en stor fordel å benytte slike anlegg for personer med nedsatt hørsel.
I større konferanselokaler kan det være aktuelt med tolkeanlegg der man får utlevert hodetelefoner slik at man kan lytte på eget språk. Slike store saler har ofte vanskelig akustiske forhold slik at det kan være gunstig for alle å benytte hodetelefon selv om man ikke har behov for tolking. 

I bibliotek arrangeres det gjerne høytlesning fra aktuelle bøker og holdes foredrag. Slike arrangementer foregår gjerne i en åpen del av biblioteket. Her er det viktig å framheve fortellerens stemme, selv om rommet kan ha uegnet akustikk.

I slike situasjoner ønsker man ikke et høyt lydnivå som kan forstyrre andre samtidige brukere av biblioteket. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 tabell 43 oppgir etterklang i de forskjellige lydklasser for museum, bibliotek, mediatek o.l. i form av tabellgitt faktor multiplisert med takhøyden. Dette sikrer kort etterklang dersom man i planprosessen velger lydklasse A eller B.

Høyttalersystem

I likhet med store saler/haller, er bruk av lydutjevningsutstyr et fortrinn i biblioteksammenheng, hvis anlegget har tilstrekkelig signal/støyforhold.

Teleslynge

NS-EN 8175 tabell 43 presiserer: Lydoverføringsutstyr skal sikre god taleforståelighet ved informasjonsformidling, kommunikasjon og varsling. Slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Dette gjelder lydklassene A, B og C. I bibliotek er det dessuten hensiktsmessig for hørselshemmede brukere at skrankeslynge finnes ved alle ekspedisjonsskranker.

Også bruk av lyttesystem med radiobølgeoverføring er aktuelt i bibliotek.

Ved museer, gallerier og utstillinger foregår det gjerne guiding og omvisning med ulik varighet på ulike steder, både innendørs som utendørs. Ved slike steder bør det være mobile guideslynger tilgjengelig.

Lyttesystem basert på FM (guideslynge). En hodebøyle fungerer ikke for en som har høreapparat, så da kan en løsning med mottaker, evt. ved kombinasjon med smarttelefon være aktuell. (Flere museer har for øvrig nettbaserte løsninger der man kan bruke smarttelefon og registrere tall- eller QR-kode for å få detaljinformasjon ved de enkelte utstillingsmontrene og lign. På den måten er man uavhengig av guide.)

Hørselshemmede og døve utsettes i mange tilfeller for unødig stor fare ved at det ikke finnes riktige produkter for brannvarsling om natten på hoteller. I hotellrom er det viktigste hørselstekniske hjelpemiddelet en taktil (fysisk følbar eller synlig) brannvarsling.

Mange kirker og forsamlingshus har utfordringer med lang etterklangstid, særlig i store katedraler.

Få offentlige rom er så kritisk avhengige av gode lydforhold som flyplasser og togstasjoner.

Digitale måter å overføre lyd til et høreapparat krever at den har den riktige mottaker innebygd, eller at høreapparatets tilbehør har det ("streamer"). Her har de ulike høreapparatprodusentene proprietære løsninger, dvs. at merke A ikke "snakker" med merke B med mindre du monterer en merke A mottaker på merke B. De som leverer digitale kommunikasjonsløsninger, tilbyr mottakere til de ulike høreapparatmerkene, og noen mottakere kan fungere for fler høreapparatmerker.

I senere år er det utviklet en rekke apper for smarttelefon som gjør at telefonen fungerer som mottaker, og der høreapparatet kommuniserer med smarttelefonen. 

"Bluetooth"/Blåtann (BT)

Det har vært forsøk med å erstatte teleslynge med BT-teknologi, men man har konkludert med at dette krever for mye strøm fra høreapparatet. I tillegg har BT-teknologien en liten tidsforskyvning som kan virke negativt på taleoppfattelsen, dersom man gjerne kombinerer det å høre med å lese på leppene til den som snakker.

Det finnes ulike teknologier for å overføre lyd; FM, IR, og digital (blant annet blåtann). Alle disse typer overføringsmåter fungerer bra, men de har litt ulike egenskaper.

Kort oppsummert: FM lang rekkevidde. Signalet stopper ikke i vegger eller tak. Det kreves ingen installasjon og brukere kan skjule mottakeren. FM er mindre egnet for private samtaler, da systemet er åpent; Flere høreapparatbrukere kan motta samme signalet samtidig.

IR holder seg innenfor rommet (signalet stopper i vegg/tak). En IR-sender må monteres slik at den «stråler» ut i rommet og mottakeren må være «synlig» for IR-lyset.

Digitale løsninger har lignende egenskaper som FM. Begge baserer seg på radiobølgeteknologi. FM blir gjerne brukt når det sendes et analogt signal i Megahertz (MHz), mens ‘digital’ brukes for signaler i Gigahertz (GHz). Den store forskjellen mellom FM og digital er at en digital mottaker pares med sender. Det er dermed liten sjanse for tilfeldig avlytting.

I moderne høreapparat er det flere teknologier som gjør at høreapparatet i dag kan kommuniserer med mobiltelefon og ulike tilbehør, i tillegg til de «gamle» funksjonene som M (mikrofon), T (teleslynge), og MT (mikrofon og teleslynge). Det tilbehøret som det er snakk om er da tilbehør som har samme merke som det er på høreapparatet. Det er følgelig proprietære løsninger som fordrer anskaffelse av tilleggsutstyr for høreapparatbrukere for kommunikasjon på tvers av ulike leverandører. Det er mange gode løsninger for høreapparatbruker med dette tilbehøret, enten det gjelder mobiltelefon, lyd fra TV, fange opp samtalen rundt et møtebord, etc. Men siden dette er merkeavhengig (ikke universelt) er det ingen god løsning på f.eks. en skole, flyplass, kirke, etc. Det er her teleslyngen kommer inn.

Begrepet FM-systemer er en fellesbenevnelse på alle slags hørselstekniske hjelpemidler som overfører lyd med radiosignaler.

Et FM-system består av en basestasjon med FM-sender og mottaker(e) som brukerne bærer på seg. Lydsystemer (musikkanlegg, TV, kino) kobles til basestasjonen, som sender ut modulerte radiosignaler. Mottakerne oppfatter radiosignalene og omdanner dette til elektriske signaler som gir lyd i hodetelefoner, ørepropper eller halsslynge.

Betegnelsen FM-system blir brukt på mikrofonsystemer for skolebruk, guideslynger, krypterte og ukrypterte samtaleforsterkere, halsslynger, ulike høyttalersystemer og systemer som benytter en helt annen radioteknologi enn FM.

Tradisjonelt har overføringen vært basert på analoge signaler hvor sendingen foregår på faste kanaler. Utfordring med innskrenking av tilgjengelige frekvenser, krevende kanalplanlegging og risiko for forstyrrelser og avlytting har medført at nyere system gjerne benytter digital kommunikasjon for overføring.

Det finnes flere ulike systemer som baserer seg på FM-teknologi. For eksempel mikrofonsystem for skoler, guideslynger, samtaleforsterkere, nærfelt- og høyttalersystemer og halsslynger.

• Ulike FM-produkter kan ha veldig ulik kvalitet (avhenger blant annet av båndbredde).
• Teleslynge er lite stigmatiserende og enkel i bruk.
• Teleslynge kan bare benyttes av høreapparatbrukere.
• Bruker slipper å henvende seg for å hente ut utstyr.
• Overhøring til andre rom er en utfordring
• FM-utsyr krever regelmessig kontroll

Ikke alle FM-lyttesystemer er kompatible med hverandre. Et FM-system for lytting til TV er ikke det samme som et FM-anlegg med høyttalere og mikrofoner. Det er heller ikke det samme som bærbare systemer for "guide"-bruk (guideslynger). Noen høreapparater har innebygget FM-mottaker eller mulighet for å koble til en liten FM-mottakermodul. Dermed kan lyden overføres direkte til brukerens høreapparat.

I praksis er FM-systemer å foretrekke i det offentlige rom, fordi det gir god rekkevidde og god lyd. Det er dessverre ikke enkelt å velge det riktige utstyret til hvert bruksområde. Man bør konferere med fagfolk for prosjektering. FM-utstyr kan brukes på arbeidsplasser, i undervisning eller andre situasjoner hvor høreapparatet alene ikke gir optimale lytteforhold.

IR-anlegg har mye av den samme funksjonaliteten som FM-anlegg. Forskjellen er at signalene overføres med infrarødt lys (IR).

Et IR-system består av en basestasjon med infrarød sender og mottaker(e) som brukerne bærer på seg. Lydsystemer (musikkanlegg, TV, kino) kobles til basestasjonen, som så sender ut modulert infrarødt lys. Mottakerne oppfatter lyset og omdanner dette til elektriske signaler som gir lyd i hodetelefoner, ørepropper eller halsslynge.

• Mottakeren må alltid bæres synlig og ikke tildekkes. Dette kan virke stigmatiserende.
• Godt egnet der man vil unngå overhøring til tilstøtende rom. Krever gjerne at bruker aktivt må henvende seg for å hente ut utstyr.
• Bøylemottakere henger i ørene og kan oppleves som tunge å ha på over tid.

IR-systemer benyttes hovedsakelig i hjemmet for å lytte til TV. I det offentlige rom finnes det IR-system i en del kinosaler og det er enkelte konferanselokaler som har slikt system.

I og med at overføringen er basert på lys, vil man ikke få overhøring utenfor et lukket rom. Utstyret brukes derfor også i en del situasjoner hvor man ikke ønsker overhøring til tilstøtende rom (barneverntjeneste, legekonsultasjoner og liknende). IR-systemer kan også være et godt alternativ der for eksempel magnetiske forstyrrelser gjør bruk av teleslynge vanskelig.

Det finnes flere typer IR-mottakere: Noen har tilkobling for hodetelefon (for brukere med moderat nedsatt hørsel og som ikke bruker høreapparat), integrerte bøyler og halsslynge.

For personer med høreapparat er teleslynge et viktig tilretteleggingstiltak. For personer med nedsatt hørsel med høreapparat er teleslynge et viktig tilretteleggingstiltak. Teleslynger finnes i ulike varianter; vanlige teleslynge i rom, skrankeslynger, halsslynger og stol- eller puteslynger. Teleslynger brukes alltid sammen med en lydkilde. Som regel brukes det en mikrofon som lydkilde for teleslynger. En teleslynge lager et magnetfelt og fungerer som en slags radiosender som overfører et signal fra en lydkilde (ofte en mikrofon) direkte til brukerens høreapparat eller CI-apparat (Cochlea Implantat) med telespole.

De fleste høreapparat og CI-apparater har innebygget telespole som oppfatter signalene fra teleslyngen. Normalt må brukeren selv velge å lytte via mikrofonen (M) i apparatet eller via telespole (T). Noen apparater kan også kombinere kildene (M+T).

Teleslynger har spesielt god nytteverdi der det er høy bakgrunnsstøy, i store saler og i møterom, og der antall deltakere gjør det upraktisk å benytte individuelle mottakere. Mange har også glede av å bruke teleslynge (halsslynge) i egen bolig for å lytte til TV.
Med teleslynge "flytter" man lyden fra lydkilden (som kan være en person som prater i mikrofon) rett inn i øret til brukeren. Det øker taletydelighet signifikant og reduserer sjenerende bakgrunnsstøy.

Når flere rom med teleslynge ligger vegg-i-vegg, kreves en spesiell teleslyngeløsning kalt faseslynge for å unngå forstyrrelser ved overføring av signaler fra ett rom til naborommet. Teleslyngeforsterkeren til en faseslynge er også ganske annerledes enn til en perimeterslynge (vanlig teleslynge). En faseslynge må ha 2 teleslyngeforsterkere med en fasedreining av signalet mellom de 2. De fleste leverandørene bygger disse gjerne sammen i én enhet. Det betyr at kostnadene ved en faseslynge gjerne blir 2 til 4 ganger så høy som for en vanlig teleslynge.

Veileder: Ønskes detaljert informasjon om teleslynger, sjekk "Teleslyngeguide - En veiledning om teleslynger, tips om valg av utstyr, hva er viktig å ta hensyn til".

NB! Det er lovpålagt å ha teleslynge eller tilsvarende trådløs lydoverføring i offentlige bygg der det er installert høyttaleranlegg. Lydoverføringsanlegget må prosjekteres og installeres av fagfolk. Det er viktig med måling av resultat etter installering.

TEK 17 sier i § 13-6. Lyd og vibrasjoner:
"I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket."

Det er viktig at teleslyngeanlegg sjekkes regelmessig (f.eks. 1 gang pr mnd.).

Fastmontert teleslynge

Et teleslyngeanlegg består av en forsterker og en elektrisk kabel som legges i en slynge rundt arealet som skal inngå i lyttefeltet. Forsterkeren og tverrsnittet på kabelen må velges ut ifra størrelsen på rommet (slyngens areal). Forsterkeren omdanner lyd fra musikk- og mikrofonanlegg til strøm i slyngen, som dermed skaper det magnetfeltet som overfører lyden til høreapparat/CI-apparat. Normalt anbefales at teleslyngen legges langs gulvlisten i et rom, men ved større arealer kan det være riktig å legge slyngen høyere.

Her er noen anbefalte verdier for slyngekabel:

• Romstørrelse 150-250 m2 : 2 x 0,75 mm2 kabel og 1 eller 2 sløyfer
• Romstørrelse 250-350 m2 : 2 x 1,50 mm2 kabel og 2 sløyfer
• Romstørrelse 350-500 m2 : 2 x 2,50 mm2 kabel og 2 sløyfer

I rom hvor det deles taushetsbelagt eller sensitiv informasjon er fastmontert slynge ikke egnet. Det er viktig å være klar over at en vanlig teleslynge også virker utenfor det arealet den omfavner. Det betyr at det er mulig å lytte til en teleslynge i tilliggende rom (overhøring). Likeledes vil to teleslynger i tilstøtende rom normalt forstyrre hverandre med overhøring. Det finnes noen teleslyngeforsterkere som tillater teleslyngen å bli lagt i et mønster som motvirker stråling utenfor arealet (faseslynger), se ovenfor. Det er også viktig å kjenne begrensninger i forhold til bruk av teleslynge. Nærhet til høyspentledninger, trikk og tog vil være problematisk, og det kan være utfordrende å sikre jevn feltstyrke (dekning) i lokalet.

Prosjektering

Den klare fordelen med teleslynger er at det er enkelt i bruk og brukeren slipper å henvende seg for å få utlevert lytteutstyr. På denne måten oppleves situasjoner mindre stigmatiserende. Installering av teleslynger krever imidlertid en viss prosjektering på forhånd for å sikre godt sluttresultat. Teleslyngen må prosjekteres og installeres av fagfolk for å sikre et godt sluttresultat, da det i et bygg er mange faktorer som kan innvirke negativt på slyngens virkningsgrad (romutforming, armering, materialbruk, etc.). Det er viktig at slyngen har en forsterker med nok effekt, at slyngekabelen har riktig tverrsnitt og at kabelen installeres i riktig høyde i forhold til brukerne.

Alternativet som ikke trenger stor prosjektering eller installasjon, er trådløse mottagere (halsslynge).

Skrankeslynge

Skrankeslynger er kompakte teleslynger som passer til bruk i resepsjonsskranker, billettluker og handledisker.

Alle offentlige resepsjoner (skranker) er lovpålagt å ha installert skrankeslyngeanlegg.

En skrankeslynge består av en mikrofon, en liten teleslyngeforsterker og en liten teleslynge. Teleslyngen kommer normalt innlagt i "putetrekk" som gjør den lett å installere. Typisk størrelse er 30x50 cm, og den kan festes under bordet/skranken med skruer eller borrelås.
Skrankeslyngeputen installeres normalt i 90º vinkel under skranken på innsiden. Dette gir den beste effekten for personer med høreapparat som står foran skranken.

NB! En skrankeslynge krever at resepsjonisten snakker i mikrofonen. Det er derfor viktig at mikrofonen plasseres slik at den er lett å nå og med minst mulig avstand til resepsjonistens munn. Skrankeslynger kan ikke benyttes på skranker av metall, men der kan trådløs lydoverføring vurderes.

Stolslynge eller puteslynge

Lik skrankeslynge, men i bærbar utgave til bruk i stolputer o.l.

Halsslynge eller minislynge

En halsslynge er en personlig teleslynge som brukeren bærer rundt halsen og som gir signal direkte til høreapparat (i T-stilling). Den mottakeren som halsslyngen er koblet til, får signalet (lyden) trådløst fra en sender. Halsslynger kan ha ulike mottakere; FM-mottaker, IR-mottaker, digital. Alle disse typer trådløse overføringsmåter fungerer bra, men de har litt ulike egenskaper. Ved bruk av halsslyngemottager unngår man overhøring mellom rom, noe som også gjør prosjekteringen mye enklere. Med halsslynge kan man justere volum individuelt og man kan sitte hvor man selv vil i lokalet. Halsslynger kan brukes i flere tilrettelagte rom i samme bygning ("poolløsning"). Ulempen er at man har en enhet rundt halsen.

Et høyttalersystem betegner oftest en fast installasjon som består av en eller flere høyttalere og en eller flere forsterkere. Til systemet kobles lydkilder som f.eks. mikrofoner, PC, "smartboard" m.m. Mikrofonene kan tilkobles med kabel, eller de kan være trådløse.

Høyttalersystemer benyttes i mange sammenhenger i det offentlige rom, både for personer med nedsatt hørsel og for allmennheten generelt. Dessverre er det ofte dårlig lyd fra slike systemer. Et høyttalersystem for tale er for eksempel ikke godt egnet for å spille av musikk, og vice versa. For å gjengi tale med mest mulig tydelighet må det benyttes mikrofoner, forsterkere og høyttalere som har en frekvensfiltrering som gir optimal taleforståelse (tydelig konsonantområde, ikke overvekt av bass).

Illustrasjonen viser et fast installert lydanlegg (mikrofon- og høyttalersystem) med teleslynge. Dette er et eksempel på et typisk lydanlegg for klasserom/større møterom som skal legge til rette for mange-til-mange kommunikasjon.

• Gode høyttalere for tale har frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme og reduserer uønsket spredning og refleksjon av lyden i rommet.
• Et system for tale er mindre egnet for avspilling av musikk og omvendt.
• Et jevnt lydbilde er til nytte for alle.
• Antall høyttalere velges etter størrelse på rom, akustikk, type høyttalere etc.
• Flere høyttalere rundt i et stort lokale (auditorium, idrettshall m.m.) er bedre enn en kraftig høyttaler i en ende av rommet.

Viktig at høyttalere løftes i høyden og vinkles mot lyttere. Ellers er det fare for at de fremste radene absorberer talelyden.

For at alle skal høre like godt hva som blir sagt, er det avgjørende med jevn og god distribusjon av lyden i hele lytterområdet – ikke bare til den som sitter nærmest høyttalerne (lydutjevning). En tradisjonell høyttaler, også kalt rundtstrålende høyttaler, sprer lyden bredt og vidt, og skaper ofte uønskede lydrefleksjoner. 

Søylehøyttalere

Et godt høyttalersystem for tale benytter søylehøyttalere for å redusere uønsket spredning og refleksjon av lyden. Slike høyttalere er designet for styrt lydutjevning i møte- og undervisningsrom. Selv om lydutjevning siker et homogent lydfelt i et rom og skaper kort avstand til lydkilden, er det avgjørende med et korrekt signal/støy-forhold. Normalthørende voksne vil uanstrengt lytte ved et nivå som ligger på +10 dB, men kan klare seg med et nivå som ligger på ca. +4 dB. Personer med nedsatt hørsel må imidlertid ha et signal/støy-forhold på mer enn 10 dB for å oppfatte tale. Det er viktig å merke seg at barn har et større behov av godt signal-støyforhold og talen må derfor ligge på +15 dB og oppover. Det betyr at det ønskede signalet må være 15 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen. (Dette har bl.a. sammenheng med at barn har et mindre ordforråd enn voksne.)

NB! Det er bedre å installere flere høyttalere "nedover" i et stort lokale, enn å bruke en kraftig forsterker og store høyttalere i en ende. Det er avgjørende at høyttalere løftes i høyden og vinkles mot lytterne. Monteres høyttalerne for lavt kan konsonanter og tale-lyd absorberes av personene som sitter på de fremste radene og dermed skape et dårligere lydbilde for de som sitter bak. Antallet høyttalere som er nødvendig for å gi et godt og jevnt lydbilde avhenger av rommets størrelse, akustikk og høyttalertype.

Nærfeltsystem er enkle trådløse (FM) mottakere med høyttaler og innebygget forsterker

Brukeren kan plassere utstyret nært seg for å oppnå nærfeltlyd. Systemene fungerer med en sender som tilkobles lydkilde: mikrofon, lydanlegg, TV, etc. Brukeren kan selv justere volumet på lyden. Nærfeltsystem er egnet i møterom der det benyttes mikrofon når man snakker. Slike systemer kan være til stor hjelp også for personer uten høreapparat.

Nærfeltsystem:

• En personlig lydforsterker
• Trådløs lydoverføring (FM). Finnes også IR-systemer, men mindre utbredt pga. rekkevidde
• Portabelt alternativ til fast installert lydanlegg
• Kan være til stor hjelp også for personer uten høreapparat, men gir mindre utbytte enn direktelyd

En samtaleforsterker er et personlig lytteutstyr. Det kan brukes av alle, uavhengig av om man har høreapparat eller ikke.

Dette teknisk hjelpemiddelet forsterker talen fra personen man snakker med. Samtaleforsterkeren fungerer godt for personer som har problemer med å betjene høreapparat.

Samtaleforsterkere finnes i to grunnleggende varianter:

1. En håndholdt forsterker med innebygget mikrofon, som gir lyd via hodetelefon eller halsslynge. Det er brukeren selv om kontrollerer denne og sørger for at mikrofonen peker/"zoomes" mot den som taler. Noen samtaleforsterkere kan også benyttes med ekstern mikrofon (f.eks. myggmikrofon). Fordelen er at denne typen er enkel i bruk, men ulempen er at rekkevidden begrenses til ledningens lengde.
2. Et trådløst system (basert på IR eller FM) der en håndholdt mottaker fungerer sammen med en trådløs sender. Senderen plasseres hos den som taler. Normalt har både mottaker og sender innebygget mikrofon, slik at brukeren lett kan bytte mellom nære og "fjerne" samtaler. Den har en fordel ved at den kan virke på tvers av konferansebord og på avstand i saler. Produktene er ofte litt mer avanserte i bruk en den håndholdte varianten.

Digitale systemer

Det kommer stadig nye digitale systemer på markedet, men de fleste digitale systemer fungerer en-til-en, slik at én sender går til én mottaker. For FM-anlegg/IR-anlegg så er det nok med én sender til et ubegrenset antall mottakere. Digitale systemer er vanskeligere å avlytte i motsetning til analoge FM-anlegg som er helt åpne.

I senere år er det lansert flere applikasjoner for smarttelefon som gjør at telefonen fungerer som mottaker og kan sende signaler videre til høreapparat, eller man kan benytte hodetelefon.

Digital overføring er nå dagens teknologi

Stemmeforsterkere er kompakte høyttalersystemer som brukes for å framheve en persons stemme.

Stemmeforsterkere brukes både av personer med svak stemme og for å bedre taleforståelsen hos personer med nedsatt hørsel. Slike systemer kan med fordel brukes også for normalthørende. En god stemmeforsterker benytter mikrofoner, forsterkere og høyttalere som har en frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme. Mikrofonen(e) kan med fordel være trådløs(e).

Stemmeforsterkere er normalt bærbare slik at de kan tas med fra rom til rom og sted til sted, uten behov for tilkoblinger og ledninger. De er derfor et godt alternativ der det ikke er hensiktsmessig med stasjonære lydanlegg. De finnes i oppladbare versjoner og i versjoner som krever tilkobling til strøm.

De fleste av systemene nevnt i denne veilederen benytter en eller flere mikrofoner. Det finnes en rekke mikrofontyper med egenskaper tilpasset ulike situasjoner.

Hodebøylemikrofoner er gjerne de som gir best lydkvalitet, da mikrofonen sitter veldig nært munnen til den som snakker, men er da også svært følsomme for plassering og pustelyder. Myggmikrofoner er enkle i bruk og mindre følsomme for plasseringen, men er litt mer sårbare med tanke på gnisselyder mot klær, og ved bevegelser på hodet (snur seg bort fra mikrofon).

Bordmikrofoner og takmikrofoner kan være nyttige i møteromsammenheng, men det er viktig å være klar over at slike mikrofoner fanger opp og forsterker all lyd. Det finnes imidlertid mikrofoner med god nok teknologi (retningsvirkning og støybehandling) til å fungere selv i støyende omgivelser og med mange møtedeltakere. Mer avanserte mikrofoner er ofte mer kostbare, og et alternativ er å plassere mikrofoner nær den som snakker.

I skole og konferansesystemer benyttes som regel hodebøyle- eller myggmikrofon til forelesere og håndholdte mikrofoner til elever og deltakere.

Drift av utstyret:

De fleste mikrofoner har oppladbare batterier og en driftstid på mellom 6-12 timer avhengig av produsent og modell.

Kostnadsnivå:

• Hodebøylemikrofon og lommesender: fra kr. 2000 og oppover
• Håndholdt mikrofon: ca. kr. 500
• Trådløse myggmikrofoner: ca. kr. 1500

For personer med nedsatt hørsel kan det være utfordrende å høre brannalarm, dørklokke og andre typer varslinger. Det er derfor nødvendig med taktile (vibrerende) eller visuelle varslingssystemer.

I offentlige bygg og på hotellrom er varsling av brann det mest kritiske.

Det finnes en rekke varslingssystemer for personer med nedsatt hørsel:

• Akustiske (forsterket lydsignal)
• Optiske (lys)
• Taktile (vibrasjon)

I senere år er det utviklet applikasjoner for smarttelefon og smartklokke som tar imot signaler fra varslingsanlegg og omformer disse til taktil varsling via smarttelefon/smartklokke. En smartklokke som beholdes på om natten, og ikke legges på nattbordet slik man gjerne gjør med en smarttelefon, vil sikre at personen som bærer smartklokken blir varslet. Slike applikasjoner gir også gjerne muligheter for automatisk informasjon om posisjon, nødutganger, plassering av brannslukkingsanlegg etc.

Se ogå veilederen for varslingsutstyr for personer med nedsatt hørsel i det offentlige rom.