Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Ny barnevernslov

1. januar 2023 trer ny barnevernslov i kraft. Her finner du en oppsummering av de viktigste endringene som bli iverksatt.

Om den nye barnevernsloven

Loven erstatter gjeldende barnevernlov av 1992. Enkelte lovendringer trådte i kraft i 2022 på grunn av barnevernsreformen.

  • Et overordnet mål med ny barnevernslov er å sikre økt rettssikkerhet for familiene som mottar hjelp fra barnevernet, og gi enda flere barn en trygg oppvekst.
  • Målet med ny lov er videre:
    • moderniseringer i forhold til samfunnsendringer (nye familiemønstre og et flerkulturelt Norge)
    • enklere språk og struktur i hele loven
    • å sette barnas behov i sentrum
    • bidra til økt forebygging og tidlig innsats
  • kompetansekrav
  • mer forebygging
  • økte krav til dokumentasjon og begrunnelser
  • mer styring og ledelse lokalt
  • regulering av bruk av private aktører
  • barns rettigheter styrkes
  • samværsreglene endres i tråd med føringer fra Høyesterett og den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
  • bedre ivaretakelse av barn som har foreldre som ikke bor sammen
  • endringer som vil bidra til økt rettssikkerhet for barn og kvalitet i barnevernsinstitusjon.

Barnets beste er det grunnleggende hensynet for barnevernet og det blir fremhevet i en ny overordnet bestemmelse. Samtidig lovfestes også andre prinsipper og rettigheter:

  • barns rett til omsorg og beskyttelse
  • retten til familieliv, og
  • at barnevernets tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig

Ikke endret i ny lov:

  • Barnets beste er fortsatt lovens mest sentrale hensyn
  • Terskelen for tvangsinngrep er den samme

Et styrket barneperspektiv – medvirkning

  • Barnets rett til å si sin mening og bli hørt styrkes
  • Unntak fra foreldres rett til dokumentinnsyn
  • Tydeliggjort at barnet kan uttale seg i fylkesnemnda
  • Barn under 15 år gis i større grad partsrettigheter i saker for nemnda

Hovedforskjell fra 1992 til 2021:

  • Menneskerettigheter har fått økt fokus
  • Synet på barnet endret fra "objekt" til et subjekt med egne rettigheter
  • Særlig påvirkning fra barnekonvensjonen og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker bytter navn til Barneverns- og helsenemnda.

De viktigste endringene

Den nye loven inneholder en del nye bestemmelser/reguleringer, men mange av bestemmelsene er en lovfesting eller presisering av gjeldende rett etter 1992- loven.

Her redegjøres det stort sett for det som er nytt.

  • Et viktig mål med ny barnevernslov er å styrke barneperspektivet. Den nye loven har en ny og overordnet bestemmelse om at barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører et barn (§ 1-3). Denne bestemmelsen fremhever at barnets beste ikke bare er sentralt ved avgjørelser om tiltak, slik det fremgår av tidligere lov, men for alle handlinger og avgjørelser i barnevernet. Ny barnevernslov lovfester at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste» Dette er ment som en tydeliggjøring og presisering av gjeldende rett.
  • Loven viderefører den overordnede bestemmelsen om barns rett til medvirkning som ble innført i 2018. Aldershenvisningen på syv år som fremgår av saksbehandlingsreglene fjernes. Det er også tatt inn i bestemmelsen om medvirkning at barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (§ 1-4)
  • Barns rett til omsorg og beskyttelse, retten til familieliv, og minste inngreps prinsipp lovfestes i en ny overordnet bestemmelse. Ordlyden bygger delvis på Grunnloven. (§ 1-5)
  • Loven har en overordnet bestemmelse om at barnevernet skal ta hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak. (§ 1-8) Dette skal bidra til økt bevisstgjøring i tjenestene, bedre barnevernsfaglige vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.
  • Lovens virkeområde utvides slik at barnevernstjenesten får en plikt til å tilby foreldre i Norge hjelpetiltak selv om barnet oppholder seg i en annen stat, når vilkårene for hjelpetiltak etter er oppfylt, og en hjemmel til å pålegge slike hjelpetiltak. (§ 1-2)
  • Det presiseres at barnevernet skal legge til rette for å involvere barnets familie og nære nettverk. (§ 1-9) Dette skal bidra til at barnevernet benytter ressursene som finnes rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet.

Kapittel 2 samler reglene om bekymringsmelding og undersøkelse.

  • Av pedagogiske hensyn tydeliggjør loven overordnede krav til undersøkelsens innhold. Det lovfestes at barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. For barn som har foreldre som ikke bor sammen, vil den helhetlige omsorgssituasjonen vanligvis omfatte begge foreldre. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen. (§ 2-2)
  • Etter lovendring i 2021 kan barnevernstjenesten vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn, med partenes samtykke, når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. I den nye loven får barneverns- og helsenemnda hjemmel for å pålegge slik utredning uten at partene har samtykket til det. (§ 2-3)
  • Ved avslutningen av undersøkelsen skal barnevernstjenesten foreta en samlet vurdering av opplysningene i saken. (§ 2-5)
  • I ny lov er det hjemmel til at barnevernstjenesten ved henleggelse av en undersøkelse etter nærmere vilkår kan beslutte å åpne ny undersøkelse inntil seks måneder etter henleggelsen. (§ 2-5)

Kapittel 3 samler reglene om frivillige og pålagte hjelpetiltak.

  • Av pedagogiske hensyn er det presisert at barnevernstjenesten skal tilby hjelpetiltak som er egnet til å møte barnets og foreldrenes behov. (§ 3-1)
  • Det er tatt inn en hjemmel for å gi forskrift om kvalitet i hjelpetiltak. Hjemmelen vil også omfatte botiltak som benyttes som hjelpetiltak etter barnevernsloven, og for denne typen hjelpetiltak kan det også gis bestemmelser i forskrift om barnevernstjenestens oppfølging av barn i botiltak.
  • Ny lov utvider dagens hjemmel til å pålegge hjelpetiltak til også å omfatte hjelpetiltak i samværshjemmet. (§ 3-4)
  • Det er vedtatt strengere vilkår for å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn. (§ 3-4)
  • Retten til ettervern styrkes. Aldersgrensen for rett til ettervern ble utvidet til 25 år med virkning fra 1. januar 2021, i ny lov er det tydeligere vilkår for denne retten, blant annet at retten til ettervern ikke bortfaller selv om ungdommen er uten tiltak en periode. (§ 3-6)

Det er gjort flere endringer i hvordan hjemlene er regulert i loven for at hjemlene for å fatte akuttvedtak skal bli klarere.

  • Det er presisert at et vedtak om midlertid å flytte et barn utenfor hjemmet skal regnes som en omsorgsovertakelse. (§ 4-2) Dette innebærer blant annet at § 5-4 om barnevernstjenestens ansvar for barnet etter en omsorgsovertakelse også gjelder når det er truffet vedtak etter § 4-2.
  • Ny lov viderefører at hovedvilkåret for å treffe et akuttvedtak om omsorgsovertakelse, er at det er «fare for at barnet blir vesentlig skadelidende» (§ 4-2).
  • Ny lov presiserer at akuttvedtak bare kan treffes dersom det er nødvendig at vedtaket gjennomføres straks (§ 4-2). Bakgrunnen er at midlertidige akuttvedtak om å plassere et barn utenfor hjemmet er svært inngripende, og bare skal fattes i tilfeller der mindre inngripende tiltak ikke vil være tilstrekkelig til å beskytte barnet.
  • Ny lov tydeliggjør at hjemmelen for å treffe akuttvedtak også gjelder når barnet er i en akutt faresituasjon utenfor hjemmet det barnet bor fast, for eksempel i samværshjemmet.
  • Ny lov presiserer at det ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.

Kapittel 5 i ny lov samler reglene om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon.

  • I kapittelet videreføres i hovedsak dagens vilkår for vedtak om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar, oppheving av slike vedtak, samt adopsjon, men det er gjort enkelte mindre endringer for å bidra til økt tilgjengelighet og tydeligere bestemmelser.
  • I ny lov samles alle inngrepshjemlene om omsorgsovertakelse i en felles bestemmelse (§ 5-1).
  • I ny lov tydeliggjøres hva som ligger til foreldreansvaret etter en omsorgsovertakelse (§ 5-4).
  • Det er presisert at det må foreligge særlige grunner for å frata foreldreansvar (§ 5-8).
  • Det er lovfestet hjemmel for å oppheve vedtak om fratakelse av foreldreansvar (§ 5-9).
  • Det er lovfestet krav om at det må foreligge særlige tungtveiende grunner for å vedta adopsjon (§ 5-10).

Kapittelet omfatter hjemlene for plassering i atferdsinstitusjon, nye regler om varsling når barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og plasseres i atferdsinstitusjon, samt plassering av barn i institusjon ved fare for menneskehandel.

  • Ny lov viderefører dagens vilkår for plassering på institusjon på grunn av barnets atferd (§§ 6-1 og 6-2).
  • Det er ikke lenger adgang til fortsatt tvangsplassering etter fylte 18 år.
  • Det er i ny lov tatt inn regler om varsling som skal gjelde i tilfeller der barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og plasseres i barnevernsinstitusjon (§§ 6-4 og 6-5). Bestemmelsene sier at barneverns- og helsenemnda kan vedta at etterlatte og fornærmede skal få informasjon om plasseringen, samt at institusjonens leder kan gi varsel ved visse typer fravær fra institusjon.

Reglene for samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse er tatt inn i lovens kapittel 7.

  • Det er i lovfestet at barneverns- og helsenemnda skal fastsette samvær etter en konkret vurdering, samt hvilke hovedhensyn som skal vektlegges ved fastsettelsen av samværet (§ 7-2). Hovedhensynene er å sikre barnets rett til beskyttelse og utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg. Det skal gjøres en helhetlig vurdering av om samværet er til barnets beste.
  • Det er lovfestet at samværet kan begrenses eller falle helt bort bare der det foreligger spesielle og sterke grunner (§ 7-2).
  • Dagens sperrefrist for samværssaker er utvidet fra 12 til 18 måneder (§ 7-4).
  • Det er tatt inn en ny bestemmelse om at barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for samvær og kontakt (§ 7-6). Det er lovfestet at barnevernstjenesten jevnlig skal vurdere om det er behov for å endre samværsplanen. Samværsplanen kan ikke påklages (§ 7-6).
  • Det er presisert at barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt, hvis det ikke er i strid med forutsetningene i nemndas vedtak (§ 7-6).
  • Samvær med søsken skal inngå i samværsplanen, jf. § 7-6 første ledd (§ 7-5).
  • Samværsplanen skal også inkludere samvær med andre nærstående som barnet har et etablert familieliv med og nære personlige bånd til, for eksempel besteforeldre eller tanter og onkler. (§§ 7-6, jf. 7-3 og 7-5)
  • Barnevernstjenesten kan også fastsette samvær og kontakt med personer barnet ikke har et etablert familieliv med, men det foreslås ingen plikt til å vurdere dette som del av samværsplanen.

Regler om barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter at barnevernstiltak er iverksatt er samlet i et eget kapittel 8 i ny lov.

  • Det er i ny lov innført en plikt til å utarbeide planer ved akuttvedtak. (§ 8-2)
  • Det er gitt egen bestemmelse om oppfølging og planer ved ettervernstiltak. (§ 8-5)
  • Omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige og målet skal være gjenforening. For å tydeliggjøre denne plikten er det presisert i loven at barnevernstjenesten systematisk og regelmessig må vurdere om vedtak om omsorgsovertakelse kan oppheves. (§ 8-3)

Reglene om fosterhjem er samlet i et eget kapittel 9 i ny lov, og enkelte bestemmelser i fosterhjemsforskriften er løftet inn i loven.

  • Barnets rett til forsvarlig omsorg i fosterhjemmet (§9-2), generelle krav til fosterforeldre (§9-3) og kravet om at det skal inngås en avtale mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene (§9-7) er lovfestet.
  • Det er lovfestet en uttalerett for fosterforeldre i saker om flytting av et barn i ny lov (§ 9-8).
  • Det er lovfestet at fosterforeldre kan gis klageadgang på vedtak om flytting (§ 9-8 ).

Reglene for barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn er samlet i lovens kapittel 10.

  • Sentrale bestemmelser om barns rettigheter og bruk av tvang som tidligere i dag fremgår av rettighetsforskriften er flyttet inn i loven.
  • Det er ikke gjort endringer i adgangen til å bruke tvang eller beslutte inngrep i barnets personlige frihet på institusjoner, ut over å utvide muligheten til rusmiddeltesting, slik at den gjelder biologisk materiale, og ikke kun urinprøver, samt at post kan kontrolleres også ved begrunnet mistanke om tyvegods eller skadelige medikamenter (§§ 10-10 og 10-8).
  • Det er lovfestet at institusjonen skal arbeide systematisk med å forebygge tvang og andre inngrep i barns personlige integritet, både på systemnivå og i enkelttilfeller (§ 10-4).
  • Det er lovfestet i en overordnet bestemmelse at barn på institusjon ikke skal utsettes for tvang eller andre inngrep i deres personlige integritet med mindre det etter en helhetsvurdering er nødvendig i situasjonen. Andre mindre inngripende tiltak skal være forsøkt eller vurdert som utilstrekkelige. (§ 10-6)
  • Det er presisert at tiltaket må være egnet til å oppnå lovens angitte formål og stå i rimelig forhold til den interessen som skal ivaretas (§ 10-6).
  • Formålet med inngrepet er presisert i de enkelte inngrepshjemlene.
  • Det er presisert at institusjonen skal gjennomgå bruk av tvang og andre inngrep sammen med barnet, så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet (§ 10-4).
  • Enkelte overordnede krav til kvalitet i barnevernsinstitusjon er flyttet fra kvalitetsforskriften til ny barnevernslov. Dette omfatter krav om at institusjonen skal ha en definert målgruppe og et formulert mål for virksomheten, samt krav om å angi hvilke metoder institusjonen skal benytte (§ 10-15)
  • Det er synliggjort i loven at institusjonene skal ha en internkontroll som sikrer forsvarlig drift (§ 10-15).
  • Det er lovfestet krav til forsvarlig bemanning og kompetanse (§ 10-16). Det er krav om relevant bachelor for fagpersonell som ansettes i barnevernsinstitusjon. For institusjonsledere stilles det krav om relevant utdanning på masternivå. Tilsvarende krav skal omfatte omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.
  • Det er innført krav om godkjenning av statlige institusjoner (§ 10-17).
  • Det er tatt inn hjemmel for å kartlegge barn i barnevernsinstitusjon (§ 10-18)
  • Det er tatt inn en hjemmel til å fastsette bestemmelser i forskrift om barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn på barnevernsinstitusjon (§ 10-19).

Reglene om omsorgssentre videreføres i et eget kapittel 11 i lovforslaget.

  • Det foreslås kun enkelte mindre endringer, herunder å fjerne kravet om samtykke fra barnet for oversending av kartlegging av barnets situasjon og behov til bosettingsmyndighetene. Målet er harmonisering med introduksjonsloven, og å bidra til bedre bosetting fra omsorgssentrene.
  • det foreslås også mindre språklige endringer for å synliggjøre Bufetats omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere som bor i omsorgssentre.

I dette kapitlet finner vi nye bestemmelser som er tatt inn i loven for å bidra til å styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bedre barnevernets saksbehandling.

  • Det er innført en journalplikt for barnevernet med hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift (§ 12-4). Barnevernet skal etter bestemmelsen føre en journal for hvert enkelt barn. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes.
  • Ny lov skjerper krav til barnevernets begrunnelse av vedtak (§ 12-5). Det skal fremgå av barnevernets vedtak hvilke faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn for avgjørelsen. Det skal videre fremgå av vedtaket hva som er barnets mening, og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert, skal også fremgå av vedtaket.
  • Det er lovfestet hjemmel til å gi forskrift om krav til sakkyndiges mandater, rapporter og egenerklæringer (§ 12-7).
  • Det er lovfestet unntak fra dokumentinnsynretten for å beskytte barnet (§ 12-6. Formålet med bestemmelsen er å styrke barns medvirkning og tilrettelegge for at barn kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. Bestemmelsen innebærer at det kan gis utsatt innsyn mens undersøkelsen pågår og at innsyn senere kan nektes dersom innsyn kan utsette barnet eller andre for fare eller skade. Lovendringen innebærer at unntaksbestemmelser som fremgår av forvaltningsloven gjøres tilgjengelige og tilpasset barnevernssaker. Begrensningene gjelder ikke når saken behandles i barneverns- og helsenemnda.
  • Den skjønnsmessige adgangen for nemnda til å kunne gi partsrettigheter til yngre barn i tvangssaker er utvidet (§ 12-3). Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget om å tydeliggjøre barns rett til å bli hørt i saker for barneverns- og helsenemnda.
  • Det er lovfestet at barnevernstjenesten alltid skal vurdere foreldrenes partsstatus, også når foreldrene ikke bor sammen (§ 12-2). Hensikten er å bevisstgjøre barnevernstjenesten og bidra til at begge foreldre involveres på riktig måte.
  • Det er lovfestet at foreldre med foreldreansvar som hovedregel skal informeres om alle vedtak som treffes av barnevernstjenesten (§ 12-2). Det presiseres i bestemmelsen at lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for at barnevernstjenesten gir slik informasjon. Barnevernstjenesten kan unnlate å informere foreldre med foreldreansvar om vedtak dersom det kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade. Informasjon om vedtak kan også unnlates i saker der forelderen ikke er tilgjengelig.

I dette kapitlet samles taushetspliktregelverket. Målet er å gjøre det enklere å se sammenhengen i regelverket og bidra til at taushetspliktregelverket blir lettere å anvende.

  • Barnevernstjenestens og andre barnevernsmyndigheters adgang til å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter når dette er nødvendig for at barnevernet skal kunne utføre sine oppgaver i den enkelte saken fremheves og tydeliggjøres.
  • Ny bestemmelse om behandling av personopplysninger (§ 13-6).
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker endrer navn til barneverns- og helsenemnda.
  • Nemndas uavhengighet og upartiskhet er lovfestet i § 14-1.
  • Ny bestemmelse stiller krav til at saken skal behandles så raskt som hensynet til en forsvarlig saksbehandling gjør mulig, se § 14-6.
  • Ny forskriftshjemmel som innebærer at departementet kan gi forskrift om utvalg av en bestemt gruppe advokater som kan oppnevnes for private parter, se § 14-7.
  • Det er lovfestet nærmere føringer til hva som forventes av barnevernstjenesten for å oppfylle kravet om at begjæringen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken. Det gis en grundig redegjørelse av de krav som følger av EMDs og Høyesteretts avgjørelser. Ny lov presiserer krav til nemndas avgjørelsesgrunnlag og begrunnelser. Det er lovfestet krav om at det i nemndas vedtak skal fremgå hvordan hensynet til familiebånd er vurdert (§§ 14-9 og 14-20).
  • Ny bestemmelse innebærer at klager over akuttvedtak skal kunne behandles grundigere ved at også slike saker skal kunne behandles med ordinær nemnd i særlige tilfelle (§ 14-23).
  • Det tydeliggjøres i loven at barn skal kunne gis anledning til å forklare seg direkte til nemnda (§ 14-13).
  • Ny lovbestemmelse gir større adgang til å forene saker som gjelder foreldrenes felles barn (§ 14-11).

Dette kapittelet samler reglene om kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver og inneholder også organisatoriske bestemmelser.

  • Det tydeliggjøres at det er kommunen, og ikke barnevernstjenesten, som har ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer (§ 15-1). Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2022, jf. 3-1 i barnevernloven av 1992.
  • Det stilles krav om at kommunestyret selv skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet.
  • Kommunestyret skal avgjøre hvilken rolle barnevernstjenesten skal ha i forebyggende arbeid, ut over de oppgavene barnevernsloven legger til barnevernstjenesten.

Lovkravene skal samlet sett bidra til at kommunene styrker det helhetlige forebyggende arbeidet, samtidig som barnevernstjenestens innsats rettes mot barna og familiene som trenger dette mest.

  • Barnevernstjenestens ansvar etter loven tydeliggjøres. (§15-3)
  • Ny lov presiserer samarbeidsplikten, samt at kommunen skal ha ansvar for å samordne tjenestetilbudet til det enkelte barn. Det innføres en tydelig plikt til samarbeid ut over enkeltsaker og en harmonisering av reglene om individuell plan. (§ 15-8). Bestemmelsen trer i kraft 1. august 2022, jf. §§ 3-2 og 3-2a i barnevernloven av 1992.
  • Presiseringen i dagens lov om at det er barnevernstjenestens leder som har ansvaret for de oppgavene som i loven er lagt til kommunene tas ut. Presiseringen er en naturlig konsekvens av det ansvaret kommuneledelsen har for at kommunen oppfyller det ansvaret loven legger til kommunene, og for at barnevernstjenesten har den bemanningen og de ressursene som er nødvendige for å ivareta dette ansvaret.
  • Ny lov lovfester at barnevernstjenestene skal ha en akuttberedskap. (§15-3)
  • Ny lov lovfester kommunens adgang til å benytte private tjenesteytere. Det lovfestes et forbud mot å la seg bistå av private tjenesteytere til enkelte oppgaver. (§ 15-7)
  • Det lovfestes at barnevernstjenesten ikke skal ha adgang til å plassere barn i ordinære fosterhjem tilknyttet private tjenesteytere. (§ 15-7)
  • Det lovfestes kompetansekrav i det kommunale barnevernet. Det innføres krav om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå for personell i barnevernstjenesten som skal utføre visse kjerneoppgaver. Kravet gjelder også barnevernstjenestens leder og stedfortredende leder. I bestemmelsen fremgår det at kompetansekravene gjelder fra 2031. Frem til dette tidspunktet foreslås det en overgangsordning der kompetansekravet også skal kunne oppfylles gjennom en kombinasjon av utdanning og erfaring. Det kan gis midlertidig dispensasjon og varig unntak fra kravet om mastergrad. (§ 15-6). Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2022, jf. §§ 2-1 a og 2-1 b i barnevernloven av 1992
  • Det innføres krav om veiledning av ansatte i barnevernstjenesten, samt å gi kommunen en plikt til å ta imot praksisstudenter. Dette skal bidra til at nyutdannede skal være godt forberedt på oppgavene som venter dem. (§ 15-2)

Kapittelet omhandler statlige barnevernsmyndigheters oppgaver og ansvar.

  • Ny lov gir enkelte presiseringer for å bidra til økt forutsigbarhet om Bufetats tjenester og tiltak.
  • Det lovfestes at Bufetat skal ha et tiltaksapparat som er tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert som en forutsetning for å oppfylle bistandsplikten. (§ 16-3)
  • Ny lov gir forskriftshjemmel til at departementet kan utarbeide en forskrift om saksbehandlingen i Bufetat med vekt på samhandlingen mellom Bufetat og kommunene. (§ 16-3)
  • Rammene for Bufetats betalingsansvar når saker behandles hos barneverns- og helsenemnda presiseres. (§ 16-5)
  • Det stilles krav til Bufetat om å ta imot praksisstudenter. (§ 16-3)

Reglene om statlig tilsyn med både kommunalt og statlig barnevern samles i dette kapitlet.

  • Ny bestemmelse om formålet med tilsynet. Bestemmelsen formuleres slik at formålet med tilsynet er å bidra til å styrke rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet og å styrke befolkningens tillit (§ 17-1)

Loven gjelder fra 1. januar 2023 (§ 18-1), men enkelte bestemmelser har trådt i kraft tidligere (§ 18-1)

Fant du det du lette etter?