For at offentlige ansatte skal kunne informere barnevernet om bekymring for barnets omsorgssituasjon eller atferdsvansker uten foreldrenes samtykke, må lovens vilkår til informasjonsutveksling være oppfylt.
Når lovens vilkår er oppfylt, har offentlige ansatte også en plikt til å informere barneverntjenesten.
Plikten til å informere barnevernet for offentlige ansatte uten samtykke inntrer:
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
- når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd.
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Hvis vilkårene ikke er oppfylt, og foreldrene ikke ønsker at barnevernstjenesten skal informeres, kan ikke skolen kontakte barnevernet.
Samtidig er det viktig at offentlig ansatte ikke lar være å melde fra til barnevernstjenesten om alvorlige forhold av frykt for å bryte taushetsplikten. Gode og konkrete vurderinger må imidlertid gjøres i hver situasjon.
«Informasjon til barnevernet bør som en hovedregel gis i samarbeid med foreldre, og kan ikke deles uten samtykke, med mindre vilkårene for meldeplikten er oppfylt. Da har alle offentlig ansatte en plikt til å dele informasjon med barnevernet”
Skolevegring og fravær
Det kan være mange grunner til at et barn vegrer seg for å møte på skolen. Det er skolen som har ansvaret for oppfølgningen av barn og foreldre, og for å sette inn adekvate tiltak som gjør det mulig for barnet å møte på skolen.
Barnevernet mottar jevnlig bekymringsmeldinger i slike saker.
Høyt skolefravær hos et barn eller en ungdom gir ikke alene grunn for å melde bekymring til barnevernet.
Det er et grunnleggende premiss at bekymringen for barnet på en eller annen måte gjelder foreldrenes oppfølgning eller manglende oppfølgning av barnet. Kun dersom skolefraværet vurderes å ha en sammenheng med omsorgssvikt eller med atferdsvansker hos barnet skal barnevernet kontaktes.
Uten foreldrenes samtykke må vilkårene i loven være oppfylt.
Bufdir er kjent med at det har vært sendt rutinemessige bekymringsmeldinger uten konkrete vurderinger til barnevernet i saker om skolevegring og høyt fravær.
Derfor har Bufdir:
- Oppdatert teksten i saksbehandlingsrundskrivet for barnevernet
- Samarbeidet med Utdanningsdirektoratet om å tydeliggjøre veiledere til skoler og skoleeiere
- Tatt opp temaet med statsforvalterne
- Presisert vilkårene for bekymringsmelding i barnevernsfaglig kvalitetssystem
Bufdir har utarbeidet et foredrag om meldeplikten. Foredraget har fått navnet «Bekymret for et barn» .
Skolevegring kan ha mange og sammensatte årsaker. Alle tilfeller må vurderes individuelt. Den enkelte skole kan ikke ha rutiner for å melde bekymring, for eksempel i tilfeller hvor skolefravær overstiger en viss grense. Det må alltid gjøres konkrete vurderinger av om vilkårene for meldeplikt er oppfylt.