Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Når adoptivbarnet kommer til Norge

Les hvordan registrere adopsjon fra utlandet og melde barnets flytting til Norge. Du finner også informasjon om rettigheter og plikter for adoptivforeldre og adoptivfamilien etter hjemkomsten.

Melde flytting til Norge

Så snart som mulig etter ankomst til Norge, må dere bestille time ved et skattekontor for å melde barnets innflytting til Norge.

Minst en av foreldrene må møte på skattekontoret sammen med barnet. Dere må ta med gyldig legitimasjon, forhåndssamtykke og adopsjonspapirene fra utlandet. Er adopsjonspapirene på et annet språk enn norsk eller engelsk, må dere ta med en oversettelse av adopsjonspapirene.

Når meldingen om flytting til Norge blir godkjent, vil barnet få et brev med fødsels- og personnummer i posten adressert til sitt opprinnelige navn.

Les mer om registrering i folkeregisteret og hvordan du bestiller time (Skatteetaten).

Registrere adopsjon og eventuelt endre barnets navn

Når barnet har kommet til Norge, må dere søke om registrering av adopsjon. Dere kan sende søknad før barnet har fått norsk fødsels- og personnummer.

I samme skjema kan dere søke om å endre barnets navn hvis det er noe dere ønsker.

  1. Fyll ut skjema: Søknad om registrering av adopsjon/adopsjonsbevilling og melding om endring av navn (bokmål)/ Søknad om registrering av adopsjon/adopsjonsbevilling og melding om endring av namn (nynorsk)
  2. Legg ved de utenlandske domsdokumentene (original, eller rett kopi bekreftet av offentlig tjenesteperson eller advokat).
  3. Send søknaden til Bufdir i vanlig post.

Bufdir sender deretter melding om adopsjon til det sentrale personregisteret, som registrerer adoptivbarnet med nytt navn og foreldre i folkeregisteret.

Dere får originale adopsjonsdokumenter i retur etter at saken er ferdigbehandlet.

Etternavn: Dere kan velge barnets etternavn. Velges ikke etternavnet, får barnet automatisk adoptivmorens etternavn. Skal barnet ha to etternavn, må navnene skrives med bindestrek (dobbelt etternavn).

Fornavn: Dere kan gi barnet et nytt fornavn. Barnet kan ha flere fornavn, for eksempel sitt opprinnelige navn.

Mellomnavn: Dere kan gi barnet et nytt mellomnavn. Bare etternavn kan tas som mellomnavn.

Filippinene, Thailand og Tsjekkia stiller krav om prøvetid før adopsjonen kan gjennomføres. Erfaringsmessig kan det ta opptil ett år før myndighetene i opprinnelseslandet utsteder frigivelsesdokumentet.

Først etter at dere har mottatt frigivelsesdokumentet fra opprinnelseslandet, kan dere registrere adopsjonen og søke om adopsjonsbevilling i Norge.

Når dere har mottatt frigivelsesdokumentene, sender dere følgende til Bufdir:

Søknaden sendes til Bufdir i vanlig post.

Andre temaer

Dere og barnet deres bør komme i kontakt med helsetjenesten i Norge så snart som mulig etter ankomst. Kontakt helsetjenesten gjerne før ankomst, slik at alle involverte blir forberedt på en god måte.

Dette må dere sørge for:

  • Innen to uker etter ankomst bør barnet ha sin første helseundersøkelse i Norge. På den måten kan man raskt avdekke og behandle eventuelle infeksjonssykdommer, mangelsykdommer eller utviklingsfeil. Dere får også råd om forebyggende tiltak som vaksinasjoner og lignende.
  • I tillegg skal alle barn i Norge få faste kontroller og oppfølging på en helsestasjon fram til de begynner på skolen. Barn som er adopter, blir ikke automatisk innkalt til helsestasjon. Dere må sørge for at dere kommer i kontakt med helsestasjonen i kommunen dere bor i. Les mer om helsestasjonstilbudet 0-5 år.

Lurt å gjøre før barnet kommet til Norge:

  • Snakk med fastlegen på forhånd: Etter at dere har fått informasjon om barnet, ta gjerne en samtale med fastlegen. På den måten vil fastlegen være forberedt på at dere vil trenge litt ekstra oppfølging når barnet kommer. Dere kan også dele barnets helseopplysninger med fastlegen, diskutere helserelaterte spørsmål og se om det er behov for å henvise til spesialist.
  • Bestill gjerne en legetime og en kontroll på helsestasjonen før barnet har kommet til Norge.

Dere kan lese mer om helseundersøkelser for barn adoptert fra utlandet i dette rundskrivet. Rundskrivet er primært rettet mot helsepersonell, men vil også være nyttig for dere som foreldre.

Dere har krav på engangsstøtte etter at barnet har kommet til Norge. Støtten tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (1G), som er rundt 100 000 kroner.

Dere får tilsendt informasjon om ordningen og et eget søknadsskjema etter at dere har sendt søknad om registrering av adopsjon til Bufdir.

Når dere har fylt ut søknadsskjemaet, returnerer dere det til Bufdir med vanlig post. Bufdir utbetaler støtten etter at adopsjonen er registrert i adopsjonsregisteret.

Engangsstøtte ved adopsjon fra Filippinene, Thailand og Tsjekkia: Dere får automatisk informasjon om stønadsordningen og et eget søknadsskjema etter at barnet er kommet til Norge. Dere må legge ved kopi av siden med bilde i barnets pass. Kopien må være bekreftet av offentlig tjenestemann eller advokat.

Barnet blir automatisk norsk statsborger ved adopsjonen.

Dere må søke om nytt norsk pass for barnet når dere skal reise til utlandet igjen. Det passet barnet brukte på reisen til Norge, var et reisedokument til kun den reisen.

Dere kan søke om pass når adopsjonen er registrert hos Bufdir. Skal dere reise til utlandet før den tid, ta kontakt med ambassaden til det landet dere skal reise til eller med adopsjonsorganisasjonen.

Søk om pass hos politiet.

Dere har rett til blant annet permisjon, foreldrepenger, barnetrygd og kontantstøtte.

I tillegg til vanlig permisjon, har dere også rett til to ukers permisjon i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas. Det er opp til deres arbeidsgiver om denne permisjonen er med eller uten lønn.

I den første tiden er viktig å skjerme barnet mot mange inntrykk, både når det gjelder besøk av familie og venner, aktiviteter og leker. Besøkene bør være korte, og det er kun dere som er nye omsorgspersoner som bør gi mat, trøst, fysisk kontakt, stell og så videre. På den måten kan barnet lettere konsentrere seg om sine nye omsorgspersoner og utvikle trygghet og tilknytning til dere.

Fordi adopterte barn ofte trenger litt tid til å utvikle trygghet og knytte seg til sine nye foreldre, kan det være lurt at barnet ikke begynner i barnehagen for tidlig. Noen foreldre velger å forlenge permisjonen. Dere vil i inntil 11 måneder ha rett på kontantstøtte etter at foreldrepengeperioden er utløpt. Perioden med kontantstøtte kan tas fram til barnet begynner på skolen.

Når dere er trygge på at barnet er klart til å starte i barnehage, må dere søke om plass. Det er kommunen dere bor i som har ansvar for inntak og kan gi dere mer informasjon om prosessen.

Fant du det du lette etter?