Adoptere barn født i Norge

Det er sjelden at barn født i Norge blir adoptert bort. De siste årene har det dreid seg om færre enn ti barn årlig.

Noen av barna kan også ha helt eller delvis utenlandsk opprinnelse og et annet statsborgerskap enn norsk.

Hvem kan søke?

Både gifte, samboere og enslige kan søke om å adoptere spedbarn født i Norge.
Hvis du alene vil adoptere et barn, kan du ikke være samboende eller gift. Samboere eller gifte par må alltid adoptere sammen.
Både par av likt og ulikt kjønn kan søke.

Dere kan søke parallelt om adopsjon av barn fra utlandet og adopsjon av spedbarn født i Norge. Det vil da være to separate søknadsprosesser.

Når søknaden om adopsjon av barn fra utlandet er klar til å sendes ut av Norge, må dere bestemme dere for hvilken søknad dere ønsker å prioritere:

Hvis dere vil gå videre med utenlandsadopsjon, vil søknaden om adopsjon av norskfødt barn bli tatt ut av det norske søkerregisteret. Dere må melde fra til Bufdir når dokumentene sendes til utlandet.
Hvis dere vil fortsette prosessen for å adoptere et norskfødt barn, må adopsjonsforeningen vente med å sende søknaden til utlandet.

Slik er prosessen

Dere må ha gjennomført adopsjonsforberedende kurs før dere søker om adopsjon. Kurset skal forberede dere slik at dere står bedre rustet til å ta imot et adoptivbarn.

Hvis dere parallelt skal søke om å adoptere barn fra Norge og barn fra utlandet gjennom godkjent organisasjon, må dere ha formidlingsbekreftelse fra en adopsjonsorganisasjon for å få plass på kurset.

Hvis dere søker om å adoptere på nytt og har tatt adopsjonsforberedende kurs tidligere, trenger dere ikke å delta igjen.

Påmelding og informasjon om kurset

Når dere har gjennomført adopsjonsforberedende kurs, kan dere sende søknad om adopsjon.

Søknadsskjema og dokumenter dere må legge ved:

søknad om adopsjon (bokmål) / søknad om adopsjon (nynorsk)
fødselsattest (bestilles hos Skatteetaten) eller bekreftet kopi av gyldig pass
adressehistorikk fra folkeregisteret (bestilles hos Skatteetaten)
egenerklæring om helse (bokmål) / eigenerklæring om helse (nynorsk)
legeerklæring (bokmål) / lækjarattest (nynorsk)
politiattest, uttømmende (bestilles hos politiet)
utskrift av det siste grunnlaget for skatt (bestilles hos Skatteetaten)
vigselsattest (bestilles hos Skatteetaten) når søkerne er ektefeller
utskrift fra folkeregisteret som dokumenterer statsborgerskap (bestilles hos Skatteetaten)
fargebilder av søkerne, ikke passfoto
kursbevis fra adopsjonsforberedende kurs

Dokumentasjonen må framlegges i original, med unntak av fødselsattest og vigselsattest som kan framlegges i kopi bekreftet av offentlig tjenesteperson (for eksempel fastlegen, ansatt på politistasjonen, kommunens servicesenter, hos statsforvalteren, NAV-kontoret...) eller advokat.

Dere sender søknad og dokumentasjon per post til Bufetat i regionen dere bor i. Det er ikke mulig å søke elektronisk.

Når vi vurderer dere som søkere, kan vi innhente flere opplysninger hvis det er behov for det, for eksempel hos Bufetats rådgivende lege eller psykolog.

Vi innhenter kun opplysninger som er relevante for søknaden.

Trenger vi personopplysninger, vil vi først innhente særskilt samtykke fra dere. Der det er aktuelt, vil vi be dere innhente tilleggsinformasjonen selv.

Når dere har sendt søknad om adopsjon, utredes dere som søkere.

Utredningen vil normalt ta tre til fire måneder. Den gjennomføres både ved hjemmebesøk og ved Bufetats kontor. I denne prosessen vil vi ha flere samtaler med dere.

Etter utredningen lager Bufetat en sosialrapport. Denne legges til grunn når det skal velges foreldre til et barn som skal adopteres bort.

Hvis dere søker om å adoptere fra utlandet samtidig som dere søker om nasjonal spedbarnsadopsjon, skal det utarbeides to sosialrapporter.

Sosialrapportene vil i det vesentlige legge de samme faktaopplysningene om dere til grunn, men i sosialrapporten som gjelder adopsjon av norskfødt barn er flere tilleggskriterier utredet.

Allerede i utredningsfasen bør dere tenke gjennom likheter og forskjeller ved å adoptere barn fra utlandet og barn født i Norge: Hva er bakgrunnen for at dere ønsker dette? Hvilke tanker har dere når det gjelder nettopp likhetene og forskjellene?

Det er flere forhold som er relevante når Bufetat vurderer dere som søkere. Særlig legges det vekt på:

personlige egenskaper og motivasjonen deres for å adoptere
den fysiske og psykiske helsen deres
forutsetningene deres for å takle omsorgsoppgaven gjennom hele oppveksten til barnet
familiesituasjonen deres
økonomi
boligstandarden og bomiljøet deres
vandel

Ved adopsjon av norskfødte barn er det noen særlige forhold som må avklares og beskrives i sosialrapporten:

Hvordan vil dere være forberedt på å ta imot et barn på meget kort varsel?
De biologiske foreldrene kan ikke samtykke til adopsjon før barnet er to måneder gammelt, og de kan trekke tilbake samtykket helt fram til adopsjonsbevillingen er gitt. Hvordan vil dere takle en situasjon der barnet vil kunne være plassert hos dere før barnets biologiske foreldre har gitt endelig samtykke til adopsjon?
Hvordan vil dere håndtere at det kan gå lang tid fra barnet blir plassert hos dere til selve adopsjonen er gjennomført, for eksempel fordi farskapssaken trekker ut i tid? I denne perioden kan barnets biologiske foreldre trekke tilbake sitt samtykke til adopsjon.
Som regel vil barnets biologiske foreldre være i Norge. Hva tenker dere om å bli adoptivforeldre til et barn som har sin biologiske slekt i Norge, med den muligheten dette gir barnet til å komme i kontakt med dem etter fylte 18 år?

Søknaden deres sendes sammen med sosialrapporten til Bufdir. Bufdir registrerer søknaden til alle søkere som er utredet av Bufetat. Det betyr at dere ikke motta noen tilbakemelding på bakgrunn av utredningen.

Hvor lenge kan dere være registrert som søkere?

Dere kan være registrert som søkere i ett år, og bare én gang. Unntaket gjelder hvis dere tidligere har adoptert et spedbarn født i Norge. Da kan dere likevel søke om å stå i søkerregisteret på nytt, slik at barnet deres kan få søsken.

Hvis situasjonen deres endrer seg i ventetiden

Hvis det skjer eller forventes endringer i deres økonomiske, sosiale eller helsemessige situasjon som har eller kan ha betydning for søknaden, må dere melde fra til Bufetat om dette.

De biologiske foreldrene kan tidligst samtykke til adopsjon når barnet er to måneder gammelt. De kan ombestemme seg og ta barnet til seg igjen helt fram til dere har fått adopsjonsbevilling.

Les mer om prosessen når de biologiske foreldrene vurderer å adoptere bort barnet sitt.

Når de biologiske foreldrene har gitt endelig samtykke til adopsjon, henter Bufdir inn en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker. Utvalget består av en allmennpraktiserende lege, en psykolog og en psykiater, og gir råd om hvilke søkere som har best forutsetninger for å ivareta barnets behov. Det er Bufdir som fatter den endelige beslutningen om hvilken søker hvilket søkerpar som kan adoptere barnet.

Hensynet til barnets beste er avgjørende når Bufdir velger adoptivforeldre. Det skal også legges vekt på eventuelle ønsker fra de biologiske foreldrene om adoptivforelder eller adoptivhjem, hvis ønskene er forenelige med hensynet til barnets beste.

Når Bufdir har besluttet hvilke adoptivsøkere som er best egnet til å adoptere barnet, blir barnet flyttet fra beredskapshjemmet, hvor det har bodd siden fødselen, til adoptivforeldrene.

Det legges til rette for at flyttingen blir så skånsom som mulig for barnet.

Når adopsjonsbevilling er gitt, er adopsjonen endelig og ikke kan oppheves.

Kontakt med de biologiske foreldrene

Normalt vil ikke de biologiske foreldrene og adoptivforeldrene få vite hverandres identitet.

Barnet har rett til å vite om adopsjonen så snart det er gammelt nok. Barnet har også har rett til å få vite hvem som er de biologiske foreldrene når det fyller 18 år.