Skolelos er et prosjekt som retter seg mot ungdom i alderen 12-18 år som får hjelp fra barnevernstjenesten og har behov for støtte til å mestre skolehverdagen. Å mestre skolen og fullføre videregående opplæring er blant de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utenforskap i voksen alder, men for mange ungdommer i barnevernet er skolen utfordrende.
Rambøll har evaluert Skolelos-prosjektet for å finne ut hvordan tiltaket fungerer og oppleves. Det har de gjort gjennom å innhente kunnskap gjennom intervjuer med
- deltakere (5 personer)
- skoleloser – altså de som ufører tiltaket (8 personer)
- andre aktører – foreldre, saksbehandlere i barnevern og kontaktlærere (5 personer)
Utvalget av deltakere og andre aktører er ikke representativt, og funnene må leses som eksempler og historier om erfaringer med Skolelos.
Les hele rapporten fra Rambøll.
Fikk hjelp til å komme tilbake på skolen
Alle deltakerne opplevde at skolelosen var til god hjelp. De fleste av deltakerne forteller at de hadde sluttet å møte opp på skolen, eller at de hadde bekymringsfullt høyt skolefravær, da de fikk hjelp av skolelosen.
Skolelosen hjalp dem tilbake på skolen, enten ved å fungere som en psykisk hjelp og støttespiller, eller ved å hjelpe dem med skolearbeidet. For noen var det også en kombinasjon av disse. Noen av deltakerne forteller også at skolelosen hjalp dem på andre arenaer i livet.
Bedre selvfølelse og større tro på seg selv
Flere av deltakerne forteller også om bedre selvfølelse og en større tro på seg selv, som følge av hjelpen fra skolelosen. Flere trekker også frem at de er blitt mer selvstendige og at de i større grad stoler på at de kan takle utfordringer på egenhånd.
De fleste deltakerne kan ikke komme på noe som hadde gjort Skolelos-prosjektet enda bedre. Enkelte trekker imidlertid frem at flere burde få mulighet til å få skolelos.
Trekker fram frivillig deltakelse som en suksessfaktor
Skolelosene selv forteller at de opplever at ungdommene er takknemlig for hjelpen de gjør, og at de føler at de blir hørt og sett. Skolelosene peker på at tiltaket kan føre til at ungdommen opplever mestring, og får tillit til systemet rundt.
Det er flere faktorer som må være på plass for å lykkes med tiltaket, mener skolelosene. Blant annet trekker de fram ungdommens medbestemmelse og at tiltaket må være frivillig. Det er også viktig at det ikke er tidsbegrenset. Skolelosene peker også på viktigheten av godt samarbeid med andre aktører, og tillit fra disse.
Ønsker bedre informasjon og styrket opplæring
For å styrke tiltaket, ønsker skolelosene bedre informasjon til samarbeidspartnere, samt at man styrker opplæringen og oppfølgingen av skolelosene.
Kontaktpersoner og foresatte peker på at det er behov for mer informasjon til skolen om hva skoleloser er og hvordan de jobber. De peker også på at personlig egnethet er sentralt for å nå inn til ungdommen i oppstarten.
Kontaktpersoner i barnevernet peker på at skolelosenes tilgjengelighet og fleksibilitet oppleves som viktig i gjennomføring av tiltaket. De peker også på at det å være samlokalisert har betydning for kommunikasjonen med skolelosen og oppfølgingen av ungdommen.
Foresatte opplever et godt samarbeid med Skolelosene, i tillegg til at de opplever at Skolelosene blir en viktig støtte og sparringspartner for dem.
Funnene er viktige for videreutviklingen av Skolelos-prosjektet
Funnene fra evalueringen vil fungere som et utgangspunkt for Bufdir for videreutvikling av modell for opplæring, selve tiltaket og for implementering.
Om Skolelos-prosjektet
- Skolelos er ett av flere prosjekter i Bufdirs satsing for å bedre skole- og opplæringssituasjonen for barn i barnevernet.
- Prosjektet retter seg mot ungdom i alderen 12-18 år som får hjelp fra barneverntjenesten og har behov for støtte til å mestre skolehverdagen.
- Å mestre skolen og fullføre videregående opplæring er blant de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utenforskap i voksen alder. Men for mange ungdommer i barnevernet er skolen utfordrende.
- Sammenlignet med andre jevnaldrende har barn og unge med barnevernstiltak langt lavere karakterer i ungdomsskolen og mye større risiko for ikke å fullføre videregående opplæring.
- Målet med tiltaket er å bedre skolesituasjonen for ungdommen og hindre frafall fra videregående opplæring.